onsdag 1. juni 2016

Å dø for rulla til Hovden!

-"Det ække ei Løve som vi må snige oss forbi. Det æ bare ei rondkjøring!"

Og med den introduksjonen fra kaptein Pål Bjørke syklet laget Catsj 4:59:59 fra havnen i Kristiansand i retning Hovden.

I tillegg til å gi gass igjennom rundkjøringene var det gitt klar beskjed om at det ikke skulle være noen sekk bak. Ingen gratispassasjerer her. Klarte man ikke føringene i front uten å redusere farten til laget, eller om man begynte å skape luker, var man ferdig. Takk for bidraget, ses på Hovden.

Jeg trives vel igrunn ikke så godt i en rulle og gjorde forsåvidt heller ikke det på denne dagen.. Hatet ble avbrutt litt for hver rundkjøring som dukket opp. "Kanskje den hopper opp og biter oss i ræva?". Ikke rekker man å prate med noen ettersom de kontinuerlig sklir forbi, så det er bare å la tankene feste seg på noe... løver eller annet.

Målsetningen var den samme som den hadde vært de siste tre årene: At laget (min. ti mann) skulle klare å sykle fra Kristiansand til Hovden på under fem timer. Jeg brukte selv tretten år på å komme under tre timer på Birken - så da jeg i vinter ble invitert til å bli med på årets 4:59-prosjekt hadde jeg naturligvis stor sympati for viktigheten av å komme under fem timer og var raskt innstilt på å gjøre mitt lille bidrag på at gutta ikke skulle bruke like mange år på denne målsetningen som jeg brukte på sub-3 på Birken! (Nå ble forøvrig ikke min årelang jakt på 2:59 noe lettere da arrangøren med jevne mellomrom forlenget løypa!...). Rart hvor viktig det er med runde tall.

Tja... vi får se da.

At det i år dukket opp to andre lag, Sub-5 og Team Kjekkas, som hadde plagiert nøyaktig samme målsetning gjorde det hele litt ekstra spennende. Med sterk konkurranse kunne fokus fort blitt endret til heller å forsøke å vinne løpet, men Catsj beholdt 4:59-målsetningen som tidligere. Om man plasserte bedre enn de andre lagene fikk det heller være en bonus.

Det ble kommunisert et tidsskjema til alle før start, og av den husket jeg bare at vi måtte ha over 42km/t i snittfart på hele løpet. Så da vi passerte 150km med 60km igjen og jeg så på Garmin'en at snittet var på 44,1km/t var jeg ganske overbevist om at dette gikk veien. Ikke lenge etterpå, og bare iløpet av en periode på kanskje 15-20min gikk jeg fra å føle meg relativt ok til at alt nesten gikk i svart. Og svart ble det bokstavelig talt i den siste tunnelen før Bykle, og luken på 30m da vi kom ut på den andre siden klarte jeg ikke å tette igjen. De siste 30km syklet jeg dermed inn sammen med litt andre tilfeldige syklister... Jeg gjorde iallefall som instruert - da jeg slapp var jeg så tom at jeg ikke hadde krefter til å ligge på halen uansett. Slik er det å dø for rulla.

Dunkeparty. Døden nærmer seg. Foto: Dag Morten Frantzen

På de siste slettene før Hovden fikk de 17 som var igjen i laget bonus-adrenalin ved å sykle forbi Team Kjekkas som hadde startet ti minutt foran oss. Og i mål ble lag-tiden 4:55, som ville vise seg å også være to minutt bedre enn laget Sub-5 som startet ti min bak. Jeg trillet selv inn på 5:04, og til-og-med jeg fikk bedre tid enn kjekkasene... så litt trøst der.

Ekstra adrenalin ved å ta igjen Team Kjekkas. Foto: Bixi Robertsen

I mål var gutta naturligvis meget fornøyde, og superlativene haglet. Tre års arbeid mot dette målet ga uttelling til slutt, og til tross for varierende vær og langt fra optimale forhold, så klarte man rekorden med god margin! Og bonusen ved å slå de andre lagene ble også utbetalt! Dette tror jeg var mye pga bedre disponering: På analysen fra Strava så ledet Sub-5 og Kjekkas tidlig i løpet, og Sub-5 syklet f.eks. opp Høiebakkene halvannet minutt (!) fortere enn oss! Men utover i løpet, og særlig på de lengre flate partiene, tok Catsj tid fra de andre.

Differanse mellom lagene. Kilde Strava "compare" funksjon

Alt-i-alt får jeg vel være fornøyd selv om det er vanskelig å føle helt den samme tilfredsheten som de som fikk krysse mållinjen sammen. Det er tross alt bare fire uker siden jeg lå på sykehuset etter den alvorlige velten i NC i Skien, så jeg er iallefall godt på vei tilbake til der jeg var før ulykken.

Til info for watt-nerdene hadde jeg 295watt i snitt de første fire timene, som inneholdt over femti 20-sekunds intervaller på over 450watt (iflg analye i veloviewer.com)... Det er disse korte intervallene når man skal inn på fartsrekka og/eller ta føringen som tilslutt dreper bena. Totalt forbrant jeg over fem tusen kilokalorier - og da var kanskje de to maximbarene jeg spiste litt i underkant... :-/ Har sjeldent vært så sulten som etter målgang. Takk til lagkamerat Frode som lot meg sitte/ligge tilbake til Kristiansand i bobilen hans... det var mer behagelig!

Alt-i-alt så var dette en grei påminnelse om hvorfor jeg trives best i fellesstarter. Rittsesongen min har blitt litt amputert pga velten, men jeg skal forsøke å komme litt tilbake igjen til det normale og bli med på noen fellesstarter før sommerferien! Kanskje allerede til helgen!


fredag 29. april 2016

Små marginer når man faller... Denne gangen gikk det bra.

Først må jeg bare si tusen takk for alle hilsener via diverse kanaler - inkludert sms, Instagram, epost, Facebook, mm. Jeg ble ganske rørt da jeg kikket på Instagram-bildet jeg la ut etter ulykken en dag etterpå og så det enorme antall hilsener - det satte jeg veldig stor pris på! Takk!

Også en særlig takk til Holmenkollen Cycleklubb for oversendelse av blomster! Rosa blomster så klart. De passer bra sammen med mitt hovne, rosa, ansikt! Rosa stjerne i boka der!

Kort fortalt
Det som skjedde var at jeg syklet på et hull i asfalten under forrige helgs norgescup i Skien, og falt forover i asfalten og fikk et kraftig slag i ansiktet og hodet. Garmin viste 55,7km/t da dette skjedde, og det er såpass stor hastighet å treffe bakken i at det kunne fort gått mye verre.

Skadeomfanget ble kraftig hjernerystelse, knukket nese og fortann, store sår i ansiktet, samt en rekke større og mindre skrubbsår diverse steder på kroppen. Jeg har egentlig fått forbud fra å bruke PC pga hodesmertene, så dette blir et kortfattet innlegg.

Fallet
Jeg har jo tilogmed skrevet det selv her på bloggen: I høy hastigheter nedover så ligg i bukken!... Man vet aldri hva slags ujevnheter som dukker opp, og når man sitter med hendene hvilende løst oppe på girsjalterne så kan hendene sprette av om man treffer noe hardt nok. Ja... og det var nettopp det som skjedde... jeg treffer et ganske stort hull i bakken, hendene spretter av styret, så treffer bakhjulet det samme hullet og kaster vekten min forover. Med høy hastighet så skjer dette så fort at jeg rekker knapt å registrere hva som skjer før det smeller i ansiktet. Hardt.

Tilfeldighetene skal ha det til at Thomas Strand (som også dro til Hawaii for å sykle Mauna Kea!) filmet fallet... Det skal jeg innrømme var vondt å se på første gang. For de som ønsker kan det ses her - ellers har jeg noen bilder under med kommentar.


Hendene spretter bokstavelig talt av styret - bakhjulet får samme slag og kaster meg forover


Rekker heldigvis å få tatt meg litt imot med hånden...


... men får ansiktet/hodet nesten rett i bakken med uforminsket kraft.

"Dette er alvorlig."
Det er som om hele ansiktet er i brann. Sikkert samme følelse som å bli slått i ansiktet av et balltre, og jeg tar hånden opp til munnen for å kjenne om tennene er der. Jeg tenker at "dette er alvorlig", og et kort øyeblikk er jeg redd for at jeg kommer til å svime av og bli borte - kanskje for godt. Jeg veiver med hånden og prøver å rope "ambulanse!" mens jeg ser at det renner blod fra ansiktet ned på den hvite Sagene-trøya.

De neste 20-minuttene husker jeg bare bruddstykker av - men jeg er relativt våken igjen da vi ankommer akuttmottaket på Sykehuset i Telemark. "Ikke livstruende!", hører jeg noen rope. Det var da enda godt. Det høyre øyet er delvis igjenklistret av blod, og med nakkekragen kan jeg bare stirre i taket med venstre øyet. Full action med sikkert 10-15 personer rundt meg som roper igjennom en sjekkliste. Sykkelklærne klippes av kroppen med saks, og jeg rekker akkurat å løsne pulsbeltet med høyre hånd før denne også blir spist av saksen. Det virker som om det stikkes nåler i meg fra alle kanter - og jeg forsøker etter beste evne å svare på alle spørsmålene som kommer innimellom. Rart hvor lite man bryr seg om å ligge naken med 15 ukjente mennesker rundt seg når det står om liv og død, tenker jeg.

Det er først etter at jeg har blitt kjørt igjennom en CT-maskin, som inkluderte en interessent innsprøytning av varm kontrastveske i blodet, at ting roer seg litt ned. Legene har konstatert ingen alvorlige brudd (nese/tann ikke viktig) og ingen indre blødninger. Nakkekragen fjernes, og endestasjonen for dagen er observasjonsrommet hvor jeg kobles til en maskin som følger med på meg. (Denne maskinen viste seg senere å begynne å pipe hver gang pulsen gikk under 45, noe min gjør ganske ofte...)


Et par dager etterpå
De neste dagene på sykehuset gikk med til å rense sår og gjøre ny CT og MR undersøkelse. Jeg måtte også i full narkose for at de skulle fikse ansiktet - bl.a. måtte de sy sammen overleppen og skrubbe ut skittrester.

Snart tilbake?
Nå, fem dager senere, har jeg fortsatt hodesmerter. Nesen skal knekkes på plass igjen førstkommende mandag, og jeg må få fikset den ene fortanna... Så det er fortsatt noen dager til jeg er frisk igjen.

Men, så-og-si alle som har undersøkt meg har sagt at jeg har vært utrolig heldig. Ikke knakk jeg noe alvorlig, ingen indre blødninger, ingen vitale organer som har blitt skadet. Hjernerystelsen og hodepinen er vel det "farligste" sånn sett.

Ja, så da får jeg følge legens instruks å runde av dette innlegget. Jeg er nok tilbake iløpet av et par uker forhåpentligvis!




tirsdag 19. april 2016

Bilkrigen: Vi spør kommentarfeltet!

Det er et sikkert vårtegn at tabloidene spyr ut ferske historier om det høye konfliktnivået mellom syklister og bilister. Og om man lurer på om det virkelig er så ille som journalistene vil ha det til, så er det bare å ta en kikk på kommentarfeltet... Når man leser gjennom her skjønner man at hovedartikkelen stort sett er en svært diplomatisk og vennligstilt fremstilling av det en del bilister egentlig mener!

Sykkelhatere finnes forsåvidt i de fleste land, og nylig ble Philip Gilbert først sneiet av en bilist, før han havnet i et basketak hvor han fikk brukket en finger. I etterkant viste det seg at Gilbert hadde en pepperspray på baklomma som han brukte i oppgjøret, og han risikeres nå å straffes for å bruke denne ettersom den er ulovlig. (I motsetning til å sneie syklister med en to-tonns drapsmaskin, som tydeligvis er fullt lovlig - og det i stort sett i alle land...)

Gilbert under lupen for å forsøke å forsvare seg fra en bilpsykopat

Tilsvarende psykopatiske eksoshoder finner man godt representert i kommentarfeltene til de ovennevnte vårartiklene om det høye konfliktnivået. Og for å gi et lite innblikk i hva slags holdninger folk synes er helt naturlig å fronte åpent på Internett har jeg rasket sammen noen eksempler (som jammen ikke tok lang tid å finne heller...). For å gi det litt sammenheng så illustrerer jeg det her med noen innledende spørsmål:

--------------------------------------------------------------------------------------

Kjartan min venn - når det er trange og farlige sykkelfelt, som f.eks. ned Kirkeveien, legger jeg meg av-og-til ut i veien. Det er vel ok?


... og hva synes du om jeg velger veien istedenfor en kombinert gang- og sykkelvei?


Hilde, det går rykter om bilister som både sneier syklister, spruter spyleveske, og viser fingeren!? Kan dette stemme?


Hvordan kan vi løse dette? Hva skal vi gjøre da Stein Rikard?


Men Thor, er dette bare syklistene sin feil? Er det ikke noen dårlig bilførere også?


Frank, du som er lastebilsjåfør og sikkert passerer tusenvis av syklister i året - hva synes du?



--------------------------------------------------------------------------------------


Og disse menneskene kjører rundt på norske veier og passerer sikkert haugevis av syklister hver dag....  Hmmm... kanskje ikke så rart allikevel at Philip Gilbert trener med pepperspray på baklomma?...




søndag 10. april 2016

Aluminiumsracer Allez.. halvannet års erfaring!

Høsten 2014 kjøpte jeg sykkelen Specialized Allez Comp Race (2015 modell), og den har vært flittig brukt på både treninger og ritt det siste halvannet året. Sykkelen har bl.a aluminiums ramme, Shimano105 gir-komponenter, Roval Rapide CL40 hjul, og Praxis krankparti. Som jeg skrev om sykkelen da jeg kjøpte den, så var dette en prisgunstig rittklar sykkel - og det man har spart på å gå til litt rimeligere gir-komponenter har man heller lagt i et bra hjulsett. (Merk at denne modellen ikke finnes lengre - om man ønsker Allez med Roval karbonhjul så må man nå bygge opp denne selv.)

Nå, ca 8000km senere, er jeg iferd med å bytte sykkel til en Canyon Ultimate CF SLX, så timingen er god til kort å oppsummere hvordan det har vært å ha Allez'en som trenings- og rittsykkel!

Specialzied Allez i Arenberg skogen!

Erfaringer med de ulike komponentene - i sum en bra rittsykkel
Det var selvfølgelig noen utstyrssnobber som fnøs over at jeg skulle ha dette som hovedsykkel i 2015 da den har noe så dårlig som 105! "Seriøst Martin, du skal ikke sykle ritt på den vel?", var en av kommentarene.

Man klarer kanskje å finne mindre forskjeller på f.eks. 105 og Dura Ace, men vi snakker om forskjeller her som ikke har noen påvirkning på hvor raskt man sykler. Forskjellene er mer på et feinschmecker-nivå hvor man kanskje føler litt forskjell på gir-skiftet, men har ingen påvirkelig effekt på hvor raskt man sykler. Det samme kan man forsåvidt si om forskjellen på elektriske og mekaniske gir.


Allez med på Søgne Grand Prix 2015 (glemte sokkene hjemme.. svarte dressokker her)

Hjul derimot kan man argumentere for at det er forskjeller som har en merkbar påvirkning på fart og resultater... Og her kom Allez'en med Roval Rapide CL40 hjul - som er så-og-si identiske med de råeste Roval-hjulene med den eneste forskjellen at disse ikke har keramiske kulelagre. Disse hjulene har jeg vært skikkelig fornøyd med: De er dønn stive og lette. Sykkelen føles iallefall raskere ut når jeg har på disse istedenfor alu-treningshjulene.

Rammen i seg selv synes jeg igrunn var ganske lik karbonrammen jeg hadde på Tarmac'en tidligere - og dette skyldes nok i stor grad identisk geometri samt den tilgivende karbongaffelen. Jeg har litt inntrykk av at den kanskje flex'er mer når jeg tråkker skikkelig til i en spurt - bl.a. så vil da bremseklossene bak subbe litt inntil felgen om jeg har de stilt veldig tight. Her var kanskje Tarmac'en hakket stivere/responsiv. Men alt-i-alt ingenting å utsette på ramme/gaffel i forhold til karbon.

Det som irriterte meg på sykkelen var den sære Praxis-kranken, hvor først alle drevboltene falt ut (dårlig festet), og som jeg oppdaget senere da jeg skulle låne et annet kranksett, så har den noen helt spesielle dimensjoner, og også derfor et særegent kranklager...  Så jeg endte opp med faktisk å kjøpe et vanlig Shimano 105 kranksett. Skrev om dette i vår her. En ytterligere fordel med dette var at da kunne jeg også kjøpe Stages krankarm (finnes naturligvis ikke til Praxis) og ble medlem i wattklubben!

I sum så er det nok vekten, i tillegg til de små forskjellene enkelte vil hevde på komponentene og rammen, som er minustegnet på Allez. Men er snakker vi om helt marginale forskjeller - mens prisforskjellen mot dyre topp-sykler er enorm.


Tallenes tale... ingen merkbart dårligere resultater enn på karbon!
Om Strava kan brukes som noe benchmark tok jeg flere KOM'er på Allez'en i 2015 enn jeg tok i 2014 på Tarmac'en!... Resultatene i de rittene jeg var med på før jeg fikk akillesskade (juli-sep) var det heller ikke noe å si på - fikk bl.a. et bra resultat i turrittet Paris Roubaix Challenge på våren. Nylig var jeg med på rankingrittet Oslofjord Grand Opening og hang med helt til finalen i fellesstarten på Allez'en - så den kan hevde seg meget bra selv på et forholdsvis høyt konkurransenivå!

Min aller viktigste milepæl de siste årene har vært formtesten opp min faste treningsbakke Steinshøgda (se link her for segmentet jeg bruker) - og jeg fikk dessverre ikke tatt et skikkelig drag her i 2015 da formen var på det beste (akilleshælens feil igjen...), men var allikevel bare noen sekunder unna bestetiden på en økt i tidlig juni, så jeg er ganske sikker på at jeg hadde satt bedre tid med Allez'en senere om jeg hadde holdt meg skadefri...

Hjelmsveisen beviser at jeg hadde på hjelm før bildet ble tatt

Oppsummert - en bra rittsykkel for den lite forfengelige og prisbeviste syklisten!
Man kan helt sikkert vinne Tour de France med denne sykkelen. Ja, såfremt du veier 67kg og har terkselwatt på 419 watt (som Froome). Den største utfordringen hadde sannsynligvis vært at man ikke ville fått lov av sponsorene sine!... Og den andre utfordringen er nok ens egen forfengelighet.

Ja for det var forfengeligheten som tok overhånd i år. Min nye Canyon står i skrivende stund fortsatt til utstilling i stua, som den nå har gjort i nesten to måneder - og jeg har nesten litt dårlig samvittighet overfor Allez'en... Den har levert så bra og har en viss hard-bike utstråling der den hamrer igjennom møkkavær og over brostein med 105-komponentene sine... Og nå kommer jålebukken Canyon Ultimate med Dura Ace som trives best i solskinn... og Allez'en må trekke seg tilbake i skyggen...

Jaja vi får se... kanskje jeg beholder den til treninger og ritt hvor jeg trenger en partner som jeg vet tåler en trøkk og som jeg har erfart leverer på høyeste nivå!

Nysykkelen kan jeg ikke skrive så mye om enda... den har foreløbig bare stått til pynt... Så det får bli ved en senere anledning!

Her kommer jålebukken! ;)


onsdag 6. april 2016

3) Å trene med watt: Komme igang!

Her fortsetter mine skriblerier om mine erfaringer med å trene med wattmåler på sykkelen. Dette blir igrunn ganske overfladiske notater utifra egne erfaringer. For de som vil fordype seg anbefales bøkene Training and Racing with a Power Meter, og The Cyclists Training Bible. En kortfattet introduksjon finnes i gratis e-bok fra Trainingpeaks her som kan være en grei introduksjon til de som helt ferske - bl.a. er det enkelte begreper som er greie å vite hva betyr (TSS, NP, FTP, m.fl.).

Valg av software
Det første valget man bør gjøre etter innkjøp av wattmåler er å velge hvilken software-plattform man ønsker å bruke til å analysere dataene. De-facto standarden er software fra Trainingpeaks.com, og her kan fullversjonen testes gratis i to uker via ebok-linken over (last ned boken og oppgi epostaddressen så får man tilbud om to-ukers gratis test av trainingpeaks.com). Jeg har testet TP, men har konkludert at jeg kan få alt jeg trenger via Strava som jeg allerede har et abonnement på. Men det er to add-ons jeg bruker på toppen som vesentlig forbedrer watt-funksjonaliteten av Strava:

- wattsboard.com: Her kan du importere alle øktene fra Strava gratis, og den vil gi deg analyse av din watt-profil, samt en form-utviklings graf ("Performance Management Chart" på TP-språk). Disse er ganske like det man finner i Trainingpeaks.
- Strava Sauce extension til Google Chrome. Her får man bl.a. normalized power (NP) og training stress score (TSS) i tillegg til makswatt for ulike tidsintervaller (tilsvarende som på skjermbilde av Garmin Edge under) direkte integrert på Strava web-siden for den respektive økten.

Faktisk så tror jeg, med bruk av disse to, at man kan nesten klare seg med gratisversjonen av Strava om man er litt gjerrig.

Et off-line alternativ, og også gratis, er å bruke open source programmet Golden Cheetah - som er et svært avansert verktøy for å analysere og editere wattbaserte treningsøkter. Her må man være forberedt på å bruke litt tid på rett og slett forstå programmet - så det blir nok primært for tech'ene.

Merk at medfølgende programvare til de fleste som produserer sykkelkomputere (som Garmin Connect) er svært dårlige ifht å analysere watt-økter - så det er nesten en forutsetning etter innkjøp av wattmåler at man finner en god plattform til å forstå tallene!

Apropos software, kan de som har Garmin-enheter legge inn en ganske fiffig dataskjerm som viser critical power på ulike tidsintervaller mens man er ute og sykler! Om man f.eks. skal prøve seg på en ny maks på ett min, så er det litt kult å kunne se hva det ble med en gang.

Peak Power data direkte på Garmin under trening

Test deg selv... bygg din wattkurve med maksdrag av ulike distanser
Etter at wattmåleren er kjøpt og installert, og man vet hvordan man har tenkt å analysere dataene etterpå, er det igrunn bare å komme seg ut og sykle – og aller helst med ulike maks-drag i løpet av øktene.

Det man skal ha i bakhodet er at målsetningen i starten er å bygge sin personlige watt-kurve - også kalt Power Curve, eller Maximum Power Curve. Det er denne som danner grunnlaget for å forstå hvor man har sine styrker og svakheter, og hva slags syklist man egentlig er. Her er min personlige wattkurve i skrivende stund, fra wattsboard.com:

Min personlige wattkurve
Det tar naturligvis en del økter ettersom man skal helst kunne ta seg tilnærmet maksimalt ut på ulike tidsintervaller - og man bør fokusere på å ta maksdrag på f.eks. 5sek, 1min, 5min og 20min. Den viktigste er å få kjørt en makstest på enten 20min eller 60min for å forstå hva din Functional Threshold Power («FTP» eller «terskelwatt») er. FTP er snittwatten man klarer å produsere på én time og er den omtrentlige grensen på hvor kroppen begynner å akkumulere melkesyre i muskulaturen. De aller fleste gidder ganske enkelt ikke sykle i 60min for å teste, og for å estimere FTP tar man heller og kjører maks i 20min og reduserer denne med 5%, som gir et helt greit estimat på hva man klarer på en time. Så f.eks. om man klarer 350watt på en 20min makstest, slår man av 5% og estimerer dermed FTP til 333watt.

Terskelwatt/FTP er viktig å forstå fordi det definerer et nivå man klarer å holde over lengre tid, og brukes også som et utgangspunkt til å definere sine personlige treningssoner og dermed også treningsintensiteten for ulike typer wattbaserte treningsøkter.


Så hva slags syklist er du da?
Etter noen uker så vil man få nok data til å kunne gjøre noen analyser av sin wattkurve. Det første man må gjøre er å relatere wattprofilen til sin egen vekt. Det er hvor mye watt man kan produsere i forhold til hvor mye vekt/masse disse kreftene skal flytte som bestemmer hvor god syklist man er. (Merk at watt/kg regnestykker bruker din nakne kroppsvekt ex sykkel). Regn ut dette for 5s, 1min, 5min og for din FTP og rett og slett sett en ring der du hører hjemme i de respektive kolonnene i Dr. Andrew Coggans tabell under.


Coggans power profile tabell

Her får man stort sett bekreftet det man allerede visste om man har syklet i noen år - og særlig om man har testet seg en del på ulike segmentlengder på Strava! F.eks. visste jeg på forhånd at jeg ikke er en av de beste spurterne (under 30s watt) og heller ikke en av de beste klatrerne (FTP/vekt)... men på rundt ett-minutts watt, som f.eks. korte bakker, har jeg pre-wattmåler merket at jeg hevdet meg bra her, og det har jeg fått bekreftet med bruk/analyse av wattmåler i etterkant. I sykkelverdenen vil jeg nok falle nærmest sykkeltypen Puncheur! (Høres jo kult ut også!)

Alternativet til å skrive ut tabellen over og sette ringer rundt kan igjen være å bruke wattsboard.com - der får man automatisk opp en tabell med en tekstbeskrivelse per tidsintervall hvordan man plasserer i Coggans power profil. F.eks. min personlige basert på de siste par dagene (her kan man naturligvis sette det tidsintervallet man ønsker - min er en del bedre på f.eks. hele 2016):

Eksempel på wattsboard.com power profile


Implikasjonene – hvordan bruker man dette til?
Så nå vet man med konkrete tall hva slags syklist man er. På godt og vondt. Kanskje man er en spurter med høy makswatt, eller en rouleur som er en god all-rounder - eller kanskje man har sin relative styrke er i lange bakker? Denne nyerfarte kunnskapen vil sannsynligvis bekrefte det man allerede trodde - men samtidig har man nå en kvantifisert profil slik at man kan jobbe videre med å spisse sine styrker og jobbe med å forbedre sine svakheter!

Og det er nettopp her den store verdien av å ha wattmåler på sykkelen kommer: Å strukturere wattbaserte treningsøkter som spesifikt øker prestasjonene på ulike tidsintervaller. Tanker og erfaringer så langt på dette skriver jeg litt mer om senere.

Kommenter/spørsmål nedenfor, eller gjerne også i kommentarfeltet på Facebook gruppen!



søndag 3. april 2016

Årets første ritt: Oslofjord Grand Opening. Med video!

Det føles nesten som en liten evighet siden jeg var med på et sykkelritt ettersom jeg hadde akillesproblemet mesteparten av fjorårets sykkelsesong. Siste ritt jeg var med på tror jeg var Søgne Grand Prix i juli 2015. Ekstra spennende var det derfor å stille til start i helgen i håp om at treningen i vinter har gitt resultater!

Oslofjord Grand Opening er et nytt ritt i år - og et to-dagers arrangement med gateritt på lørdagen og vanlig fellesstart på søndagen. De hadde gjort det geniale med å ha start og mål inne i hallen på Oslofjord Convention Centre - og her passerte vi også innendørs for hver runde både lørdag og søndag. Dermed kunne tilskuere og støtteapparat (mest det siste) sitte innendørs og følge med på storskjerm (de hadde kamera i løypa) mens de ble underholdt av speaker - og rope heiarop når rytterne passerte! Stor kudos til arrangørene her - dette var et strålende konsept og vel gjennomført arrangement! En skikkelig nyvinning som jeg tipper kommer til å trekke mange flere deltagere neste gang når ivrige syklister får øynene opp for hva de har gått glipp av! (Særlig ettersom alternativene stort sett er et par skikkelig gamle travere av noen ritt som ikke har fornyet seg på ørten år).

Oslofjord G.O har en rekke juniorklasser i tillegg til rankingritt for elite samt masterklasser. Delvis pga litt laber deltagelse i Master, men også med et ønske om å få testet meg skikkelig, meldte jeg med derfor på i rankingrittet.

Lørdagen var det gateritt - også kjent som kriteriumsritt, som typisk har en runde på 1-2km som kjøres i 45-60min. Jeg har vært med noen få ganger før og visste at det kom til å være ekstremt høy intensitet og fart. Dessverre var jeg, og min makker fra Sagene IF Sykkel, litt sløve før start ettersom vi var ute og kikket på løypa, og var dermed noen av de siste til å stille opp til start. Notis til senere: ALDRI start et gateritt bakerst! Særlig ikke ett med så mange krappe svinger!

Starten går! Jeg nesten helt bakerst... æsj
Gaterittet startet, som gateritt pleier å gjøre, med nærmest full spurt fra start. Med hele syv 90-graders svinger på runden var det nesten umulig å kjøre seg opp, og jeg tror faktisk ingen av de bakerste, meg inkludert, klarte å komme opp og henge med den tetgruppen på 10-13 mann som etterhvert forsvant - fra meg i runde 3-4. Jeg kom meg etterhvert inn i en ok gruppe, hvor jeg klarte å bite meg fast. Jeg filmet fra sykkelen - så her er de første 20-minuttene av rittet for å gi litt inntrykk. (Merk at Bob Marley vel ikke har noe spesiell relevans her, men det var det jeg fant i farten!)

Best i HD of course:





Dagens (søndag) fellesstart var en "vanlig" fellesstart - som bestod av en større runde på 27km i småkupert Vestfold-veier som de diverse klassene skulle kjøre et ulikt antall ganger. Dette er jo supersmart, for da kan alle sykle samme løype, og i tillegg så passerer man start/mål (inne igjen!) til langing og heiarop. Min klasse kjørte 5 runder på tilsammen 137km.

Fem grader og regn sa værmeldingen. Og det ble det også. Jeg hadde bl.a. lange hansker, skoovertrekk, vest, lange knær mm., og var litt overrasket at flere stilte til start med kortbukse uten hansker! Flere sleit såpass mye med kulde, inkludert IAM-proffen vår Sondre Holst-Enger, at flere brøyt nettopp fordi de ble såpass kalde. Holst-Enger gjorde iallefall det... Ikke veldig profft spør du meg! ;-) Ja så fikk jeg glede av god rutine av å sykle i drittvær - og jeg hang med tetgruppen helt til mål. Etter et litt urealistisk forsøk på et rykk litt før mål, kom jeg bakerst av denne gjengen men var bra fornøyd. Totalt for rittet (lørdag og søndag) ble jeg nr 8 - som er vel godkjent for en 42-åring med 105-gir. Marius Westgaard fra Asker CK vant min klasse. Alle resultater på eqtiming.no.

Det var så dårlig vær i dag at det ikke ble noe bilder/video - og jeg var mest opptatt av å komme meg avgårde for å rekke innspurten på Flanderen Rundt, men vedlegger bilde av Sagene sykkeltrøya (vesten nederst)... den blir nok aldri helt hvit igjen..

Gjørme og veisprut de-luxe i dag

Digg at sykkelsesongen er skikkelig igang, og godt å kjenne at kroppen er i brukbart slag. Fortsatt tidlig også.


fredag 1. april 2016

Stilduell: Alex vs Edvald!

Du bestemmer! Hvem har best stil av våre to mest profilerte proffsyklister Alexander Kristoff eller Edvald Boasson Hagen?

I tillegg til klær/drakt/utstyr la jeg til en "X-Factor" kategori. Dette er stil-auraen som er vanskelig å kategorisere. Tom Boonen har det. Peter Sagan har det. Men nøyaktig hva det er som gjør at de er så kule er nok summen av mange små detaljer. Så igjen - opp til deg - hvem av Alex og Edvald har best X-Factor?

Ok - lets do this. Fyll ut! Bare en gang please! ;)

Nb! Fungerer ikke på mobil.

----------------------------------------------------------------------------------------------------
Briller og Hjelm



Alex vs Edvald

----------------------------------------------------------------------------------------------------

Drakt


Alex vs Edvald

----------------------------------------------------------------------------------------------------

Sko og sokker



Alex vs Edvald

 ----------------------------------------------------------------------------------------------------

Utstyr (sykkel, flasker etc)


Alex vs Edvald



----------------------------------------------------------------------------------------------------

X-factor (aura!)




Alex vs Edvald