fredag 23. oktober 2015

Vær en Easy Rider i helgen!

I åpningsscenen av filmen Easy Rider fra 1969 kikker Peter Fonda en siste gang på klokken sin før han kaster den i veikanten og dundrer avgårde på motorsykkelen (it's a chopper baby) sammen med Dennis Hopper!

Her er klippet:



Han kobler seg løs fra hverdagslivets stemplingsur, kalendere, avtaler, og annet "mas". Han skal kjøre motorsykkel og skal være helt fri! (Og litt Wild også).

Om denne filmen hadde blitt lagd i 2015 så hadde det ikke vært en klokke, men en Apple iPhone 6, eller tilsvarende smarttelefon. Han hadde måttet frigjøre seg ikke bare fra stemplingsuret, men også fra innkommende telefonanrop, epost, sms, og alle pushmeldingene fra sosiale medier...

Den moderne hverdag er en kontinuerlig klasebombe av informasjon og kommunikasjon. Og opp i det hele tenker kanskje man ikke like mye... man rekker det ganske enkelt ikke. Man får ikke fri til å organisere alle inntrykkene. Du tenker ikke når du scroller feed'en på Facebook eller Instagram... du bare samler på informasjon. Til å være menneskehetens mest informerte generasjon med enorm margin så tar vi ikke nok tid til å ta et steg tilbake, koble av, og bearbeide.

Og om man ikke nødvendigvis skal tenke så mye, er det nok like viktig å bare koble av. Jeg lurer på om jeg hadde blitt gal om jeg ikke hadde kunnet fått friheten på sykkelsetet noen timer i løpet av uken. Jeg tenker derfor er jeg, og for å tenke så sykler jeg.. Med andre ord så sykler jeg og derfor er jeg!


jeg sykler, derfor er jeg

Ok, så trenger du kanskje ikke gå helt bokstavelig til verks med å kaste smarttelefonen i grøfta. Men skru av alle meldinger/lyd i det minste så du kan få fri noen timer og nyte frisk luft, koble av, og/eller tenke litt.

Værmeldingen til helgen er strålende - og nå på høsten trenger vi alle noen timer frihet.

God helg!


tirsdag 13. oktober 2015

Onepiece med baklommer til fellesstart blir den nye standarden!

Visste du at 70-80% av luftmotstanden når du sykler er fra kroppen din som brøyter seg igjennom luften?

Mesteparten av luftmotstanden er fra kroppen

Det betyr at om du ønsker å få en raskere reise (også i fellesstart) så er det en bedre investering å først kjøpe aerodynamiske klær før du kjøper en aerodynamisk sykkel (inkl hjulsett etc). Det er også ekstremt mye billigere!

Siste skrik i proffsirkuset, som har kommet gradvis de siste par årene, er å sykle med heldrakter i tettsittende aero-materiale med lommer bakpå. Og om vi ser på bildene fra årets VM kan man se at flertallet av deltagerne i fellesstarten syklet med heldrakter - naturligvis inkludert vinneren Peter Sagan, som syklet med en Santini-drakt. Norge måtte faktisk få spesialsydd slike drakter i forkant av arrangementet ettersom Diadora ikke hadde de i kolleksjonen sin... Sikkert smart å bruke utstyrsleverandører som følger LITT med i timen NCF! Heldrakter er vel nesten blitt den nye standarden blant proffene. På tide at vi amatører våkner opp!

Det som skiller disse draktene fra rene tempodrakter er at de har lommer bakpå samt at de typisk har glidelås foran slik at man kan om nødvendig åpne helt opp om det blir varmt. Kanskje man er på vei opp en bakke hvor man uansett holder lav fart og aerodynamikk ikke er viktig - da er det kjekt å kunne åpne opp trøya.

Fant noen tilfeldige bilder fra Richmond-VM av slike drakter. Her fra Santini, Castelli, Bioracer, og Kalas - som man ser har alle disse modellene hel glidelås (men trøye-delen og buksa går ellers i ett):


One-piece med lommer fra Santini, Castelli, Bioracer og Kalas.

I forrige uke var jeg ute hos Bioracer Norge, som har åpnet et show-room ute på Kløfta, og testet en av heldraktene som de leverer - dette er tilsvarende som ble brukt under VM av bl.a. Belgia og Tyskland (sikkert noen andre også). Når man kjenner på materiale og trekker på seg en slik drakt så skjønner man at her er det forskjell fra normal sykkeltrøye og bukse. Vi snakker mer "ekstra hudlag" enn vi snakker sykkelklær. Gir ordet "kondomdress" fornyet mening.

Presset meg inn i Bioracer Concept RR suit

En viktig detalj i disse dressene er at de sitter stramt over ryggen/skuldrene/overarmene. Bare følg med neste gang i et ritt på de rundt deg - legg merke til hvor mange av trøyene som blafrer på ryggen! Og merk også samtidig til hvor mange av de som sykler med slike blafrende trøyer som har gjerne brukt ti-tjue tusen på aerodynamiske høyprofilskarbonhjul!

Det er en del moderne trøye/bukse kombinasjoner som sikkert fungerer bra nok i massevis - tross alt mange av proffene som fortsatt separate trøyer og bukser - men da må man for all del passe på at trøyen har passform og materiale som er konkurransedyktig. I norske turritt er det stort sett ingenting å utsette på sykkelutstyret, men man henger langt etter hva gjelder skikkelig aerodynamisk tøy! Kanskje dette delvis skyldes dårlige/utdaterte klubbavtaler, men her må klubbene følge med i timen og tilby konkurransedyktig klubb-bekledning til sine medlemmer!

Greit å legge pengene sine der man får mest wattbesparelse per krone! Da går det fortere! ;-)

søndag 11. oktober 2015

Det kunne vært deg

Ett år siden i dag ble Petter Omsland Nikolaisen påkjørt og drept av en bilist da han var på treningstur med sykkelkamerater fra studentsykkelklubben OSI rett ved Gardermoen flyplass. Bilisten som drepte ham var beruset med høy promille og stakk umiddelbart fra ulykkesstedet. Han ble heldigvis funnet, arrestert, og senere tiltalt for uaktsomt drap.

I dag var jeg en av mange som deltok i en minnes-markering over dødsfallet. Felles sykkeltur fra Tonsen Kirke i Oslo til døds-stedet ved Gardermoen, og her ble det holdt minneord samt avduket en gravert minnesten. Et flott initiativ fra vennene og familien til Petter med formål å sette søkelyset på hvor sårbare syklister er i trafikken. Det ble også holdt en appell fra NCF til myndighetene om bedre tilrettelegging for syklister, samt en appell og oppfordring til bedre samarbeid og respekt imellom bilister og syklister.

Knut Sande holder minneord for vennen Petter Omsland Nikolaisen

Det var sterkt å se kameratene til Petter tilbake på ulykkesstedet hvor de mistet en av sine beste venner. En følelsesladd markering, og helt unikt arrangement. Ett minutt har aldri før følt så lenge.


Minnestenen på ulykkesstedet

Personlig ble det noen timer med mye tanker og refleksjon. Det er så mange ganger en bil har passert meg med liten margin og det er ikke til å unngå å tenke "det kunne vært meg". Hvor mange ganger har jeg selv vært en irritert eller uoppmerksom bilists liten feilberegning ifra døden? Kanskje ikke mer enn noen millimeters bevegelse på bilrattet ifra en alvorlig ulykke. Jeg har vært nærme mange ganger selv. Ja, det kunne like gjerne vært meg. Og det kunne like gjerne vært deg.

Det kunne igrunn vært hvilken som helst landeveissyklist som er ute og trener. Det er vi som er de sårbare der ute. Og det eksisterer fortsatt en forvridd og farlig konebanker-mentalitet der ute - "de ba om det"... "de sykler så tregt at de fortjener å bli forbikjørt med minst mulig margin". Man ser denne mentaliteten i kommentarfeltene og i den offentlige debatten - og ikke minst føler vi det på kroppen ute på landeveien. Farlige situasjoner skjer alt for ofte, og det farlige skapes kun av bilisten - en sykkel vil aldri være farlig for en bilist.

Jeg håper at denne markeringen og den oppmerksomheten den har fått kan i det minste bidra til å sette fokus på hvor sårbare syklister er på landeveien samt viktigheten av å fortsette med bedre tilrettelegging, herunder et tydeligere lovverk og mer dedikerte sykkelveier og brede veiskuldre.

Tusen takk til sykkelkameratene som arrangerte denne viktige minnesmarkeringen. Vi ses på veien igjen!

søndag 4. oktober 2015

Smååsane: Bratteste asfalterte bakken?

Det finnes et lite land, like utfor Krisitansand... Som heter Vennesla! Og på sykkeltur med Sebastian i formiddag viste han meg en asfaltert bakke der som er brattere enn noen jeg har syklet tidligere! Det er skiltet som "turvei", og satt opp et forbudsskilt mot barnevogner og sykkel (!)... men er nok ment mer som et advarselskilt for de som er i dårlig form.

Bakken er en slags snarvei for å komme opp til toppen av Smååsan, et boligfelt på toppen av en bakke, og denne veien har man klart å asfaltere! Bilveien går en lengre runde rundt for å komme opp til samme sted - dette var vi ganske glad for når vi syklet ned igjen!

Data for bakken (etter å ha studert nøye i Google Earth!)
Lengde: 370m
Høydeforskjell: 80m
Snittstigning: 22%
Strava-link (heter "Smååsane, snarveien" - merk unøyaktig høydeprofil)

Profilen på bakken er todelt - først en vannvittig bratt kneik, så litt "flatere" (om man kan kalle det det...), så en ny bratt knekker på slutten igjen. Maksprosent på det bratteste er garantert et stykke over 30% (profilen fra GPS/Strava er ikke nøyaktig nok her... man må måle manuelt for å få dette nøyaktig), og det er f.eks. vesentlig brattere enn det man f.eks. finner i "Europas tøffeste motbakke" Zoncolan! Det er også brattere enn samtlige av bakkene i min oversikt over Topp ti bratte bakker i Oslo & omegn! Den hadde toppet listen! Vennesla vs Oslo: 1-0!

Selv om den bare er 370 meter lang så var det faktisk ganske vanskelig bare å komme til toppen... Utfordringen er at det er for bratt til å sitte (forhjulet vipper opp), og man må holde en viss minimumsfart for ikke å svinge ut til siden. Jeg hadde kompaktkrank med 28-kassett, og Sebastian imponerte med normalkrank og 25-kassett!... Kudos! Vi hadde heldigvis tørr asfalt... litt usikker på om det er mulig om det hadde vært vått.

Sebastian på toppen. Forbudt med fixie-sykkel her. Det skjønner jeg godt!

På Google Earth viser satellittbildene en grusvei, så denne har tydeligvis blitt asfaltert for ikke alt for lenge siden. En fantastisk bra asfaltbakke her som er en "må-sykle" bakke i Kristiansands-området!

Forresten knakk jeg en tann på drevet i siste knekkern i bakken... aldri opplevd før. Men så har jeg heller aldri syklet opp en såpass bratt kneik før!

Slik går det når man sykler kneiker på 30%+...