Vintersykkelen er klar!

Nå kommer vinteren! Ifølge YR.no så kommer første snøen imorgen.. Og ettersom vi stilte klokken i natt slik at vi mister en time lys etter jobb (fremstår like ulogisk hvert år) vil det aller meste av treningen foregå i mørket fremover! I den forbindelse brukte jeg litt tid i helgen på å gjøre vintersykkelen min klar til dyst. Og kan rapportere om at både sykkel og utstyr er klar for både snø, sludd, is, vind, regn, minusgrader, etc etc. BRING IT ON!

Istedenfor å ødelegge terrengsykkelen min igjen (byttet det meste av deler i vår..) så kjøpte jeg tidligere i år en ekstremt billig "drittsykkel" på XXL som jeg har planlagt å bruke som vintersykkel denne sesongen. Tanken er å ha en sykkel jeg ikke er redd for - dessuten så går det så tregt fra før av på sludd og snø at om det er 1km/t tregere spiller ingen rolle. Jeg bryr meg heller ikke stort om image på vinteren... det er ikke akkurat som noen ser meg der ute i mørket...

Klar! La det snø!

Det skal sies at så langt så har jeg blitt ganske overasket over hvor bra denne "drittsykkelen" er. Sykkelen er en Giant Seek2 hybridsykkel som jeg plukket opp for 3000,-kr. Har kostet på et par piggdekk, en frontskjerm, et par spd pedaler og en baklykt som har økt totalprisen til rundt 4000,-. Fra ifjor så har jeg min latterlige billige Inton T6 sykkellykt fra Bikeshop.no (de har den for 489,- kr fortsatt, og jeg min har iallefall fungert helt topp). Merk at jeg har beholdt alle refleksene også... og ringeklokken!

For det første så må jeg si at en hybridsykkel med stiv gaffel er sannsynligvis den typen sykkel de aller fleste burde kjøpe. Her har man en sykkel som er like godt egnet i byen som på en tur til Kikut. Denne sykkelen er såpass robust (kanskje i motsetning til en dyr/lett karbon-hybrid) at den tåler skikkelig juling også. Det har jeg gitt den også - og den har tålt det helt fint.

Største ulempen med den er at den er skikkelig tung (kanskje 15kg+?), men all funksjonalitet, som gir og bremser, fungerer helt utmerket - og det er åpenbart at det har skjedd litt også blant billigsykler ("drittsykler") de senere år. Man får faktisk en utrolig velfungerende og bra bygd sykkel for en billig penge.

Suomi Hakkapellita 240 pigger

Kanskje det blir litt mindre grep med smalere dekk enn den jeg hadde ila vinteren på terrengsykkelen i fjor (den vanlige Nokian Extreme - nå Suomi Extreme) - men jeg hadde såpass minimale problemer med dette ifjor at jeg tror ikke det blir noe problem.

Alivio bakskifter

Den kom med heldekkende strømper - som er et must for vintersykling. Og girene (selv om de ikke ser særlig pene ut) fungerer helt supert... de er såpass bra at jeg begynner å lure på om det er bare bullshit når man snakker om at toppgruppene "girer så presist"... kan faktisk ikke si at jeg merker så mye forskjell... Skivebremsene virker også helt topp - her mistenker jeg at jeg ikke hadde klart å merke mye forskjell om jeg hadde blitt utsatt for en blindtest. Man skal ikke glemme når man kjøper dyr sykkel at det man betaler aller mest for er mindre vekt.

Her er det ikke plass til mere stæsj

Styret er nå ganske stappa. GPS`n min kommer på midten her også. Beholdt likesågodt ringeklokka som kom med sykkelen også. For et par år siden møtte jeg en elg midt på svarte natta i Nordmarka. Kan jo være kjekt med en ringeklokka da: Pling pling ha deg vekk.

Så da får snøen bare komme. Jeg har tidligere skrevet en del om høst- og vinterbekledning for de som er interessert i det så finnes det i arkivet! :-)

Stradalli sykler!...

For en liten stund tilbake så skrev jeg om markedsføringen til Assos - som jeg mente kunne oppfattes som noe provoserende... Men...Glem Assos! Nå har jeg kommet over et selskap som har dradd dette LITT lengre: Stradalli bicycles.

Såvidt jeg kan forstå er selskapet amerikansk, men forsøker så godt de kan å fremstå som italienske. Her er mannen som leder selskapet:

With Stradalli-girls

Her er den nye Stradalli Phantom TT-717:

-"Jeg bruker aerodynamiske støvletter og tettsittende topp."

Selsakpets nye Stradelli Venta 50mm karbon-klinsjere:

-"De er store, runde, og stive."

Om man ikke sykler i høy-helte støvletter og undertøy kan man til-nøds kjøpe Stradelli Cycling Cit:

-"Jeg bruker ikke undertøy under drakta."

Gratulerer til Arne Post som Oslos Klatrekonge!

I forrige uke arrangerte vi finale i konkurransen Oslos Klatrekonge mellom Arne Post og Carl Fredrik Hagen. Det har vært såpass jevnt mellom disse to, med kun ett poeng som skilte de, at de ble med på en mann-mot-mann duell fra Gressbanen til Tryvann! Dagens Næringsliv var med for å lage reportasje - denne kan leses i dagens papiravis - løp og kjøp! :-)

I første halvdel av bakken var det Carl Fredrik som virket piggest i bena og det kunne se ut som om Arne måtte bite tenna sammen for å holde hjulet hans. Men det spørs om ikke dette bare var smart taktisk kjøring for da det gjenstod halvannen kilometer før mål (og hvor de bratteste kneikene er) tok Arne kommandoen og satte inn en kanonavslutning som sikret seieren!

Duskregn og noen få grader

Carl Fredrik forsøker å riste av Arne på forbi Holmenkollen Restaurant

Å sykle på 15:22 i såpass dårlige forhold (duskregn, vind, og vinterbekledning) står det respekt av og kanskje var det en viss rettferdighet i at Arne tok seieren ettersom han tross alt ledet konkurransen med ett poeng før denne finalen. Men fra første januar så starter vi på nytt igjen med blanke ark - så vi får se om han klarer å forsvare denne tittelen til neste år nå som han er i full jobb.

Inntil da: Gratulerer som Oslos Klatrekonge 2012!

"Hehe - grusa han i siste bakke"

Den fulle topp 50-listen i Oslos Klatrekonge kan sees på den dedikerte siden. Vedlegger topp-ti listen for i år. Det kan jo hende at noen klarer å komme inn på denne selv om det er bare to kalde, våte, måneder igjen av året, men jeg tviler! Det er i det hele tatt svært bra tider på samtlige av de som er på toppen av listene nå!

Arne forsvarte sinn topp-posisjon!

Dokumentar om Armstrong

For de som ikke orker å lese USADAS fulle rapport og ikke har lest Tyler Hamiltons bok "The Secret Race" så kan jeg anbefale denne 45-mins dokumentaren fra Australia (som Cyclingtips linket til for et par dager siden). Den tar et blikk på de viktigste bevisene i saken mot Armstrong og har intervjuer med flere av nøkkelvitnene mot Lance - her får man et greit overblikk over saken.

Klikk her for å se den.

"And for the sceptics: I feel sorry for you."

Oslos Klatrekonge - finale!

Oppdatering: Duellen ble gjennomført i går. Dagens Næringsliv skal lage en sak om dette og det kommer i papiravisen i neste uke. Rapporten min kommer i etterkant av dette. Så da må man smøre seg med litt tålmodighet for oppsummeringen av hvordan dette gikk. I mellomtiden kan man lure på hvem som er på vei mot mål i dette bildet fra i går (det var litt tåkete ja..)!

På vei mot målstreken!

__________________________________________________________________


Imorgen så blir det et endelig oppgjør mellom Carl Fredrik Hagen og Arne Post for å avgjøre hvem som er Oslos beste bakkeklatrer (på Strava). Disse to har ligget og knivet såpass tett på hverandre at de stiller opp til en fellesstart (2-stk fellesstart!) fra Gressbanen til Tryvann for å avgjøre hvem som har de beste klatrebena!

Close call!...

Både Carl Fredrik og Arne har noen vannvittig gode tider opp Grefsenkollen, Kongsveien og til Tryvann. Arne, som har ledet med ett poeng, har henholdsvis 4:23, 3:50, og 14:22 på disse tre klatringene - imponerende tider! Se full oversikt på den dedikerte siden til Oslos Klatrekonge.

Følger opp i etterkant av duellen! :-)

Tyler Hamiltons bok: "The Secret Race"

Midt i eksplosjonen av nyhetene fra USADA har jeg akkurat lagt fra meg boken "The Secret Race" - boken om Tyler Hamiltons liv som syklist og hans detaljerte historie om doping i sykkelsporten fra den tiden han var aktiv. Historien i boken stemmer svært godt overens med informasjonen som har kommet fra USADA og i nyhetene de siste par dagene, men den gir historien en personlig vinkling ettersom det er historien om Tyler Hamiltons liv som syklist - hvordan han startet å sykle og kom seg inn på et proff-lag, hans møte med dopingen og veivalget han måtte ta, og hvordan han ble avslørt og konsekvensene for han i etterkant.

Hamilton sparer ikke på noen ting i beskrivelsene av både dopingen, hvem som dopet seg, og hvordan dette ble organisert i de sykkellagene han syklet for. Etter å ha lest boken sitter man igjen med inntrykket at i løpet av de verste bloddopingårene (1993-2010...) så brukte stort-sett samtlige toppsyklister EPO (og unngikk testene da de kom fra ca 2001 ved å mikrodosere) og drev med omfattende bruk av blodoverføringer. Boken dreier seg mye om Lance Armstrong, som Tyler Hamilton syklet på samme lag med i US Postal. Andre hovedpersoner i boken inkluderer andre US-Postal syklister som George Hincapie, Kevin Livingston, Jonathan Vaugthers og Floyd Landis. I tillegg har den detaljerte beskrivelser om hvordan lagene organiserte dopingen - og her er hovedpersonene Johan Bruyneel (US-Postal), Bjarne Riis (sjefen til Hamilton da han syklet for CSC-Tiscali) og legene Michele Ferarri og Eufemiano Fuentes (Fuentes var legen som ble avdekket i "Operacion Puerto", og som organiserte blodoverføringer og administrerte EPO til anslagsvis mere enn 40 toppsyklister).

Oppslukt av Hamiltons historie

For min egen del så er jeg glad for at jeg leste boken og føler faktisk at dette er en viktig bok å lese for å virkelig forstå dopingbruken fra perspektivet til en utøver, og også hvor omfattende dopingen har vært de siste 20 årene. Historien er heller ikke avsluttet enda.. den pågår fortsatt, og vi kommer til å høre mye i de nærmeste ukene og månedene i etterdønningene av bevisene som nå har blitt sluppet mot Armstrong. Boken fremstår også som svært troverdig, bl.a. fordi den inkluderer sitater og uttalelser fra en rekke andre ryttere som ble intervjuet ifm boken (av medforfatter Daniel Coyle), som støtter Hamiltons historie.

Et lite tankekors er at to nordmenn syklet for de lagene som det blir "brettet ut om" av Hamilton (og nå også USADA og en rekke andre USPS-ryttere): Steffen Kjærgård syklet for US-Postal i tre av de verste dopingårene (2000-2003) og Kurt Asle Arvesen syklet for CSC under Bjarne Riis (Riis blir ikke akkurat beskrevet som en angrende eks-doper...) mellom 2004-2009. Etter å ha lest boken, og i den grad beskrivelsen av lagene er riktige, er det svært vanskelig å tro at nordmennene ikke har visst om at det har foregått doping på disse lagene. F.eks. så var Arvesen rom-kamerat med Basso... Basso vet man nå jobbet sammen med Fuentes og har muligens mottatt blodoverføringer på hviledagene i TdF.

Kjærgård har alltid hevdet at han "ikke visste noe" - men nå som bevisene har blitt lagt fram innrømmer han å tatt sprøyter gitt fra laglederne som han ikke kan garantere for innholdet for... høres unektelig litt suspekt ut.

Kjærgård hevder han ikke visste noe om dopingen og har heller ikke vitnet mot Armstrong. Foto fra VG/AP

Anbefaler iallefall denne boken på det sterkeste - det er en såpass viktig historie å forstå for alle som er interessert i sykling at man må bare lese den! Selv har jeg nå allerede satt igang med en lignende bok, riktignok fra en tidligere tidsepoke, "Rough Ride" av Paul Kimmage.

Test av elektrisk sykkel - Merida E-Spresso 10

Elektriske sykler er på full fart inn i det europeiske sykkelmarkedet, og i løpet av de siste fem årene har el-sykkelmarkedet gått fra å være nærmest ikke-eksisterende til å selge over én million sykler i Europa i fjor. I 2011 ble det blant annet solgt over 300 tusen el-sykler i Tyskland (ifht 1800 elbiler...) og 178 tusen el-sykler i Nederland. Det største markedet i verden er Kina hvor markedet drives av at myndighetene har, i en rekke byer, lagt forbud mot bruk av bensindrevne kjøretøyer. I Norge henger vi etter utviklingen som skjer i mellom-Europa, selv om vi bor i et land med mye bakker og som burde være godt tilrettelagt for et el-sykkelmarked. El-sykler har et potensial til å vesentlig forbedre trafikksituasjonen i de store byene - både i rush'en og i bybildet forøvrig - så dette er definitivt noe for fremtiden (det fremstår forøvrig som fullstendig ulogisk at el-biler skal ha momsfritak pga av de er miljøvennlige mens man må betale full mva-avgift på sykler og el-sykler.)

Den siste uken har jeg fått låne en el-sykkel fra Greenspeed.no for å teste ut og finne ut på egen hånd hvordan en god el-sykkel fungerer - og jeg har summert opp mine inntrykk nedenfor basert på 4 forskjellige tester. Les mere om syklene som Greenspeed tilbyr via sin hjemmeside eller på sin Facebook side - de har også satt opp en showrom i Drammen for de som ønsker å dra innom og se nærmere på modellene. Det er helt sikkert bare å ta kontakt med André Sæther, som er en hyggelig kar som hjelper til med å finne riktig modell! :)

Sykkelen jeg har testet er en av de bedre/dyrere på markedet - en Merida E-Spresso 10 Gent 2012-modell, med en listepris på 29 tusen hvor motoren er levert av Bosch. Litt uvant giring med 10 gir bak (11-36) og bare ett drev foran (42) - dette skyldes at motoren på denne sykkelen er i kranken og det er ikke plass til flere drev foran. Se alle spesifikasjoner på nettsiden til sykkelen her.

Motoren i kranken og batteriet

Det aller første jeg la merke til da jeg tok min første prøvetur var at det blir merkbart tyngre da man passerer 25 km/t. Dette er fordi det er en EU-standard som begrenser motorens effekt til 250 watt og den kobles helt fra når hastigheten passerer 25 km/t. Et resultat av dette er at jeg faktisk syklet saktere på denne sykkelen på flatt terreng enn det jeg vanligvis gjør, ettersom jeg typisk ligger godt over 30 på flat mark, noe som denne sykkelen, med sin 42-11 girutveksling, ikke er godt egnet til. Her representerer jeg sannsynligvis ikke en gjennomsnittlig bysyklist - som jeg har lest ligger typisk på mellom 15-17km/t - og dermed så holder 25km/t grensen bra for de aller fleste. For min del var det i bakkene hvor sykkelen virkelig kommer til sin rett! Her kan man ikke la være å smile de første gangene man sykler opp en bakke - en god følelse å ligge i over 20km/t opp bakker med minimal innsats! Rett-og-slett gøy! :-) Motoren er også svært stillegående. Man må anstrenge seg for i det hele tatt høre at den jobber. Man merker det på farten - men hører den ikke!

Test 1: Sykle til jobben uten å bli svett

Med skjorte, kjemmet hår, 10km til jobb, og fulladet el-sykkel skulle jeg finne ut om det var mulig å sykle til jobb uten å få den minste antydning til svette! Turen gikk fra Stabekk til Oslo Sentrum i morgenrush'en - og jeg fant ut at jeg skulle forsøke å sykle såpass rolig at jeg kunne sitte på sykkelen med lukket munn. Jeg var nesten litt lei meg for at jobb-ruten min ikke har noen bakker - for i minikneikene (opp til Lysaker-lokket og forbi Skøyen) rullet jeg raskt forbi flere hardtarbeidende tour-de-finans syklister i gule pendlerjakker. På slettene derimot syklet de samme TdF syklistene forbi meg igjen - for, som nevnt, så bidrar motoren bare opp til 25km/t.

Da jeg ankom jobben etter 26min (om jeg tar Bussen tar den 21min + ca 2x5min gange før+etter avgang = 31min) kunne jeg konstatere at jeg ikke ville behøve å smøre meg inn med Sterilan. Jeg luktet fortsatt nydusjet og ren og kunne dermed iverksette mine daglige gjøremål uten noen utsettelser grunnet tiltak relatert til personlig hygiene!

Konklusjon: El-sykkel er et fantastisk redskap til jobb-sykling. Og kanskje særlig om du har en del bakker du skal forsere på ruten (dette må da være genialt for beboere i åsene rundt Oslo?).  Om ditt primære mål er å komme deg effektivt og smertefritt til arbeidsplassen, og ikke fordi du ønsker å svette deg igjennom en morgentreningsøkt, så er el-sykkel et genialt redskap! Man slipper bilkø, man er miljøvennlig, og man ankommer arbeidsplassen usvett og full av overskudd til en ny arbeidsdag! Gøy er det også! :-)

Test 2: Sykle til Kikut med kona

Min kjære kone har ikke plassert baken sin på et sykkelsetet på ca 20 år og jeg har faktisk aldri vært på en sykkeltur med henne før. Gleden var derfor stor da jeg fikk overtalt henne til å ta el-sykkelen (jeg på min vanlige terrengsykkel) og vi skulle forsøke å sykle sammen til Kikut!

Kort oppsummert så ble det en flott tur i nydelig høstvær. Mange hyggelige folk på Kikut, bl.a. Jens Stoltenberg som hadde tatt sykkelturen inn - og kakao og vaffel i solen sammen med min kjære for første gang på Kikut var en opplevelse! :-)

Kona kom fint til Kikut med den!

Tonje hadde ingen problemer med å sykle opp bakkene fra Sørkedalen skole - det eneste problemet var at jeg hadde glemt å lade batteriet til 100% (...) og hun kjørte derfor på laveste (av tre) innstillinger for å spare batteri. De gangene hun testet på høyeste nivå så gikk det så fort at jeg virkelig måtte jobbe med å holde følge oppover bakkene - med fulladet batteri hadde jeg nok fått en skikkelig bra treningsøkt. På hjemturen gikk batteriet tomt og hun måtte derfor jobbe litt mere enn planlagt... jaja så fikk hun trent litt hun også!

Konklusjon: El-sykkel er en smart måte å jevne ut forskjellene i sykkelform - her kan begge to få en fin opplevelse og treningsøkt sammen. 

Test 3: Sykle hjem fra fest

Jeg skal ikke gå inn på detaljene rundt promillesykling og regelverket bak dette (se bl.a. denne tråden på terrengsykkelforumet) - men kort fortalt så er det ikke direkte ulovlig å sykle med et begrenset antall øl innabords.

Lørdag kveld 02:55 i dressjakke, skjorte, pensko. De andre forsøker å få tak i drosje og varmer opp kredittkortene sine mens de venter (lenge) på at drosjen skal dukke opp. Jeg skal sykle hjem og er glad for at jeg ikke skal måtte tråkke opp bakkene til Stabekk på en "vanlig" sykkel. Kroppen er definitivt ikke klar for en treningsøkt nå (men av en eller annen grunn veldig klar for en kebab).

Tror jeg spiste litt for mye av denne kaken.

Heldigvis så fungerer Bosch motoren minst like bra som den gjorde da jeg syklet til festen (BOCs årlige klubbfest). Det virker nesten som den gir mere gass nå enn tidligere. Suser avgårde! Men: Dessverre så viser det seg at XT-girene er blitt svært upresise iløpet av kvelden og retningsstabiliteten på sykkelen er også blitt vesentlig dårligere. Heldigvis så gjør Suntour gaffelen en fin jobb med å avdempe noe av de verste slagene da sykkelen navigerer seg utenfor den asfalterte veistrekningen. For å slippe å løfte sykkelen opp et par trappetrinn til boden min hjemme tar jeg en ekstrarunde igjennom naboens hage og unngår såvidt å slå hodet i nabobarnas huskestativ takket være en rask sammenkrypning ned i aerodynamisk stilling. Med Bosch-motoren spinner bakhjulet da jeg sykler igjennom hekken og inn foran boden - bra trøkk! Vel hjemme og jeg har ingen problemer med å sette nøkkelen i låsen - sannsynligvis skyldes det den friske luften jeg fikk på vei hjem som har "klarnet hodet".

Konklusjon: Sykkelen er ustabil og upresis sent på kvelden - men man kommer greit hjem uten å måtte anstrenge seg, og med kraft nok til å sykle igjennom både nabohager, huskestativer og Thuja-hekker - øm ønskelig. Den friske luften gjør også at man føler seg bedre både ved hjemkost og dagen derpå. Dette var et bra alternativ til taxi!

Test 4: Sette ny rekord opp til Tryvann?

På søndagen kjørte jeg bakke-test! Se Strava-økten her. Jeg håpte å sykle fortere enn Jonathan Dayus' rekord på 13:37 fra Gressbanen (fra krysset Lachmannsvei/Holmenkollveien) til Tryvann fra 2003 men endte opp på 13:53. Det holdt iallefall til KOM på Strava! Nå var det forsåvidt samme dag som jeg testet el-sykkelen hjem fra fest, så jeg får skylde på det. Denne testen opp til Tryvann skrev jeg et egen innlegg om på søndag med video fra turen - les den her!


Oppsummering

At el-sykkel har tatt-av de siste årene i mellom-Europa forstår jeg godt etter å ha testet Merida'en den siste uken. Dette er et fantastisk produkt som er helt ideelt til transport og tursykling - og særlig om du trenger litt ekstra kraft fordi du kanskje bor på toppen av en bakke, ønsker å komme til jobb uten å måtte dusje, skal trekke en barnetilhenger, eller ønsker å ta sykkelturer som har bakker du vanligvis sliter med å komme opp eller at turen er lengre enn du klarer på egen hånd. Det er selvfølgelig også fullt mulig å bruke denne til trening om man bare ønsker å ha én sykkel - her har man fleksibiliteten på å skru av motorassistansen akkurat når man ønsker. Når den er av så fungerer den som en helt vanlig sykkel - bare litt tyngre.

Merida'en jeg testet er en relativt dyr variant, men man kan få sykler til god kvalitet og med bra motorkraft til under ti-tusen kr - noe jeg vil tro bør interessent for mange. Om du er nysgjerrig på el-sykkel så vil jeg sterkt anbefale at du prøver en - dette var iallefall en aha opplevelse for meg selv, og definitivt et produkt jeg er keen på å kjøpe selv. Kanskje i 2013. Jeg er iallefall blitt sikker på at vi kommer til å se stadig flere el-sykler på norske sykkelveier over de neste årene!

Eletrisk sykkel opp til Tryvann på 13:53! :)

Jeg har vært så heldig å få låne en Merida E-spresso 10 fra forhandleren Greenspeed. Greenspeed har utgangspunkt i Drammen og forhandler en rekke ulike elektriske sykler. Dra innom showrommet for å se på modellene eller ta kontakt med André Sæther (info på hjemmesiden).

Nå har jeg fått logget ca 100km på den den siste uken og skal skrive en liten oppsummering en av de nærmeste dagene, men legger ut en liten video fra dagens tur i mellomtiden.

Testen jeg gjorde i dag var å se hvor raskt deg var mulig å sykle fra Gressbanen til Tryvann på den. Jeg hadde et håp om å sykle opp raskere enn Jonathan Dayus' gamle rekord på 13:37 (NC landevei bakketempo 2003) men endte tilslutt på 13:53. "Problemet" er at eletriske sykler er lovpålagt å ikke bidra med kraft når man passerer 25km/t, og da jeg syklet opp i dag så lå jeg og "vippet" rundt denne farten hele veien. Når motoren da slår seg til stadighet av, og sykkelen veier 22kg, så blir det ganske tungt!... Tapte derfor svært mye tid på den relativt flate strekningen forbi Holmenkollen hvor gode syklister ligger på over 30km/t mens jeg lå på elsykkelens 25!

Det er kanskje "juks" - men, utrolig gøy!!! Jeg tok også i alt jeg hadde - så det ble en bra treningsøkt også!

Holdt til KOM iallefall! ;-)

Her er filmen:

B-8 the movie!

Følger opp gårsdagens rapport fra "Børsens 8-timers" med en video jeg satte sammen fra Gopro kameraet. Merk at du kan velge 1080p for full HD-kvalitet! :-)

B-8: Flott langtur i Nordmarka!

I går kveld var jeg med på Børsens 8-timer: En ca 8-timers sykkeltur i Nordmarka som Børsen har arrangert hver høst de siste fire årene. Starten gikk fra Oslo Børs kl 16:00 med meg som førstereisgutt.

I innkallingen hadde Børsen skrevet

"Sørg for å være selvberget med lys og annet. Det kan være greit å kunne komme seg til sivilisasjonen på egenhånd ".

Heldigvis husket jeg på dette da jeg rasket sammen utstyret mitt før jeg dro hjemmeifra... Man skulle kanskje tro at det ikke er mulig å "miste" en gruppe på 15 andre høylytte terrengsyklister utstyrt med et arsenal av reflekser og lys i høstskumringen... men det klarte jeg altså. Ikke fordi jeg var for treg, men fordi jeg hadde kjørt litt for langt foran de andre og da jeg snudde for å møte de hadde de tatt av ved et kryss (det viste seg senere at de ventet på meg 500m unna krysset istedenfor i krysset...). Etter å ha syklet frem og tilbake i nærmere en halvtime kunne jeg konstatere at jeg var forlatt.

På dette tidspunktet var jeg 65km hjemmefra uten mobiltelefon (nesten helt oppe til høyre på løypeprofilen under) og fant ut at jeg fikk bare komme meg til nærmeste tettsted og sykle på asfalt slik at jeg kunne klare å finne veien hjem igjen. Tettstedet jeg kom til var Lunner og da jeg spurte en eldre dame om veien til Jevnkaker svarte hun "Skal du helt til Jevnaker!? I kveld!?"... "Jupp - jeg skal helt til Jevnaker". Så sendte hun meg avgårde i riktig retning!


Turen hjem forløp veldig greit - og takket være at jeg holdt varmen, hadde nok å spise og drikke, og bra belysning fra min Inton T6 sykkellykt så ble det faktisk en flott tur av det. Stoppet også på en bensinstasjon for bolle og sjokomelk! Den beste opplevelsen på hjemturen var klatringen opp til Kleivstua fra Sundvollen - der skrudde jeg av sykkellykta slik at jeg kunne nyte den fine utsikten over Tyrifjorden og Steinsfjorden, som var omkranset av huslys. Diger fullmåne var det også, selv om den hang så lavt at den ikke ga mye lys.

Kort oppsummert så ble det en super kveld i Nordmarka til tross for litt navigasjonsutfordringer! ;-) Jeg tok en del bilder og video med Gopro kameraet - jeg skal legge ut noe film ila noen dager, men her er et utvalg bilder fra turen som gir et lite inntrykk av stemningen:

Klar til avreise fra Børsen - 9 mann til ble med fra Maridalen en halvtime senere

På vei forbi Hakkloa

Vi er i brudd! Kjør på Rapha-boy!

Fyller vannflaskene ved vannet Gjerdingen

Ved Gjerdingen er man virkelig midt i Nordmarka!

De andre stakk... hvor i svarte er jeg?... :-/

Siste sollyset... alene på vei mot Jevnaker

"Utsikten" de siste timene