lørdag 19. desember 2015

ANT+ data rett på Strava app'en!

Den siste oppdateringen av Strava app'en på Android (11 dec) har implementert støtte for Ant+ enheter! Dette betyr at om man har en telefon som støtter Ant+ (som Samsung og Sony stort sett gjør på alle modellene sine) så kan man registrere data fra pulsmåler og wattmåler rett inn på telefonen!

Jeg har testet litt og dette fungerer helt utmerket - også med watt og tråkkfrekvens! Jeg bruker et Garmin pulsbelte, Stages krankarm wattmåler (som også måler tråkkfrekvens), og min telefon Sony Xperia Z5 støtter Ant+.

Det eneste problemet er når telefonen er på baklomma så blir signalet fra wattmåleren litt for svakt og jeg mister en del wattdata - men dette er nok ikke en feil med telefonen eller app'en, for det har jeg også erfart når jeg har logget med Garmin Edge 520 på baklomma. Om jeg hadde hatt telefonen på styret så hadde det sannsynligvis ikke vært noe problem.

Så om telefonen din har støtte for Ant+ så er det utrolig enkelt å koble til sensorene via Strava-appen!'

Etter at man velger "record a ride" så velger man undermenyen "Sensors":

Velge "Sonsors"
Og da finner app'en/telefonen de sensorene som er i nærheten. Som man ser her så kommer Stages wattmåler opp med to ulike, hvorav en har watt og en har tråkkfrekvens.

Velge de sensorene som er i nærheten.

Når man da starter å logge så får man da dataene også fra de sensorene som er oppkoblet rett på hovedskjermen. Her f.eks. har jeg tilkoblet puls:

Hovedskjermen legger til data fra sensorer ettersom de blir koblet opp

Dette er faktisk en funksjon jeg har ventet på i et par år. Litt rart egentlig at Strava har hatt støtte for Bluetooth pulsbelte i flere år, men ikke støttet ant+ selv om flere store telefonprodusenter har dette i telefonene sine. Men nå er det her og det ser ut som det fungerer veldig bra!

Som nevnt mister jeg litt wattdata når telefonen er på baklomma. Ganske lett å se når jeg zoom'er inn på dataene. Som f.eks. her hvor man ser at power og tråkkfrekvens er i en del perioder på 0.

Data med "hull"...

Om man kanskje skal tur/retur jobb og vil ha en enkel måte å logge økten på, og samtidig inkludere iallfall puls, så vil jeg tippe at svært mange kommer til å begynne å bare bruke mobiltelefonen. Veldig enkel og praktisk måte å logge de mindre viktige øktene og få det rett ut på Strava på en enkel måte! :)

fredag 18. desember 2015

HcK-sokken!

Holmenkollen Cykleklubb har, som de fleste vet, hatt et dårlig rykte på seg for å sykle med gusjegrønne* hjelmer og alt for korte sokker.

Situasjonen ble enda verre tidligere i år da HcK boikottet mitt og Sagene IF Sykkels klatrekonge-arrangementet som ble avhold i nettopp Holmenkollen, og tok med seg sine gusjegrønne hjelmer og ankelsokker til Ruudskogen for å sykle pes bak en Lamborghini, sprute champagne på hverandre, og bli massert av unge piker med svære kubjeller.

Her er den korte versjonen av filmstudioets produksjon fra Ruudskogen:




HcKs boikott av klatrekongefinalen resulterte naturlig nok i et overflod av kritiske artikler i ulike medier - hvor også ankelsokkene til HcK fikk spalteplass. Ryktene skal ha det til at noen av klubbens medlemmer til-og-med har blitt observert med hårete ben!

Men... nok om HcKs mørke fortid. For nå - som et ledd i en ny storstilt markedsføringskampanje for klubben (First House som er engasjert?) - har HcK sendt ut julebrev inkludert et par av de nye HcK-sokkene til en rekke av de mest kritiske HcK-stemmene - meg inkludert!

Brevet i seg selv inneholder noen setninger om at andre har sure og kjedelige klær og sannsynligvis ikke gleder seg til våren like mye som HcK'ere, men det er mest HcK-bla bla.


HcK-bla bla

Mer interessent er den nye HcK-sokken som kom sammen med brevet. "Høyt nok?". Ja faktisk! Gratulerer! Nå har jeg prøvd sokken med og uten sykkelsko i ulike positurer foran speilet, og personlig er jeg av den oppfatning av at HcK har levert en sokk her i helt perfekt lengde. Ikke sånn "rosasykkelblogger-høy" sokk, og ikke for kort til å forveksles med sokken til en triatlonutøver! Dette er rett-og-slett en meget flott sokk! Kudos!

(Disclaimer: Her vil jeg påpeke at jeg fikk denne sokken gratis, og ettersom jeg derfor ikke brukte mine hardt tjente penger på å kjøpe sokken selv så kan det hende at min dømmekraft i vurderingen av sokken har blitt vesentlig forringet!)



Yup. Høy nok.

I tillegg til å være i korrekt lengde så har sokken litt artig tekst under foten: "I don't care what you think about me!". Litt selvmotsigende ettersom sokken ble designet nettopp fordi flere, meg inkludert, ga uttrykk for at den tidligere HcK-sokken var for kort.... men uansett... artig tekst!

Yeah right.

Ok - så gleder jeg meg også til våren da. Selv om jeg vintersykler og koser meg med det, så er det bedre med 20 grader og sol, enn -2 og sludd. Og nå som jeg har disse fine sokkene gleder jeg meg enda litt mer! Blir artig å slå HcK'ere i ritt med deres egen sokk! :-)


* Gule?

torsdag 10. desember 2015

Tips til vintersyklisten.. i Finansavisen!

I dagens Finansavisen kan man, ved siden av å lese om tidenes dårligste capesizemarket ("pill råttent" visstnok) og at avhandlingen til den grønne skattekomisjonen går "rett i skuffen", lese nyttige vintersykkeltips fra undertegnede!

Håper bare stilpolitiet ikke får dette med seg - da kommer til å skyte seg selv i foten i forskrekkelse over enkelte av tipsene...


Svært nyttig lesing her ja.

lørdag 5. desember 2015

Mere Café du Cycliste!

I vår kjøpte jeg et par plagg fra Café du Cycliste fra bikeshop og skrev bl.a. om Heidi jakken. Denne jakken er fortsatt den jeg bruker stort sett hver eneste dag på pendlerruten min t/r jobb, og regulerer i forhold til ute-temperaturen med å endre hvilke lag som er under. En av favorittene mine under er en super med vindtett front. Liker å heller ha varmere lag under enn å begynne med vester, eller tykkere jakker.

De siste par månedene har jeg nå testet enda en jakke (denne gang direkte fra Café du Cyclist i Frankike). Igjen med et kvinnelig navn... lurer på hvor de får disse navnene fra?.. Kanskje det er lokale skjønnheter i Sør Frankrike som har fått sykkelplagg oppkalt etter seg?... Uansett så heter denne jakken Regine og er en regn/høstjakke i et slags elastisk polyester.

Kjører på med min nye sykkelvenninne Regine
Café du Cyclist, sammen med enkelte andre merker som har dukket opp den siste tiden, er definitivt i det dyrere sjiktet hva gjelder sykkelklær. Veil pris på denne er 2499kr her hjemme - og plasserer seg godt oppe i premium-segmentet. Når det er sagt så er det også merkbart gjennomgående høy kvalitet og ikke minst at klærne ser skikkelig bra ut! Er man forfengelig nok så er det verdt det!

Store luftelommer på sidene
Det som er unikt med denne er materialet. Det er vanntett elastisk polyester som i tillegg til å beskytte godt mot regn er veldig isolerende. Jeg har testet i ned mot null grader med da kun en kortermet super i ull, riktignok i ganske høy intensitet, og det har vært veldig behagelig. Ulempen med slikt materiale er at det ikke slipper fuktighet ut særlig godt og kan bli litt klamt. Derfor har man to store luftelommer på hver side. Sånn sett så er ikke dette en racing-jakke - der er type Gabba-jakker bedre, som lufter mer, men er da heller ikke like vanntette. Regine er en høst/vår-jakke (til dels også på vinteren) til tur og trening når pri er å se bra ut og man vil unngå å bli våt om det skulle komme en skur!

Fasongen reflekterer også dette - denne sitter ikke supertight, men er litt løsere/ledigere i snittet. Da med god plass i de tre baklommene til diverse småeffekter - deriblant bankkort og penger, for man må jo naturligvis forsøke å få til en kaffestopp i denne flotte jakka!

Baklommer med hull nederst for at vannet skal renne ut igjen
Alt-i-alt en flott regn/høst jakke plassert godt oppe i prissjiktet, men til gjengjeld leverer en
tilsvarende premium kvalitetsfølelse. Fått bekreftet igjen at Café du Cycliste leverer høy kvalitet - og er definitivt et interessent alternativ til Rapha i dette segmentet.

Se! Jeg blir ikke våt av duskregnet!!

Ellers tok jeg også med en "Belgium Winter Cap" som jeg bruker daglig nå. Denne er helt genial som en vinterlue til å ha under hjelmen! På vinteren har man stort sett alltid enten lav sol i øynene, motgående biler som blender, eller regnsprut... og da er det ganske praktisk å ha en underlue med caps. Denne er varm nok i ned til noen minusgrader, og har en brem som tåler å bli vasket sammen med øvrig sykkelklær (i motsetning til vanlige sykkelcapser...)! Denne anbefales!

Mini er modell og demonstrerer Belgium Winter Cap fra Café du Cycliste!

mandag 30. november 2015

Bytt din slitte kassett.. med Pedros!

Om du sitter og lurer på hva du skal ønske deg til jul - som ikke totalt tømmer bankkontoen til dine nærmeste (du vil uansett ikke at de skal vite hvor mye det meste av sykkelutstyr egentlig koster... ) - så har jeg et tips.

Denne:

Pedros kassettavdrager...
"Hva i svarte er det?", tenker du kanskje nå. Og svaret er at dette er et genialt alternativ til den håpløse gamle kjedepisken, som er det mest vanlige verktøyet som brukes til å holde kassetten fast når man skal få skrudd av låseringen ytterst på kassetten.

(Et lite apropos her, og det er at om du har en litt eldre kjedepisk så vær obs på at de ikke nødvendigvis passer på moderne 10- og 11-delte kassetter, fordi de, i likhet med eldre kjeder, er rett og slett for tykke til å passe skikkelig. Dette vet jeg av erfaring, for jeg sleit med å få min eldre kjedepisk til å passe når jeg oppgraderte til 11-delt, og tok litt tid før jeg skjønte dette... EDIT: Fått innspill - se kommentarfeltet - at selv gamle kjedepisker sannsynligvis fortsatt kan passe på det minste tannhjulet - verdt å prøve før du kaster den!)

Du klemmer bare fast på kassetten. Den lille skruen som ses på enden (i hånda) av verktøyet på bilde over brukes til å stille inn bredden på tanga.

klem fast

Så må man ha avdragerverktøyet (shimano her) til låseringen ytterst på kassetten:


Finn fram låseringavdrageren

Og da er det bare å løsne den, mens man gir motstand med Pedros-verktøyet.

Skru av låseringen

Og voila! Låseringen løsnes, og man kan trekke av kassetten.

Jeg kjøpte min på Bikeshop - antar den finnes andre steder også. God jul!

(Et lite apropos til... Når du skal skru på kassetten igjen så ALLTID bruk verktøyet, denne eller tradisjonell kjedepisk, til å gi motstand. Om ikke, særlig på dyrere aluminiumsboss, så risikerer du å alvorlig ødelegge bosset. EDIT: Se kommentarfeltet med innspill her også.)

torsdag 26. november 2015

På tide å planlegge drømmeferien i 2016!

Det er ikke så ofte det lanseres en norsk bok om sykkelfjell - og for de som ikke enda har kjøpt Drømmenes Fjell så finnes den fortsatt i butikken (og mange steder på nett). Kan jo også være en fin gave å ønske seg til jul!

Drømmenes Fjell

Dette er naturligvis en obligatorisk bok å ha liggende lett tilgjengelig slik at den enkelt kan dras frem ved middagsbordet når diskusjonen hårnålsvinger seg igjennom sykkelrelaterte tema, og f.eks. kommer inn på Col d'Izoard. "Hva var nå høyden på Izoard igjen?"... Da blar man raskt frem til side 158 og konstaterer at den er på hele 2360moh, og mens man klirrer rødvinsglassene sammen blir man enige om at Col d'Izoard ikke kan forbli usyklet i 2016! Der skal vi til sommeren!

Den svingen tar vi til sommeren!
For hva skal man ellers bruke vinteren til enn (ved siden av å forsøke å ikke gå opp mer enn 5kg) å planlegge drømmeferien i 2016?

Om du er en av de som enda ikke har syklet fjell i Sør-Europa - og kanskje særlig i Frankrike, Spania, Italia - så er det et obligatorisk steg i prosessen mot å bli en fult utlært overivrig sykkelmosjonist. Man kan gjøre dette "enkelt" ved f.eks. å kjøre ned til en by i Frankrike hvor det er mye fjell i umiddelbar nærhet (som Briancon) og ha det som utgangspunkt til en sykkelferie. Eller så kan man bli med på pakketurer hvor alt er planlagt og inkludert for deg - som f.eks. turene til Bergodal, noe jeg selv har vært på flere ganger! Blir jo en del dyrere, men et fantastisk bra opplegg.

Selv begynner jeg å bli ganske erfaren (eller bortskjemt) på slike turer - og det har blitt såpass mange nå at jeg har begynt å miste tellinga... tror det er 7-8 ganger jeg har vært på ca 10-dager med sykling i ulike fjell. Sist var i 2014 i Italia/Slovenia (som jeg skrev om i fjor med bildeserier 1 og 2, samt film). Jeg satt faktisk her i kveld og kikket igjennom noe av de flere timene med gopro film jeg sitter på fra denne turen, og det er igrunn hvor utrolig godt jeg husker hver eneste dag. Det er noe spesielt med naturopplevelser samtidig som man jobber hardt fysisk - det skjerper sansene såpass mye at man husker bedre! Vi syklet bl.a. Zoncolan, som jeg syklet for første gang i 2010, og da vi syklet opp i fjor husket jeg nesten hver eneste sving fra fire år tidligere!

Jeg tok og lastet opp en av råfilene som er fra et fjell som de fleste kanskje ikke har hørt om: Mangrt i Slovenia. Landets høyeste asfalterte vei går opp hit. Jeg syklet ned sammen med langrennsfantasten David, og det var et helt spektakulært fjell som kan anbefales for de som er i regionen.

Merk  starten hvor en irritert bilist stopper David med bildøren sin! ;) Eneste episoden med en bil ila hele turen!




Så da er det bare å begynne å planlegge turen til neste år! Ja, om du ikke alt har flybillettene i lomma! (Det har jeg!! Takket være samme strålende reisesjef og planlegger, Kristian Evensen, fra forrige tur(er)!)


lørdag 21. november 2015

"Sykkelvei" - ifølge skiltingen finnes det omtrent ikke!

Man hører det brukt hele tiden, men faktisk så finnes det knapt noen sted: "Sykkelvei". Ja, iallefall om man skal tro skiltingen.

Som eksempel har jeg tatt nye bilder av skiltene langs "Tour de Finans" og følger dermed opp innlegget fra tidligere i år. Det som er nytt er faktisk at det har kommet et lite strekke med Sykkelvei - som både ser ut som Sykkelvei, og som er skiltet Sykkelvei! Riktignok ikke mer enn ca 450 meter, men det er veldig godt å se at det skjer noe - selv om det tar lang tid og hvert prosjekt er bare noen hundre meter her og der. For de som ikke kjenner strekningen så er dette en av de mest trafikkerte pendler-strekkene i landet - som går mellom Lysaker og Oslo sentrum.

Nå går jeg forøvrig utifra skiltingen. Man får anta at skiltene stort sett stemmer med reguleringen selv om jeg mistenker at et par av skiltene er direkte feil satt opp.

Først litt bakgrunn - her er oversikt over skiltene:

Fra skiltforeskriften

Jeg var på vei hjem fra julebord på fredag kveld... og møtte ikke en eneste person, hverken til bens eller på sykkel mellom Aker Brygge og Lysaker! Hadde dermed god tid til å ta noen bilder fra mobiltelefonen. Jeg ble også nummer en på sykkeltelleren ved Aker Brygge ettersom den nullstilte seg for natten akkurat da jeg kom forbi! Yay! Bilde på Instagram!

Her kommer bilder av skiltene med noen kommentarer under:

Ved starten av Frognerstranda er det Gang- og Sykkelveiskilt som gjelder for hele denne strekningen til Sjølyst. Denne strekningen inkluderer et parti rett før Sjølyst hvor det ikke er noe fortau for de gående.
 
Før den livsfarlige utkjøringen fra Bestumkilen båthavn er det skiltet med Sykkelfelt-skilt. Denne må vel være feil? Her er det ikke noe sykkelfelt som en del av en bilvei...

Rett forbi utkjøringen fra Bestumkilen er det skiltet Sykkelvei!! Hurra!...

... dessverre er det Gang- og Sykkelveiskilt rett rundt svingen bare hundre meter lenger fremme.

Ved starten av det nye Vækerø-strekket er det igjen skiltet Sykkelvei

Noen hundre meter lenger fremme er det på nytt Gang- og Sykkelvei - på et strekke som ser ut som et fortau. Utrolig vanskelig å se dette skiltet - mistenker at jeg er den eneste som har funnet det!

Når man kommer til rampen opp til Lysaker er det (kanskje noe overaskende) skiltet med Sykkelvei igjen. Jeg antar at dette gjelder bare rampen, for på toppen kommer det mange gående opp fra trappen, men ikke noe ny skilting... Som jeg også har skrevet tidligere er det helt hårreisende elendig at det er fotgjengerovergang her...

Tar med denne også... Her er vi i Professor Kohts vei utenfor Storebrand-bygningen, og det er merket med Sykkelvei! Men dette er åpenbart et Sykkelfelt, så igjen antar jeg at det er feil skilting. Dette kan også misforstås til å gjelde strekket på høyre side, men dette er nok et fortau/gangfelt tror jeg.

Kort oppsummert så fremstår det veldig merkelig om det stemmer at bl.a. Frognerstranda og (den nye) Bestumkilen er regulert som Gang- og Sykkelvei... Jeg har faktisk ved et par anledninger støtt på folk som rusler midt i her - og det har de forsåvidt rett til å gjøre når man ser på hvordan det er skiltet. Men nå kan det også hende at riktig skilting her er et område som er enten grovt forsømt eller gjennomført av personer med manglende kompetanse.


søndag 8. november 2015

Øk kapasiteten med Oslo Suffer Club i vinter!

I dag besøkte jeg nystartede Oslo Suffer Club som er et nytt innendørs treningstilbud for seriøse sykkelmosjonister i Oslo. Dette er et lite, men eksklusivt, treningsstudio som består av sykler på wattruller rett ved Myrens Sportssenter (ved Akerselva mellom Sagene og Torshov).

Kort om Oslo Suffer Club
Konseptet er å sykle watt-baserte innendørsøkter på vanlige landeveissykler montert på Wahoo Kickr ruller. Med opptil ti personer samtidig i salen vil det legges opp watt-baserte økter enten som konkurranser hvor man legger inn kroppsvekten sin på forhånd, eller som FTP-baserte økter, hvor det er om-og-gjøre å følge den målsatte wattbelastningen så tett som mulig. Alle i salen ser sine data på felles storskjerm i rommet!

Oslo Suffer Club er startet av fire sykkelildsjeler - og åpner opp nå i november. Neste helg skal de ha en åpen dag (lørdag 14 nov) hvor alle som er interessert i å vurdere å tegne et medlemsskap kan se og prøve dette selv. Det kan anbefales! Mer info om dette gratisarrangementet her. Ellers kan detaljert informasjon finnes på hjemmesiden her.

Startet av ildsjeler! Her Ole Martin, Mats André og Anders. (Sistemann Christopher var i USA!)

Øk VO2-max igjennom terskeltrening...
"Lange terskeldrag" har vært stikkordet til mange sterke nykommere i sykkelsirkuset de senere årene... særlig da med referanse til Lillehammer-miljøet. Suksessformelen for å øke VO2-max har vært kontrollerte watt-baserte terskeløkter med relativt lange intervaller, med treningsøkter basert på FTP ("Functional Threshold Power" - det du klarer å holde i watt om du gir 100% i én time). For eksempel, om man har FTP på 350W, så vil kanskje et eksempel på en slik økt være 12min på 330W, 12min på 340W, 12m på 350W, og 12m på 360W. Her finnes det mange ulike treninger, men nøkkelen er relativt lange drag under, rundt, og over sin FTP-terskel. Med jevne mellomrom må man da måle FTP, f.eks. igjennom en 20m makstest - for å se fremgang og tilpasse intensiteten.

Utfordringen om man ønsker å trene slik selv er at det er tungt og kan være utfordrende for motivasjonen! Har man ståldisiplin så klarer man kanskje å gjennomføre dette på egenhånd hjemme med en watt-rulle, men det er nok vesentlig lettere å gjennomføre i en felles konkurransepreget setting!

Oslo Suffer Club for den seriøse sykkelmosjonist!
Her kommer Oslo Suffer Club inn i bildet! Man sitter helt normalt på en landeveissykkel og med nøyaktig wattmåling, og man får tilpassede wattbaserte treningsøkter i en sosial og konkurransepreget fellestrening - noe som gjør det mye lettere å få gjennomført slike økter. Dette er et konsept som gjør det mulig for også seriøse mosjonister å trene på samme måte som mange proffer og semiproffer! Ganske enkelt et treningstilbud som muliggjør at man møter våren med høyere VO2max og bedre form enn om man sitter hjemme og spinner om kapp med tørketrommelen! ;-)


No sufferpain, no gain

Konseptet - hardware/software
Hardware består av Wahoo Kickr ruller og Trek landeveissykler (med hjelp fra Sørensens Sykler). De som kan dette sier at det er en av de beste watt-rullene på markedet, og den var såvidt jeg kunne bedømme veldig fin å sykle på. Føltes ganske naturlig ut i grunn.

Trek landeveissykler på Wahoo Kickr rulle
Syklene, som er ferdig-oppsatte i treningsrommet, finnes i litt forskjellige størrelser med justerbar setepinne - så de fleste vil ikke ha noe problem med å finne seg godt til rette på en av de. Det er forsåvidt teknisk mulig å bruke egen sykkel, men her vil klubben (iallefall i utgangspunktet) at medlemmene bruker de ferdige oppsatte Trek-syklene. Sikkert smart - for da er man sikre på at det fungerer smertefritt.

Når det gjelder software - så er det den egenutviklede software'en som muliggjør Oslo Suffer Club sitt unique konsept! Her har det blitt gjort en formidabel jobb med å trekke sammen dataene fra alle wattrullene og sammenstille de på storskjermen. Imponerende jobb her - stor kudos fra meg!

Eksempel på en FTP-basert intervalløkt

Min erfaring - og noen eksempler på økter
Jeg møtte tre av de fire grunderne (siste var i USA) og fikk først en omvisning av lokalene - inkl et stilrent inngangsparti og et planlagt avslappingsrom - hvor det forventes å drikke en del kaffe, sykkelrelatert small-talk, og kanskje visning av sykkelarrrangementer på TV! Fine stilrene lokaler som fortsatt er i sluttfasen med å ferdigstilles - og vi fortsatte med å se over garderoben/skifterom før vi kom til hjertet av lokalene: Treningssalen!

Anders sitter og følger med på at han tråkker nok watt!
Jeg tenkte egentlig at jeg skulle få gutta selv til å demonstrere, men det gikk ikke veldig lang tid før jeg var glad for at jeg hadde tatt med en bag med sykkelklær og sko (Shimano SPD-SL pedaler)... Skiftet raskt og var i gang selv!

Da var jeg også igang!

Vi fikk da testet to ulike type økter. Den første var å sykle konkurranse opp Grefsenkollen. Farten utregnes utifra ryttervekt, watt i tråkket, og stigningsprosent - og man ser hvem som leder utifra prikker på en stigningskurve (ikke helt ulikt Bkool-arrangementet i Oslo Fengsel jeg var med på i 2014). Her blir motstanden automatisk justert avhengig av den til-en-hver-tid gjeldene stigningsgraden på strekningen - og man må følge med og justere gir fortløpende. Det gikk nok litt fortere opp bakken enn jeg hadde syklet i real-life, men dette var motiverende nok til at jeg fikk tråkket bra til og svettet fra meg litt! Veldig artig! Her trekker Oslo Suffer Club dataene til bakken fra Strava-segmentet - så her kan de simulere hvilken som helst bakke i verden. (De er vel alle på Strava nå...) Om man vil sykle om kapp opp Alpe d'huez så er det fult mulig.

FTP-basert wattøkt i gang for Anders!

Den neste vi prøvde var en intervalløkt hvor det er om-og-gjøre å følge sin oppsatte intensitet så tett som mulig. Man ser alltid watt og intensitetssone på skjermen, og i tillegg har man en strek (som ligner på spillet Sing Star, for de som kjenner det) som det gjelder å følge. Denne økten antar jeg vil være kjerneoppsettet når man skal trene terskeløkter. Her legger man på forhånd inn sin estimerte FTP (som man også kan gjøre hos OSC i en egen økt), og treningen man er med på vil ha forhåndsprogrammerte totaløkter hvor sin egen personlige intensitet tilpasses utifra FTP. Typiske her vil da f.eks. være intervalløkt som 4x10min e.l. 


Hvem er dette for?..
Oslo Suffer Club tilbyr medlemskap fra November til April for 3000kr, hvor man kan trene så ofte som man vil (men må booke på forhånd for å sikre plass på de øktene/tidene man vil). Med det utstyret her og såpass profft og eksklusiv setting så synes jeg det er en svært konkurransedyktig pris! Bare den Kickr rulla koster vel lagt over ti tusen kroner?...

Det geniale her er nettopp å få gjennomført kvalitetsøkter i en sosial og konkurransepreget setting på en slik måte at man kontrollert får økt kapasiteten sin i løpet av vinteren på en mye "enklere" måte enn den disiplinen som kreves for å gjennomføre slike økter på egenhånd. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette bør være perfekt for de aller fleste sykkelmosjonister som har lyst til å øke sin grunnkapasitet i forkant av sykkelsesongen - være seg deltagere på ekspresslagene som satser på Lillehammer-Oslo etc., men også den enkelte syklist som har lyst til å øke kvalitetsnivået på innetreningen til et helt annet nivå enn det man har på tradisjonelle spinningøkter på vanlig treningsstudioer, eller som man klarer hjemme på egenhånd. Her får man et moderne watt-basert treningsopplegg tilpasset til syklister.

Alt-i-alt var dette en kjempepositiv opplevelse, og jeg håper virkelig at Oslo Suffer Club får en bra start med dette strålende delvis egenutviklede konsept. For de som lurer på om dette er noe for dem anbefaler jeg å ta turen innom neste lørdag nå de har åpen dag. Eller bare gå rett til hjemmesiden og booke medlemsskap.

Lykke til Oslo Suffer Club!


  

lørdag 7. november 2015

Drapstrusler

Hvordan reagerer du om noen tar et skytevåpen og fyrer av et skudd ved siden av hodet ditt for å skremme deg? Du har gjort noe de irriterer seg over og synes at dette er en riktig handling av de for at du skal skjerpe deg.


Kjørt forbi med minst mulig margin akkurat her
Kl 13:30 i dag sykler jeg sørover langs Billingstadveien i 35kmt og ligger omtrent slik jeg pleier å ligge i veibanen - ganske godt til høyre. Lite trafikk og fint vær - en flott lørdagsettermiddag. Så skvetter jeg til da bilen som kommer bakfra passerer meg så nærme at speilet bokstavelig talt stryker langs venstrearmen min. Hadde den vært bare noen centimeter nærmere ville den ha truffet armen min og jeg hadde blitt kastet i bakken. Samtidig som det skjer så ser jeg at damen i passasjersetet skvetter til selv og løfter hendene opp i været - sånn "oi, han kjørte du nærme Jan!" typ reaksjon. Som man kan se på bildet over er det en lomme akkurat her, og jeg tror jeg lå omtrent på den hvitstripete linjen. Hvorfor i all verden sjåføren skulle da sykle så ekstremt nærme kan man lure på - selv om det er et dumt sted å kjøre forbi når det kommer en midtrabatt om noen meter, så var det fortsatt plass til at han kunne ha posisjonert bilen slik at han kunne kjørt forbi med litt plass i allefall...

Nå er jeg sånn 50%-irritert - og det går jo ikke fortere enn at jeg kan ta han igjen og finne ut hva slags sjåfør dette er! Et par hundre meter lengre sør så sykler jeg forbi ham på hans venstre side da han må over en fartsdump og dunker i førerruta og gir han en viftende pekefinger - sånn "nei nei dette var ikke bra" finger. I ettertid var nok dette kanskje ikke er så lurt ettersom det åpenbart sitter en delvis utilregnelig sjåfør i en to-tonns bil. For nå kom drapstruslene: Han kommer bakfra (igjen) og gasser opp slik at han kommer i ganske høy hastighet og bremser så hardt bak meg at jeg hører piggdekkene delvis glippe i asfalten under ned-bremsingen. Ikke mer enn noen meter bak meg... Her er det ikke noe sted å sykle ut til siden - og jeg hører bare at han kommer enda en gang... ny nødbremsing rett bak. Og nå er det overhodet ikke noe problem å kjøre forbi om han ville - dette er bare for å skremme. Når han kommer rusende for tredje gang (!) så ser jeg rødt. Nå er jeg så forbannet at bare bremser selv og går av sykkelen midt i veien. Han stopper - takk og lov for det igrunn.

Så etter å ha vært centimeter for å bli kjørt ned, og deretter drapstruet tre ganger på rad av samme person, har jeg ham ansikt-til-ansikt da han har tatt ned førervinduet. Jeg skriker vel nærmest inn i øret hans ettersom jeg har overkroppen halvveis inn i bilen. Ganske ordrett sa jeg noe sånt som: "Hvordan i all verden er det du kjører? Det du driver med er livsfarlig! Enten er du senil, blind, eller så gir du bare blaffen i sikkerhet - men du burde uansett ikke hatt lappen!".... Ok. Så var kanskje ikke dette den mest rasjonelle reaksjonen... jeg skulle gjerne hatt disiplin nok til utøve en viss selvbeherskelse i en slik situasjon, men det har jeg dessverre ikke... Samtidig som jeg roper inn i bilen så går det opp for meg hva slags person dette er... Han ser faktisk litt ut som en sånn snill bestefar type. Konservativ-look i skjorte, og med gråhvitt trimmet skjedd. Jeg hadde aldri trodd om jeg så han på gaten at han var tilregnelig til å kjøre på denne livsfarlige og truende måten... Så kom konas klassiske reaksjon: "Du syklet jo ikke på sykkelstien!!"... Hva sier man til noe sånt?... Selv om hun selv skvatt til da mannen hennes nesten kjørte med ned første gang, så forsvarer hun nå mannen sins livsfarlige kjøring inkludert drapstrusler fordi jeg ikke syklet på sykkelstien!? Nå våkner også gubben til liv og sier "Jeg skal ta bilde av deg!!" og begynner å fomle frem mobiltelefonen sin. "Ja, værsågod!" sier jeg. "Ta så mange bilder du vil.". Nå er begge to i febrilsk gang med å finne fram til kamerafunksjonen på mobiltelefonene... og samtidig begynner bilkøen som har samlet seg bak de å tute. Vi står og blokkerer trafikken... Og etter litt mer gjensidig munnhuggeri skjønner jeg at dette kommer det ikke noe særlig godt ut av og sykler igjen.

Nå skulle man trodd at vi var ferdige, men da jeg nærmer meg Holmen så kommer samme duoen og sneier armen min igjen!!... "ER DET MULIG!!!!???"...  Nå henger kona ut av vinduet med mobiltelefonen for å ta bilde av meg! De var tydeligvis ikke fornøyd med de som ble tatt tidligere. For å få nærbilder så må man naturligvis kjøre så nærme som mulig. "Ta bilde av denne", sier jeg - og gir de en langfinger.

Da jeg ser de kjøre bort så går det opp for meg at det selvfølgelig er jeg som burde ta bilde!!! CF6... et eller annet er det siste jeg ser da de kjører fra meg... Herlig. Om disse bildene dukker opp noe sted igjen så finner jeg ut hvem dette er iallefall. Det er en slik situasjon som gjør at man angrer på at man ikke alltid sykler med kamera.

....

Hvorfor kjører noen slik? Kanskje det var promille med i bildet? Det hadde ikke overasket meg. Særlig den første forbikjøringen virker mistenkelig - det var egentlig bare tilfeldig at jeg ikke ble kjørt ned. Selv en sjåfør som skal "skremme" gjør det med en viss feilmargin.

Skal man politianmelde slikt? Jeg føler meg relativt sikker på at man ikke kommer noe vei dessverre. Ord-mot-ord og i dette tilfellet to mot en. Uten kamera for å dokumentere slik kjøring så tipper jeg på at det er en åpenbar henleggelses-sak. Hadde jeg blitt kjørt ned og skadet derimot - da hadde jeg nok hatt en god sak! Men de "bevisene" der er jeg ikke særlig keen på å skaffe...

Om det ikke var promille, så kan det også bare være alder. Jeg opplevde for noen år siden å bli forbikjørt svært tett av en gammel dame - og da jeg tok henne igjen i lyskrysset og åpnet døra, så viste det seg at hun ikke hadde sett meg en gang. Hun burde åpenbart ikke hatt sertifikat - og hun er nok ikke den eneste.

Dette var nok den verste situasjonen jeg har opplevd i konflikt med en bilist - og det er helt sikkert mange andre som har opplevd tilsvarende. Jeg konkluderer egentlig med at jeg skal begynne å sykle oftere med kamera. Og neste gang så skal jeg ikke provosere "gale sjåfører" ytterligere...

Ser frem mot en tur kanskje i marka i morgen. Der blir man ikke drapstruet av bilister.

fredag 6. november 2015

Sykkelreklame som selger mindre sykler

Er det noen som husker tilbake til 2012 når Mads Kaggestad var avbildet i en reklame for Giant-sykler med hårete legger?... Jeg gjør - bildet brente seg fast på netthinnen. Det var skikkelig ull-ben også. Om jeg kikker litt mer på bildet jeg har på netthinnen så står han der med Olav Tufte!... Tufte i en reklame for sykkel er vel omtrent som Kristoff i en reklame for single-scullere. Men Tufte har tilsynelatende barberte ben! Kudos... Det oppveide dessverre ikke for ullbena til Kaggis og jeg bestemte meg for ikke å kaste meg over telefonen for å bestille en Giant.

Oppdatering: Nå har en leser av bloggen sendt meg dette bilde! Tufte hadde visstnok ikke glatte ben... tar tilbake den kudos'en! Vedlagt:

Løp og kjøp!

En annen reklame, også fra 2012, som fortsatt kan finnes på verdensveven (som terrengsykkelmagasinet kaller det) er av Philip Gilbert som først sykler rundt i mørket uten lys, for deretter å rulle ned en bakke med solbrillene innenfor hjelmstroppene i en reklame for BMC!

Dette er omtrent tilsvarende som om Christian Louboutin skulle lage pumps-reklame med tennissokker i... (nå lurer du kanskje på hva-i-all-verden Louboutin pømps er?... Google it!).

Youttube-filmen her... eller klikk her for å gå rett til hjelmstropp-delen.

Mer en 1000 ord

At han ble verdensmester noen måneder senere på denne sykkelen blir plutselig helt ubetydelig!

Og om vi hopper frem til dagens dato, og litt mer hjemlige trakter finner vi XXLs reklame for deres high-end White-sykkel - RR Interceptor. Med kjedet på lilleskiva!...

Seriøst XXL - skjerpings. Lykke til med å selge den sykkelen! Haha!



Dette går ikke mye fort


Det er kanskje slikt som skjer når man får reklamefolk som ikke kan noe om sykkel til å lage sykkelreklame.... Omtrent som når Statens Vegvesen skal bygge sykkelveier.

tirsdag 3. november 2015

Aftenposten TV om HcK og Sagene IF Sykkel farger

Aftenposten TV har lagd en liten videosak (med bl.a. undertegnede) om stil og forskjellig smak av klubbfarger. Litt sånn Oslosentrumklubben med seriøse drakter og lang historikk vs champagnespruteklubben med oppmerksomhetssøkende jålefarger vinkling.

Enjoy :)

(kan hende du først må se 13 sek med reklame for å bidra til å finansiere Aftenposten TV!)






mandag 2. november 2015

Med tryggere sykkelveier begynner alle å sykle!

Det er fortsatt helt trygt å kjøre bil i Norge!...

For de som har fulgt litt med på ulykkesstatistikkene siden jeg skrev innlegget Helt trygt å kjøre bil- for de som er inni for et par år siden, så er dette i høyeste grad fortsatt riktig. Det skjer bilulykker, også dødsfall, men som en andel av den tiden og de antall kilometer tilbakelagt i bil i Norge er det veldig små tall. Jeg sier igjen nå som jeg sa da: Det er helt trygt å kjøre bil i Norge. Vi bor i det mest trafikksikre landet i Verden for bilister, og faktisk er risikoen man påtar seg ved å sette seg inn i en bil omtrent sammenlignet med den risikoen man tar på seg ved bare å eksistere. Det dør mange flere mennesker i "freak-accidents" (falle ned fra en stige, kjøttbit i halsen, isblokk i hodet, etc etc) enn de som dør mens de sitter i en bil. (se opprinnelig innlegg for mer tall.).

Antall dødsfall i trafikken 1970-2013 (personer i bil ca 70% av dødsfall). Kilde: Trygg Trafikk.


... men det er veldig farlig å sykle!

Når disse dataene blir presentert så er de alltid i absolutte tall. F.eks. blir antall dødstall i bil (57 i perioden jan-sep 2015) sammenlignet med antall dødsfall blant syklister (6 i perioden jan-sep 2015). Dette er en grov feilsammenligning om man ikke også tar med antall kilometer (eller tid brukt) i bil i forhold til sykkel, om man skal forsøke å gi et bilde av den relative risikoen man påtar seg ved å transportere seg ved en av de nevnte transportformene. Selv om det er ca 10x så mange dødsfall i bil enn på sykkel, så kjøres det mange hundre ganger så mange kilometer i bil som det sykles i Norge, så egentlig er det ekstremt mye farligere å sykle! I 2013 estimerte Syklistenes Landsforening at det er ca 20x så farlig å sykle enn å kjøre bil.

Om man tar med alle typer skader, så presenterte Norsk pasientregister og Oslo skadelegevakt tall i sommer som viser at sykkelulykker er det aller mest utbredte fremkostmiddelet ved skader registrert hos NPR. Og dette til tross for at det sykles mye mindre enn det kjøres bil! Det er altså ekstremt mange småulykker på sykkel som krever legebehandling, men som går "under radaren".


For oss som både kjører bil og sykler i Oslo så er ikke det så rart...

Og er det egentlig rart? Jeg både kjører bil og sykler i og rundt Oslo hver eneste uke - og det er selvfølgelig ikke overraskende når man setter de absoluttene skadetallene i perspektiv (kilometer kjørt / tid brukt per transportmiddel). Oslo er et skammens kapittel hva gjelder tilrettelegging for trygg transportsykling - og jeg og mange andre setter meg på sykkelen med kunnskapen om at jeg tar en viss risiko ved å sykle. Men vi gjør det for det! Det blir vel som det var å kjøre bil på 70-tallet - det er nemlig fortsatt der vi er hva gjelder tilrettelegging for trygg og effektiv sykkeltransport i Norge. Iallefall om man ser på ulykke- og dødsstatistikkene.

Til tross for at det er kanskje 20x så farlig å sykle som å kjøre bil er disse tallene helt underordnet i tilretteleggingen av sykkelveier. Her vil bruke to eksempler fra sykkelruten jeg sykler på nesten hver eneste dag, som er hovedsykkelveien inn til Oslo fra vestsiden. Dette er sannsynligvis Norges mest trafikkerte hovedfartsåre for syklister:

1: Rett etter Lysakerelven møter man en ikke-lysregulert fotgjengerovergang, hvor man må vike for bilene som kommer kjørende, på det som er en ganske utbetydelig sidevei. Jeg har skrevet om denne fotgjengerovergangen tidligere - noe jeg da omtalte som "Oslos mest idiotiske sykkel-løsning?". Det er svært illustrerende her at det er syklistene som må vike for bilene!... Til tross for at dette skal være hovedekspressveien for sykkel inn til Oslo sentrum er det syklistene som må bråbremse om det så skulle komme en bil på denne sideveien. Og at NPR melder om mange småskader - ja, jeg kan garantere at noen av de kommer fra dette krysset. De som sitter inne i bilene som kjører over fotgjengerovergangen sitter helt trygt.

2: Utkjøringen fra Bestumkilen båthavn ved Skøyen. Til tross for at dette er en utkjøring fra en båthavn så er det ikke skiltet med vikeplikt for bilene som skal ut på E18. Jeg skjønner godt at bilene som kommer ut her kan tro at de har forkjørsrett fordi det ser ut som en vei - selv om det i realiteten bare er en innkjørselsvei! De har vikeplikt, men Vegvesenet har ikke tatt seg bry med å skilte, og da er det mange biler som bare kjører ut over sykkelfeltet. Igjen: Vi snakker her om hovedekspressveien for sykkel inn til Norges hovedstad - men det er syklistene som må bråbremse fordi noen har vært inne og sjekket at presenningen ligger fint over båten deres. Syklistene er ganske enkelt ikke prioritert, og det er skapt et ekstremt farlig kryss i samme slengen. Jeg synes det sier mye om mentaliteten til de som bygger disse veiene. Senest for noen dager siden måtte jeg hugge til bremsene fordi en bil (hvit Volkswagen varevogn) kjørte rett ut foran meg.

Utkjøringen fra Bestumkilen båthavn. Her kommer de rett ut over hovedsykkelveien... :-/


Alle skal sykle - men først må vi ha gode og trygge sykkelveier!

Det som skjer i Oslo nå etter kommunevalget er at "alle" skal begynne å sykle... primært pga miljøhensyn! Det er kjempebra, men samtidig blir jeg undrende til at ikke ulykkesstatistikkene også tas med i diskusjonen. Har ingen fått med seg at det er farlig å sykle i Oslo? Jeg vil også påstå at sykkelveien fra vest heller ikke har særlig mer kapasitet slik det er bygd i dag. Som jeg påpekte da jeg skrev om skiltene langs denne løypen er den også stort sett regulert som en kombinert gang- og sykkelvei. Det er helt uholdbart om man skal tilrettelegge for en massiv økning i antall syklister på denne strekningen. Det og øke tryggheten ved å gi syklistene prioritert i farlige kryss som nevnt ovenfor.

Nå krysser jeg fingrene for at all praten om miljøet settes inn i handlingsplaner for bedre og tryggere sykkelveier. Om man kan prioritere syklistene langs slike hovedsykkelårer, og ikke bilene, samt øke kapasiteten, og regulere disse til dedikerte sykkelveier - så vil naturligvis svært mange finne fram sykkelen! Og det vil ikke bare bedre miljøet, det vil også redusere ulykkestallene på sykkel.

Det starter med bedre sykkelveier. Nå er det jammen snart på tide!

fredag 23. oktober 2015

Vær en Easy Rider i helgen!

I åpningsscenen av filmen Easy Rider fra 1969 kikker Peter Fonda en siste gang på klokken sin før han kaster den i veikanten og dundrer avgårde på motorsykkelen (it's a chopper baby) sammen med Dennis Hopper!

Her er klippet:



Han kobler seg løs fra hverdagslivets stemplingsur, kalendere, avtaler, og annet "mas". Han skal kjøre motorsykkel og skal være helt fri! (Og litt Wild også).

Om denne filmen hadde blitt lagd i 2015 så hadde det ikke vært en klokke, men en Apple iPhone 6, eller tilsvarende smarttelefon. Han hadde måttet frigjøre seg ikke bare fra stemplingsuret, men også fra innkommende telefonanrop, epost, sms, og alle pushmeldingene fra sosiale medier...

Den moderne hverdag er en kontinuerlig klasebombe av informasjon og kommunikasjon. Og opp i det hele tenker kanskje man ikke like mye... man rekker det ganske enkelt ikke. Man får ikke fri til å organisere alle inntrykkene. Du tenker ikke når du scroller feed'en på Facebook eller Instagram... du bare samler på informasjon. Til å være menneskehetens mest informerte generasjon med enorm margin så tar vi ikke nok tid til å ta et steg tilbake, koble av, og bearbeide.

Og om man ikke nødvendigvis skal tenke så mye, er det nok like viktig å bare koble av. Jeg lurer på om jeg hadde blitt gal om jeg ikke hadde kunnet fått friheten på sykkelsetet noen timer i løpet av uken. Jeg tenker derfor er jeg, og for å tenke så sykler jeg.. Med andre ord så sykler jeg og derfor er jeg!


jeg sykler, derfor er jeg

Ok, så trenger du kanskje ikke gå helt bokstavelig til verks med å kaste smarttelefonen i grøfta. Men skru av alle meldinger/lyd i det minste så du kan få fri noen timer og nyte frisk luft, koble av, og/eller tenke litt.

Værmeldingen til helgen er strålende - og nå på høsten trenger vi alle noen timer frihet.

God helg!


tirsdag 13. oktober 2015

Onepiece med baklommer til fellesstart blir den nye standarden!

Visste du at 70-80% av luftmotstanden når du sykler er fra kroppen din som brøyter seg igjennom luften?

Mesteparten av luftmotstanden er fra kroppen

Det betyr at om du ønsker å få en raskere reise (også i fellesstart) så er det en bedre investering å først kjøpe aerodynamiske klær før du kjøper en aerodynamisk sykkel (inkl hjulsett etc). Det er også ekstremt mye billigere!

Siste skrik i proffsirkuset, som har kommet gradvis de siste par årene, er å sykle med heldrakter i tettsittende aero-materiale med lommer bakpå. Og om vi ser på bildene fra årets VM kan man se at flertallet av deltagerne i fellesstarten syklet med heldrakter - naturligvis inkludert vinneren Peter Sagan, som syklet med en Santini-drakt. Norge måtte faktisk få spesialsydd slike drakter i forkant av arrangementet ettersom Diadora ikke hadde de i kolleksjonen sin... Sikkert smart å bruke utstyrsleverandører som følger LITT med i timen NCF! Heldrakter er vel nesten blitt den nye standarden blant proffene. På tide at vi amatører våkner opp!

Det som skiller disse draktene fra rene tempodrakter er at de har lommer bakpå samt at de typisk har glidelås foran slik at man kan om nødvendig åpne helt opp om det blir varmt. Kanskje man er på vei opp en bakke hvor man uansett holder lav fart og aerodynamikk ikke er viktig - da er det kjekt å kunne åpne opp trøya.

Fant noen tilfeldige bilder fra Richmond-VM av slike drakter. Her fra Santini, Castelli, Bioracer, og Kalas - som man ser har alle disse modellene hel glidelås (men trøye-delen og buksa går ellers i ett):


One-piece med lommer fra Santini, Castelli, Bioracer og Kalas.

I forrige uke var jeg ute hos Bioracer Norge, som har åpnet et show-room ute på Kløfta, og testet en av heldraktene som de leverer - dette er tilsvarende som ble brukt under VM av bl.a. Belgia og Tyskland (sikkert noen andre også). Når man kjenner på materiale og trekker på seg en slik drakt så skjønner man at her er det forskjell fra normal sykkeltrøye og bukse. Vi snakker mer "ekstra hudlag" enn vi snakker sykkelklær. Gir ordet "kondomdress" fornyet mening.

Presset meg inn i Bioracer Concept RR suit

En viktig detalj i disse dressene er at de sitter stramt over ryggen/skuldrene/overarmene. Bare følg med neste gang i et ritt på de rundt deg - legg merke til hvor mange av trøyene som blafrer på ryggen! Og merk også samtidig til hvor mange av de som sykler med slike blafrende trøyer som har gjerne brukt ti-tjue tusen på aerodynamiske høyprofilskarbonhjul!

Det er en del moderne trøye/bukse kombinasjoner som sikkert fungerer bra nok i massevis - tross alt mange av proffene som fortsatt separate trøyer og bukser - men da må man for all del passe på at trøyen har passform og materiale som er konkurransedyktig. I norske turritt er det stort sett ingenting å utsette på sykkelutstyret, men man henger langt etter hva gjelder skikkelig aerodynamisk tøy! Kanskje dette delvis skyldes dårlige/utdaterte klubbavtaler, men her må klubbene følge med i timen og tilby konkurransedyktig klubb-bekledning til sine medlemmer!

Greit å legge pengene sine der man får mest wattbesparelse per krone! Da går det fortere! ;-)

søndag 11. oktober 2015

Det kunne vært deg

Ett år siden i dag ble Petter Omsland Nikolaisen påkjørt og drept av en bilist da han var på treningstur med sykkelkamerater fra studentsykkelklubben OSI rett ved Gardermoen flyplass. Bilisten som drepte ham var beruset med høy promille og stakk umiddelbart fra ulykkesstedet. Han ble heldigvis funnet, arrestert, og senere tiltalt for uaktsomt drap.

I dag var jeg en av mange som deltok i en minnes-markering over dødsfallet. Felles sykkeltur fra Tonsen Kirke i Oslo til døds-stedet ved Gardermoen, og her ble det holdt minneord samt avduket en gravert minnesten. Et flott initiativ fra vennene og familien til Petter med formål å sette søkelyset på hvor sårbare syklister er i trafikken. Det ble også holdt en appell fra NCF til myndighetene om bedre tilrettelegging for syklister, samt en appell og oppfordring til bedre samarbeid og respekt imellom bilister og syklister.

Knut Sande holder minneord for vennen Petter Omsland Nikolaisen

Det var sterkt å se kameratene til Petter tilbake på ulykkesstedet hvor de mistet en av sine beste venner. En følelsesladd markering, og helt unikt arrangement. Ett minutt har aldri før følt så lenge.


Minnestenen på ulykkesstedet

Personlig ble det noen timer med mye tanker og refleksjon. Det er så mange ganger en bil har passert meg med liten margin og det er ikke til å unngå å tenke "det kunne vært meg". Hvor mange ganger har jeg selv vært en irritert eller uoppmerksom bilists liten feilberegning ifra døden? Kanskje ikke mer enn noen millimeters bevegelse på bilrattet ifra en alvorlig ulykke. Jeg har vært nærme mange ganger selv. Ja, det kunne like gjerne vært meg. Og det kunne like gjerne vært deg.

Det kunne igrunn vært hvilken som helst landeveissyklist som er ute og trener. Det er vi som er de sårbare der ute. Og det eksisterer fortsatt en forvridd og farlig konebanker-mentalitet der ute - "de ba om det"... "de sykler så tregt at de fortjener å bli forbikjørt med minst mulig margin". Man ser denne mentaliteten i kommentarfeltene og i den offentlige debatten - og ikke minst føler vi det på kroppen ute på landeveien. Farlige situasjoner skjer alt for ofte, og det farlige skapes kun av bilisten - en sykkel vil aldri være farlig for en bilist.

Jeg håper at denne markeringen og den oppmerksomheten den har fått kan i det minste bidra til å sette fokus på hvor sårbare syklister er på landeveien samt viktigheten av å fortsette med bedre tilrettelegging, herunder et tydeligere lovverk og mer dedikerte sykkelveier og brede veiskuldre.

Tusen takk til sykkelkameratene som arrangerte denne viktige minnesmarkeringen. Vi ses på veien igjen!

søndag 4. oktober 2015

Smååsane: Bratteste asfalterte bakken?

Det finnes et lite land, like utfor Krisitansand... Som heter Vennesla! Og på sykkeltur med Sebastian i formiddag viste han meg en asfaltert bakke der som er brattere enn noen jeg har syklet tidligere! Det er skiltet som "turvei", og satt opp et forbudsskilt mot barnevogner og sykkel (!)... men er nok ment mer som et advarselskilt for de som er i dårlig form.

Bakken er en slags snarvei for å komme opp til toppen av Smååsan, et boligfelt på toppen av en bakke, og denne veien har man klart å asfaltere! Bilveien går en lengre runde rundt for å komme opp til samme sted - dette var vi ganske glad for når vi syklet ned igjen!

Data for bakken (etter å ha studert nøye i Google Earth!)
Lengde: 370m
Høydeforskjell: 80m
Snittstigning: 22%
Strava-link (heter "Smååsane, snarveien" - merk unøyaktig høydeprofil)

Profilen på bakken er todelt - først en vannvittig bratt kneik, så litt "flatere" (om man kan kalle det det...), så en ny bratt knekker på slutten igjen. Maksprosent på det bratteste er garantert et stykke over 30% (profilen fra GPS/Strava er ikke nøyaktig nok her... man må måle manuelt for å få dette nøyaktig), og det er f.eks. vesentlig brattere enn det man f.eks. finner i "Europas tøffeste motbakke" Zoncolan! Det er også brattere enn samtlige av bakkene i min oversikt over Topp ti bratte bakker i Oslo & omegn! Den hadde toppet listen! Vennesla vs Oslo: 1-0!

Selv om den bare er 370 meter lang så var det faktisk ganske vanskelig bare å komme til toppen... Utfordringen er at det er for bratt til å sitte (forhjulet vipper opp), og man må holde en viss minimumsfart for ikke å svinge ut til siden. Jeg hadde kompaktkrank med 28-kassett, og Sebastian imponerte med normalkrank og 25-kassett!... Kudos! Vi hadde heldigvis tørr asfalt... litt usikker på om det er mulig om det hadde vært vått.

Sebastian på toppen. Forbudt med fixie-sykkel her. Det skjønner jeg godt!

På Google Earth viser satellittbildene en grusvei, så denne har tydeligvis blitt asfaltert for ikke alt for lenge siden. En fantastisk bra asfaltbakke her som er en "må-sykle" bakke i Kristiansands-området!

Forresten knakk jeg en tann på drevet i siste knekkern i bakken... aldri opplevd før. Men så har jeg heller aldri syklet opp en såpass bratt kneik før!

Slik går det når man sykler kneiker på 30%+... 

mandag 28. september 2015

Minnesmarkering for Petter Omsland Nikolaisen

OSI sykkelklubb med vennene og familien til syklisten Petter Omsland Nikolaisen, som ble påkjørt og drept i en tragisk ulykke for ett år siden, inviterer til en felles sykkeltur samt minnesmarkering søndag 11 oktober.

Dette er en markering ikke bare for å minnes Petter, men en anledning til også å sette fokus på hvor sårbare syklister er i trafikken. Opp i denne tragiske hendelsen er det kanskje også mulig å verdsette fellesskapet og kameratskapet som guttene fra OSI har utvist. Det står det respekt av.


Petter Omsland Nikolaisen (t.v.) sammen med sykkelvenner fra OSI

Oppmøte ved Tonsen Kirke kl 12:15 den 11 oktober. Sykkelturen går i rolig tempo til ulykkesstedet via RV12 - i mindre grupper om mange blir med. Minnestunden vil foregå mellom 14:45 til 15:45 hvor politiet skal stenge trafikken i dette tidsintervallet. Det vil bl.a. bli avduket en gravert minnesten og på dødstidspunktet til Petter kl 15:15 avholdt ett minutts stillhet.

Mer detaljer finnes på Facebook-siden til arrangementet her.