søndag 4. desember 2016

Piggdekk. Og wattmåler!

Skal man trene og/eller pendle utendørs igjennom en norsk vinter så MÅ man ha piggdekk. Jeg blir helt oppgitt over hvor mange som jevnlig tar risikoen på å sykle piggfritt når det er glatt ute.

Og hvorfor gjøres dette? Jo, fordi det ruller fortere!... 

Det er jo virkelig helt koko. Fordi man ikke klarer å akseptere at piggdekk ruller litt saktere så tar man risikoen på et kragebensbrudd eller verre for at snittfarten skal våre 3-4kmt høyere. Det er nesten rart at det i det hele tatt er lovlig å sykle uten piggdekk når det er glatt ute. Hvorfor de samme syklistene gidder å sykle med hjelm på sommeren når de trener kan man lure på?... 

Nå er det sikkert en luring som påstår at han har såpass god teknikk at han klarer seg helt fint igjennom vinteren uten piggdekk. Men disse smartingene må holde seg innendørs i svært mye vintervær, og/eller tilpasse rutene sine i stor grad etter forholdene. Prøv å sykle ned fra Tryvann når det er skikkelig glatt, som det jo er ganske mye der i løpet av vinteren, og man vil ende opp i grøfta med knukket kropp og kan si farvel til sykkelsesongen 2017... eller verre. Dette er enkel fysikk. Når et gummibelagt sykkeldekk skal forsøke å svinge på is så skjer det ganske enkelt ikke så mye... den fortsetter rett fram.


Mine Schwalbe Marathon Winter sitter bra igjennom vinteren

Heldigvis finnes det en "løsning" for de som er så datafikserte og tallforfengelige at de ikke klarer å fri seg fra tvangstankene om at man blir en dårligere syklist fordi man sykler saktere på piggdekk: Wattmåler!

Installer en wattmåler på vintersykkelen og drit i farten. Skift fokus fra implisitt treningseffekt ved å kikke på farten din og fokuser heller på faktisk treningseffekt ved å sykle etter watt.

Om du syklet til jobb med 230 snittwatt og 30kmt i august på sommerdekk så sykler du faktisk bedre i januar med 250watt selv om snittfarten kanskje bare er 26kmt!


"Jernhesten" med Stages wattmåler

Og om du ikke har råd, eller synes det er verdt det, med en wattmåler på sykkelen bør du nok bare pakke bort Garmin'en og sykle/trene etter følelse ("perceived intensity"). Om du synes det føles hardt ut, så er det nok det!

Det viktigste er å få treningseffekt uten å risikere liv og helse! ;)


søndag 27. november 2016

2016 sesongen... nedturer og oppturer.

2016 sykkelsesongen er nå definitivt over. Hjulene fortsetter forsåvidt å snurre rundt - men det blir med pendling og vedlikeholdstrening om dagen.

Det som ble kjennetegnende for 2016 var store nedturer og oppturer. Ikke bare på sykkelsetet, men også privat, noe jeg skrev om for et par uker siden. I det hele tatt en berg-og-dal-bane sesong som kanskje ikke ga det beste grunnlaget for god trening og rittresultater, men hvor jeg allikevel kom i perioder i god form, og jo også vant master-NM i klassen min.

Den største nedturen på sykkelsetet var trynet (bokstavelig talt) i Norgescup fellesstarten i Skien i slutten av April. Kanskje noe av det mest skumleste jeg noen gang har opplevd var øyeblikket rett etter at jeg falt, da jeg kjente at jeg var i ferd med å svime av/sovne. Da rakk jeg akkurat å tenkte "kanskje jeg ikke våkner igjen" før alt bare ble tåkete. Det er vel kanskje slik det hadde vært også om jeg ikke hadde våknet igjen. Jeg rakk ikke bli redd for at det skulle skje, jeg rakk bare såvidt å tenke tanken. Men da bevisstheten ble koblet inn igjen på intensivavdelingen på sykehuset i Telemark kjente jeg en enorm lettelse for at jeg fortsatt var her!

Det første man gjør etter en ulykke? Ta en selfie.
Det ble en rekke mindre skader, men det gikk forsåvidt veldig bra iforhold til alternativet. Jeg var igang med trening et par uker etter ulykken, og det var faktisk sårene på bena/kneet som var det største problemet da jeg begynte treningen igjen... De arrene lever jeg med resten av livet!

Back in bizz
I perioden etter velten mot sommeren trente jeg ganske strukturert, iallefall til meg å være, og en av de store fordelene med wattbasert trening er at det er lett å måle fremgang. I tillegg var jeg nede på den laveste vekten (79kg) jeg har vært på siden jeg var ungdom... Det, kombinert med wattperser over hele linja, med bl.a. 517watt på 5min, og 412w på 20min, merket jeg godt også på sykkelen. Timingen for å komme i all-time form klaffet også godt med master-NM, noe som får beskrives som årets opptur.

Yay! Jeg vant.
Den andre store oppturen i år var sykkelferien i Spania den første uken i juli med en stor gruppe likesinnede. Jeg rakk vel egentlig aldri å skrive så mye om denne turen, men det var virkelig en fantastisk sykkelferie. Asturia-regionen vi syklet i var kanskje en av de flotteste områdene jeg/vi har vært i, og det hele ble kronet med monsterfjellet Angliru - som jeg rakk å skrive et par ord om her.

Dunker opp Angliru

Høsten ble en rolig periode, iallefall i forhold til sykkelaktiviteter, og det ble med et par rittdeltagelser, men mest egentrening. Var med å arrangerte Sagene Klatrekonge som var morsomt som alltid!

Nå er det pendling og vintersykling som gjelder. Det prosjektet med å holde vekta på et akseptabelt nivå så jeg kommer inn i 2017 med et bedre utgangspunkt enn tidligere! Jeg er forresten ekstremt fornøyd med vinteroppsettet på cx'n min om dagen - kan kanskje skrive litt om det senere,

Alt i alt så gir jeg 2016 en fire'er på treningen - sånn sykkelmessig. NM-trøye var kult det, og gøy å komme i ny all-time toppform, men ulykken på vårparten, og generelt litt for lite deltagelse på ritt og treninger trekker litt ned... Men det har sine grunner. Jeg ser positivt frem til 2017 og har planlagt påskeferie på Mauritius av alle steder... Sykkelen skal naturligvis med, så da har jeg noe å se frem til de nærmeste månedene mens jeg dunker rundt i snø, slaps og is!


fredag 11. november 2016

Sykling som mentalterapi!

Jeg begynte egentlig å skrive ett innlegg som skulle oppsummere sykkelsesongen 2016. Men sannheten er at 2016 har vært et tøft år pga en privat situasjon som har påvirket alt jeg har gjort, også syklingen. Så det ble bare litt feil å skrive om sykkelopplevelsene uten å nevne at det har vært et litt spesielt år.

Uten å utlevere for mye detaljer kan jeg si at 2016 har vært et berg-og-dal-bane år, med større nedturer enn oppturer. På en slik måte at det har påvirket det meste i hverdagen, inkludert aktiviteter på sykkelfronten. For noen måneder siden tenkte jeg faktisk å legge ned både denne bloggen og klatrekongen.com, men har konkludert med at overskuddet kommer nok tilbake etterhvert - så da får heller aktivitetsnivået her være litt lavere enn normalt inntil videre.

Når det er sagt.... Jeg vet ikke hvordan jeg hadde klart å komme igjennom dette året uten syklingen.

Det er lys der borte et sted

Jeg kobler stort sett helt ut når jeg trener. Av og til er det kanskje en bestemt problemstilling eller tanke som ikke vil slippe. Men ni av ti ganger er hodet helt tomt og jeg tenker igrunn ikke på noe som helst. Hjulene ruller, verden glir forbi, bena jobber og pulsen slår.

Det er igrunn ingenting som løser seg. Problemene er de samme når man kommer tilbake som da man dro ut. Men tankene er nullstilt og man har litt mer energi igjen til å takle utfordringene.

For noen år siden snakket jeg litt med en syklist som hadde mistet sin kone pga sykdom, og han sa til meg nøyaktig det jeg kjenner igjen i år: "Jeg hadde ikke kommet meg igjennom dette uten syklingen." For ham var det en avledning fra sorgen. Han sa at han dro ut på timevise sykkeltreninger som hjalp han igjennom en tung periode.

Det kunne sikkert vært noe annet. En annen treningsaktivitet, meditasjonen, eller en annen hobby. Men når man først driver med sykling og man opplever noen tunge dager så funker det.

Hva 2017 bringer tar jeg imot uansett hva det måtte være men håper at ting blir bedre. Og om det blir det samme som i år og kanskje aktiviteten i ritt og skriblerier her på siden fortsatt blir under pari så kommer jeg til å holde hjulene i gang iallefall! Jeg er helt avhengig av det!


tirsdag 8. november 2016

Pioneer wattmåler - bra alternativ til Stages.

Som mange andre hadde jeg ganske store problemer med min Stages watt-måler i fjor vinter og våren. Den tålte ganske enkelt ikke regn/slaps/vann... og jeg måtte med jevne mellomrom tørke den ut - og prøvde mye forskjellig løsninger for å gjøre den mer vannett... Men tilslutt måtte jeg sende den tilbake igjen til Bikeshop... "Make my power meter great again!"... Og de sendte meg en ny Stages - nå den andre generasjonen som har et nytt batterilokk. Så langt har den fungert helt utmerket - også i en del dårlig vær. Alt-i-alt er jeg godt fornøyd med Stages til tross for problemene - men hadde nok unngått første generasjonen. Solskinnssyklister derimot trenger ikke bekymre seg!

I vår kjøpte jeg også en venstrearms versjon av Pioneer wattmåler (fra powermeter24.de) som jeg har brukt på rittsykkelen i hele sesongen. Den er igrunn veldig lik Stages: En enkelt arm som skrus på - og den bare funker. Eneste lille forskjellen er at Pioneer sin har en magnet som må festes på rammen for å måle kadens. Der har Stages innebygd sensor, og er dermed litt enklere å bytte fra sykkel til sykkel. Jeg kjøpte Dura Ace versjonen - lenge leve forfengeligheten.

Jeg har da Stages (gen II) på cyclocross'en og har i høst brukt denne på de verste regnværsturene, og vil bruke denne også fremover i vinter til pendling/trening. Ser på Strava at det er jammen ikke mange andre ute på vinteren som har wattmåler! Husk at disse armene funker helt fint med mtb-pedaler/cleats - så armbasert wattmålere er supre til vintersykkel med vintersykkelsko!

Jeg har igrunn ikke så mye å si om Pioneer-måleren utover at den funker, ser bra ut, og har et mye mer robust/vanntett batterilokk en Stages! Pioneer reklamerer at de har mer avansert data enn andre (et eller annet med kraftmåling i hele tråkket), men da må man også ha Pioneer-computer noe ikke jeg er interessert i. Jeg nøyer med med den vanlige wattmålingen. Pioneer har også en komplett krankløsning om man vil ha individuell måling på hvert ben, men det er naturligvis mye dyrere. For detaljinfo om den komplette Pioneer wattløsningen se dcrainmakers artikkel. Merk dette var før Pioneer lanserte sin 'enklere' ett-arms produkt.

Jeg er iallefall meget godt fornøyd med Pioneer og kan også anbefale denne. Det har også vært betryggende å se at målingene mine ser veldig like ut på tvers av Stages og Pioneer. En grei kvalitetssjekk på at watt'en faktisk stemmer!

Noen bilder av min her:

Pioneer venstrearm wattmåler - ser identisk ut med en vanlig Dura Ace arm


Hjernen/måleboksen ligger på innsiden av armen



Magneten som måler kadens. Om man har større klaring enn på min Canyon ramme kan man teipe en annen magnet, som blir litt mindre synlig, imellom.



Mye mer robust og vanntett batterilokk



tirsdag 18. oktober 2016

Ikke Edvalds feil at Alex ikke hadde godspurten!

Nå har jeg sett spurten fra VM fellesstarten fra Doha i ulike vinkler sikkert 20-ganger, og dette var ikke Edvalds feil.

La oss starte med bildet 200m før målstreken (200m-merket er under det hvite skiltet til høyre):

200m igjen til mål

Her er Alex på høyde med vinneren Peter Sagan, og ligger foran Mark Cavendish. Farten er rundt 64kmt med litt motvind.

Når man ser dette bildet kan man lure på hva Alex egentlig klager på? Han blir levert her med 200 meter til mål - herifra inn skal han klare å gjøre jobben selv. Om han er i form. I 2015 så vi Alex spurte med både 300-400m+ og vinne, så dette burde han kunne ta om han hadde hatt de samme bena!

Mellom 200m og 100m til mål går Sagan til høyre og må sykle i vind for å komme seg til fronten han også. Cavendish går igjennom midten og med bedre vindbeskyttelse har han høyere fart men får ødelagt seieren fordi han må stoppe opp da han runder Michael Matthews.

Med 100m igjen er Boonen i tet, Sagan kommer med større fart på høyresiden, Cav er i ferd med å sykle inn i Matthews og må derfor straks ta et hvileskjær og mister fart. Alex har gått ut på venstresiden, men har ikke klart å akselerere til høyere fart enn da han lå på hjulet til Edvald:


100m igjen til mål

Fra 100m til mål slukner Alex og må legge seg inn bak Edvald igjen, mens Sagan går fra å være én sykkellengde foran Alex på 100m streken til hele fire-fem sykkellengder ved passering mållinjen.

Mållinjen

Konklusjonen min etter å ha sett dette igjen noen ganger er ganske enkelt at Alex ikke hadde i nærheten den spurten han burde ha levert for å vinne løpet. Han ligger strålende til ved 200meter til mål, og da har han overhodet ikke noen grunn til å klage på at Edvald ikke gjorde en god nok jobb. Faktisk når man ser hvor mye vind Edvald tar, og at ikke Alex heller ikke klarer å passere ham før han slukner da han går ut til venstre, kan man faktisk lure på om ikke rollene burde vært byttet om!

Personlig synes jeg det er litt kult også at Alex tør å si det han mener, selv om han ikke leverte varene selv. Man skal være litt primadonna når man er spurter! ;-) Jeg tror også at Alex kommer til å vinne denne trøya en dag - han må bare finne fram bena fra 2015 igjen.

lørdag 17. september 2016

Hvordan trene i tidsklemma?

Hvordan kan man klare å bli god på sykkel når man har full jobb, kone og barn, aktivt sosialt program, og kanskje en håndfull andre hobbyer?

Så var vi her da. Høstens hektiske tidsklemme er godt i gang. Og om man ikke passer på så våkner man opp en dag 5kg tyngre og FTP 50 watt lavere og tenker "hva fae@#2n skjedde?"... Det går fortere enn du tror.

For noen uker siden var jeg intervjuet i Finansavisens sportsbilag som en av "de ekstreme", og delte noen tanker der om hvordan trene effektivt i en hektisk hverdag. Her er bilde av intervjuet - mulig det går an å lese:



For å utdype litt mer enn bare "drit i langturen" har jeg nå rasket sammen noen flere stikkord på hvordan få trent midt i en hektisk hverdag. Noen av punktene er det mye man kunne skrevet om, så dette blir kortformat:

- Ikke planlegg dagene du skal trene. Planlegg dagene du ikke skal trene.
For min egen del var dette steget en viktig holdningsendring for å øke treningsmengdene. Du må snu treningsmentaliteten 180-grader. Skal du bli god må utgangspunktet være at du skal trene hver dag. Det er hviledagene som er unntaket som du kan legge inn i kalenderen. Blir enklere for dine nærmeste også... da slipper de å lure på om du skal trene... for det skal du.

- Orienter treningsprogrammet ditt rundt kort(ere) økter med høyere intensitet, fremfor langturer/volum.
Om du f.eks. "bare" har ti timer i uken til å trene, så kan man ganske enkelt ikke bruke mesteparten av de timene på rolige turer om du skal bli bedre. Bli god på harde treningsøkter på under en time. Mye er gjort med 10min oppvarming og 4-5 harde drag opp en bakke.

- Tren når ingen andre gjør det.
Om du så må ut kl 05:30 eller kl 22. Det eneste som stopper deg er dine egne mentale barrièrer. Både nattsykling, regnsykling og vintersykling er ingen problem med riktig utstyr. "Det er mørkt!" Så kjøp et lys. "Det er kaldt!" Ja så ta på en jakke.

- Legg deg tidlig slik at du kan stå opp tidlig.
Helgetrening kombinert med familie er på sikt kun mulig å få til om man får unnagjort treningen tidlig om morgenen. Da kan man ikke sitte langt utpå kvelden med hodet langt nedi en vinflaske. Nei, da må man ta seg et glass vann, pusse tenna, og komme seg i seng klar til en kvalitetsøkt null-sju-nullnull.

- Ikke tøy ut.
Dette var noe man drev med på 80-tallet, som vi ikke har tid til lengre.

- Ha orden i tingene dine. Bruk maks fem min fra din bedre halvdel sier "ok" til du sitter på sykkelen.
Alle sykkeltingene f.eks. i en kasse/skuff. Å begynne å lete etter pulsbelte eller sykkelskoene er utilgivelig tidssløsing.

- Dropp sykkelvasken når du kommer hjem. Kattevask og olje så har du mer tid til trening.
Kost bort møkk, spray litt olje. Tar to min. Kast klærne i vaskemaskinen, ta en rask dusj - og først da kan du stoppe klokka. Dette er litt av grunnen til at jeg selv har en treningssykkel jeg ikke bryr meg så mye om til dårlig vær/pendletrening, og en rittsykkel til godværstrening og ritt. Om jeg skulle brukt tid på å vaske sykkelen hele tiden hadde det blitt mindre trening.

- Ikke dra noe sted uten å ta med sykkel.
Sykkelen er en del av familien og man lar ikke familiemedlemmer være alene hjemme når man skal på tur eller ferie. Kjøp en sykkelkoffert og bli vant til å ta sykkelen inn/ut (gjør det selv på ca ti min nå). Fly er ingen barrière. Faktisk blir ferien eller jobbreisen mye bedre med sykkelen - kombinér litt sightseeing og trening.

- Når familien skal et sted, så kan du sykle dit.
Skal du i en barnebursdag i Asker på søndag? Du kan sykle ut og kona tar barna i bilen. De har sikkert en dusj du kan låne. Skal familien på helgetur til Sandefjord? Dra en time før de på sykkelen så møter du de der!

- Dropp styrketreningen
Det tar ganske enkelt for mye tid ifht hva man får igjen for det. Prioriter tid på sykkelsete.

- Trén tur/retur jobb
Du skal kanskje på jobb uansett - så hvorfor ikke likeså-godt sykle? Da blir formen bedre og du får stjerne i boka fra Miljøpartiet de Grønne. Kanskje du kvitter deg med litt overflødig fett også som gjør at du sykler opp til Tyrvann noen sekund raskere!



søndag 11. september 2016

Fem ting jeg elsker med min Canyon Ultimate!

Jeg har fått en del spørsmål om jeg er fornøyd med rittsykkelen jeg kjøpte i vår - Canyon Ultimate CF SLX 9.0.

Kort fortalt: Ja, er jeg meget godt fornøyd, og kan gå god for at dette er en fantastisk bra sykkel. En vinnersykkel på alle måter.

Canyon er riktignok litt kontroversielt ettersom forretningsmodellen er å selge fra internett direkte til konsument og dermed hoppe bukk over hele distrubusjonsleddet, sykkelbutikken på hjørnet. Du risikerer derfor at noen hæsjtag'er alle Instagrambildene du legger ut av ditt nyinnkjøpte vidunder med #supportyourlocalbikeshop, #rule58 e.l. Men, når det er sagt, så gjør dette at Canyon kan tilby svært konkurransedyktige priser. Spørs jo om ikke dette er en uunngåelig trend også. En trend jeg selv kastet meg på først med innkjøp av en Canyon cyclocross til pendling- og vintersykling, og i vår med innkjøp av Canyon Ultimate CF SLX 9.0 til trening og ritt.

For å gjøre det litt enkelt her har jeg her fokusert på fem ting jeg er skikkelig fornøyd med:

1: Elegant aero-cockpit

Om det betyr noen sekunder pga lavere luftmotstand vet jeg ikke, men det ser bare så sinnsykt bra ut! Integrert stem og styre er skikkelig elegant, og jeg kjøpte også med Canyon sitt Garmin feste slik at Edge'en min stikker ut rett foran styret. Pent! Omtrent det første jeg gjorde etter at jeg satte sammen sykkelen i vår var å kutte styrerøret for at det ikke skulle stikke opp!

Nyyyyydelig


2: Lette og stive lavprofil hjul fra Mavic... Mavic Ksyrium Pro Exalith SL

Om det er en ting jeg har blitt fordømt lei av så er det å stresse med lange ventiler! Herlig å slippe å tenkte på å kjøpe riktig lengde og/eller styre med ventilforlengere. Uansett så sykler jeg fellesstarter og misliker å være i brudd - så jeg har ingen behov for dype aerohjul. Skal man først være aero kan man jo bare bøye albuene og dra inn knærne - da er man plutselig aero samtidig som man ser proff ut! ;)

Ikke egentlig så mye å si om disse Mavic hjulene utover at de er dønn stive og skikkelig lette (1355g). Jeg måttet file bort hakk i bosset sist jeg byttet kassett (satte på 11-25 for å føle meg raskere), men det er ganske vanlig, og i sum virker kvaliteten å være veldig bra. Har kjørt i en rekke hull, bl.a. hullet som fikk meg på sykehus i vår, og grusveier - og de er fortsatt helt rette.

Bremseflaten på hjulene er litt spesiell - Mavic kaller det for "Exalith bremseflate" som betyr at den har en ru overflate. Hjulene kom med egne Mavic bremseklosser som skal benyttes. Ulempen med Exalith er at når man bremser lett så lager det en lav hvinelyd som jeg har lest at noen synes er irriterende. Men den store fordelen er dette bremser skikkelig bra i regnvær. Faktisk merker jeg ikke så veldig stor forskjell om det er tørt eller vått på hvor bra bremsene tar. I sum synes jeg disse er helt suverene.


Mavic hjul med Exalith bremseflate. Dette funker.


3: Dura ace kaliperbremser

Altså, ikke skivebremser. Jeg trodde ved inngangen til 2016 at skivebremser ville ble den nye standarden også på landeveissykler. Det tror jeg ikke lengre. Delvis pga at det ble stoppet på World Tour nivå, men også etter å ha testet skivebremser på cyclocrossen. Man har mer kontroll i regnvær med skivebrems, men det er så mye styr med å holde skivene rene samt at det gjør det mer stress å reise med sykkel - noe jeg gjør ofte - så jeg klarer meg meget bra uten. Har hatt hylende skivebremser på cx'en så mange ganger nå at jeg er svært glad jeg slipper dette på denne og! Og lets face it: Det ser jo dass ut på landeveien i forhold til vanlige kaliperbremser.

Holder meg til gammeldagse bremser. Dette funker og!


4: Mekanisk Dura Ace gear

Altså, ikke elektrisk. Elektriske gir har jeg alltid synes forsøkte å løse et problem som ikke eksisterer. Dura Ace mekaniske gir merker jeg forsåvidt ikke så veldig mye forskjell på fra andre mekaniske girgrupper, som 105 og Ultegra, men den er kanskje ørlite bedre følelse av presisjon. Så langt helt feilfri. Og ser jo bra ut!

Elektriske gir er dyrere å kjøpe, veier mer, dyrere å vedlikeholde og bytte deler på, litt mer styr å ta fra hverandre når man skal ut og reise, og man må lade batteriet. Når jeg har feilfrie mekaniske gir ser jeg virkelig ingen grunn til å "oppgradere". Meget fornøyd med mekanisk - som jeg har vært i mange år!

Gammeldagse gir... Dette funker også!

5: En feiende flott ramme!

Smaken er som baken. Jeg synes denne ser bra ut - og det var derfor jeg kjøpte den. Ganske enkelt igrunn!

Head-turner.


Og den er min.