onsdag 15. mars 2017

Landeveissyklister trenger (stil)regler!

Hvis det ikke fantes regler til landeveissyklisten så ville alle sett slik ut:

Slik ser verdens raskeste sykler ut... Ugh.. :-/
Og selv om UCI har hatt regler i over hundre år finner noen til stadighet smutthull som gjør at de sykler raskere:

Graham O'Bree suser avgårde på tidlig 90-tallet.... Dobbel ugh... :-/
Når sånt skjer så tilpasser/skjerper UCI reglene slik at sykkelsporten kan fortsette sin evolusjon med et minimumsnivå av verdighet. Senest i 2011 forsøkte Frank Schleck seg på en nytt smart aero-triks ved å temposykle i Criterium International med en drikkesekk på magen!


Sch(kr)lek(kelig) greier!
UCI strammet straks inn reglene sine ved å oppdatere sine 'technical regulations' som i praksis forbyr drikkesekk, bl.a. ved at det nå kun er lov med maks 0,5l i sekken. Hein Verbrugge og Pat McQuaid var kanskje ikke de mest proaktive på antidopingfronten, men på stilfronten var de knallharde! Bra jobba der gutter!

Nå tenker kanskje noen "jaja, men dette gjelder bare proffer og/eller aktive syklister". Feil og atter feil! Hvordan verdens beste syklister kler- og utstyrer seg er normen for hvordan alle oss andre, som på en eller annen måte trener og konkurrerer, skal se ut, om det så er treninger, klubbritt eller turritt. Man møter ganske enkelt ikke opp i et turritt på landeveissykkel med Camelbak!... (utover at det er ulovlig og ser grusomt ut så er det uansett upraktisk, man får lettere ryggsmerter, samt en håndfull andre argumenter for hvorfor du burde skjerpe deg big time om du vurderer dette).

Men også UCI innser sine begrensninger. Det finnes en grense for hva slags detaljer deres formelle regelverk kan omfatte - og derfor ser vi til stadighet både ass-savers, store vannflasker, ankelsokker, grelle fargekombinasjoner, hårete ben, sadeltasker etc etc også blant proffene både når de trener og konkurrerer! Her overtar/overlapper det semi-humoristiske regelsettet fra Velominati!

Her ser man f.eks. verdensmester og superstjerne Peter Sagan med et Velominati stilbrudd som skapte full storm i verdens sykkelpresse da han i fjor syklet en stund med hårete ben:

UCI-lovlig. Velominati-ulovlig.
Personlig synes jeg det er mest artig å diskutere Velominati uten et smil om munnen! Gråsonen mellom seriøsitet og humør er individuell og det er alltid best å late som alt er seriøst ment selv om man kanskje synes at mye bare er morsomt. Vel, det meste er jo så klart seriøst. Eller... neida, bare kødda. Det vil si... tar jo majoriteten alvorlig. Altså, på en humoristisk måte. Lissom.

Eksempel:

Sadeltasker er ikke UCI-ulovlig, men er et klart Velominati stilbrudd. Men om du blir observert på trening med f.eks. en Lezyne Road Caddy (ikke elefantpungen Lezyne L-Caddy!!!! Pass for guds skyld på her da folkens!!!), så er det nok ingen som kommer til å heve et øyebryn over Oakley'ene av den grunn. Det går faktisk helt greit så lenge man er sånn nogenlunde innafor ellers.


Dette skal nok gå greit.
I praksis er min erfaring at det norske sykkelmiljøet er svært inkluderende, og mindre Velominati-stilbrud forekommer på løpende bånd uten at noen blir ekskludert av den grunn. Men grensen her er som sagt noe flytende, og om man begynner å bryte UCI-reglene så har man gått for langt. Man møter ganske enkelt ikke opp på landeveistrening eller ritt på en kopi av Graham O'Bree's 'Old Faithful'.... Eller med Camelbak!!!... Eller med skivebremser!!!... Eller med 0,75l drikkeflasker!!!! (hehe, bare kødda på den siste der... Not!)

La oss bare avslutte med et beroligende bilde av noen proffer for å få ned pulsen til normal hvilepuls igjen...dvs under 40 om du har trent bra i vinter. Dette er bare et av de første bildene jeg fant ved Google image søk*.. legg bl.a. merke til et av feltets stilikoner Greg Van Avermaet nr to fra venstre. Det er altså ikke tilfeldig at de ser så bra ut: De MÅ gjøre det fordi de ganske enkelt følger reglene, være seg UCI og/eller Velominati. For alle oss andre som vil være raske trenger vi ikke finne opp hjulet på nytt... Det er bare å kopiere proffene. Og om du ikke har en følgebil kan du i alltids ta med deg noen lappesaker, bankkort, og en vest på baklomma. Vanskeligere er det ikke.

Ser bra ut dette her. Takk UCI og Velominati. (merk bruken av sykkelhansker ok fordi det er ritt)
Forøvrig så har jeg aldri sett en superrask syklist som ikke også så bra ut. Hva som kom først, stil eller snittfart, er helt umulig å fastslå. Det er et uadskillelig par som går hånd-i-hånd - som Yin og Yang eller øl og tacos. Skal du sykle så raskt du klarer så MÅ du følge reglene du også. Her finnes det haugevis av uavhengig analyser og rittresultater som alle konkluderer med følgende: God stil=win!

Forresten, om det skulle være noe tvil når vi snakker om regler, så betyr ikke dette at man også skal fullt ut følge vegtrafikklovens regler om krav til sykkel: "foreskrift om krav til sykkel"! Nei nei, man stiller naturligvis ikke til kappestrid på sykkel med refleks i hjula og signalklokke. Jeg snakker om UCI og Velominati her!

PS: Alt dette dreier seg naturligvis for de som ønsker å trene på en landeveissykkel. Om du bedriver annen idrett (som terrengsykling, triatlon, bowling, mm.), eller om du bare er en helt tilfeldig person som skal forflytte deg fra A til B på en miljøvennlig måte og ikke har noen plan om å bli medlem av en sykkelklubb, trene med andre, eller delta i noen form for kappestrid på sykkelsetet, så kan du gjøre hva fa#"en du vil! Du kan jo til-og-med kjøpe deg elsykkel om du vil! Pling pling her kommer jeg - tilfeldigvis på en sykkel! :-)

*bildene er 'labeled for reuse' av Google.

fredag 10. mars 2017

Runde tall

Det finnes ikke noe bedre mål enn et rundt tall. Man skal alltid strekke seg, og for nesten alle betyr det å strekke seg til det neste naturlige runde tallet i tallsystemet. Noen skal løpe marathon på under fire timer. Noen skal trene mer enn 400 timer i år, og noen skal kanskje klare å sykle opp treningsbakken på under fire minutt.

I 2013 syklet jeg Birken på rett over tre timer, og til tross for at jeg var brukbart fornøyd med gjennomføringen var tiden én time for treg. Forskjellen på 2:59 og 3:00 i Birken-sammenheng er nemlig ikke ett minutt - det er én time. I 2014 kneppet jeg inn denne ene timen på slutttiden og kunne huke av en målsetning jeg hadde hatt i mange år. Og godt var det: Så kunne jeg selge terrengsykkelen og slippe å sykle Birken igjen!

Runde tall

De fleste runde tall er bare et resultat av menneskeskapte tallrekker. Mange er en konsekvens av ti-talls systemet vi benytter, og mange er en konsekvens av vår brøkdeling av planetære tidsintervaller (som år og døgn). Med andre ord, når man reflekterer litt rundt det, så er de egentlig meningsløse. Hadde vi f.eks. delt døgnet opp i 30 istedenfor 24, så hadde sikkert "tre timer" fortsatt vært en viktig målsetning for treningsnarkomane i ulike sammenhenger... det hadde bare vært kortere enn det vi kjenner fra det 24-timers klokkesystemet vi er vant til (2:24 om jeg har regnet riktig...).

Meningen finnes ikke i tallets logiske forankring i fysikkens verden. Meningen finnes i relasjonen til ditt personlige potensiale og ytelsesnivå gitt de rammene du har i hverdagen å forholde deg til. Be all you can be, slagordet til hæren i USA, kan være grei å ha i bakhodet når man skal velge sine personlige runde tall.

Hvor raskt klarer du å sykle opp treningsbakken din når du er i peak-form, har gått ned de fem kiloene, og forsøker et maksdrag med uthvilte ben og vind i ryggen?

Seks minutt?... Er du sikker?.... Kanskje potensialet ditt er fem om du trener litt mer strukturert og spiser mindre potetgull? Om du tenkte syv så er tallet kanskje virkelig meningsløst. Enkle runde tall kan man kaste en molotov cocktail etter - du blir aldri ditt beste om du ikke finner fram til runde tall som representerer potensiale ditt. Kanskje du aldri klarer det... men det spiller ikke noen rolle så lenge du tror du har det i deg og jobber målrettet mot det.

Det er også en paralell her bak min egen sykkelstory de siste få årene. Jeg hadde egentlig bare som målsetning å sykle opp Steinshøgda (min faste treningsbakke) på under fire minutt. Men jammen holdt ikke det også til å vinne master-NM i klassen min tilslutt også i 2016. Det trøya kom som en ekstra bonus.





onsdag 1. mars 2017

Sykkelferie i Spania 2016: Video!

Drømmen om varmegrader og trangen til å kle meg i kort-kort fikk meg til å barbere leggene i dusjen og deretter bruke et par timer på å snekre sammen en liten video fra den fantastiske sykkelturen jeg var med på i fjor sommer i Asturia-regionen i nord-Spania. Bedre sent enn aldri sier nå jeg! :)

Dette var en 8-dagers sykkeltur med en stor gjeng andre nordmenn og arrangeres som 'dugnad' annethvert år. Jeg har tidligere vært med samme gjeng (+/-) i 2012 i Frankrike/Italia, og i 2014 i Italia/Slovenia (klikk linkene for videoene jeg lagde fra de turene).

Det er særlig to fjell fra denne turen jeg aldri kommer til å glemme: Lagos de Covadonga og Alto de l'Angliru (skrev om Angliru her). Se video'enn for noen inntrykk.

For de interesserte kan rutene fra turen ses på Strava her:
Dag: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

Her er filmen. Imens stikker jeg og smører inn leggene med fuktighetskrem så de er klare til nye eventyr:






tirsdag 28. februar 2017

Casualties of (winter) war.

Vintersykling tar virkelig knekken på utstyr! Og kanskje særlig når man inkluderer turer til/fra jobb to ganger om dagen!

I vinter så har jeg riktignok vært generelt godt fornøyd med sykkel og utstyr til tross for at mye har gått i stykker. Til mitt bruk, som primært er asfaltsykling, er Canyon cyclocrossen helt perfekt.

Det ser kanskje ikke så pent ut, men dette funker

Noe av utstyret som jeg mener selv er helt uunnværlig for behagelig og trygg vintersykling er: Gode skjermer, piggdekk (bruker selv 40mm), kraftige lys foran/bak, muffer (som Barmitts), vintersykkelsko og varmesåler. På klesfronten sverger jeg ikke til noe spesielt, men tilpasser antall lag avhengig av været. F.eks. på bena har jeg vintersykkelbukse, men om det er kaldt (-5 til -10) drar jeg en stillongs under, og om det er enda kaldere (under -10) tar jeg en vind/regntett overtrekksbukse over. Også litt avhengig av planlagt intensitet og/eller lengde på økten. Tilsvarende lag-prinsipp på overkroppen og hodet.

Men tilbake til utstyret som går i stykker.... I vinter har det vært det ene etter det andre som har blitt ødelagt. Jeg kunne sikkert vedlikeholdt oftere, men det meste av dette er godt langt innenfor det man skulle kunne forvente av normal bruk... og det meste er også blitt erstattet på garanti. Min konklusjon er at ikke mange produsenter planlegger at utstyret skal bli brukt to ganger om dagen i regn, slaps, salt, møkk/skitt, etc etc...

Her er noe av det som blitt ødelagt... dette kommer i tillegg til det jeg har byttet av normale slitedeler.. som inkluderer bl.a bremsepads, wire, dekk/slanger, kjede (to ganger) og kassett.

Casualty 1: Kranklager og styrelager


Her har styrelageret bokstavelig talt gått i oppløsing av rust. Måtte på verksted for å løsne. Kjøpte ny fra Canyon.

Casualty 2: 45Nrth Japanther sko

Etter tre måneders bruk (kjøpt i oktober for 2400kr...) har festet til snøret gått i stykker. tilsvarende på den andre skoen som er i ferd med å revne. ALT for svake. Skal klage på disse.

Casualty 3: Fulcrum V hjulsett

Her knakk navnet da jeg dro på opp rampen til Lysaker-lokket... får nytt sett på garanti fra Fulcrum.


Casualty 4: Crank Brothers eggbeaters

Etter ca tre måneders bruk datt disse fra hverandre. Begge to. Gadd ikke spør om nye på garanti - disse gidder jeg ikke sykle med igjen. Ever. R.I.P drittpedaler.

Casualty 5: DT-Swiss nav/boss

Det andre hjulsettet på cx'en... her trenger navet/bosset overhaling. Ganske løs nå som gjør at giring er helt upresis... Må på verksted for å få løs bosset som sitter helt støkk... :-/

Still going strong: Stages 105 genII wattmåler!

Tilslutt må nevnes et produkt som har tålt alt i vinter: Stages 105-armen (genII)!!! I motsetning til første generasjon som slapp inn vann og ble ødelagt har denne nye generasjonen tålt (så langt) alt av elendig vær! Denne fikk jeg på garantien til den gamle og er strålende fornøyd! Kudos til Stages der!

Her smørte jeg forøvrig et tynt lag silikon på pakningen under batterilokket for ekstra beskyttelse mot fuktighet. Mulig det hjalp.


Voff lurer på om Stages krankarmen overlever dette her...


søndag 12. februar 2017

Vintersykling på youtube... del II.

Sjekk sola. Den står nå såpass høyt på himmelen at hadde det bare vært tredve grader varmere så ville det jo vært riktig så sommerlig!

En fordel med alt dette lyset er at jeg kan fortsette å eksperimentere med min Gopro Session på treningstur... Og her kommer det en oppfølger til mitt forrige innlegg! Riktignok ikke veldig mye mer spennende, men jeg tok i det minste og klippet den sammen til en så kort film som mulig! Under to min faktisk! De tålmodige og observante til legge merke til at jeg er glad i å finne småveier ned til vannet for å se på utsikten!



Den tilhørende Strava-økten finnes her. Jeg er nå i gang med å planlegge sykkelsesongen 2017 - og det er jammen ikke lenge til fant jeg nettopp ut. Heldigvis begynner formen å komme seg - så dette blir bra!


torsdag 9. februar 2017

Vintersykling på youtube!

Hvor spennende kan en pendlertreningsøkt hjem fra jobb bli... Selv med omvei!?.... Bedøm selv. Fasitsvaret ligger nok et eller annet sted mellom gørrkjedelig og passelig uinteressent. Jeg bare aksepterer at akkurat nå om dagen er det lite spennende som skjer.. Det hadde kanskje vært mer spennende å kaste meg over gopro-materiale som ligger på en harddisk fra sommerens sykkelferie i Spania (har en enslig video derifra)... men jeg prioriterer datostempling.

Driver forøvrig og øver meg på videoredigering.... så litt trening på det også i forberedelse til mer interessente sykkeløkter, primært i sykkelritt, til våren!

Nå er det riktignok ikke så sinnsykt lenge til sykkelsesongen plutselig står for dør. Proffene er allerede godt i gang, selv om det ikke merkes så mye i norske medier. Solen titter gradvis mer frem, og om ikke lenge blir det jammen deilig å bytte ut piggdekkene på jernhestenen igjen! :)


  



torsdag 12. januar 2017

Pendling som trening og motivasjon!

Nå på vinteren er (ofte) det vanskeligste med å trene beslutningen du må ta for å komme igang. Det er det vippepunktet hjernen skal bikke over for at kroppen din skal komme seg opp fra sofaen, inn i treningsklærne, og ut på sykkelen.

Det er kveld, du følger deg sliten, det er mørkt ute, og regn/sludd banker på vinduene. De ambisiøse nyttårsforsettene har plutselig fått et arsenal av dårlige unnskyldninger å gjemme seg bak. Dørstokkmila har aldri vært lengre, og Netflix skriker igjennom TV'en at du skal bli sittende. "I morgen.", tenker du.

Stort sett klarer jeg faktisk selv i denne situasjonen å komme igang med treningen, og her skal jeg unne meg selv litt selvskryt! Nøkkelen er riktignok evnen til å ikke å tenke over beslutningen - så, ja... jeg er god på å ikke tenke for mye!...  Begynner du å vurdere situasjonen er slaget tapt. Om du (A) øyner muligheten/tiden til en treningsøkt (sjefen sa "go") er det bare å (B) begynne å gjøre seg klar. Trikset er å minimere tidsintervallet mellom A og B. Og da mener jeg at det ideelt bør gå noen få sekunder. Er du typen som bruker mange minutt på denne beslutningen så vil du være mentalt treningshandicappet fra å få gjennomført en god off-season. (Men du vil til gjengjeld ha sett litt flere serier på Netflix... ).

Grunnen til den analytiske tankeprosessen i forkant av en beslutning om trening må unngås er fordi den er påvirket av helt irrasjonelle og følelsesmessige inputfaktorer. Man innbiller seg bl.a. at (1) man er sliten, og (2) det kommer til å bli ubehagelig å trene. Begge disse er derimot feil! 99% av gangene man føler seg hverdagssliten, kanskje etter en lang dag på jobb mye mas etc etc, er dette rent psykisk. Faktisk har treningen motsatt effekt på den mentale trøttheten enn man innbilte seg i forkant. En time med intervaller i frisk luft utendørs føler man seg ofte som født på ny etter man har kommet hjem igjen og tatt en dusj! Og at det skal bli ubehagelig å trene - kanskje pga dårlig vær? Har du forberedt bekledning riktig, og utstyrt sykkelen for dårlig vær, er det overhodet ikke ubehagelig. Ofte dreier det seg kun om å komme igang - fem min ute i økta og det er 100% kos.

Husk også på disse to tommelfingerreglene:

Du angrer aldri!... Aldri!

Og

Det finnes ikke dårlig vær, bare masse jæv#¤"la dårlige unnskyldninger!



Men... når alt det er sagt, opplest og vedtatt: Du trenger faktisk ikke ta beslutningen i det hele tatt om du vet med deg selv at du ikke klarer å "Just do it"! Om alt annet feiler så begynn å pendle på sykkelen.

Planlegg hverdagen utifra at du skal sykle hele tiden. Kanskje innebærer dette å si fra seg parkeringsplassen, selge bilen, eller avslutte månedskortet på bussen. Poenget er at om du sykle så er det nettopp det du ender opp med å gjøre. Da er det ingen dørstokkmil å krysse og ingen vanskelig treningsbeslutning å ta. Du må ganske enkelt bare komme deg avgårde for det er slik du kommer deg til jobb (eller skole etc).

Treningsvennlige omveier er forøvrig en viktig ingrediens nøkkelen til vellykket pendletrening. Særlig på vei hjem! "Til" er for de fleste korteste vei, men "Fra" så kan man være kreativ, og samtidig finne noen oppoverbakker hvor man ikke får kjeft for å sykle for fort. Nabolagssightseeing kombinert med melkesyre er en av mine favoritter. Jeg har bl.a. blitt ganske godt kjent med de fleste av nabolagene på Røa og oppe i Holmenkollen de siste par årene... Disse står ofte på "Fra"-menyen.

Det er riktignok noen mindre, men overkommelige, utfordringer med å pendletrene. Den største utfordringen er at man må tolerere mye oppsiktsvekkende oppførsel fra andre trafikanter - både fra andre syklister, fotgjengere og bilister. Forvent det verste og ignorér det meste (uansett vanskelig å vise fingern med hummerhansker på så ingen vits å prøve). Her er det viktig å vise litt hensyn selv også... varier intensitet utifra trafikksituasjonen og spar kruttet til omveisbakken som skal forseres på vei hjem senere.

Den andre utfordringen er at man blir gruppert med en gjeng ikke-så-veldig-kule syklsiter... Men her kan man ta det helt med ro: Siden det stort sett er mørkt ute er det ingen som kjenner deg igjen -  så du kan kle deg og utstyre sykkelen akkurat som du vil (guljakke, skjermer, barmitts, lys etc etc).


Og bare så det ikke er noen tvil: Pendling er trening! Faktisk! Iallefall i off-season så holder du en basisform vedlike ved å pendletrene. Ja, ikke den derre kaffelatté-drikkende sykkelpendlingen, men da snakker jeg høyintensitetsintervallpendlingen hvor du kommer hjem med blodsmak i munnen og melkesyre i øreflippene. På lørdag og søndag kan du komplimentere pendlingen med noen lengre høykvalitetsøkter.


Ja, det er bare å komme seg opp på sin motherfucking bike (han i rød trøye altså). Ses på Tour de Finans.