fredag 28. august 2015

Pappa med 70-års feiring i Birkebeinerrittet!

Min kjære far, kjent for mange som jordomseiler, eventyrer og atlanterhavsroer fyller 70 år imorgen! Og hvilken bedre måte å feire det på enn å sykle Birkebeinerrittet!

Han starter kl 10:20 og ankommer mål ca kl 14:45 pluss/minus. La meg være den første til å rope høyt hurra og si gratulerer med dagen pappa! Om noen i løypa ser startnr 10079 er det bare å klappe ham på ryggen og gratulerer ham også!

I mai 2016 planlegger han å ro solo fra New York til Storbritannia for å markere 120-års jubileet til nordmennene Harbo og Samuelsen som var de første til å ro over et hav i 1886. Dette blir tredje gang han ror over Atlanterhavet (må jo nevne i denne sammenheng at mamma også har gjort dette solo) og er godt i gang med forberedelser og trening!

Pappa i Atlanterhavsrobåten i Drammensfjorden (aug/2015)

Hipp hurra! :-)


torsdag 6. august 2015

Sommeren oppsummert: Akillesstopp på syklingen...

Ironisk at min akilleshæl skulle bli min "akilleshæl", og som effektivt satte en stopper for trening i sommer.

Smertene startet på vei til Kristiansand
Ferien startet bra med en flott sykkeltur fra Oslo til Kristiansand (Strava-link her for ruta. "Kristiansand" i utvidet forstand... egentlig litt utenfor i Høvåg). Familien kjørte bil ned dagen før, og jeg var så oppspilt og gledet meg til å sykle at jeg fikk ikke sove og stod likeså godt opp halv-ett og dro hjemmefra fredag morgen ca 02:30. Fordelen med dette var at jeg knapt så en bil før jeg var kommet til Skien!... Ulempen var at det var litt kaldere enn forventet og i kort-kort så frøys jeg i ca seks timer før jeg "tinte opp" på formiddagen. Pakket light.. dvs mobiltelefon, bankkort, gopro og lappesaker.. og hadde bare noen korte effektive stopp på noen bensinstasjoner for å fylle flaskene og kjøpe snickers!

Fortsatt noen timer til vekkerklokka skal gå av..
Passe mørkt ut av Oslo og igjennom Drammen, men ettersom det ikke var noen biler så bød ikke det på store problemer. Fikk nyte soloppgangen på vei opp Hanekleiva.

På vei opp Hanekleiva. Solen bestemte seg tilslutt for å bli med på morroa.

For et par år siden skrev jeg et innlegg om dyr jeg har sett fra sykkelsetet... Og nå kan jeg også legge til Kongeørn! Det stod rett ved siden av veien (ca ved Vegårdshei) og spiste på et eller annet (kanskje noe dyr påkjørt av bil?) og ble skremt opp da jeg kom rundt svingen. Jeg så at den satte seg i et tre rett ved så jeg syklet tilbake igjen og fikk tatt en skikkelig bra kikk på den før den lettet og fløy videre. Imponerende syn! På 20-år på sykkelsetet er det første gang jeg har sett en ørn, og ikke mer en ti kilometer senere så skjer det samme igjen! Jeg kunne ha sverget på at det var samme fugl for den så helt identisk ut, men det kunne det vel umulig ha vært? Igjen så jeg at den bare gled nedover bak meg og satte seg på et tre så for andre gang syklet jeg tilbake for en nærmere kikk. Veldig artig å se kongeørn på såpass nært hold og to ganger på kort tid etter hverandre! En imponerende fugl. Fant et bilde på nett som var omtrent slik den første av de satt da jeg kom rundt svingen - slik ser de ut.

De siste timene begynte jeg å få smerter i høyre ankel, men ignorerte det. Om man skulle ta hensyn til alt som gjorde vondt på langturer hadde man ikke kommet så langt. Godt å komme frem etter over 12-timer sykling!

Akillesen blir ikke bedre av Master NM
De nærmeste dagene etter langturen fortsatte jeg å trene hardt i forkant av master-NM helgen etter. Jeg kjørte opp til Gol for å være med på dette... syklet... for så å kjøre tilbake til Sørlandet. Det var en drøy kjøretur for å sykle et løp skal jeg innrømme - og ikke gikk det så bra heller da jeg klarte å miste feltet i nedkjøringen fra fjellet og klarte ikke tette luken igjen... til tross for at jeg snittet høyere watt andre gang opp fjellet enn første gang...det viser effekten av å ligge i et felt selv i oppoverbakke. Under løpet så merket jeg ikke så mye til ankelen, men på kjøreturen hjem igjen gjorde jeg det.... Og de påfølgende dagene ble det såpass vondt at det var vanskelig å gå ned trapper. I samråd med legen bestemte vi for at ankelen trengte hvile. Treningsstopp.

20min Watt test - bra form!
Det siste jeg rakk å gjøre før jeg satte fra meg sykkelen, og som nok var dødsstøtet for ankelen, var å kjøre en 20min watttest. Jeg er fortsatt litt nybegynner til watt (ikke lenge siden jeg kjøpte Stages wattmåler) og var nysgjerrig på hva jeg klarer å holde på en 20min test. Dette er også et ok utgangspunkt for å grovestimere Functional Threshold Power (FTP: Den watten man skal kunne holde i en time). Det beste er selvfølgelig å kjøre i 60min, om man gidder.

Testet i en litt småkupert løype, og om man inkluderer de periodene jeg ikke tråkket (bare rullet ned et par småbakker) så var snittet på 390 watt. Men om man bare tar de periodene jeg tråkket så var snittet på 410 watt. Se data under - der ser man at Power (og Cadence)  er null i noen nedoverbakker som drar ned snittet. Hadde nok vært bedre å teste i en helt flat løype, eller kanskje slakt oppover? Satt stort sett hele veien og hadde god kontroll på instensiteten.

20min data
For fire år siden testet jeg FTP på toppidrettsenteret i Oslo - og dette ble da estimert til 306 watt. Ettersom jeg har blitt i vesentlig bedre form de siste årene så har jeg visst at dette har økt mye, men godt å få verifisert dette med faktiske data. Om man bruker 95% av 20min watt for å estimerte 60min FTP så blir dette ca 370 watt (fra de 390). Har ikke sjekket mye referanser, men innbiller meg at dette er et ganske konkurransedyktig og en bekreftelse på at formen var veldig bra på dette tidspunktet. Watt/kg derimot er et annet kapittel... mulig jeg skriver mer om det senere.

Den gretne syklisten som drikker øl og spiser godis
Fra da å ha vært i bra form og relativt konkurransedyktig BMI, brukte jeg siste delen av sommeren på å øke BMI og bli i dårligere form. Watt ned og kilo opp med andre ord.

Jeg har forøvrig fått verifisert at jeg ikke er treningsnarkoman. Jeg er sykkelnarkoman. Om jeg ikke kan sykle gir jeg igrunn blaffen i alternativ trening. Jeg fikk riktignok prøvd kite'ing litt - selv om man kan bli sprø av hvor lett det er å få floker i de tauene!!! (Kan informere at å forsøke å launch'e kite fra båt er ikke å anbefale... særlig i blindleia med mye båt-trafikk.). Men dette er ikke alternativ trening. Bare avledende morro!

Familien var riktignok passe fornøyd med at jeg ikke syklet. Jeg var ikke det... og de tre syklene jeg hadde tatt med nedover stod pent til ustilling i et par uker.

Såvidt igang igjen nå - høsten blir rolig
Nå er jeg såvidt igang igjen på sykkelsetet. Formen er forsatt "ok", men merkbart dårligere enn for en måned siden. Fortsatt litt vanskelig å trene skikkelig og det blir nok ikke noe særlig ritt på meg i høst. Forhåpentligvis blir det noen rolige koseturer snart både på landeveien og i marka. Vi får se - kommer litt ann på ankelen!