I dag gjorde jeg to oppdagelser som jeg gledet meg veldig over:
1) For de som tror at Lommedalen er en blindvei, så er den faktisk ikke det (vel, for biler kanskje..)! Tigligere har jeg tråklet meg igjennom en blåsti for å komme igjennom til Sørkedalen - men det finnes faktisk en super grusvei som man også kan kjøre bil på (om man har nøkkel til bommen da..). For en stund tilbake ble jeg noe overasket da jeg fant ut at Google har kjørt videobilen sin inn i starten av denne veien og dermed kan man gå inn på Streetview og se sommerbilder av starten på denne ruta. Veien heter Guribysagveien og er en flott grusvei som passer fint for terrengsykkel (eller crossykkel for den saks skyld).
Det er en ganske rett vei som går slakt, men litt kuppert, oppover helt til man er på toppen av en bakke hvorman ser utover hele Tyrifjorden og ned til Sundvollen. Dette er en super tur som anbefales! Det er en bom ganske tidlig - men den sykler man bare rundt. Jeg møtte naturligvis ikke et menneske på hele veien - her er det VELDIG stille og fredelig :-)
Det haglet forresten da jeg var på vei innover - som man kanskje klarer å se på dette bildet:
Når man tilslutt kommer ut av skogen får man en nydelig utsikt - klikk på bildet under for stor versjon:
 |
| Utsikt over Tyrifjorden og Sundvollen |
2) Dagens andre "oppdagelse" var monsterbakken som går fra toppen ned til Sundvollen og som jeg fikk testet da jeg syklet tilbake igjen. Det er ganske lett å se bakken på bildet under. Den er asfalt og fra Esso stasjonen på Sundvollen opp til toppen er det 4.6km og 350 høydemeter som er ca 7.6% snittstigning. Om man tar med et terrengstykke øverst så snakker man totalt over 5km og 400 høydemeter. Dette er brattere enn opp til Tryvann - og det var enkelte partier hvor GPSn min viste mellom 10-12% ganske lenge! En skikkelig monsterbakke som anbefales på det varmeste! Helt super til både landeveissykkel og terreng. (Artig å se at Steinshøgda er til sammenligning en bitteliten kul på høydeprofilen under).
 |
| Over 1.9høydekm i dag |
Etter at jeg hadde fått hvile på Esso-stasjonen på Sundvollen med litt trailer-mat (pølse og kola - deretter Snickers og kaffe) - var det ingen problem å forsere monsterbakken på vei hjemover. Da jeg kom tilbake til Lommedalen fant jeg ut at jeg skulle feire denne fine turen med et gjensyn med bakkene fra Tobonn. Dette er såvidt meg bekjent de bratteste bakkene i hele Nordmarka. Det er en distanse på 1.9km med 190 høydemeter - altså 10% snittstigning. MEN, den er svært ujevn - og den har særlig to helt brutale kneiker hvor GPSn min kom opp i 20% stigningsprosent. Om man vil ha en bitteliten smakebit på hvordan det er å sykle Zoncolan (dette gjorde jeg i fjor sommer... Europa's tøffeste sykkelbakke som vi får se igjen i årets Giro d'Italia) så er det bare ta terrengsykkelen fatt og teste denne bakken.
 |
| På vei opp bakkene fra Tobonn. Ser av en eller annen grunn aldri bratt ut på bilder :-( |
Oppsummert så var dette kanskje en av årets topp-ti flotteste sykkelturer! Nye muligheter i morgen allerede! Jabadabadu! :-)
Ingen kommentarer: