søndag 26. oktober 2014

Sesongen er ikke over enda!

Så langt i 2014 har det vært en innholdsrik sykkelsesong. Det startet med Cape Argus i Sør Afrika i mars, Stockholm700 i mai, sykkelferie i Itala/Slovenia i juli - og i tillegg en rekke sykkelritt over hele året med alt fra gode til middels resultater. Mulig jeg oppsummerer 2014 litt senere.

Men - sesongen er ikke helt ferdig enda. Jeg har et siste, sånn passe ambisiøst, prosjekt om noen uker - og det er igrunn ganske bra for da må jeg holde treningen i gang i det som er årets vanskeligste måneder. Det er et prosjekt som krever at jeg holder formen vedlike, og da må jeg ganske enkelt holde det gående litt til. Oktober, november og desember er av ulike årsaker de "dårligste" treningsmånedene - og kombinert med kanskje den minst sunne livsstilen så er det greit med et mål som gir ekstra treningsmotivasjon! Kommer mer tilbake til dette lille prosjektet senere.

Denne uken har vært ganske dårlig på sykkelfronten pga sykdom (mini og undertegnede) så i dag måtte jeg ut og kompensere for noen slappe dager. Ruta jeg syklet er såpass bra at jeg vil anbefale den til andre i Oslo & omegn som er på jakt etter harde bakker og mange høydemetre. Det er å sykle de tre store bakkene i nærheten av Steinsfjorden og Hønefoss som er Ringkollen, Damtjernet og Kleivstua. Når man må over Sollihøgda to ganger pga transport fra Oslo så blir det en del høydemetre! Ringkollen har jeg aldri syklet før, og det er en skikkelig monsterbakke - om man sykler fra Hønefoss og helt opp til toppen (inkl et lite grusparti før litt mer asfalt og snu på toppen rett før vannet Øyangen) er det faktisk over 500 høydemetre i en stigning! Og både Damtjernet og Kleivstua er harde bakker pga flere svært bratte partier. Var forøvrig også en helt sinnsyk vind i dag... satte KOM over Steinssletta på sykkelstien (!) med orkan i ryggen. Ellers var det faktisk Lars Petter Nordhaug som tipset meg om ruta da jeg syklet rundt Tyrifjorden (inkl Kleivstua) tidlig i år... han sa vel noe sånt som "ja, fin runde, men du bør jo ta med Ringkollen og Damtjernet!". Enig!!!

Her er ruta for de som ønsker en flott klatreøkt med mye høydemetre som kan sykles fra Oslo. Ettersom de er i Buskerud så blir dette "De Tre Bakkene Buskerud! #3BB":



Det er kanskje for sent på året for de fleste å sykle i år så da får den kanskje vente til våren? Neoprenhansken er iallefall kastet!

Det er forøvrig flere steder på ruta med svært flott utsikt - og kanskje den fineste er fra toppen av bakken over Sundvollen Hotell (rett ved Kleivstua):

På vei ned fra Kleivstua

torsdag 23. oktober 2014

Mellomkompakt med 110BCD er fremtiden!

Nå har jeg fått syklet en del på min nye sykkel Specialized Allez Comp Race og er så langt veldig fornøyd. Har også satt på noen alu treningshjul for å spare Roval karbonhjulene for høstsykling i møkkavær - så nå er sykkelen hel-alu!

En ting jeg er veldig fornøyd med og som er verdt å sette litt fokus på er dimensjonene på krankpartiet. Allez'en kom med en mellomkompakt krank fra selskapet Praxis Cycles med drev 52/36. Slike mellomkompakt-krankpartier har økt veldig i popularitet de siste årene, og nå som jeg har fått testet litt så skjønner jeg hvorfor. At man har et marginalt lettere toppgir er knapt merkbart (52 drev ifht normal standardkrank som har 53), men så har man en del mer å gå på når det gjelder lettere gir (36 drev vs tradisjonell 39). At det er større "avstand" mellom drevene gjør at det blir mindre overlapp av gir. Dette gjør at man har et videre spenn fra det letteste til det tyngste giret, og uten at det har gått på bekostning av giravstanden mellom de enkelte girene (noe som skjer når man setter på stor kassett bak)! Veldig smart og anbefales på det sterkeste!

Mellomkompakt fra Praxis Cycles

En ekstra bonus med mellomkompakt er at den kommer med en BCD på 110mm (dimensjonen på kompaktkrank spider - som er diameteren mellom de fem boltene man fester drevene på). Det betyr at om man trenger enda lettere gir (kanskje man skal sørover og sykle Zoncolan?) så kan man bare skru på mindre drev - enten rappe fra en gammel kompaktkrank som ligger og slenger i boden, eller så kan man finne ganske rimelig på nett. Man trenger altså ikke å bytte hele krankpartiet slik man holdt på med i "gamle dager".

Merk forøvrig her at Shimano har nylig lansert sine 2015 landeveiskranker som alle skal ha 110mm bcd, men med an asymetrisk 4-arms design som er helt nytt og dermed ikke kompatibelt med noen andre drev (gamle eller andres). Fremtiden kan iallefall se ut som går mot samme diameter på krank-spider'en slik at det ikke blir noe forskjell på "kompakt" og "standard" i fremtiden... bare forskjellig størrelser på drevene.


onsdag 15. oktober 2014

Ny landeveissykkel for 2015! Allez, allez!

Jeg har kjøpt en ny sykkel for 2015 sesongen! Sykkelen er en aluminiumssykkel med navn Specialized Allez Comp Race (2015). Slik ser den ut:

Rett ut av esken - klar til ritt!

En prisgunstig rittklar sykkel

Bakgrunnen for overgangen til denne rimeligere varianten (fra de siste to årene å ha syklet på en Specialized Tarmac med veiledende pris på langt over det dobbelte) er primært fordi jeg er svært nysgjerrig på å teste Allez-serien til Specialized, som er kjent for å være svært prisgunstig ifht ytelse, og kanskje samtidig bidra litt til å sette fokus på hvor utrolig bra utstyret har blitt de siste årene i dette prisintervallet. Ikke fordi jeg synes det er noe galt i at de aller fleste er opptatt av å sykle på de flotteste og dyreste syklene. Når man har sykkel som lidenskap trenger man ikke forsvare å ville ha det råeste på markedet (bortsett fra til sin bedre halvdel). Men kanskje mer bare for å sette litt fokus på hvor bra disse syklene er! Allez E5 rammen og 105-giring kan konkurrere helt i toppsjiktet hva gjelder ytelse og funksjon - og sammen med helkarbonhjulene Roval Rapice CL40 så er dette en sykkel man kan trygt stille opp i et hvilket som helst ritt med rett ut av esken.

Se link her på Specialized.com for fulle spesifikasjoner. Hovedpunktene er:

Ramme: Allez E5 alu-ramme med Smartweld teknologi

Sveisepunktene er flyttet litt ut i overrøret og underrøret (Smartweld) ifht tradisjonelle alu-rammer

Gaffel: Specialized FACT-karbon
Girsystem: Shimano 105, 11-delt

11-delt Shimano 105
Hjulsett: Specialized Roval Rapide CL 40
Kranksett: Praxis Works Zayante M30 (BB30)

Ekstern wire-føring. Mindre motstand og man kan bytte de selv!
Vekt: 8,0kg (Inkl pedaler og flaskeholder - 58cm ramme. Veid selv)
Veil pris: 25.998,-

Jeg innbiller meg at Specialized har, når de designet denne sykkelen, tenkt: "Hvordan kan vi på den rimeligste måten sette sammen en komplett rittklar sykkel som gjør at den prisbevisste syklisten også kan konkurrere selv på det høyeste nivået!?"... For Allez Comp Race er en ujålete sykkel med mangel av merkevarer som Dura Ace og S-Works, men som allikevel har egenskaper som gjør at jeg karakteriserer den som en toppsykkel. Det kan kanskje ved første øyekast se rart ut å sette opp en sykkel med 105-gir (tilsynelatende low-end) og Roval Rapide CL40 helkarbon hjul (definitivt high-end), men det er nettopp denne kombinasjonen som gjør Allez Comp Race svært attraktivt som en rittsykkel. Her trenger man ikke først ta utgangspunkt i en fornuftig priset alu-sykkel for så å måtte gå ut og kjøpe inn et hjulsett tilpasset ritt. Tilsvarende karbonhjul kjøpt separat koster godt over ti-tusen for et sett. Hjulsettet er faktisk den mest kostbare, og kanskje den viktigste, enkeltkomponenten som også har merkbar effekt på sykkelprestasjoner. Slik er kombinasjonen 105 og karbonhjulene helt logisk og et smart valg. Her har forøvrig Specialized differensiert CL-40 hjulsettet (som ikke selges separat men som kommer med denne sykkelen) fra CLX-40 settet (den jeg hadde ifjor på Tarmac'en) ved at den har normale stållagre (ikke keramiske) i nav'ene.

Fantastisk hjulsett!

Kanskje det eneste "ulempen" med sykkelen er at den veier 8kg - som er litt over en kilo mer enn tillatt vekt 6,8kg i aktive ritt. Dette er strengt talt en såpass marginal forskjell at jeg ikke tror det har noe merkbart utslag på resultater. (Om man gidder så kan man spare litt vekt på å bytte ut noen av alu-komponentene som stem/setepinne mm for å komme ned på 7-tallet).

På (nesten) samme måte som mange klokkeentusiaster synes det er bedre å vise tiden på en Rolex enn en Tag Heuer, selv om de kanskje viser samme tid, så vil sikkert ikke Allez Comp Race vekke interessen blant den typiske Rapha-kledde syklisten med et normalt tilfelle av akutt utstyrshysteri! Det gir ganske enkelt ikke samme "status" i feltet å sykle med 105 gir - samme hvor bra det måtte fungere, og samme hvor raskt man måttte sykle på den. Og da jeg la ut Instagram-bilde tidligere i uken etter jomfruturen fikk jeg raskt en slik kommentar:

En Rapha-kledd syklist bidrar med sine synspunkter!
Jaja... vi får finne ut hvordan det blir i 2015! ;-)



Førsteinntrykk etter et par sykkelturer

Det aller første jeg reagerte på da jeg syklet avgårde fra Velo City på Lysaker var hvor utrolig lett det var å skifte gir! Hovedgrunnen til dette er fordi Allez-rammen har ekstern wire-føring, og det er mindre friksjon på girwire'ene enn å ha de liggende integrert i rammen (som på Tarmac'en og de fleste karbonsykler på markedet). Den andre positive effekten av dette er at jeg kommer til å kunne skifte girwire selv i 2015! Og det skal jeg jammen gjøre så ofte jeg gidder - det finnes ikke noen bedre oppgradering av en sykkel enn å skifte girwire på bakgiret! Blir jo som ny! Ellers har 105-girene vært helt supre på de turene jeg har hatt denne uken og gjør det de skal ganske enkelt.

Allez-rammen har så-og-si identisk geometri med Tarmac SL4 (og også den nye 2015 Tarmac'en tror jeg), og det tok ikke mange minutt med en umbrako-nøkkel (flytte litt på girsjalterne, setehøyde, senke styret litt) og jeg satt helt likt som jeg er vant til. Når jeg sykler på den er feelingen også veldig lik Tarmac'en, noe som nok også skyldes mye geometri samt hjulsett. Å stå og trø, svinge i krappe svinger, eller når jeg spurter, så er det en veldig lik opplevelse til det jeg er vant med tidligere. De små forskjellene som jeg merker underveis er følgende:

1. Giring på Shimano (vs tidligere Sram) har jeg hatt på landeveissykkel tidligere og kjenner forsåvidt godt fra før - men det er en overgang som tar litt tid å bli vant til. Men ikke nødvendigvis på noen negativ måte - faktisk synes jeg det er litt behagelig å bruke bremsehendelen til å flytte girskifteren (foran og bak) oppover (hvor motstanden er). Ved å bruke bremsehendelen så har man bedre moment/kraft enn på Srams lille innerhendel - og dette kommer i tillegg til den lave wiremotstanden - så girskiftene blir veldig lette og trenger lite fingerkraft. Behagelig! Ulempen med Shimano sitt system er at det kan være litt forstyrrende når man griper etter bremsehendelen for å bremse og den virker litt løs!... Sram sitt system virker kanskje litt tryggere når man bremser, men sikkert mest en vanesak.

2: Alu-rammen gjengir litt mer av underlaget opp til kroppen. Når man kjører over ujevnheter som små hull i asfalten eller over fartsdumper i stor fart, så kjenner man slagene litt mer enn på en karbonramme. Allez kommer med karbon-gaffel som tar av litt, men det er allikevel en forskjell som man kjenner. Definitivt ikke slik at jeg ville kalt det ubehagelig, men en marginal bedre komfort på karbonrammene.

3: Alu-rammen vrir seg mer under harde spurter/kraft - tror jeg. Det er iallefall slik at når jeg står og trør hardt så dukker det opp en del ekstra lyder. Bl.a. så hørte jeg først bremsene subbe litt på hjulene - dette var enkelt å fikse ved å gi litt mer klaring til bremseklossene (de var riktignok stilt veldig tett inntil felgen fra butikken). Og det er også litt subbing mellom kjede og forgir - igjen så kan det sikkert løses ved å gi litt mer klaring, men jeg tror dette skyldes at rammen vrir seg litt mer enn det jeg har blitt vant til. Kommer tilbake til dette senere når jeg har testet litt mer.

Kort oppsummert så har sykkelopplevelsen igrunn vært svært lik den jeg er blitt vant til de siste par årene fra Tarmac'en med noen små mindre forskjeller. Det synes jeg er svært positivt gitt prisforskjellen på disse syklene. Dette er bare basert på et par turer så langt, og dette må regnes som førsteinntrykk, men jeg kommer nok til å komme med en oppdatering senere når jeg har fått syklet en del mer på den og også vært med i et ritt eller to!

Forhåpentligvis vil det være mulig å sykle litt mer på landeveien noen uker til... jeg er IKKE klar for å pakke denne ned for vinteren helt enda!!

Nevnte jeg at sykkelen ser fantastisk ut?... Bedøm selv! ;)




fredag 10. oktober 2014

Stravakunst og B-8!

Som mange har sett de siste dagene så er det en kar i England som tegnet en diger sykkel i Strava ved å sykle en nøye planlagt rute på kartet... Se økten her....

Så fikk jeg en melding at dette var noe jeg burde følge opp med her hjemme!... Vet ikke om jeg er så keen på det så har tatt en spansk en:

Her er sykkelturen fra tidligere i uken (B-8.. rapport her).




Nå ser dere kanskje ikke hva dette skal forestille uten litt hjelp!?... Så her er økten igjen med noen hjelpestreker (i svart).






Voila! God helg!


torsdag 9. oktober 2014

Børsens 8-timers (B-8) 2014.

Høstens årlige innvielse av nattsykling med hodelykt ble gjennomført i går med Børsens arrangement B-8. Konseptet er å sykle fra Oslo Børs kl 16 - for deretter å surre rundt i marka i åtte timer. (Til info: Oslo Børs er en regulert handelsplass for verdipapirer etablert i 1819 - men Børsen er en fysisk person med en fetisj for høydemetere, vintersykling, sykkelrammer med ekstern wireføring, samt en håndfull andre sykkelrelaterte lidelser).

Dette var tredje gang jeg var med på arrangementet, og har tidligere skrevet om både 2012 (hvor jeg syklet meg bort) og 2013 (hvor andre "syklet seg bort"), og for å være sikker på at det ikke ble noen ny gjentagelse på slikt surr hadde Børsen innsnevret handelsvolumet av invitasjoner til den harde kjerne, og jeg kunne med stolthet registrere at dette inkluderte undertegnede.

Den "nye" harde kjernen

Ved oppmøte Oslo Børs viste deg seg at gruppen fikk et ørlite krakk da flere tidligere menn av stål (kjente O2-navn som Kramer, Dyret, Triatleten Plumpo, Alpers, m.fl.) i siste liten hadde meldt avbud med unnskyldninger som "vonde knær" og "jobb"!... B-8 består jo bl.a. nettopp av å jobbe for å få vonde knær - så oversatt til godt norsk kan disse unnskyldningene omskrives som "Jeg har blitt gammel, i dårlig form, og er en skikkelig pudding!"

De som ikke møtte opp ble fort glemt da fokuset ble rettet på hvordan vi seks som var der skulle komme oss over sleipe trikkeskinner rundt Oslo S mens vi samtidig skulle forsøke å unngå sykling på rødt lys. "Umulig" sier du da kanskje? Og om du sa det fikk du helt rett, for HC gikk sporenstreks i asfalten da bakhjulet skled over noen sleipe trikkeskinner mens vi andre syklet over et lys som plutselig skiftet til rødt. Se video under:


Etter at HC var tilbake på cyclocrossen hans fikk vi unnagjort turens urbane hinderløype uten flere alvorlige uhell før vi fusjonerte inn de to siste deltagere ved Brekkekrysset kl 16:32-null-null.. Dermed kunne vi begynne å sprute gjørme i ansiktet på hverandre på bløte grusveier i marka.

På B-8 kommer man alltid til et punkt på turen hvor man tenker "Hvorfor gjør jeg dette?". Det kan skje ved Sandungen mens man forsøker å lirke en gjørmeklump ut av øyet eller når man tråkker ned i myra ved Steinbutjern og forstår at resten av turen vil være med våte og kalde føtter. Men mens dette skjer så danser de andres røde baklykter ut av synet inn i mørket og det går opp for en at det finnes betydelig nedsiderisiko ved å stå her i myra og gjøre filosofiske betraktninger... Om man ikke raskt kaster seg på sykkelen og innhenter de andre så blir man værende alene igjen i mørket. I B-8 venter man ikke på andre. Flokkens svakeste som faller etter får finne sin egen vei hjem eller bli i skauen: Ditt valg.

Liten pit-stop

Til tross for mangelen på asfalterte veier og grusveier med høy volatilitet, samt en rekke tilsynelatende ufremkommelige hindre som sleipe røtter, islagte klopper og steinete stier, klarte vi omsider å komme oss igjennom denne ressesjonen og frem til matstasjonen ved Damtjern. Været var i det minste bra, og gruppen hadde med flere titalls tusen Lumen samt en fullmåne så vi hadde ikke noe problem med å se hvor vi syklet! Børsens familiære støtteapparat hadde, som i tidligere år, gjort en flott jobb med å fyre opp bål, koke kaffe, samt å kjøpe inn et perfekt sortiment av matvarer tilpasset slitne og kalde syklister! I det hele tatt en fantastisk matstasjon som står svært høyt i kurs og som fortjener noen stjerner i Michelin's anerkjente guide til provisoriske matstasjoner i Nordmarka.

Mylla

Resten av turen ble dermed swap'et inn til en hyggelig kosetur med økende markedsverdi hvor vi til-og-med på et tidspunkt skrudde av lysene våre og syklet kun med lys fra fullmånen samt kuttet ut det meste av forstyrrende småprat slik at vi kunne bli ett med naturopplevelsen. Ah... deilig! Og etter å ha svippet innom Kleivstua og beundret utsikten over Tyrifjorden gikk det stort sett nedoverbakke resten av veien hjem. Så da vi tilslutt tok farvel var igrunn smilet tilbake hos alle mann (selv om det sannsynligvis var mest pga gleden over å snart være hjemme) og vi ble enige om at det hadde vært en super tur med god avkastning og at vi allerede gledet oss til neste år! Jaja... så gjør vi vel det da!

Kanskje du også blir med i 2015? Søknader sendes merket Attn: Børsen.


mandag 6. oktober 2014

Hagen og Falck vinner finalen i Oslos Klatrekonge 2014!

(Dette er en kopi av rapporten publisert på klatrekonge.com)

Gratulerer til Kristin Falck og Carl Fredrik Hagen som Oslos Klatredronning og Klatrekonge 2014!

Finalen ble arrangert i går i samarbeid med Velo City Specialized Concept Store Oslo i tillegg til litt støtte fra nærmeste familie! Velo City og Specialized bidro også med hovedpremier til finalistene - herunder S-Works landeveissko og S-Works dekk. Hyggelig at også Strava hadde sent over en kasse med småpremier fra USA til deltagere i B-Finalen som bestod av Strava-caps'er og vannflasker!

I år har både bladet Landevei og Procycling kommet meg i forkjøpet ved å skrive sine rapporter fra arrangementet! Her kommer nå min rapport som også inkluderer litt video fra herrene.

"B-Finalen"
Før finalene syklet en ganske stor gjeng på nesten 40 deltagere opp som et uformelt treningsritt med egen tidtagning på Strava - og her var det en rekke navn som har figurert høyt oppe på listene i år. Raskest opp var Lars Sølna Rødsdalen fra Tysil SK, og han ligger helt oppe på sjette plass på herrelisten... kanskje vi får se ham i finalen til neste år? Mange sterke tider her - særlig ettersom vi nå er i oktober måned!

Rødsdalen raskest opp av "B-Finalen"

Basert på Strava-tidene var topp-5 opp (forbehold om feil):

1: Lars Sølna Rødsdalen (Trysil) 15:47
2: Dag Torp-Hansen (Kjekkas) 15:51
3: Pål Fritsvold (Frøy) 15:57
4: Arne Sæterbakken (Ullevål) 16:46
5: Arne Brørs (Frøy) 16:50

I tillegg kjørte Jo Nordskar bra med 15:51 - han hadde igrunn tenkt å være med, men kom litt for sent til start! :-)

Damefinalen - Kristin Falck blir Oslos første Klatredronning!
I år var første gang vi har kåret en Klatredronning og det var ganske enkelt fordi i 2012 og 2013 var det litt for få damer med på listene til at det var konkurranse nok. I år har det endret seg veldig og det har vært stor kamp om de øverste plassene på listen i hele vår og sommer.

Nr 3 på listen Siri Hildonen måtte dessverre melde pass og da var det de to øverste på damelisten som skulle kjempe om tittelen: Kristin Falck og Katrine Hofstad.

Katrine setter fart fra start og forbi Besserud
Katrine satte stor fart fra start, og de lå sammen helt til den siste kneika før målgang hvor Kristin viste seg som den sterkeste. Faktisk satte hun Strava-QOM på den siste bakken og totalt var tiden opp fra Gressbanen den neste sterkeste på Strava all-time! Katrine kom bare noen sekund bak så her var det stor fart hele veien.

Svært hyggelig at Kristin også syklet i sin regnbue-trøye som hun vant i fellesstarten i master-VM i Slovenia tidligere i år. Da har hun vunnet to store titler i år: Verdensmester og Oslos Klatredronning! Gratulerer!! ;-)

Gratulerer til Kristin Falck som Oslos første Klatredronning!


Herrefinalen: Carl Fredrik Hagen får sin revansj fra 2012
På herresiden var det Erik Bohman, Arne Post og Carl Fredrik Hagen som skulle gjøre opp om tittelen. Før start kunne vi lese på procycling.no at landeveislaget Sparebanken Sør sin nysignerte stjerne var den "klatresterke Hagen"... ja vi får se da tenkte jeg! I 2012 tapte Carl Fredrik klatrekonge-finalen mot nettopp Arne, så nå hadde han mulighet til revansj!

Jeg kjørte etter de på motorsykkel og både video samt noen bilder kan ses på den lille filmen jeg satte sammen under. Første gang jeg stoppet var i svingen før Holmenkollen restaurant og her kom Carl Fredrik i nærmest full spurt rundt svingen i et forsøk av å riste av Arne. Her måtte Erik slippe disse to og passerte noen få sekund bak.

Carl Fredrik forsøker å riste av Arne. Photo: Alex Krill
Jeg tok de igjen rett etter Holmenkollen Kapell og her stoppet de nesten helt opp en periode da ingen ville ligge foran og dra. Men da de kom til krysset før Frognerseteren satte Carl Fredrik inn det avgjørende rykket (se videoen) hvor han fikk tre-fire sekund, en luke Arne ikke klatre å tette igjen.


Rett etter det avgjørende rykket

De siste fem hundre meterne økte Carl Fredrik ledelsen til ca femten sekund og kom inn på tiden 14:23 - en svært sterk tid sett i lys av at det var perioder med rolig luresykling! Gratulerer!!


Oslos Klatrekonge 2014!
Her er videon fra motorsykkelturen min opp sammen med herrefinalistene:




Klatrekonge lanseres i Bergen og Trondheim i 2015
Jeg skal innrømme at jeg har blitt overveldet over hvilken interesse konkurransen har fått i år og det er utrolig morsomt! Oslos Klatrekonge er ment som en ekstra motivasjon til treningen og en konkurranse som kan løpe hele sesongen. Jeg håper å se enda flere syklister, både erfarne og nye, med på listene til neste år. For de som ikke konkurrerer i toppen minner jeg om duellene (hvor funksjonaliteten skal bli utvidet) og også mulighetene til å sortere per klubb. Selv om finalen har blitt avholdt ligger listene live frem til 31 desember så det er fortsatt mulig å melde inn nye dueller og/eller forsøke å forbedre plasseringen sin!

Til neste år vil også klatrekonge-konkurransen offisielt starte i både Bergen og Trondheim. Hvordan dette i praksis vil administreres (vil være lokalt) kommer vi tilbake til!