mandag 30. mai 2011

Hva bør man veie?

Man vet jo HVA man veier. Men hva BØR man veie???

Selv forsøker jeg å redusere kroppsvekten, og er forsåvidt på god vei med 9kg reduksjon siden 1 mars, og i den forbindelse tenkte jeg å presentere et ganske enkelt regnestykke som kan være behjelpelig med å finne ut hva man bør sette som sitte egen mål for idealvekt.

Som en kort intro så har sykkelproffer (Contador og de andre) en fettprosent på ca 5-8% (en del høyere for kvinner). Det er også slik at i alle utholdenhetsidretter så er det en ekstremt sterk korrelasjon mellom fettprosent og resultater - her finnes det faktisk enkelte studier som har målt fettprosenter på alle deltagere i utholdenshetarrangementer og grafet dette opp. Spørsmålet da blir: Er de beste tynne fordi de trener mye og er gode, eller er de gode fordi de er tynne? Svaret er "ja, begge deler". Det er faktisk umulig å hevde seg på et høyt nivå i utholdenhetsidretter om man bærer med seg unødvendig kroppsvekt. Og denne "unødvendige kroppsvekten" er fett. Fett er viktige for eskimoer som skal overleve en kald vinter med lite mat, men bidrar ikke med energi når man skal prestere på et høyt idrettmessig nivå over et par timer - det eneste bidraget er at man har mere å drasse med seg. I tillegg må hjertet jobbe med å forsyne fetvevet med blodsirkulasjon, så det legger også ekstra arbeid på hjertet.

Derfor er det slik at om man vil sette seg en målsetning for sin egen kroppsvekt så må man vite hva man har i fettprosent - og da er det enkleste å skaffe seg en moderne baderomsvekt som forteller nettopp dette!:

Min Bosch baderomsvekt med fettprosent måler!

Disse baderomsvektene er visstnok blitt såpass bra at de er omtrent like pålitelige som mere avanserte metoder. Hvordan de egentlig fungerer har jeg ingen aning om - men det er visstnok noe strøm som suser opp i bena.... (?).

Etter at man har sin fettprosent så kan man sette seg en målsetning for hvilken fettprosent man ønsker å oppnå. F.eks. om man har ambisjon om å bli med på Giro d'Italia så kanskje 6%, eller om man ønsker å ha muligheten for å konkurrere høyt i sin klasse på birken så setter man kanskje 10%, eller om man ønsker å være på en sunnt normalnivå på 18%. Dette avhenger naturligvis om hvilket utgangspunkt man har.

Selv har jeg satt en målsetning på 12%, og da blir regnestykket som følger:

(Vekt nå: 86.5kg) x (1-(Fettprosent nå: 20%)) = 69.2kg (om jeg hadde 0% fett)
så er det bare å ta 69.2kg / (1- (fettprosent mål 12%)) = ~79kg.

Dette klarer jeg ikke å nå i år, og da har jeg fortsatt et enormt handicap iforhold til de som allerede er der. 10% mindre kroppsvekt betyr ca 10% mindre energi å bruke når man sykler opp en bratt bakke. Det er vannvittig mye i et sykkelritt.

Neste år! :-)

torsdag 26. mai 2011

Formtest #5/2011

Femte gang i vår jeg tester formen. Har følt at kroppen har vært litt tung de siste par ukene - og dette skyldes delvis sykdom og delvis pollenallergei (kanskje overtrent også?..) - så det var en god følelse å kjøre formtesten igjen i dag og notere at det iallefall er fortsatt fremgang! Jeg er særlig godt fornøyd med fremgangen i vektreduksjon - selv om det fortsatt er her det er aller mest å hente fortsatt (med 5-8% kroppsfett, som toppsyklister har, kunne jeg teoretisk veid et sted mellom 72.5 og 75kg..). Dette skal jeg skrive mere om senere.

Bekrivelse av testene (samme som sist jeg post'et dette her): 

I år har jeg bestemt meg for å kjøre to tester/bakkeintervaller på 4min med noen uker mellom hver gang. Jeg gjør det i bakkene oppover mot Steinshøgda (se Garmin kartet), og jeg gjennomfører dette på terrengsykkelen (kun fordi det fortsatt var mye grus og is da jeg begynte med dette tidlig i vår). Starten går på midten av denne brua nedenfor rundkjøringen i Griniveien:

Broen som har markert starten på intervallene mine i hele vinter og vår :)

"Test1" er ganske enkelt å forsøke å holde pulsen så nærme 150 slag som mulig og se hvor langt jeg kommer på 4min. "Test2" er å kjøre så hardt jeg klarer opp i 4min og se hvor langt jeg kommer. Har også notert hvilepuls og kroppsvekt på disse dagene.

Formtestresultatene så langt (alle på terrengsykkelen):

Test1: 4min på 150puls
Mai 26: 1180m / 17.6kmt / 150hr snitt
Mai 3: 1150m / 17.2kmt / 151hr snitt
April 8: 1050m / 15.7kmt / 152hr snitt
Mars 19: 1000m / 14.9kmt /150hr snitt
Mars 3: 970m / 14.5kmt / 149hr snitt

Test 2: 4min "full gass"
Mai 26: 1530m / 22.9kmt / 165hr / 5.7%stigningsprosent
Mai 3: 1460m / 21.8kmt / 162hr
April 8: 1320m / 19.7kmt / 163hr
Mars 19: 1300m / 19.4kmt / 166hr
Mars 3: 1170m / 17.4kmt / 160hr

Kroppsvekt og morgen-hvilepuls
Mai 26: 86.3kg / ?glemte... tar imorgen
Mai 3: 88.3kg / 42
April 8: 90.3kg / 46
Mars 19: 92.6kg / 48
Mars 3: 93.5kg / 53

tirsdag 24. mai 2011

Hvordan lime et pariserdekk!? Mere sykkelmekk.

OPPDATERING: Har skrevet et ytterligere innlegg som oppfølger til denne om ventilforlengere og vektjustering.

Det blåser faktisk liten kuling ute akkurat nå med over 11m/s, og jeg planlegger derfor å ta terrengsykkelen ut på tur senere i dag fordi det blåser mindre i skogen enn på landeveien!

Da er det en flott anledning å bruke formiddagen på å mekke sykkel! Så jeg har rigget meg til i boden i dag og rengjør alt av drivverk - i tillegg til at jeg skal lime på nye pariserdekk på karbonhjulene.

Sykkelverkstedet
Det "triste" er at jeg fant et par ting som må byttes - innkludert kranklageret og bak-wire'en (å bytte denne på en Cervelo kan man faktisk skrive flere A4-sider om, for det er sinnsykt komplisert ettersom den er trukket inne i rammen...). Det viser iallefall hvor viktig det er å gå over sykkelen skikkelig med jevne mellomrom - nå blir drivverket som nytt! :-)

Kranklageret er ødelagt... :-(
Det som faktisk tar lengst tid har jeg funnet ut er å montere de nye pariserdekkene. Jeg valgte forøvrig å kjøpe Vredestein Fortezza Pro Tricomp 21mm på bikedeal - dette er fornuftige priset konkurransedekk som jeg har brukt det siste året og er godt fornøyd med. Jeg har derimot ikke limt selv før - så dette blir en ny erfaring. Jeg har funnet et par bra video'er som forklarer prosessen veldig bra - og om man skal gjøre dette skikkelig så tar det faktisk tre (!) dager... 1 for å strekke de nye dekkene på felgene, og 2 for å la de første lagene med lim tørke...

Da holder jeg kjeft og lar videoene forklare:

1) Ta av de gamle dekkene, og rengjør (fant ut at jeg må stikke ut og kjøpe aceton):


2) Liming og montéring av de nye (fant ut at jeg må stikke ut og kjøpe pensel!...):



OPPDATERING: Nå som jeg har gjort dette for første gang kan jeg rapportere om at selve limingen og påsetting av dekkene (video #2) er en ganske grei jobb og ingen ting å være redd for. Det er VELDIG lurt å ha dekkene på en dag (strekke de) før limingen starter, som anbefalt i videoen - for det gjorde det veldig mye lettere å sette de på tilslutt - det hadde vært særdeles kjiipt og klissete om jeg ikke hadde gjort dette først. Når det gjelder rengjøring av gammel lim (video #1) er dette ikke enkelt... gammel lim sitter sinnsykt hardt. Aceton virket nærmest ikke og det er nesten umulig å pusse vekk. Jeg jobbet sikkert i 30min på hver felg uten at det så ut som jeg fikk bort noe som helst - så da ga jeg opp og har bare akseptert at det ligger litt gammel lim igjen under. Men, tror for å være ærlig at dette ikke spiller så mye rolle!


mandag 23. mai 2011

Vektgalskap: Sykkel vs kropp: Pris/kg

Det er ganske fasinerende å observere vekthysteriet blandt syklister på alle nivåer - og særlig hva man er villige til å betale for lavere vekt på sykkelen i forhold til hvor mye man er villig til å forbedre sin egen kroppsvekt. For nyskjerrighetens skyld har jeg funnet noen eksempler på produkter som er nogenlunde funksjonalitetsmessige like og regnet ut hva man betaler i kg pris for vektbesparelsen.

Eksempel #1: Pedaler til terrengsykkel

Eggbeater Ti: Kr 4199,- og 174g  vs Eggbeater 3: 999,- og 278g: Diff 3200 og 0.104kg (30 tusen/kg)


Disse to pedalene er funsjonalitetsmessig helt identiske, men den dyreste er lagd av titan og koster derfor 3200,- kr mere. Fordelen er at den er 104g lettere (for et par). Selv har jeg brukt den billige versjonen (Eggbeater SL het den når jeg kjøpte den) i snart 10 år og aldri hatt problemer med den – antar den dyre er kvalitetsmessig like bra.

Eksempel #2: Komplette sykler

Her er jeg bare tatt to helt tilfeldige sykkelmerker og brukt de veiledende prisene. Funsjonalitetsmessig så er jeg iallefall av den oppfatning at f.eks. Ultegra girskiftere skifter gir så-og-si nøyaktig like bra som Dura Ace, og bremsene bremser like bra. Den funksjonalitetsmessig forskjellen på en sykkel til 15-20 tusen og en som koster over 50 tusen er ekstremt liten, og hoveddifferansen i pris er grunnet vekt.

Fuji 1.0: 39.900,- og 7.0kg  vs Fuji 3.0: 17.900,- og 8.4kg: Diff 22000 og 1.4kg (15 tusen/kg)

og


Merida Reacto 909: 59999,- og 6.4kg vs Road Race lite 905: 16999 og 8.6kg: Diff 43000 og 2.2kg (20 tusen/kg)


Og hva med kroppen?

Ok, så vektbesparelse innenfor sykkelvekt koster i disse eksemplene mellom 15tusen/kg og 30tusen/kg. Det er ganske dyrt. Det er heller ikke særlig gode bevis på hva man faktisk sparer i tid ved å ha en sykkel som er én kg lettere. Nå som Giro d'Italia er på tv og vi ser hvordan Alberto Contador leker med konkurrentene så vil jeg faktisk tro at han hadde fortsatt vunnet med en kilo ekstra vekt. Så når det sannsynligvis ikke hadde betydd noe for verdens beste syklist, så er det litt rart at millioner av mosjonister er villige til å betale så mye for denne ene kiloen!?

"Å ja, jeg MÅ bare ha Cervelo S3!"
"herlig, der sparte jeg 2kg / 40 tusen"
Nå tipper jeg på at Norge er et av de mest ekstreme landene i verden når det gjelder kjøp av dyre sykler. Why? Fordi vi er så rike vel. Men selv om man flyter over av penger så er det fortsatt helt ulogisk når man sammenligner prisen (og fordelene) av lettere vekt på sykkel. Om man er så gal etter lav vekt så bør man først fokusere der hvor det oftest er aller mest å spare: Ølmagen!

For å ta pedalene som eksempel igjen: Å slanke seg 104gram er ganske enkelt. Det krever faktisk ikke mere enn én eneste dag som inneholder en god treningsøkt samt sunne måltider. Timebetalingen for å gjøre dette kontra å kjøpe Eggbeater Ti blir ganske bra!

PS_ Jeg kaster selvfølgelig masse stein i glasshus her - for jeg har jo selv gjort masse "ulogiske" kjøp som faller inn under dyr pris/kg - så dette har jeg skrevet like mye for min egen del!!! ;-)

søndag 22. mai 2011

Briko Spenst Tour: Dårlig spenst i bakkene!

I dag var jeg med på Briko Spenst Tour i Vestfold. Vestfold er litt av et fylke når det gjelder å arrangere sykkelritt for landeveissyklister! Seks på terningen for Vestfold! Selv har jeg nå vært med på Spinn Cup og Baglerrunden tidligere i år - så her skjer det mye artig! :-)


Rittet er 100km langt (målte vel ca 102 på GPS'n) og nytt av året var egne klasser for Veterancup hvor jeg stilte opp i M30-39. Det er først i år jeg har satt meg inn i hva Veterancup'n er, og her kan nok sykkelforbundet gjøre mye mere for å gjøre dette mere attraktivt: Det mest åpenbare er å dele inn i regionale cup'er (f.eks. Vestlandet, Sørlandet, Østlandet, etc.) - dette er jo tross alt for folk i jobb med familie og jeg tviler på at det er veldig mange som flyr rundt for å være med på ritt i andre deler av landet. Det andre er at antall tellende ritt burde reduseres - Norgescup'en er kun 5 ritt, så jeg har litt vanskelig for å forstå hvorfor Veteraner har hele 10 tellende ritt!?


Med VC klasser ble dermed Spenst Tour rittet i år ganske anderledes enn i fjor - med egne starttider for VC-gruppene og tilslutt turrittet. Min gruppe M30-39 startet først kl 11, og der var det heller ikke mere enn ca 20 stykker som startet i. Og det er jo litt synd - for dette er et flott landeveisritt i nydelige omgivelser. I tillegg var det kjempebra arrangert - og en veldig smart plassering av mål - som var på toppen av en bakke med svært lite trafikk.


Han her har skjønt det: Legger er barbert, brunet og oljet inn.

Denne uken har jeg følt meg skikkelig sliten hele uken - litt usikker på hvorfor, men kanskje forkjølelse eller kanskje overtrent... usikker. Derfor hadde jeg tatt sykkelfri både fredag og lørdag i forkant av dagens ritt, men kjente umiddelbart etter start at jeg ikke hadde overskudd. Da den verste bakken kom ved ca 58km klarte jeg heller ikke tette en 10sekunds luke til de fremste etter toppen... kjiipt. De siste 3-4 milene ble jeg derfor syklende sammen med tre andre syklister (hvor han ene fra Asker stakk fra oss, men tok han på slutten). Syklet ifra disse i de siste bakkene - og endte opp på 10 plass.

3-4mil i minigruppe og motvind! 
Ellers må jeg si at det kjøres ganske merkelig i VC-ritt. I hver eneste bakke er det fullt trøkk - for deretter å sykle ganske bedagelig på en del av slettene. Jeg hadde skjønt det om det var fordi det er en kar som forsøker å stikke av, men det virker som det bare skal være slik at man trøkker til i alle kneiker og bakker. Kan jo hende at det er jeg som er for dårlig i bakkene bare!? Det var jeg iallefall i dag!

Kjæresten var igjen med og ga god support. Hun tok også mange bra bilder av VC M30-39 som kan finnes her: https://picasaweb.google.com/nebukanezer/2011_05_spensttour#

Her er et par utvalgte:

"Hurra! Jeg vant! Barnesykkelritt!"

Jeg kom også til mål.. til slutt!


"Disse felgene var så dyre at jeg beholder prislappen på!"

GPS-dataene mine kan sees her.


Resulatene kan sees på Emit sine hjemmesider her.

fredag 20. mai 2011

Monte Zoncolan - Giro d'Italia møter veggen

Imorgen skal Giro d'Italia etappen avsluttes med stigningen fra Ovaro til toppen av Zoncolan. Denne syklet jeg opp i fjor, og for å forstå hvor sinnsykt bratt og tøff denne bakken er så må den rett-og-slett oppleves!
Zoncolan - høydeprofil
Lengden på stigningen er avhengig av hvor man måler fra, men den virkelig tøffe stigningen starter ved et skilt av syklisten Bottecchia (se bildet jeg tok i fjor under) - og derifra er det ca 6km med ca 15% snittstigning. Det som gjør det ekstra tøft er at stigningsgraden varierer mye underveis, og er stadig over 20% på en del kneiker. Her MÅ man ha lette gir, og selv med lette gir er den ekstremt tøff.


Da Simoni vant denne Zoncolan-etappen i 2007 satte han også verdensrekord i høydemeter per time i et sykkelritt - dvs at han "klatret" flere høydemeter per time enn noen annen syklist tidligere (1850 høydemeter per time lå han på). Kul video under fra denne stigningen i 2007.


Ifjor var Zoncolan tilbake på Giro-programmet for første gang siden 2007 og da vant Basso etappen. Gleder meg til imorgen og gjensyn med denne sinnsyke bakken! ;-)

torsdag 19. mai 2011

Oakley Jawbone - ser rare ut og mangler sidesyn

I fjor kjøpte jeg et par Oakley solbriller ved navn Oakley Jawbone. Dette er tilsynelatende den mest brukte solbrillen om dagen blandt proffsyklistene, og man ser lag som f.eks. Garmin Cervelo og Team Sky bruke disse solbrillene hele tiden (i tillegg til en haug av andre lag).

Nå har jeg testet disse brillene i snart ett år og min konklusjon er iallefall at jeg ikke er veldig fornøyd med de. På den positive siden så har Oakley fantastisk bra brilleglass og de polariserte glassene er utrolig skarpe i sterk sol. Det er også veldig lett å bytte glass. MEN, det er to ting ved disse som irriterer meg såpass at jeg ofte tar mine 10 år gamle Rudy Project solbriller istedenfor...

Mine... hvite...

Lars Petter Nordhaug
1) De ser jo snodige ut. Som lærslips på 80-tallet, så tipper jeg på vi kommer til å se på fotografiene om noen år og tenke "jøss, så rare solbriller vi brukte på den tiden".

2) De mangler bra sidesyn. Når jeg sykler på landevei er jeg glad i å følge med rundt meg - og kikker bl.a. ofte bak meg. Ettersom Jawbone brillene har en tjukk ramme på siden så må man faktisk snu seg helt rundt for å se bak seg. Fantastisk irriterende, og dette går jo også på sikkerheten i feltet.

"Thunder-God" Thor
Disse er jo svært populære om dagen, men tipper på at det finnes en haug av alternativer som er bedre (Oakley Radar er et åpenbart alternativ med like gode glass).

De er ikke akkurat billige heller til i underkant av 2000kr!...


Bra treningsøkt i dag forresten. Kjørte 4x6min bakkedrag i Steinshøgda. Nå er kroppen helt kjørt etter en tøff uke med forkjølelse og mye 'action' (inkl 17 mai) - så trenger et par hviledager før rittet Spenst Tour i Sandefjord på Søndag. Det blir morro! :-)

onsdag 18. mai 2011

Kjøp av sykkeldeler - her er det lett å bli lurt...

I forrige uke var jeg innom en sykkelbutikk for å kjøpe nye pariserdekk til karbonhjulene. Pris? 1150,- kr for ett dekk. Dette er en sykkelbutikk med et brukbart rennomé i Asker - og slikt blir jeg ganske provosert av. Jeg dro ganske raskt og tviler på at jeg kommer til å dra dit igjen. Ett eller annet må være galt med konkuransen (enten i distrubutørleddet eller blandt butikkene) når man ender opp med en slik pris på ett pariserdekk. Nå husker jeg ikke merket i farten, men de hadde også en pris på ett MTB Continental Race King Supersonic 2.2 til 529,-. Til sammenligning selger XXL dekkpakker i skrivende stund til 699,- for to slike dekk OG to slanger.

For å si det enkelt: Her er det lett å betale sinnsyke overpriser om man ikke følger med!!

Noen fysiske butikker er gode på å ha fornuftige priser på komponenter - og f.eks. kan jeg nevne Oslo Sportslager (litt sporadisk, men har med jevne mellomrom svært gode priser på dekk & slanger o.l) og XXL (stort sett alltid noen gode tilbud, men mangler high-end produkter) - men de fleste kjører latterlige overpriser på komponenter og det mest fornuftige er å kikke på nettbutikkene. På komplette sykler fungerer konkuransen bra for fysiske butikker - men komponentpriser kan altså variere, i de verste tilfellene, med flere hundre prosent på samme vare!!!

Her er en svært konsis liste av et par nettbutikker med brukbare komponentpriser (som jeg vet om - finnes sikkert flere, innspill mottas!):

http://www.bikedeal.no/
http://www.bikeshop.no/
http://www.cyclecomponents.com/ (Svensk, men med etablert distribusjon- inkl enkel mva/toll behandling - til Norge)
www.fast-bikes.no (de har også butikk på Carl Berner, Oslo)

XXL og Oslo Sportslager har også gode nettbutikker - her finnes bra tilbud på enkelte komponenter i ny og ne:
www.xxl.no
www.osloportslager.no

mandag 16. mai 2011

Trening med TUB Lillehammer-Oslo

Ettersom jeg forsøker å bli med på United Bakeries' Lillehammer-Oslo team, så var jeg i dag for andre gang med på rulletrening sammen med laget. Siden siste trening med de har jeg også skaffet meg TUB-drakt, så den fikk luftet seg litt i dag. I fjor så vant laget Lilleh-Oslo og satte ny løyperekort - og ambisjonene er gode også for inneværende år. Derfor er det litt kamp om de siste plassene og det gjelder å møte opp på treningene og gjøre en god figur!

Morsomt å kjøre i rulle med såpass bra trøkk - flere her som virker ganske sterke, og følte meg ikke helt pigg i dag morges med forkjølelse, men tenkte at jeg fikk bare "kjøre på" ettersom jeg ønsker å være med her! Det ble en super treningsøkt på 4t med et par korte stopp - litt tung den siste halvtimen, men alt-i-alt en bra gjennomkjøring. Satser på at jeg er på startstreken 25 juni! :-)

Pitstop - kapteinenen Pål gir instrukser

Treningsdata:
http://connect.garmin.com/activity/86056040

lørdag 14. mai 2011

Superbagler'n 2011 - fra nederlag til "seier"! :-)

Nytt ritt gjennomført i dag, og det ble en blandet opplevelse! Rittet er Superbagler'n i Tønsberg - som arrangeres av Tønsberg Cykkelklubb samtidig med Baglerrunden. Begge er turritt, men Superbaglern er for de raskeste - og det var flere ryttere der som holder et høyt nivå - bl.a. et par med Joker Merida utstyr (en på laget Adrian Gjølberg ble nr 2) som så sterke ut. Det var forøvrig et helt supert arrangement som var godt gjennomført - og med fint vær ble det en nydelig sykkeldag!

For min egen del startet rittet ganske greit og jeg følte at det gikk lett og fint - men, så etter ca 12km ble det en gruppe på ca 15 syklister som kom i brudd, og med dårlig erfaringer med nettopp dette fra Spinn Cup #1 så bestemte jeg meg for å ta initiativ for å kjøre disse inn. Det viste seg å være en dårlig ide, for da jeg endelig fikk kontakt så kom en av de bratteste bakkene på runden ved 15km og jeg hadde ikke sjans til å henge med over og alle syklet ifra... :-( Jeg syklet deretter ca 12km alene og en stund sammen med to andre og brukte MYE krefter på å kjøre inn feltet - jeg var igrunn ganske deppa og det var rett før jeg skulle gi opp da jeg skjønte at vi nærmet oss, og klarte endelig å hente de inn... De siste 30km var jeg da tung i kroppen, men klarte til tross for dette å henge med fremre del av hovedfeltet helt inn til mål - hadde ingen krefter igjen til å spurte og rullet bare inn etter den første gruppen, men det ble da en ca 22 plass  av 52 startende. Så fra å være nesten sikker på at jeg måtte bryte til å klare å sykle meg opp igjen og henge med den fremste gruppa inn var igrunn ganske bra. Fra nederlag til seier for min egen del. Men, jeg fortsetter å gjøre taktiske tabber... neste gang skal MÅ jeg være smartere med å ikke bruke unødige krefter for tidlig...

I kveld skal jeg på Opera'n så med dette rittet i kroppen gjelder det å holde seg våken! ;-)

Kjæresten var med og tok noen fine bilder (https://picasaweb.google.com/nebukanezer/Superbagleren2011#):

Spurten om seieren: Ole Edvard Wåle til venstre i grønt vant.

Neste gruppe er et stykke bak, så jeg kan bare rulle inn bak de fremste!
Ganske tidlig -  nesten alle fortsatt samlet

Jada - det ble slitsomt - godt å være ferdig :-)

Rittdata. Apropos det jeg skrev om puls for et par dager siden, så registrerer jeg at jeg hadde snittpuls på 163 i dag (91% av maks) og var oppe i 178 (98% av maks)... adrenalin spiller inn her tror jeg!

onsdag 11. mai 2011

Subjektiv vurdering av treningsintensitet fungerer også veldig bra!

Gjennomførte bakkeintervaller i dag og reflekterte litt over hvordan det i praksis er å sykle etter puls på slike treninger. For å si det enkelt så kunne jeg trent like bra uten pulsmåler. Realiteten er også slik at når jeg trener så sykler jeg etter en plan om å trene “hardt”, “rolig”, eller “mellomhardt” (e.l.) – og bruker mere pulsmåleren til informasjon til å se hva pulsen var underveis/etterpå...

Problemet med puls er at det er ganske mange faktorer som spiller inn: For eksempel er to ekstremt viktige faktorer 1) adrenalinnivå (jeg har en vesentlig høyere puls ila ritt) og 2) grad av utvilthet. Pga dette så kan en “hard økt” (som i dag) varierer med kanskje 5-10 slag per minutt.

Løsningen om man har ca 10-tusen kr er å investere i en Wattmåler (Powertap eller SRM) – men problemet med disse er at (i tillegg til at det koster) man da blir bundet til å trene på en sykkel – enten så er disse wattmålerne i kranken eller i baknavet. Og dette er lite gunstig for f.eks undertegnede som varierer treningen på typisk 3-4 sykler.

MEN, jeg tror ikke det spiller så stor rolle! Måten jeg (og sikkert mange andre) trener på er etter en ‘følelse’ av hvor hard økten er – og med litt erfaring så fungerer dette også helt utmerket. Det finnes jo også noen som liker å rangere intensiteten i øktene siden på opptil 10-nivåer – og dette kan gjøres ved helt subjektive vurderinger av hvor hardt man trener. Puls og Watt er selvfølgelig helt korrelert, men pulsen blir sekundær. Den mest vanlig brukte subjektive skalaen er den følgende:

Rating Perceived Exertion (RPE) / Borg Scale
  • 0 - Nothing at all
  • 1 - Very light
  • 2 - Fairly light
  • 3 - Moderate
  • 4 - Some what hard
  • 5 - Hard
  • 6
  • 7 - Very hard
  • 8
  • 9
  • 10 - Very, very hard


En tilleggsbeskrivelse jeg fant av denne som jeg også synes er bra er:

1-3 (30-60%) warm up, cool down
4 (65-70%) = breathing in and out through nose easily
5-6 (75-80%) = breathing in through nose and out through mouth
7-8 (85-90% = hard to breath through nose, may need to do mouth breathing but not gasping
9-10 (92-95%) = “sucking air”, gasping for breath. Could only do this level for 10-15 seconds.

tirsdag 10. mai 2011

Sykkel er risikosport.. desverre

I går syklet jeg et stykke av "Tour de Finans" fra Skøyen til Lysaker. Dette er et begrep DN initierte med en artikkel for en del år siden om strekningen fra Asker til Aker Brygge pga alle "finansgutta" som sykler frem og tilbake til jobb på denne strekningen.

Jeg var på vei utover i går ca 16:30 og min reaksjon var at "dette er livsfarlig!"... ikke fordi de fleste sykler et sted mellom 20 og 40km/t, men fordi det ikke er adskilt gang og sykkelveier. At ikke kommunen har klart å lage en skikkelig sykkelvei (inkludert en gulstripe som skiller fartsretningene) OG en gangvei ved siden av på norges mest trafikerte sykkel- og gangvei sier litt om hvor høyt sykkelveier prioriteres. Som jeg har skrevet før så er det bare å ta turen til for eksempel Malmø eller København - der har de skjønt det: Seperate sykkel- og gangfelt, innkludert midtstriper og tydelig merking hvor det skal sykles og hvor det skal gåes - og ikke bare på de mest trafikerte strekningene, men stort sett i hele byen.

Trist kveld i går da jeg fikk høre om dødsulykken i Giro d'Italia - og minner om at sykling ikke er ufarlig. Weylandt var ekstremt uheldig, og (slik jeg har fotstått det) var det et resultat av en bagatellmessig glipp (skrapte pedalen borti venstre fortauskant og fikk sleng på sykkelen hvorpå han styrtet med hodet først over på høyre side). Til tross for at han brukte hjelm så fikk han en dødlig skade. Utrolig trist dag for sykkelsporten og regner med at resten av Giro'n kommer til å bære preg av dette.

Heldigvis så er resultatet av de aller fleste ulykkene kun bruddskader og hudskader. Legger ved en video jeg kom over på youtube som har en del velt fra Tour de France - registrerer at svært mange skjer pga våt veibane eller hindringer i veibanen (sjekk bikkja...).


mandag 9. mai 2011

Ernæringstips - steak & beer

Andre dagen på rad i kort-ermet trøye og kortbukse. 23 graders soltur i dag som ble reneste sightseeing turen i sone1. Etterfulgt av denne middagen kan man vel ikke si annet enn at dagen var perfekt! :-)

søndag 8. mai 2011

Viktige spørsmål

Jeg er opptatt av mange viktige spørsmål. For eksempel var jeg i store deler av vinteren og våren svært undrende til om det var mulig å sykle fra Stabekk til Lommedalen og tilbake på under en time!? Når man bruker halvannen time i -10 grader på terrengsykkel med piggdekk så virker det ganske umulig - særlig iogmed at man må over Steinshøgda begge veier og når distansen er på 27.3km så var jeg faktisk skeptisk til om jeg kom til å klare dette! Dette fant jeg derimot ut for et par uker siden ikke var noe problem da jeg syklet på 50min blank! Case closed! Jeg besvarte samtidig et annet viktig tema... nemlig om det er mulig å sykle fra Stabekk til Bærums Verk på under 20min?... Ja: 17. ;-)

Ettersom jeg måtte avlyse deltagelse i Ceresrittet VC i dag fant jeg ut at jeg skulle forsøke å besvare et annet svært viktig spørsmål: Klarer jeg å sykle fra Stabekk til enden av Sørkedalen OG Maridalen og tilbake på under 2 timer?? Distansen visste jeg var ca 68km, så dette er en tøffere utfordring!! Jeg gjorde en hederlig innsats og selv om jeg ikke helt klarte det... (moving time på 2:06 og snittfart på 32.7km/t) så tror jeg dette er fullt mulig. Ruta jeg sykler er ikke helt den korteste, så det er iutgangspunktet ikke noe problem, men har en 'satt' rute jeg har syklet før som jeg ville prøve! ;-) Jaja...  det er iallefall en super måte å klare å få en tøff treningsøkt med å sette seg slike tøffe målsetninger, og det ble en skikkelig bra treningsøkt som sikkert kan sammenlignes med den økten jeg hadde fått om jeg hadde vært med i ritt tidligere i dag!

Merida Rittranking - et fantastisk verktøy

For de av oss som liker å søke i sykkelresultater fra diverse ritt i Norge så finnes det et helt fantastisk verktøy som inneholder en database med nesten samtlige resultater fra norske sykkelritt de siste 10 årene:

http://rittranking.merida.no/

Det meste åpenbare bruksområde er ganske enkelt at man har all historikk på de sykkelrittene man har vært med på. For eksempel ligger jeg selv inne med resulater fra et 30-talls ritt her: http://rittranking.merida.no/person/25121/view Dette er jo veldig kjekt når man skal være med på et arrangement og ikke husker helt hva man selv syklet på sist! :-)

I tillegg så kan man søke på ALLE andre syklister i Norge - om det så skulle være Lars Ragnar Manengen eller Gariel Rasch, samt se fulle resultatlister fra alle ritt - som for eks den nylig gjennomførte Enebakk Rundt.

Det siste bruksområde er at siden rangerer alle syklistene i databasen (som sikkert er flere titalls tusen) basert på de resultatene de har fått. Her tror jeg man kan diskutere "rettferdigheten" i poengene som deles ut - for eksempel så er det ganske åpenbart at man får 'bedre betalt' for ritt med noen få gode ryttere og et begrenset antall totale deltagere (dette er litt teknisk, men har med hvordan poengene regnes ut for hvert ritt). MEN, den gir et noegenlude fornuftig bilde. Naturligvis ikke helt fornøyd med min plassering nr 1100 eller noe sånt, men dette skal jo KRAFTIG ned iløpet av sommeren!!!!

Jeg kan iallefall bruke timesvis med å gå igjennom disse listene - og synes siden er gull verdt! :-)

Ellers legger jeg til at denne uken har vært en ok uke - blir vel ca 11timer på sykkelen, men med ganske harde økter - innkludert ekspedisjon til Sundvollen, rullekjøring med United Bakeries' Lillehammer-Oslo lag og en lang teknisk terrengtur i forgårs (innkludert to fall, hvor av ett var et stup over styret i en nedoverbakke... gikk bra.).

Den neste uken blir det litt mindre action enn jeg hadde iutgangspunktet planlagt. Har måttet avlyse deltagelse i Ceresrittet VC (i dag...) og Spinn Cup#2 (tirsdag) grunnet familiære forpliktelser... :-( Neste ritt blir dermed SuperBagler'n i Tønsberg på lørsdag.

onsdag 4. mai 2011

Sykkelene mine!

Sist oppdatert: Sep, 2013

La meg først si at jeg nok ikke er en av de verste utstyrsfreak’ene. Jeg har faktisk et ganske avslappet forhold til utstyr og har en innebygd skepsis til hvorvidt dyrt utstyr faktisk gir de fordelene som produsentene påstår! Når det er sagt så har jeg fra 2013 inngått et samarbeid med BAB Racing og Specialized, og har fått muligheten til å sykle på toppmodellen til en overkommelig pris - så i det siste har jeg blitt litt mer bortskjemt hva gjelder utstyr! ;-)


SYKLER I BRUK NÅ

Racersykkel1: Specialized S-Words Tarmac SL4 Red
Kjøpt våren 2013 via BAB Racing. Toppmodellen til Specialized med bl.a. SL4 Tarmac karbonramme,10-delt SRAM Red gruppe, Roval 40mm helkarbon clinch'ere. Totalvekt eks flaskeholdere 6,3kg (veid selv). Se eget innlegg om denne sykkelen her.






Terrengsykkel: Scott Scale'35 2010 modell.
Denne kjøpte jeg i høsten 2010 etter Birken og er godt fornøyd med den. Flott karbonramme, sykkelen er veldig stiv, og ingenting å utsette på bremser (Elixir5) eller girkomponenter (X9 bakskifteren er den meste presise jeg har hatt iallefall). Det finnes noen ting som kunne vært bedre, men dette er relativt marginale ting: Demperen (Reba SL) ble ikke helt stiv når låst (men nå har jeg satt over Fox-demperen som tidligere var på min Specialized terrengsykkel), DT hjulsettet er ganske tungt, tre-delt gir er nå helt ut, og jeg skulle gjerne hatt tyngre gir.



Racersykkel 2: Cervelo S2 2009 modell.

Dette er en fantastisk bra sykkel. Aerodynamisk ramme, integrerte wire'e, bra komponenter (SRAM red) etc. Den er merkbart stivere enn min gamle racer. I tillegg har jeg et par Flow karbonhjulsett (58mm profil) med pariser (opp til 200psi!), og da går denne baby'en som et lyn! :-)

På dette bildet har jeg en Ultegra kompaktkrank (ettersom jeg var i Italia og syklet bratte fjell), men har byttet tilbake til normalkrank i vår. Eneste minustegn så langt er at det ikke finnes en skrujustering på framskifteren, som gjør det ganske knotete å stille inn. Det er i tillegg et styr å bytte wire'e og strømper ettersom de er integrert i rammen - dette gjorde jeg sommeren 2011.. tror jeg brukte omtrent en hel dag på det.





Hybridsykkel: Giant Seek2 2011 modell

Denne kjøpte jeg våren 2012 på 50% avslag på XXL til den latterlige prisen av 3000kr. Som en treningskollega av meg påpekte: "Den koster omtrent halvparten av den ene karbonhjulet mitt.".

Sykkelen kjøpte jeg fordi jeg planlegger å bruke den som vintersykkel f.o.m neste vinter. Om den holder i to sesonger så har den gjort jobben sin til den prisen - det blir faktisk billigere enn å vedlikeholde & bytte dyre komponenter på terrengsykkelen.

Av utstyr så har jeg faktisk ikke sette nøye etter - tror det er Shimano Alivio (?) utstyr. Det fungerer iallefall helt topp. Til tross for at det ikke er dempegaffel så er den ganske tung (sikkert 11kg) og dette skyldes ganske sikkert hjulsettet - tok av forhjulet for å kjenne på vekten og den var som bly. Ellers blir dette en sykkel med piggdekk (kjøper i høst), reflekser, skjermer, ringeklokke, og lys (setter over i høst) - da blir det en helt super vintersykkel.

Skrev om den første turen på denne sykkelen her.






SYKLER SOM HAR BLITT PENSJONERT

Racersykkel 2: Cicli B Ultegra 2001 modell (“regnværssykkelen” som jeg også tok med ifjor på utenlandsreise.. litt redd for å pakke ned Cervelo’en!)

Denne gamlingen har jeg syklet MANGE kilometer på (inkl 3 Trondheim-Oslo). Kjøpte den for 10 år siden hos Fastbikes på Carl Berner, og har iløpet av denne tiden byttet de fleste delene på den etterhvert som de har blitt utslitt. Satte på bakskifter fra en terrengsykkel for noen år siden sammen med bak-kassett fra terreng - og dette gir veldig lette gir (billig måte å unngå å kjøpe kompaktkrank!). Siden det fungerte så greit har jeg bare beholdt det. Ellers så kjøpte jeg et Ksyrium Elite hjulsett for noen år siden - og første gang jeg syklet med disse fikke jeg en skikkelig "AHA-opplevelse" når jeg skjønte hvor mye et stivt hjulsett betyr for feeling'en på sykkelen. Sammenlignet med Cervelo'en er denne doningen tyngre og mindre stiv - men, jeg ser jo på tidene at det faktisk skiller utrolig lite tid på løyper jeg har syklet full-speed på begge disse to. Som sagt: Utstyr betyr nok mindre enn vi forsøker å lure oss selv til å tro (for vi vil jo gjerne forsvare pengebruken!)!



Tempsykkel: de Rosa 2002 modell (tror det er 2002).
Dette er vel nærmest et samleobjekt og jeg har de siste årene luftet den noen ganger mest for morroskyld. Kunne sikkert ha brukt den i et temporitt, men klarte å miste platehjulet jeg hadde til det i en flytteprosess for noen år siden. Den har campa-komponentgruppe som gjør det litt vanskelig å sette over bakhjul fra f.eks Cervelo'n.

de Rosa temposykkel

Terrengsykkel 2: Sepcialized Stumpjumper 2008 modell
Denne sykkelen har jeg fått beskjed fra Oslo Sportslager om IKKE å sykle på! Grunnen til det er fordi samboeren min kjørte inn i garasjeanlegget på CC vest i fjor med denne på taket (etter hun hadde hentet meg fra togstasjonen etter Birken) da jeg var inne på å kjøpe noe mat. Hjulene ble fullstendig bøyd/ødelagt og rammen/styret har fått flere skader som (ifølge verstedet på Oslo Sportslageret) visstnok gjør at den kan knekke når som helst. Satte over et gammelt hjulsett og har brukt som vintersykkel for det... jeg har tenkt slik at om rammen plutselig bøyer seg eller knekker i to så lander jeg iallefall mykt og godt på snøen! :-)

Sykkelen var jeg iutgangspunktet godt fornøyd med - den har aluramme, men bortsett fra det er ganske lik Scott'n med SRAM gir samt lignende geometri. MEN: Det burde ikke være lov å selge terrengsykler uten heldekkende strømper! Her har jeg byttet til et sett heldekkende som holder dritten ute. Ellers er Fox demperen superbra (selv om den ikke kom med fjernstyring på styret) - den er dønn stiv når låst.

Forøvrig bruker jeg Eggbeater-pedaler og Continental Race King 2.2 - og godt fornøyd med disse.


tirsdag 3. mai 2011

Monsterbakken ved Sundvollen Hotell

Helt fantastisk flott tur i dag! Mens størstedelen av Norges voksne befolkning har sittet innesperret på et kontor har jeg benyttet tiden til å dra på en skikkelig sightseeingtur! :-)

I dag gjorde jeg to oppdagelser som jeg gledet meg veldig over:

1) For de som tror at Lommedalen er en blindvei, så er den faktisk ikke det (vel, for biler kanskje..)! Tigligere har jeg tråklet meg igjennom en blåsti for å komme igjennom til Sørkedalen - men det finnes faktisk en super grusvei som man også kan kjøre bil på (om man har nøkkel til bommen da..). For en stund tilbake ble jeg noe overasket da jeg fant ut at Google har kjørt videobilen sin inn i starten av denne veien og dermed kan man gå inn på Streetview og se sommerbilder av starten på denne ruta. Veien heter Guribysagveien og er en flott grusvei som passer fint for terrengsykkel (eller crossykkel for den saks skyld).

Det er en ganske rett vei som går slakt, men litt kuppert, oppover helt til man er på toppen av en bakke hvorman ser utover hele Tyrifjorden og ned til Sundvollen. Dette er en super tur som anbefales! Det er en bom ganske tidlig - men den sykler man bare rundt. Jeg møtte naturligvis ikke et menneske på hele veien - her er det VELDIG stille og fredelig :-)

Det haglet forresten da jeg var på vei innover - som man kanskje klarer å se på dette bildet:


Når man tilslutt kommer ut av skogen får man en nydelig utsikt - klikk på bildet under for stor versjon:

Utsikt over Tyrifjorden og Sundvollen

2) Dagens andre "oppdagelse" var monsterbakken som går fra toppen ned til Sundvollen og som jeg fikk testet da jeg syklet tilbake igjen. Det er ganske lett å se bakken på bildet under. Den er asfalt og fra Esso stasjonen på Sundvollen opp til toppen er det 4.6km og 350 høydemeter som er ca 7.6% snittstigning. Om man tar med et terrengstykke øverst så snakker man totalt over 5km og 400 høydemeter. Dette er brattere enn opp til Tryvann - og det var enkelte partier hvor GPSn min viste mellom 10-12% ganske lenge! En skikkelig monsterbakke som anbefales på det varmeste! Helt super til både landeveissykkel og terreng. (Artig å se at Steinshøgda er til sammenligning en bitteliten kul på høydeprofilen under).

Over 1.9høydekm i dag

Etter at jeg hadde fått hvile på Esso-stasjonen på Sundvollen med litt trailer-mat (pølse og kola - deretter Snickers og kaffe) - var det ingen problem å forsere monsterbakken på vei hjemover. Da jeg kom tilbake til Lommedalen fant jeg ut at jeg skulle feire denne fine turen med et gjensyn med bakkene fra Tobonn. Dette er såvidt meg bekjent de bratteste bakkene i hele Nordmarka. Det er en distanse på 1.9km med 190 høydemeter - altså 10% snittstigning. MEN, den er svært ujevn - og den har særlig to helt brutale kneiker hvor GPSn min kom opp i 20% stigningsprosent. Om man vil ha en bitteliten smakebit på hvordan det er å sykle Zoncolan (dette gjorde jeg i fjor sommer... Europa's tøffeste sykkelbakke som vi får se igjen i årets Giro d'Italia) så er det bare ta terrengsykkelen fatt og teste denne bakken.

På vei opp bakkene fra Tobonn. Ser av en eller annen grunn aldri bratt ut på bilder :-(


Oppsummert så var dette kanskje en av årets topp-ti flotteste sykkelturer! Nye muligheter i morgen allerede! Jabadabadu! :-)

Formtest igjen - fortsatt framgang.

I dag gjennomførte jeg vårens fjerde formtest. Dette var i starten av dagens fantastiske tur som jeg har skrevet om i en egen post her.


Nå trener jeg ikke med wattmåler - dette hadde nok gjort det mye enklere å måle fremgang - så jeg prøver å teste formen ved å sammenligne hvor langt jeg kommer i to bakkedrag på 4min. Jeg gjør det i bakkene oppover mot Steinshøgda (se Garmin kartet), og jeg gjennomfører dette på terrengsykkelen (kun fordi det fortsatt var mye grus og is da jeg begynte med dette tidlig i vår). Starten går på midten av denne brua nedenfor rundkjøringen i Griniveien:


Broen som har markert starten på intervallene mine i hele vinter og vår :)


"Test1" er ganske enkelt å forsøke å holde pulsen så nærme 150 som mulig og se hvor langt jeg kommer på 4min. "Test2" er å kjøre så hardt jeg klarer opp i 4min og se hvor langt jeg kommer. Har også notert hvilepuls og kroppsvekt på disse dagene.

Formtestresultatene så langt (alle på terrengsykkelen):

Test1: 4min på 150puls
Mai 3: 1150m / 17.2kmt / 151hr snitt

April 8: 1050m / 15.7kmt / 152hr snitt
Mars 19: 1000m / 14.9kmt /150hr snitt
Mars 3: 970m / 14.5kmt / 149hr snitt

Test 2: 4min "full gass"
Mai 3: 1460m / 21.8kmt / 162hr

April 8: 1320m / 19.7kmt / 163hr
Mars 19: 1300m / 19.4kmt / 166hr
Mars 3: 1170m / 17.4kmt / 160hr

Vekt og morgen-hvilepuls
Mai 3: 88.3kg / 42

April 8: 90.3kg / 46
Mars 19: 92.6kg / 48
Mars 3: 93.5kg / 53



Det var litt medvind i dag så det er mulig at resultatene er litt bedre enn de egentlig burde være (blir tøffere neste gang!... ), men det er ingen tvil om at det fortsatt er god fremgang! Artig at se at jeg kom nesten like lang nå på Test1 (som føles ganske rolig/behagelig) som jeg kom på Test2 første gang. Siden jeg akkurat har hatt en rolig uke var jeg litt stresset med følelsen av å ha trent lite, og da er det ekstra godt å se disse gode resulatene. Nå gjelder det å ikke miste fokus.

mandag 2. mai 2011

MAXim med MINimim innhold

(EDIT: Jeg undres litt over hvorfor dette innlegget er utrolig mye lest på bloggen min. Jeg får legge til at til tross for Maxims merkelig beslutning om å fylle boksene sine bare halvfulle så er jeg faktisk fortsatt en kunde og er godt fornøyd med produktene ellers.)

Sykkelkunder ELSKER å bli lurt. Det mest fantastiske argumentet for å kjøpe en sinnsykt dyr og lett sykkel er for eksempel at "en kg på sykkelen tilsvarer 4 på kroppen!". Dette har jeg faktisk hørt fra en selgers munn i en sykkelbutikk. I praksis så betyr dette at selv om man er overvektig så er det fortsatt fornuftig å bruke 30 tusen ekstra på å kjøpe en sykkel som veier 1kg mindre (kontra å slanke seg 1kg)! Logisk! Løp og kjøp! ;-)

Men dette vedlagte bildet bekrefter at leverandørene våre er i ferd med å nå nye ekstremiteter i sin ferd med å frarøve oss våre hardt opptjente midler! Dette er altså en splitter ny Maxim pulverboks... Og den er ganske nøyaktig halvfull! Hva i hel@#$£'e er det som skjer her!? Om jeg hadde kommet hjem fra matbutikken etter å kjøpt en boks Joika og funnet ut at den var halvfull så hadde jeg løpt rett ned igjen, dunket knytteneven på kassaaparatet og bedt om å få pengene tilbake!!! Syklister, derimot, vi er liksom forventet å synes at dette er akseptabelt!!!???

Det er jo bare en logisk forklaring på hvorfor denne boksen selges slik - og det er for å lure (sykkel)kunden. Salgsansvarlig i Maxim tenker vel at "når de er så lettlurt at de blåser av 30 lapper bare for å spare en kg på sykkelen så merker de sikkert ikke at vi bare fyller opp halve boksen! Kaching kaching! $$$".

HELT nyåpnet. Ingen fototriks - den er ganske enkelt halvfull.

søndag 1. mai 2011

Enebakk Rundt 2011 - Vårens vakreste og raskeste eventyr

I fjor fortonet Enebakk Rundt "Vårens vakreste eventyr" seg mere som "vårens verste mareritt" grunnet et ufyselig vær. Med regn/sludd og noen få varmegrader var 2010-rittet en grusom opplevelse (og er vær som det er svært vanskelig vær å holde varmen i - her er et tips til slikt vær) som iutgangspunktet ikke burde friste til gjentagelse. Men, ettersom mosjonister er notoriske selvpinere viste det seg at det var enda flere som møtte opp til årets ritt! Of course!! Som premie for vår seiglivenhet fikk vi i år betydelig bedre vær - og faktisk så tittet også solen frem iløpet av turen... jøss.

I motsetning til de andre to rittene jeg har vært med på så langt i år (Stjernetråkken og Spinn Cup#1) er Enebakk Rundt (som Tr-Oslo, Mjøsa Rundt, + mange andre ritt) en ren lagøvelse. Man burde egentlig kalle disse rittene for "lagtempo-ritt" - for det er jo det det er for alle klubbdeltagere iallefall. Tiden man får når man triller over målstreken er et resultat av snitt-watt'en blant de syklistene i gruppa som er mest aktive i rulla (samt kjøreeffektiviteten av rulla, og den enkeltes aerodynamikk ++).

Selv om jeg 'perset' i dag med 1:55, så var dette uten tvil den letteste Enebakk Rundt jeg har syklet (syklet 4 ganger før med div Rye lag). Vi som ikke er en del av BOCs Tr-Oslo gruppe fikk beskjed om å ligge på halen de første 30minuttene, men etter det lå jeg i rulla frem til mål. Veldig god følelse av å føle seg såpass pigg - og hadde nok mere å gå på! ;-) Gøy å sykle sammen med laget også og få smake klubbfølelsen littegrann. Og ikke minst fordi jeg endelig har fått min nye BOC drakt som fikk gjennomført sitt første ritt! Neste blir (tror jeg) Spinn Cup#2 den 10'ende mai i Sandefjord.

Vi ble forresten passert (!) av et annet lag 15min før mål som startet 5min bak oss. Ganske kjiipt å bli forbisyklet, men man har vel ingen annen å skylde på enn seg selv. Litt usikker på hva de het, men det er de i hvitt på bildet under. Stusset litt da en av de ropte på meg rett før målgang "her har vi dradd dere halve rittet - da skal du fader ikke spurte forbi meg rett før mål!!!!". Det synes jeg var så uforskammet at jeg spurtet forbi ham rett før mål! ;-) De kjørte forøvrig veldig bra. (EDIT: Tror dette var Team Epartner/Aktiv-Mot-Kreft - og ikke Stovnerkameratene som jeg kom i skade for å skrive først! Fant også en youtube video som de har lagt ut fra rittet - se nederst.)

Noen bilder fra dagens ritt her:

(c) Frank Solberg / Bergodal

Inn til mål:
Litt utspekulert "Hello" reklame her - jeg holder meg til Onecall foreløbig!
Mange flotte bilder fra Frank Solberg her: http://dl.dropbox.com/u/8696597/enebakk2011/content/index.html

(c) Frank Solberg / Bergodal


Og her er enda to bildealbum fra rittet:
og
Og tilslutt en video jeg fant fra Team Epartner som syklet forbi oss... (det er ikke oss de sykler forbi ganske tidlig, det er BOC2 laget).