torsdag 30. juni 2011

Fantastisk sportsånd under Lillehammer-Oslo

Det fortjener et eget innlegg: Under Lillhammer-Oslo var jeg vitne til fantastisk sportsånd fra flere andre klubber, og jeg kan ikke huske å ha vært med på et ritt hvor det var så lite kjefting og smelling, men heller positive kommentarer og hjelp fra andre syklister. Et par eksempler:

- Aktiv Mot Kreft gutta som hadde falt av og satt på halen til Rye opp Gjelleråsen bidro til å dytte et par av Rye-syklistene som sleit slik at de kunne komme over kulen sammen med laget og kjøre inn til mål med team'et sitt. Stor sportsånd.
- En Team-X rytter så at jeg var litt treg på en føring og klappet meg på ryggen og sa "foreslår du tar deg en tur på halen nå". Veldig observant og hyggelig sagt!
- La merke til mange positive kommentarer på tvers av "konkurrerende" lag som jeg syklet blant (i oppsamlingsheat'et mitt!..). Og særlig mot sutten da det røynet på for enkelte.

Slik burde alle ritt være!

Legger forøvrig ved en kul video som vinnerlaget Aktiv Mot Kreft har lagt ut:


onsdag 29. juni 2011

Teknikktips #5

Dette er en fortsettelse av Teknikktips #1Teknikktips #2, Teknikktips #3 og Teknikktips #4 med noen punkter til. (merk at "teknikk" er kanskje litt misvisende.. det er bare diverse tips relatert til landeveissykling etterhvert som jeg kommer på nye)

9. Tråkkteknikk og tråkkfrekvens. For å ha en effektiv tråkk-teknikk skal man forsøke å ha en viss flesibilitet i hælen, som vist på bildet under. Dette kommer naturlig av at man skal ha et "rundt" tråkk, hvor man forsøker å dra bakre fot opp samtidig som man trykker fremre fot ned. Det anbefales å trening hvor man trør kun med en fot om gangen for å forbedre denne teknikken (dette har jeg faktisk aldri gjort  selv...) for da er man ganske enkelt nødt til å holde en konstant kraft på pedalen for å få det til å flyte skikkelig.


Et tips som jeg har forsøkt å tenke på er å fokusere på å "trekke" foten bakover når foten passerer "kl 5" (om man tenker på tråkkrunden som en klokke). Omtrent samme bevegelse som om man skulle skrape noe gjørme bort fra undersiden av skoen på en dørmatte! ;-) Da kommer kraften fra "kl 7" til "kl 11" også ganske naturlig.

Når det gjelder tråkkfrekvens finnes det litt personlige preferanser, men den bør ligge et sted mellom 80-105 tråkk per minutt. Frekvensen er også avhengig av sykkeldisiplin (temposykling på flat mark er typisk litt lavere). Men det er verdt å merke seg at de aller fleste har for lav frekvens og derfor er det viktig å bruke litt tid på det. Det er også en god ide å ha en kadensmåler på sykkelkomputeren - og dette er fordi det er svært lett å gå ned på frekvens når man blir sliten uten at man merker det - da er det kjekt å ha fasiten på komputeren som minner en kontinuerlig på hva man ligger på!


10. Skal du sykle bratte bakker så pass på at du har lave nok gir! Om du planlegger å være med i et ritt hvor det er en eller flere lange bakker på kanskje 10% stigning eller mer så bør du vurdere å ha på kompaktkrank. Om du planlegger å dra på sykkelferie i mellom-Europa og har tenkt å sykle opp kjente Giro d'Italia fjell eller TDF-fjell så du ha på kompaktkrank. Og pass på at du også setter på bak-kassett med 27 tenner på letteste (Campa har mulighet for 29 tror jeg).


Jeg tar med dette tipset fordi jeg har selv erfart å vært på sykkelferie i Italia og Frankrike sammen med andre som har kommet ned dit med standard krank. Det er lite poeng å bruke 30 tusen på en sykkel og derretter 15 tusen på en uke i Alpene, men IKKE å bruke en tusen-lapp ekstra på å unngå å ødlegge hele turen. Det er tilnærmest umulig å sykle opp enkelte fjell med 53-23 utveksling. Selv kjøpte jeg et brukt Ultegra-kranksett for 700 spenn og satte på selv.


Og for de som tenker "jeg sykler såpass raskt at jeg trenger ikke så lave gir" så legger jeg ved bilde av David Millars giring fra Zoncolan i årets Giro d'Italia. Kompaktkrank OG terrengbakgir/kassett (36t):



lørdag 25. juni 2011

Lillehammer-Oslo 2011

Nede i kjelleren er det mørkt, kaldt og skummelt. I dag tok jeg turen ned dit, og såpass langt ned at jeg måtte ta farvel til laget allerede etter 34km. Og jeg kom meg vel aldri helt opp resten av turen heller.

Hva gjør man når melkesyra pipler ut av tårekanalene, man er alene, og det er fortsatt 150km til mål?... Vel, det hjelper ikke å rope på mor... man må bare fokusere på å forsøke å komme helskinnet til mål. Det kommer heldigvis flere ritt og nye sjanser! ;-)

For (resten av) laget ble det en kamp mot to lag som startet henholdsvis 4 og 8min bak oss - Team HTC (X?) og Team Epartner Aktiv Mot Kreft (kunne spart noen bokstaver her føler jeg... forkortelsen er faktisk TEAM-K?..). I fjor var det visstnok betydelig større avstand (15min?) - og med kun 4min var dette en stressfaktor som gjorde at vi ganske sikkert åpnet for hardt (tar forbehold her - fullstendig analyse av mellomtider gjøres senere). Det endte iallefall opp med at TEAM-K (nytt navn) vant på 3:53 som er en suveren ny løyperekord med kun noen få sekuders seier til TEAM HTC/"X". United Bakeries kom inn 9min bak disse to og forbedret sin egen tid fra i fjor med ca 7min - så da har man iallefall en god unnskyldning til å ta en skål på middagen senere i kveld! ;-)

Nå ble det noen negative tanker underveis i dag og kanskje irriterte jeg meg over tilværelsens tilstand mere enn vanlig. Men, uansett... Jeg må si at dette er et av de dårligst arrangerte rittene jeg har vært med på i år - samtidig som det er med enorm margin den som har den dyreste deltageravgiften. Grunnen er veldig enkel: Arrangørene har spedd på med såpass mange ritt og starttider i samme løype de siste årene at fra Hamar syklet jeg sikkert forbi flere hundre andre syklister før jeg kom i mål (over 1000 kanskje). I fjor var United Bakeries involvert i en stygg velt da de syklet forbi noen som vinglet ut i veibanen, og det kommer garantert nye skader og ulykker. Ikke bare fordi man er tvunget til å sykle forbi mange andre syklister - men man må også stadig vekk sykle forbi biler (som er forhindret av de samme syklistene) som også er trafikkfarlig. Det er ganske enkelt helt idiotisk og man skulle trodd at Styrkeprøven, som har faktisk opplevd et par dødsfall de siste 10 årene (undertegnede var personlig vite til en av de), burde prioritere sikkerhet først. Enten bør man finne fornuftige starttider slik at dette unngås - ellers må man tilpasse de ulike løypene. Jeg kan i min villeste fantasi heller ikke forstå hva de 1200,- kr i deltageravgift går til.. man skulle vel tro at med de stordriftsfordelene som Styrkeprøven arrangementene har så ville det heller bli billigere og ikke dyrere enn de 200kr eller 300kr som typisk forlanges i andre landeveisritt. Ah... det var deilig å få sagt - nå kan jeg ta en hvil på sofaen.

Her et par fullstendig tilfeldige bilder jeg fant fram i farten:


Ett min før start

Sølvplasslaget (har ikke bilde av nr1)

"Hvor er nærmeste solseng?"
Kul video fra laget her:


Kom meg i mål tilslutt jeg også (4:29 offisiell tid). Resultatene er her.

fredag 24. juni 2011

Ventilforlengere og vektjustering av karbonfelger

Dette blir et innlegg som er en oppfølger til Hvordan lime et pariserdekk innlegget jeg skrev for et par uker siden. Å lime og sette på nye pariserdekk gikk veldig greit, men jeg støtte på et problem som jeg forsåvidt har hatt før, men ikke helt har vært klar over årsaken: Ubalanse i hjulet som kjennes tilnærmet ut som det er kast i hjulet og dette kan være ubehaglig i høye hastigheter.

Jeg har etter en del research og ytterligere sykkelmekk funnet forklaringen, og jeg tipper på at det er mange som har et lignende problem med sine karbonfelger - derfor dette innlegget! Se forøvrig diskusjonstråden jeg startet på terrengsykkel.no som har diskusjon på temaet.

Problemet er ganske enkelt at med høyprofil karbonfelger så legger ventil & ventilforlenger en del vekt på den ene siden av hjulet - og dette skaper en ubalanse i hjulet. Når man setter sykkelen opp i mekkestativet og snurrer på ett hjul så synes det med en gang for hele sykkelen gynger i takt med hjulet.

Det første jeg oppdaget (som kanskje mange allerede vet) er at det finnes to typer ventilforlengere. Hvilken man bruker er avhengig av hvordan gjengene sitter på ventilen på dekket man har kjøpt, men den ene (svarte nedenfor) er betydelig lettere enn den andre og har heller ikke behov for å flytte låsemekanismen til forlengeren på tuppen som gjør at mere av vekten er nærmere dekket (som er bra). Dekkene jeg bruker akkurat nå krever den sølvfargede ventilforlengeren som er en del tyngre.



Se videoen jeg fant under som demonstrerer hvordan man setter på de to typene ventilforlengerne:


Løsningen jeg fant for å få balanse i hjulet var å feste vekt på motsatt side av felgen. Jeg tok ganske enkelt og brettet aluminiumsfolie, som jeg tilslutt dekket med gaffa-teip. Dette ble veldig uestetisk, og kanskje også litt negativt ifht aerodynamikk, men ubalansen har blitt fullstendig borte! :-) Når jeg nå snurrer hjulet på sykkelen når den er på mekkestativet er det ingen gynging what-so-ever, og det føles også sinnsykt mye bedre å sykle på. Som nevnt i terrengsykkeltråden så har noen av de "proffere" hjulsettene mere vekt integrert i felgen for å motvirke vekten av ventil & ventilforlengeren (bl.a. Fulcrum som har noe som heter "Dynamic Balance"), men på mine er det åpenbart ikke tilfelle. Estetisk eller ikke... det funker!








OPPDATERING: Fant også denne videon som beskriver problemet nøyaktig som jeg har opplevd det.
Det finnes mao klistremerker med vekt som man kan lime på felgen for å balansere. Jeg har derimot ikke klart å finne ut hvor man kan kjøpe disse. Ellers fant jeg et tips om at man burde bruke hammer på aluminiumsfolie, for da blir det helt flatt - og det har jeg nå også gjort og fått mine vekter til å se mye bedre ut på felgen.





Styrkeprøven imorgen

Imorgen er den viktigste sykkeldagen for svært mange landeveissyklister i Norge. Mye av fokuset er rettet mot den Store Styrkeprøven fra Trondheim til Oslo mens jeg for første gang skal sykle den Lille Styrkeprøven som går fra Lillhammer til Oslo. Jeg har tidligere erfaring med å sykle Styrkeprøven fra Trondheim ved 4 anledninger tidligere og bestemte meg ifjor at dette orket jeg ikke å gjøre mere ;-) Kroppen blir så til de grader ødelagt at det tar ofte en uke å helt restituere seg etter turen. Legger ved et litt komisk bilde fra første gang jeg syklet (2002 tror jeg) hvor jeg syklet på en sykkel jeg hadde lånt for anledningen ("jernhesten") og feirer ankomst i Oslo med en øl etter ca 22 timer på sykkelsetet... jeg sovnet i bilen på vei hjem og måtte støttes inn til sengen hvor jeg fortsatte å sove med alle sykkelklærne på...

Undertegnede (til høyre) med "jernhesten"

Å sitte på en sykkel i 4 timer kontra 22 timer er selvfølgelig noe HELT annet! Lillehammer-Oslo er jo nærmest et vanlig sykkelritt for å regne med sine 190km! Imorgen har jeg også betydelige større ambisjoner enn tidligere ganger jeg har syklet Styrkeprøven ettersom jeg har kommet med på United Bakeries laget ("Bakerne") som vant ifjor - og målsetningen for i år er ganske enkel: Vinne igjen! Men, konkurransen er stor og det er særlig et par andre lag som har utmerket seg, så det er ingen garantier for at vi tar hjem seieren. Værmeldingen er iallefall veldig bra (særlig vindretning) så det bør uansett bli en bra tid!

jeg gleder meg!

søndag 19. juni 2011

168 hårnålssvinger med Sa Calobra

I dag syklet jeg noen fantastiske fjell på Mallorca og etter en litt rask opptelling har jeg kommet frem til at det var 168 serpentinersvinger (tur/retur) på dagens sykkeltur med ca 3300 høydemeter. Serpentiner kommer fra latin og betyr slange, og slike svinger kalles vel dette fordi veien ser ut som en slange som ligger oppover fjellsiden!? Vel, på Mallorca er det iallefall svært mange av de!

I går ble jeg tipset fra Petri om å sykle Sa Calobra, og det var nok litt lengre bort dit fra hotellet mitt enn jeg ante - for det ble en 7 timers sykkeltur tur/retur for å få det til...  Men, for en fantastisk opplevelse - definitivt en sykkeldag som kommer til å bli huske i mange år, og en av de beste jeg har hatt. Stelvio er kanskje det fjellet jeg tidligere har syklet som jeg har syntes var mest spektakulært - men Sa Calobra er definitivt like bra - om ikke bedre! Legger ved en youtube video nederst jeg fant som viser nedkjøringen.

Den råeste bakken i dag ifht høydemeter var faktisk fra Soller til Monaber - en stigning på hele 821meter i en kontinuerlig bakke.

Her et par bilder jeg tok fra mobilen:

Fra Col Soller i bakgrunnen.. ned til Soller, og på vei opp den andre siden igjen!

Noen av hårnålssvingene i Sa Calobra


Kul video som viser hele nedkjøringen: http://youtu.be/HGdK4sGazyg

lørdag 18. juni 2011

Sykkelparadis i Mallorca

Utrolig at jeg ikke har vært her før i grunn! For et paradis for syklister! ;-)

Var litt usikker på om jeg var på riktig side av øya (er i Palmanova) for sykling, men fant raskt ut i dag morges at her finnes det en mengde flotte sykkelveier å velge mellom. Tror jeg telte to (!) bilder de første 45 minuttene på vei til Puigpuynent, så trafikk fantes knapt på noen av veiene her. Da klokken ble 10-11 så dukket det stadig flere syklister - her er man ikke alene når man drar på sykkeltur.

Ruta jeg valgte var veldig kuppert og det ble en del bra bakketrening. Til restitusjon etterpå finnes det vel ikke noe bedre enn å duppe av på en solseng ved vannkanten. For et liv! :-)

Passer vel bra med appelsin-stopp når man først er i Spania

På vei opp til Nova Valdemossa

torsdag 16. juni 2011

Teknikktips #4

Dette er en fortsettelse av Teknikktips #1Teknikktips #2, og Teknikktips #3 med et par punkter til:

7. Bruk tid på sittestillingen, finpuss den og skriv den ned! Å ha optimal sittestilling er ekstremt viktig - dette sikrer mest mulig effektiv kraftoverføring samtidig som en god sittestilling reduserer luftmotstand. Start med setehøyde og den horisontale forskyvningen av setet iforhold til pedalene, og deretter jobb med høyde på styret samt lengden fra setet til styret (dette er det mest kompliserte ettersom man må eksperimentere med ulik lengde styrestem). Det finnes masse bra artikler på nett dedikert til sittestilling, men her er det også noe variasjon ifht personlige preferanser så man må eksperimentere en del selv. Merk også at det er noen (mindre) forskjeller mellom landevei og terreng. Om man sliter med å finne fram til dette selv bør man oppsøke en "Bikefitter" (Sykkeltilpasser på godt norsk!) - det finnes noen alternativer i Oslo (har ikke prøvd selv) og sikkert andre steder i landet også. Bl.a. har jeg hørt at Torshov Sport skal være flinke her.

Når man har funnet fram til en sittestilling som fungerer så skriv den ned. Dette er veldig enkelt - alt man trenger er et målebånd, og man vil kunne forenkle prosessen mye neste gang man skal kjøpe og tilpasse en ny sykkel. Jeg har lagd en liten tegning (!..) for å illustrere hvilke mål man bør ta:
4 mål er alt man trenger!
Målene man bør notere er:
1: Lengden fra kranklageret (der hvor tråkkpedalarmen går inn i sykkelen) til toppen av setet.
2: Den horisontale lengden fra tuppen av setet til styret (der man holder mest - på toppen).
3. Den horisontale forskyvningen fra tuppen av setet til kranklageret (heng et tau med lodd ned fra setet for å måle).
4. Den vertikale forskyvningen fra toppen av setet til toppen av styret. Hvor høyt over styret man har setet mao.

Ellers vil jeg legge til at mange er i starten redd for å få rygg og nakkeproblemer ved å ha en for fremoverlent sittestilling. Ikke vær redd for dette! Om man ønsker å forbedre farten på sykkelsetet er dette helt essensiellt, og man blir fort vant til det. I den grad man har vondt i nakke og rygg bør man først forsøke å slappe godt av i overkroppen (som nevnt i Teknikktips #1) - om ikke dette hjelper bør man supplerer treningen med noe styrkeøvelser for overkroppen ettersom man trenger å styrke kjernemusklaturen. Ryggøvelser OG pushups. Det er også lurt å venne seg til å kikke oppover når man sykler - dvs. at man unngår å vippe hodet for høyt opp og forårsake vond nakke.

8. Lær å skifte gir mens du står og trør. Dette er igrunn ganske enkelt, men trenger litt øvelse for å få til å flyte greit.  Når man skal stå og trø over en bakke så har man ofte et behov for å gå ned en eller to gir mot slutten av bakken - kanskje særlig merker jeg dette på mindre bakker på et par hundre meter hvor jeg har bestemt meg for å forsøke å opprettholde høy fart over hele bakken og står og trør. Da sparer man både tid å krefter ved å unngå å sette seg ned for å gire, for deretter å reise seg igjen. Det man bør tenke på her er å ha god vektfordeling på begge pedalene idet man skifter (for ikke å tryne) samt redusere kraften man tråkker på littegran (for ikke å skade girene, og lette girskifte). Og kun ett gir om gangen! ;-)


onsdag 15. juni 2011

Kragebeinsbrudd...

Ikke meg, men min bestekompis og treningskamerat. På vei hjem fra langtur i dag, og i et uoppmerksomt øyeblikk på Vippetangen (bak Festningen) sykler han inn i bakhjulet mitt da vi er i ferd med å krysse noen gamle trikkeskinner... stuper over styret med hodet og skulderen i bakken... :-(

Skjønte ganske raskt at han hadde knukket kravebeinet da jeg kjente på det.. den stakk rett opp i sykkeltrøya... Fikk satt han relativt raskt inn i en drosje og sendte ham i retning legevakten mens jeg tok hånd om sykkelen. Legger ved bilde av hjelmen hans... som man ser kunne det gått mye mye verre - takk til Catlike i dag.

tirsdag 14. juni 2011

Gjøremål før Birken

Jeg har en liste over "ting jeg skal gjøre før Birken" (skal publisere denne etterhvert), og ett av punktene på denne listen er å installere tyngre gir på terrengsykkelen (Scott Scale). Jeg har fra før det mest vanlige kranksettet som er 44/32/22, og med en kassett som har 11 tenner på minste skiva gir dette utveksling på 44-11 som tyngste gir (f.eks. er det tyngste giret på en landeveissykkel 53-11). Dette er for lett! Når man kommer opp i ca 45km/t så spinner bena som hjulvisper. For et par dager siden klarte jeg å komme opp i 67km/t og da gikk bena så fort rundt at det var sannsynligvis vanskelig å se de med det blotte øye! ;-) For de to terrengrittene jeg har tenkt å være med på i år, Grenserittet og Birken, så tror jeg derfor at det er en fordel med tyngre gir og har derfor bestillt et nytt kranksett i 48/36/26 fra Cyclecomponents.

.. og i dag har den ankommet! Julaften! Jippi! :-)

Nytt kranksett fra Cyclecomponents! Yeah!

Så nå er det ut i boden for å mekke mekke - samt vente på godværet som er spådd i ettermiddag før jeg kan komme meg ut på sykkelsetet!

søndag 12. juni 2011

Følg bloggen på Twitter!

Med stadig økende trafikk på bloggen har jeg nå opprettet en Twitter profil for de som ønsker å følge med derifra. Blogginnleggene kommer automatisk inn på Twitter samtidig som de publiseres her. Profilen er #nebukanezer.

Det skal la seg gjøre å trykke på knappen jeg har lagt inn på høyre siden her også for å følge meg på Twitter.

Nå kommer godværet i Oslo regionen så det er bare å finne fram sykkelen! 

fredag 10. juni 2011

Beregne Watt fra sykkeltur uten wattmåler?

Det er fullt mulig å regne ut et estimat for hvilken Watt man produserer om man vet følgende: totalvekt (kropp+sykkel), endring i stigning (høydeprofil), fart (for å estimere vindmotstand) og friksjonen fra drivverk og dekk/asfalt.

Og det er nettopp dette Strava.com gjør!

De bruker selvfølgelig en standard friksjonskoeffisient og sannsynligvis en grovberegning av vindmotstand (vindretning og styrke vites jo ikke for eksempel), men ifølge de så er deres eget estimat på Watt +/- 5% når de sammenligner med wattmålere (SRM/Powertap). Pga usikkerheten rundt vindmotstand er estimatene best i en oppoverbakke med lav fart. Husk at vindmotstand øker eksponensiellt med farten så usikkerheten blir vesentlig større i høye hastigheter.

Jeg trodde først det var noe feil etter at jeg lastet opp de første øktene mine siden det lå watt-data der, men dette er altså et estimat som blir lagt til når man legger opp filene sine til Strava. Utrolig kult! Der sparte jeg 10 lapper på en wattmåler! ;-)

F.eks. se Watt-estimat fra Grefsenkollen her - 397 Watt i snitt opp bakken ifølge Strava:

torsdag 9. juni 2011

Teknikktips #3

Dette er en fortsettelse av Teknikktips #1 og Teknikktips #2 med et par punkter til:

5. Bakken er ikke ferdig før man er på vei ned igjen. Det er lett å sette seg ned på setet og puste ut straks man når toppen av en bakke. Men om man holder intensiteten helt til man har fått fart igjen over toppen så kan man kneppe inn mange sekunder. Dette er superviktig i alle ritt hvor best mulig tid er prioritert (f.eks. Birkebeinerrittet hvor dette er ekstremt viktig), og gjelder forsåvidt også for langrenn (ikke at jeg har filla peiling på hvordan man kommer seg raskt avgårde med to planker under føttene).

6. Ha en finger rundt styret når veien er dårlig. Dette er et sikkerhetstips... jeg har selv gått på trynet en gang i terrengritt (Raumerrittet) for noen år siden da jeg var uoppmerksom og traff en klump i veien. Hendene "hopper" av styret og man ender opp med å tryne skikkelig med hodet først. På racersykkel har jeg hatt et par nestenvelt av samme grunn. Mao: Det er en veldig god vane å alltid ha en finger rundt styret - vanligvis tommelen, men om man holder på girsjalterne der det lillefinger og ringfinger. Det er forøvrig veldig lurt å ha hendene nede i bukken når man sykler i raske nedoverbakker av samme grunn - man har et mye bedre grep i styret om det skulle dukke opp bulker/humper i veien.

Godt grep - bra!

onsdag 8. juni 2011

Kongen av Kongsveien?.

Til tross for at melkesyra fortsatt hang litt igjen i bena fra gårsdagens ritt hadde jeg bestemt meg for å forsøke meg på noe jeg har hørt om i flere år men aldri prøvd: Kongen av Kongsveien! Dette er en løpende uformell konkurranse om å sykle mellom to 50-sone skilt opp en bakke (Kongsveien naturligvis) i nærheten av Ekeberg i Oslo.

Jeg har vel omtrent aldri vært i Kongsveien før, og etter å ha endelig funnet stedet syklet jeg først rolig opp en gang for å besiktige løypa: Den er jevnt slak oppover, og ikke særlig bratt så man kan holde ganske god fart hele veien. Etterpå la jeg i vei fra bunn og startet klokken ved første 50-skilt. Første par minuttene gikk fint, men tapte noen sekund pga en søppelbil (med kø bak) som stod midt i veien (grr.. ). Stivnet ganske bra mot slutten, og det er litt slakere i det siste partiet - så her kan man kneppe inn ganske mange sekund om man har krutt nok til å øke farten. På min klokke kom jeg inn på 4:36 - og til å være første gang jeg gjør det så er det greit nok. Neste gang skal jeg være fullt restituert og disponere kreftene smartere så klarer jeg nok en del bedre (samt unngå bilkø!... ).

Nedturen var når jeg nå kom hjem og skulle sjekke nettsiden hvor resultatene vanligvis skal legges inn for å oppdage at den er desverre er ute av drift :-( Håper det bare er midlertidig:  http://www.kongsveien.com/

Jeg husker ikke hva rekorden er på, men synes å huske at jeg ikke så noen tider under 4min, så det er kanskje rundt der? Får nøye meg med det som ligger på Strava foreløbig.

OPPDATERING: Siden jeg har syklet denne igjen senere ligger jeg i skrivende stund (16 juni) på toppen av listen, og kan for en liten periode titulere meg som "Kongen"!. Jeg vet, derimot, av erfaring at det er en del andre syklister i Oslo og omegn som er bedre enn meg i bakker (feks. OC Fagerli som har begynt å bruke Strava)  - så vi får se hvor lenge det blir til noen andre tar denne fra meg! Imellomtiden rusler jeg rundt i rød slåbrokk og røyker sigar. ;-)


Legger med dagens fulle sightseeingtur til Ski og Ås. Godt å se at jeg fikk K.O.M på Aker Brygge-Skøyen, som er jo indrefilet'en av "Tour de Finans"! ;-)


tirsdag 7. juni 2011

Spinn Cup #4 2011

Og da var det på'n igjen! Jeg var tidligere i vår med på Spinn Cup #1, og fikk desverre ikke med meg #2 og #3, men i dag var det duket for ny fellesstart i det fjerde rittet i serien. Som jeg skrev første gang så er disse rittene et helt fantastisk tilbud for ivrige landeveismosjonister: 10 ritt, som er skikkelig profft arrangert (til-og-med hjemmeside: www.spinncup.no), med elektronisk tidtagning etc - og alt til den latterlige lave deltagerprisen 300,- for 10 ritt... det er noe annet enn å betale 1300,- for Lillehammer-Oslo!!! ;-)

I dag var det 8 runder i samme løype på 8.4 km. Og dette gjorde jobben for min samboer (trofast cheerleader, fotograf, og sjåfør!) mye enklere enn vanlig. Se noen bilder under (hele albumet finnes her). Litt hyggelig å få heiatilrop med jevne mellomrom ila hele rittet også!

Det ble kjørt offensivt stort sett hele veien, og det gikk fra støt-til-støt, med noe veldig rolig kjøring til tider innimellom. Det gikk et brudd på to mann i runde to som holdt hele veien inn - og det synes jeg er ganske imponerende med tanke på at snittfarten var over 40km/t på hele turen - da har de to kjørt sinnsykt bra. Mot slutten forsøkte jeg med i et lite brudd sammen med en annen fra BOC, og det var litt surt å bli tatt igjen et par hundre meter før mål og se dagens plassering gå i vasken. Jaja - en erfaring rikere - og det la ingen demper på en super sykkelaften i Sandefjord!

Her et par utvalgte bilder:

Bruddet som holdt helt inn...

... jagende hovedfelt bak

"Piece of cake!"
"Plasseringer, hvem bryr seg om det!? Vi er her for å kose oss!..."

Og ettersom jeg har begynt å bruke Strava.com (anbefales) linker jeg inn dagens økt her:

Strava.com vs Garmin Connect!

I dag har jeg betalt for å abonnere på strava.com som et alternativ/tillegg til Garmin Connect. Det som gjør Strava ganske morsomt er at den har en "facebookaktig"-funksjonalitet hvor man kan bli 'venner' med andre syklister og sammenligne tider på diverse klatringer! ;-) Artig! Skulle bare vært flere i Oslo-området som brukte det. F.eks. kan man søke på "Grefsenkollen" eller "Kongsveien" og se hva de raskeste tidene er for brukerne av strava.

Jeg skal teste det litt fremover, men etter en dags bruk så er jeg forsåvidt allerede ganske fornøyd. Det er gratis om man bare skal laste opp 5 aktiviteter i måneden, men det holder jo ikke! USD 6 i mnd for å laste opp så mye man vil - ikke så ille - anbefales.

I dag skal jeg avgårde for å sykle Spinn Cup i Sandefjord - nye muligheter!


Her har jeg (for å teste) lagt inn Askerrunden, som jeg nylig syklet, fra Strava:

lørdag 4. juni 2011

Teknikktips #2

Da fortsetter jeg fra Teknikktips #1 med et par punkter til:

3. Aerodynamikk er (oftere) mye viktigere enn vekt. Å ha en totalvekt som er lav når man skal sykle bakker er viktig, men ikke glem at i ca 80% av sykkelrittenes løyper så er aerodynamikk mye viktigere! Her er det mye krefter å spare om man har en bra aerodynamisk sittestilling (ikke glem å bruke bukken), og sykler smart i feltet - tenk alltid på å ligge i le av vinden ved å bruke syklistene rundt deg. De ekstra kreftene man sparer her kommer godt med når det virkelig gjelder. (Har har jeg masse å lære selv forøvrig  - ikke bare å sitte bedre aerodynamisk, men å sykle "smartere" i fellesstarter.)

4. Bruk den tilgjengelige veibanen i svingene på riktig måte. Det hersker en rekke misforståelser av hvordan man skal ligge både ved inngangen og ved utgangen av en skarp sving. De fleste tror at det skal se ut som en symmetrisk bue fra både inngangssiden og til utgangssiden, men det skal det faktisk ikke. I bildet nedenfor illustreres riktig bruk av veibanen ved en full 180 graders sving. Nøkkelen her er å  minimere tiden hvor man må holde lav fart, og da skal man bremse (hardt) så sent som mulig for dermed å svinge (som vist nedenfor) og skape en lang/slak sving hvor man kan aksellerere ut av svingen.

torsdag 2. juni 2011

Askerrunden 2011 - et ritt på hjemmebane (nesten)!

Endelig et ritt hvor jeg kunne sykle til start! Herlig! :-)

Løypeprofilen på Askerrunden synes jeg så ganske ufarlig ut ved første øyekast, og den lille bakken ved 10km la jeg knapt merke til! Men: Det viste seg å være en ganske tøff løype - og med stigningsprosenter på rundt 10% i et par av bakkene (inkl den siste) ble dette en skikkelig utfordring for de av oss som er mest glad i slakere løyper!


En liten gjeng på ca 5-6 syklister (i VC30-39) stakk avgårde i den første (og kanskje bratteste...) bakken ved Slemmestad, og det holdt helt inn. Jeg har lært såpass at i disse rittene så må man bare gi 100% for å forsøke å henge med feltet, men selv med puls omtrent på maks hang jeg ikke med over denne bratte bakken. Jeg havnet i gruppen bak (på kanskje 20 mann) og endte opp tilslutt som nr 16 av ca 50 som startet, og er brukbart fornøyd. Særlig ettersom turen avsluttet med en litt for drøy bakke for min smak! Jeg merker meg at plass nr 1 og plass nr 2 (Alexander Kjær / Jarle Fredriksen) er helt identisk med det siste rittet jeg var med på, Spenst Tour VC!

Rittet i seg selv var profft arrangert - og med strålende vær og en fin løype er det vanskelig å være noe annet enn superfornøyd med en fantastisk sykkeldag!

Jeg har noen bilder fra min gruppe her: https://picasaweb.google.com/nebukanezer/2011_6_askerrunden#

Resultatene har blitt lagt ut her: http://www.emit.biz/races/2011.06.02/Askerrunden/resultat/CLASS.HTM

Det finnes også en bildeserie på Budstikka sine hjemmesider på linken her


"Hvor er ambulansen?..."

3min senere: Yess! Jeg klarte å sykle opp den siste bakken!

Spurten om 6 plass.

Hmmm.. er dette mål?.. må bare finne fram kartet mitt.

Etterrittsdiskusjoner (nytt ord som jeg fant opp nå).




onsdag 1. juni 2011

Teknikktips #1

Å samle sammen noen tips for å sykle bedre teknisk er noe jeg har tenkt på en god stund for min egen del, og jeg tenkte jeg skulle legge ut noen på bloggen i ny og ne.

Her er de to første:

1. Hold pedalarmene parallelle med bakken når man ruller i høy fart nedoverbakke.

Krype ned på styret er en selvfølgelighet for de fleste (gjerne med hendene samlet, nærme stemmen), men til stadighet ser jeg syklister som har det ene bene strukket helt ut selv om de prøver å rulle så raskt som mulig. Det er veldig dumt, for i høy hastighet tar dette benet svært mye vind, og bremser farten mye. Fant en tilfeldig youtube video bare for å demonstrere: http://www.youtube.com/watch?v=0tFpNsZXWgc&feature=related.


2. Slapp av i kjeven, skuldrene, og fingrene.

Umiddelbart høres dette kanskje ut som et merkelig tips, men dette leste jeg i en sykkeltreningsbok fra USA og det fungerer veldig bra!! Tidligere hadde jeg problemer med smerte i korsryggen, og dette har blitt mye bedre etter at jeg fokuserte på å "senke skuldrene" - for om man er anspent i skuldrene så forplanter dette seg nedover i ryggen. Slapp kjeve ("jelly jaw") og avslappede fingre (ikke klem hardt på styret - la fingrene ligge løst rundt) hjelper også til med å være avslappet i overkroppen, og dette er særdeles viktig i lange oppoverbakker - når man finner sitt intensitetsnivå med en bra tråkkfrekvens så kan man holde det gående mye lengre om man er fin og avslappet i overkroppen.