onsdag 29. juni 2016

Den tragisk dårlige sykkeltiretteleggingen i Bærum

I gårsdagens Budstikka utbroderer politimannen, og styreleder i NAF Asker og Bærum, Stig Wettre-Johnsen om hvor farlig det er at syklister "bruker trafikken som treningsstudio" og uttaler at "Slike syklister oppfører seg ikke som gode trafikanter". Han er særlig opptatt av de som sykler på fortauer, gang- og sykkelveier, og mener at det er konkurransejaget som gjør at de "brøyter seg frem"! Han viser ikke til noen fakta, og det er igrunn bare fordomsfullt oppgulp som bidrar til å skape/forsterke gale og fiendtlige holdninger til syklister. De fakta som finnes om kollisjoner mellom syklister og fotgjengere viser at dette tvert imot ikke er noe stort problemområde, og slike kollisjoner er ekstremt lavt representert i ulykkesstatistikken. Jeg skulle gjerne likt å visst om han har noen ulykkestall som støtter opp om hans synsing om at Stravasyklister skaper farlige situasjoner? Nå må ikke noen tro at jeg forsvarer de som sykler for fort på fortauer og passerer andre trafikanter for nærme og med for høy hastighet. De er uansvarlige idioter i samme kategori som uansvarlige bilister som sneier syklister (riktignok med langt mindre farlig bevegelseskraft), og som burde komme seg ut på veien. Uansett så er det et poeng at man ikke kan analysere risikobildet i trafikken utifra synsing om nesten-ulykker - man må se på faktiske ulykkestall.

Er det ikke herlig hvordan han har stilt opp bilen på tvers av gang- og sykkelveien for å få et godt bilde til Budstikka? Smil da tjukken!

Bakgrunnen for oppgulpet er at det visstnok er et stort problem med treningssyklister på to strekninger: 1) Sandviksveien mellom Billingstad og Sandvika og 2) Fekjan mellom Billingstad og Holmen

Jeg kjenner selv disse to strekningene svært godt og sykler der flere ganger i uken - da stort sett på trening kveldstid eller i helgene. Og om det er en ting som kommer tydelig fram i den ovennevnte artikkelen, i tillegg til NAF-mannen Wettre-Johnsens faktaløse og sykkelfiendtlige fordommer, så er det hvor elendig tilrettelegging for syklister det er på disse to strekningene. Her det verdt å minne om at disse er en del av den viktige sykkeltransportåren igjennom Bærum på vei mot Oslo, og det er jo helt skandaløst at ikke Bærum Kommune har utbedret disse for lengst.


Ingen tilrettelegging for syklister på Sandviksveien mellom Billingstad-Sandvika

Når man kommer inn på Sandviksveien fra Billingstad så møter man det som ser ut som et fortau hvor det er merket 50kmt for trafikken. Denne økes til 60kmt litt lengre opp i bakken.

Starten av Sandviksveien i retning Sandvika

Selv unngår jeg fortau med mindre det er noen helt spesielle omstendigheter. Her var det noen i kommentarfeltet tidligere i dag som hevdet at dette fortauet er skiltet som gang- og sykkelvei... Det har jeg ikke klart å finne men det spiller liten rolle, for som jeg har vist tidligere så er skiltmerkingen av sykkelveier, sykkelfelt, og gang-/sykkelveier ofte feil, og ankommer man noe som er utformet som et fortau så må man forvente at fotgjengere vil rusle rundt midt på her uansett hva slags blått skilt kommunen har funnet ut at de vil sette opp. Faktisk er det direkte trafikkfarlig å drive å skilte fortau slik. Uansett skilting er et slikt fortau uegnet for syklister, og særlig de som vil holde jevn fart over "ganghastighet". Vi har ganske enkelt ingenting å gjøre der og bør sykle på veien. Når man har valget mellom et fortau og veibanen så er det, for å si det enkelt, ingen tilrettelegging for syklister. Dette er også en gjenganger for en del andre svært viktige transportårer i Bærum.


De aggressive bilistene skremmer kanskje noen opp på fortauet?

Den største utfordringen med å sykle på veien her er at det ofte er mye trafikk av biler som forsøker å snike forbi køen på E18. Dette er bilister som ikke har tid til å sitte i køen, men istedenfor å ta tog eller buss (eller sykle) som hadde unngått køen, har de funnet ut at de heller skal kjøre sideveiene, i konkurranse med fotgjengeroverganger, utkjøringer fra boliger, og myke trafikanter i ulike kategorier. Min erfaring er at det er mange aggressive bilister på denne strekningen, og det var på den andre problemstrekningen nevnt over hvor jeg selv ble drapstruet av en bilist i fjor.

De aller fleste bilistene kjører riktignok fornuftig og passerer på riktig tid og med god avstand, men antall ganger jeg har blitt sneiet på akkurat disse strekningene er mange, og det antar jeg at andre syklister også opplever her. Det er noen bilister som skal skremme/straffe de som ikke sykler på fortauet, for ifølge de så skal syklistene "sykle på sykkelveien"... Ja det er bare å lese igjennom kommentarfeltet på Budstikkas artikkel så ser man holdningen. At det ikke finnes noen sykkelvei er en oversett bagatell. Kompetansen om hva som er en sykkelvei eller ikke mistenker jeg er svært lav blant de fleste av skribentene i kommentarfeltet.


Hva med å få ut fingern Bærum Kommune?

Det Bærum Kommune burde har gjort for lengst på begge disse strekningene for å øke tryggheten for alle de myke trafikantene var å sperre veien med bom for annen trafikk enn den som skal til eiendommene (slik som er gjort før Høvik Kirke litt lengre nord). Om man kommer fra Asker og skal til Oslo sentrum har man overhodet ingen rett til å gasse rundt på disse små sideveiene til E18 i jaget etter et spart minutt eller to.

I tillegg burde det selvfølgelig ha blitt anlagt adskilt sykkelvei og fortau. Dette sier egentlig seg selv, men jeg er jammen ikke sikker på om det er noen i Bærum Kommune som bryr seg fordi det finnes vel knapt en eneste dedikert sykkelvei i hele Bærum (?). Iallefall ikke på de viktigste transportveiene der jeg sykler. Det er ikke mer enn noen måneder siden gang- og sykkelveien i en del av transportåren Bærumsveien ble fornyet, og da til en ny gang- og sykkelvei!? Ganske utrolig at det skjer i 2016 på en såpass viktig transportåre hvor det også er rikelig med plass til å anlegge separat fortau og sykkelvei.

Men det er klart, det går nok mye tid og resurser på å planlegge nye E18... Så det kan nok forklare hvorfor syklistene får null tilrettelegging. Og at MDG skal få noen posisjon og sparke liv i norges blåeste kommune er vel heller usannsynlig.


mandag 27. juni 2016

Angliru here we come!

Etter at motivasjonen min for både strukturert trening, konkurranser, og oppdateringer her på bloggen forsvant for et par måneder da jeg gikk i bakken i Telemark så begynner jeg å kjenne gleden komme gradvis tilbake igjen. Merker fortsatt at jeg er litt mer forsiktig i nedoverbakker og ser lite grunn til å ta noen sjanser... særlig på trening. Så jeg er vel fortsatt litt påvirket av fallet selv nå et par måneder senere.

På den positive siden så er formen ikke så verst. Har satt personlige rekorder på flere av treningsbakkene mine i stor-Oslo de siste ukene, inkl Olav Bulls vei og Kirkerudbakken m.fl., samt nye perser over hele wattkurven. Ligger faktisk ikke så verst ann på Klatrekongen Oslo heller - og det til tross for at jeg fikk spolert en soleklar ny PR opp Grefsenkollen på lørdag pga et arrangement på toppen slik at jeg ikke fikk syklet siste kneika... Drit i strukturert trening med andre ord... KOM-jag og fartslek funker det og!

Smil da tjukken
Må jo forsøke å bruke formen til noe konkurranse, og tenkte derfor å bli med på Master-NM til helgen. Har ikke de største forhåpningene - særlig siden det er masse nedoverbakker hvor jeg kommer til å ta det rolig, men spent på å bli med på ritt igjen. Avholdes på Nesodden slik at det bare er en liten fergetur fra Aker Brygge over til start!

Rett etter helgen blir det avreise med en gjeng likesinnede melkesyrejunkier til Spania hvor planen er å dunke inn ca tre tusen høydemeter om dagen i Austuria-regionen i en drøy uke. Vi skal sykle bratte fjell som Angliru og Lagos de Covadonga. Der blir mao. ekstreme stigningsprosentene, laktatverdier, og kaloriforbruk - og da trenger man lave gir på dagtid og carbs/søvn på kveldstid. Øl og pasta har carbs, og når det gjelder gir har jeg satt på kompaktkrank og 32-kassett på Allez'en. Også montert noen behagelige 28mm dekk, og for å ta'en helt ut har jeg satt på en Lezyne sadeltaske... Her prioriteres lave gir, komfort, og funksjonalitet fremfor vekt, aerodynamikk, og stil....


Skitnet den til også slik at den er 100% klar
Vedrørende stil så er heldigvis Créma med på turen. Han sykler på Colnago, drikker kun ferskbrygget espresso og har nok stil til å kaste litt glans på oss andre. Sadeltaskeaktivisten Alpers, og tidligere medlem av Team Créma-av-hjul, er også med, så om noen sykkelsnobber får hjerteflimmer av visjonen om en sadeltaske skylder jeg på ham. I gamle dager kjørte Créma helt på egenhånd Team Créma-av-hjul av hjul opp bakkene. Men nå tror jeg det er mer et spørsmål for de fleste å bare komme til toppene uten å pådra seg mer enn nødvendig av hjerteflimmer, dårlige knær og akillesbetennelse.

Det blir uansett en fantastisk tur, og en god anledning til å fyre opp defibrillatoren på bloggen!


onsdag 1. juni 2016

Å dø for rulla til Hovden!

-"Det ække ei Løve som vi må snige oss forbi. Det æ bare ei rondkjøring!"

Og med den introduksjonen fra kaptein Pål Bjørke syklet laget Catsj 4:59:59 fra havnen i Kristiansand i retning Hovden.

I tillegg til å gi gass igjennom rundkjøringene var det gitt klar beskjed om at det ikke skulle være noen sekk bak. Ingen gratispassasjerer her. Klarte man ikke føringene i front uten å redusere farten til laget, eller om man begynte å skape luker, var man ferdig. Takk for bidraget, ses på Hovden.

Jeg trives vel igrunn ikke så godt i en rulle og gjorde forsåvidt heller ikke det på denne dagen.. Hatet ble avbrutt litt for hver rundkjøring som dukket opp. "Kanskje den hopper opp og biter oss i ræva?". Ikke rekker man å prate med noen ettersom de kontinuerlig sklir forbi, så det er bare å la tankene feste seg på noe... løver eller annet.

Målsetningen var den samme som den hadde vært de siste tre årene: At laget (min. ti mann) skulle klare å sykle fra Kristiansand til Hovden på under fem timer. Jeg brukte selv tretten år på å komme under tre timer på Birken - så da jeg i vinter ble invitert til å bli med på årets 4:59-prosjekt hadde jeg naturligvis stor sympati for viktigheten av å komme under fem timer og var raskt innstilt på å gjøre mitt lille bidrag på at gutta ikke skulle bruke like mange år på denne målsetningen som jeg brukte på sub-3 på Birken! (Nå ble forøvrig ikke min årelang jakt på 2:59 noe lettere da arrangøren med jevne mellomrom forlenget løypa!...). Rart hvor viktig det er med runde tall.

Tja... vi får se da.

At det i år dukket opp to andre lag, Sub-5 og Team Kjekkas, som hadde plagiert nøyaktig samme målsetning gjorde det hele litt ekstra spennende. Med sterk konkurranse kunne fokus fort blitt endret til heller å forsøke å vinne løpet, men Catsj beholdt 4:59-målsetningen som tidligere. Om man plasserte bedre enn de andre lagene fikk det heller være en bonus.

Det ble kommunisert et tidsskjema til alle før start, og av den husket jeg bare at vi måtte ha over 42km/t i snittfart på hele løpet. Så da vi passerte 150km med 60km igjen og jeg så på Garmin'en at snittet var på 44,1km/t var jeg ganske overbevist om at dette gikk veien. Ikke lenge etterpå, og bare iløpet av en periode på kanskje 15-20min gikk jeg fra å føle meg relativt ok til at alt nesten gikk i svart. Og svart ble det bokstavelig talt i den siste tunnelen før Bykle, og luken på 30m da vi kom ut på den andre siden klarte jeg ikke å tette igjen. De siste 30km syklet jeg dermed inn sammen med litt andre tilfeldige syklister... Jeg gjorde iallefall som instruert - da jeg slapp var jeg så tom at jeg ikke hadde krefter til å ligge på halen uansett. Slik er det å dø for rulla.

Dunkeparty. Døden nærmer seg. Foto: Dag Morten Frantzen

På de siste slettene før Hovden fikk de 17 som var igjen i laget bonus-adrenalin ved å sykle forbi Team Kjekkas som hadde startet ti minutt foran oss. Og i mål ble lag-tiden 4:55, som ville vise seg å også være to minutt bedre enn laget Sub-5 som startet ti min bak. Jeg trillet selv inn på 5:04, og til-og-med jeg fikk bedre tid enn kjekkasene... så litt trøst der.

Ekstra adrenalin ved å ta igjen Team Kjekkas. Foto: Bixi Robertsen

I mål var gutta naturligvis meget fornøyde, og superlativene haglet. Tre års arbeid mot dette målet ga uttelling til slutt, og til tross for varierende vær og langt fra optimale forhold, så klarte man rekorden med god margin! Og bonusen ved å slå de andre lagene ble også utbetalt! Dette tror jeg var mye pga bedre disponering: På analysen fra Strava så ledet Sub-5 og Kjekkas tidlig i løpet, og Sub-5 syklet f.eks. opp Høiebakkene halvannet minutt (!) fortere enn oss! Men utover i løpet, og særlig på de lengre flate partiene, tok Catsj tid fra de andre.

Differanse mellom lagene. Kilde Strava "compare" funksjon

Alt-i-alt får jeg vel være fornøyd selv om det er vanskelig å føle helt den samme tilfredsheten som de som fikk krysse mållinjen sammen. Det er tross alt bare fire uker siden jeg lå på sykehuset etter den alvorlige velten i NC i Skien, så jeg er iallefall godt på vei tilbake til der jeg var før ulykken.

Til info for watt-nerdene hadde jeg 295watt i snitt de første fire timene, som inneholdt over femti 20-sekunds intervaller på over 450watt (iflg analye i veloviewer.com)... Det er disse korte intervallene når man skal inn på fartsrekka og/eller ta føringen som tilslutt dreper bena. Totalt forbrant jeg over fem tusen kilokalorier - og da var kanskje de to maximbarene jeg spiste litt i underkant... :-/ Har sjeldent vært så sulten som etter målgang. Takk til lagkamerat Frode som lot meg sitte/ligge tilbake til Kristiansand i bobilen hans... det var mer behagelig!

Alt-i-alt så var dette en grei påminnelse om hvorfor jeg trives best i fellesstarter. Rittsesongen min har blitt litt amputert pga velten, men jeg skal forsøke å komme litt tilbake igjen til det normale og bli med på noen fellesstarter før sommerferien! Kanskje allerede til helgen!