søndag 25. mai 2014

Stockholm700 - årets langtur!

Kort oppsummert
Vi tok buss til Stockholm og syklet hjem! Vi hadde planlagt sykkelruten i en regnbue-form fra Stockholm til Oslo slik at vi skulle få litt over 700km syklet og dermed kalle prosjektet "Stockholm700" - som vi synes hørtes bra ut!

Bussen dro fra Oslo fredag morgen og vi startet turen fra bussterminalen i Stockholm ca kl 17:30. Etter drøye 30 timer sykling (inkl mange småstopp - mat, navigasjon etc) var vi fremme i Oslo natt til søndag. Svært slitne og medtatte (og det er jeg fortsatt mens jeg skriver dette... nesten et døgn etterpå..), men fornøyde med å ha klart å gjennomføre turen.

Kart og detaljer fra turen kan ses på Strava her.

Fra Stockholm til Oslo... den lange veien.

Bakgrunn og forberedelser
Richard fra Lørenskog CK (som jeg for et par år siden ble kjent med via Strava!...) spurte meg ganske tidlig i år om jeg hadde planlagt en oppfølger av fjorårets sykkeltur til Kristiansand (se rapporten min fra turen i 2013 her) fordi han var interessert i å være med på noe lignende. Jeg hadde igrunn ikke noe spesielt planlagt men var litt keen på å prøve en skikkelig langtur igjen - så etter litt diskusjon kom vi frem til at vi kunne ta buss til Stockholm og sykle hjem derifra! "Stockholm700" synes vi hørtes bra ut også!

På en såpass lang tur måtte vi ha med mer enn det vi klarte å stappe ned i baklommene (mat/klær), og for å unngå å måtte sykle med sekk kjøpte vi derfor begge to en styreveske som kunne monteres foran på styret. Dette viste seg å være en ganske praktisk løsning, selv om stilpolitiet sannsynligvis hadde buret oss inne...

Ruten tegnet jeg opp i Strava Route Builder og jeg brukte en del tid på å kvalitetssikre ruten ut av Stockholm, mens Richard brukte tid på å finne den beste avslutningen på turen fra Kongsvinger til Oslo. Mesteparten av ruta imellom dette bare stolte vi på at Strava hadde valgt fornuftige asfaltveier... Vi fikk erfare under selve turen at det ikke var tilfelle (mer om dette senere)... Richard skulle ta med en Garmin Edge 810 med ruten som vi skulle navigere etter - og jeg skrev ut en del av ruten på papir også for eventuell manuell navigering.

Mat/klær planla vi hver for oss. Heldigvis var værmeldingen god med estimerte temperaturer mellom 10 (natt) og 23 grader. Jeg tok derfor kort/kort med løse ermer og en tynn vindjakke på lomma - dette ville vise seg å holde helt fint. I tillegg tok jeg med en refleksvest til nattsyklingen.

Bussturen - åtte timer til Stockholm...
Det var litt overraskende å finne ut at toget mellom Oslo og Stockholm ikke lengre har et tilbud om å la passasjerer ta med sykkel!... Fy skam til SJ!... Swebus derimot aksepterer sykkel til en billig penge på bussen så valget mellom tog og buss ble ganske enkelt...

Hvem tar buss fra Oslo til Stockholm? Svar: Svenske servitører som jobber i Oslo, pensjonister, noen med flyskrekk, og to karer i sykkelklær!...

Hyggelig busstur ;)
Bussturen ble brukt til å småsove, spise medbrakt brød- og pastamatpakke, drikke farris, og lure på hvorfor vi egentlig skulle gjøre dette her... Etter en litt forsinket ankomst til Stockholm bussterminal pga fredagens rushtrafikk, var vi raske til å sette sammen syklene, skru på GPS'ene og dra!

Sette sammen sykkelen, kvitte seg med søppel - og dra!

Den første tredjedelen: 12 timer med grei tråkking
Vi kom oss ganske greit ut av Stockholm sentrum. Det gikk ikke særlig fort, og vi måtte ha en del småstopp for å sjekke navigeringen, men syklet stort sett riktig vei og etter en times tid var vi ute på landeveien i retning Enkjöping i flott sommervær og medvind.

Vi slår følge med pendlere, som er på vei hjem til helgekos

På vei ut av sentrum...
Det var ikke en ambisjon i seg selv om å sykle så raskt som mulig, men på en såpass lang tur er det en kamp mot klokka om man skal klare å gjennomføre i ett strekk. Om det tar for lang tid vil man tilslutt måtte stoppe pga søvnmangel og generell utmattelse, mens om man presser seg for hardt så vil man ikke holde hele distansen. Vi visste derfor at vi måtte forsøke å holde en fornuftig minimumshastighet - og samtidig være effektive på stoppestedene. Med unntak av turen ut av Stockholm (tregt..) holdt vi ca 31kmt de første 200km - godt hjulpet av en østavind og få bakker.

...og vi har funnet landeveien!

Faktisk mer behagelig å sitte på sykkelen enn bussen!

Richard lurer på hvor solen har tenkt seg!
Når natten falt på ble det etterhvert helt vindstille og det ble veldig mørkt i en periode på ca tre timer (ingen måne). Det begynte derfor å gå litt tregere samt at Richard måtte spise ibux til kveldsmat pga smerter i ryggen. Jeg begynte også å kjenne smerten på alle de vanlige stedene (håndflater, føtter, nakke, rygg, albue, skuldre, knær) og forsøkte så godt jeg kunne å bekjempe symptomene ved bl.a. å skifte mye på håndstilling på styret, krølle tærne (blodomløp i føttene), flytte sittestilling litt frem og tilbake, samt stå på sykkelen og strekke ut med jevne mellomrom.

Lys er på. Jeg har også tatt på refleksvest.
En av hovedgrunnene til at vi hadde med styreveskene våre var for å pakke mat til natten. På forhånd hadde vi ikke klart å finne noen døgnåpne bensinstasjoner så vi hadde derfor pakket ganske mye mat med oss. Dette kan vi være veldig glad for i ettertid, for det var en periode på ca ti timer hvor vi ikke passerte noen åpne bensinstasjoner (det var også ganske lange partier uten noen bensinstasjoner i det hele tatt..).. Selv hadde jeg pakket (fra start i Stockholm) ca 12 bars, en pakke bixit kjeks, lefser, noen gels, samt en brødmatpakke.


Solen er på vei opp igjen! Herlig!
Selv om vi hadde med nok mat måtte vi skaffe vann. Dette kan man til nøds gjøre fra bekker/elver/vann, men definitivt en nødløsning ettersom man aldri vet om det er trygt å drikke eller ikke. Heldigvis har de fleste bensinstasjoner vannkraner man kan benytte seg av selv om stasjonen er stengt (noen låser disse også) og vi var innom et par stasjoner og fylte vann på flaskene - selv om de var stengt for natten.

Inne i denne boden er det vann!!!

Den midtre tredjedelen (Boränge til Malugn): Det begynner å røyne på...
Jeg er veldig glad for at vi tok nattsyklingen mens vi fortsatt var nogenlunde friske og raske ettersom det krever en del ekstra motivasjon. Det gir også en boost for motivasjonen når solen kommer opp igjen og man gradvis merker at det blir lysere og varmere!

Slik ser det ut bak meg... 

...og slik ser det ut foran
Heldigvis hadde GPS-navigering på Richards Edge 810 fungert bra ut av Stockholm - selv om enheten hans sleit med å bearbeide en såpass lang rute. Dessverre ble den nå litt grinete og sur og ville ikke samarbeide lengre... og vi ble dermed tvunget til å navigere manuelt.. Dette gikk ikke så bra ettersom vi nå klarte å sykle rundt nordsiden av vannet Siljan, istedenfor på sørsiden som vi egentlig hadde planlagt, noe som ga oss en ca tre mil ekstra omvei... Det var derfor litt de-motiverende da vi ankom Mora, og Edge'en begynte å fungere igjen, at vi forstod at vi ruta ikke gikk til Mora i det hele tatt!... Vi skulle egentlig til Malugn - og nå var det fortsatt seks mil igjen dit... Vi følte ikke akkurat at vi trengte å lage løypa enda lengre nå...

I tillegg til navigasjonsproblemer begynte det å regne, og fra å ha vært vindstille tidligere på natten blåste det nå opp en motvind sammen med regnværet. Med en mer kupert løype i tillegg gikk nå snittfarten ned mye.

Richard ignorerer regnet og gir gass!
Nå begynte det å gjøre vondt svært mange steder i tillegg til at vi var begge ganske trøtte (sove-trøtte)... Og her var det en fordel å være to stykker - for da kunne vi snakke sammen! Å holde en samtale gående er en smart måte å holde seg våken på samt å få skiftet fokus vekk fra alle smertepunktene som har dukket opp.

En annen løpende utfordring som ble mer vanskeligere nå var ernæring. Det er ganske lett å "glemme" å spise nok når man er sliten og trøtt. I tillegg er det lett å bli litt dårlig/kvalm av sånne påkjenninger som gjør det verre å få i seg mat. Dette erfarte vi begge to, og det var et par bensinstasjonstopp som gjorde underverker! Ganske godt å også spise noe "normal mat" (om man kan kalle tre svære grillpølser på rappen "normal mat"..) i tillegg til power-bars/sjokolader! Interessent å observere dette på Richard, som ved et par anledninger virket å være helt på felgen - men som, etter en bensinstasjonstopp, virket plutselig å være helt uthvilt og var på nytte fremme for å ta lange føringer!

Vi kaster innpå litt kvalitetsmat. Iallefall for Stockholm700 syklister!

Den siste tredjedelen: Viljens seier!
Fra ca 450km på turen til ca 630km (Malugn til Kongsvinger) fantes det ikke en eneste bensinstasjon og en stor del av ruta gikk på grusveier i skogen... Dette var vi ikke forberedt på ettersom vi hadde antatt at Strava Route Builder hadde valgt asfaltveier - og i tillegg til grusen var det svært mange harde bakker. Jeg kan iallefall advare på det sterkeste å stole blindt på rute-planleggingsverktøy... man må ganske enkelt kvalitetssikre slike turer mye bedre i tillegg til å bruke et slikt verktøy. Enten ved å forhøre seg med folk som er kjent i området e.l. Vi får gjøre dette neste gang!...

Vi har startet på asfalt på vei inn i skogen... ikke klar over at den  snart blir til grus...

... der startet grusveien ja.
Etter at grusveien startet forsøkte jeg med litt galgenhumor med at "det eneste vi mangler nå er noen bratte bakker"... og som sagt så gjort så begynte de bratte bakkene å dukke opp - den ene hardere enn den andre...

Alle grusbakkene som dukket opp nå kunne lett ha blitt forvekslet med Birkebeinerrittets kjente Rosinbakke (bratteste delen) - veldig likt landskap og omgivelser. Den store forskjellen var bare at det var så fordømt mange av de. Richard og jeg konkluderte etterpå at det var minst 10 slike bakker - noen hardere enn andre.

En av de mange "rosinbakkene"
Dette grus- og bakkepartiet var den mest kritiske delen av hele turen både for psyken og fysikken. Det var også en ekstra psykisk påkjenning at vi ikke visste hvor langt det var før vi ville komme ut på skikkelige asfaltveier igjen... Men det hjalp litt ved å holde galgenhumoren gående, og ved ca "Rosinbakke nr ti" klarte jeg ikke la vær å le høyt da jeg så Richards ansiktsuttrykk da synet av enda en grusvegg dukket opp rundt svingen... Han var ikke særlig fornøyd her... Heldigvis viste dette seg å være en av de siste.

10 stk "Rosinbakker" på rad er ekstra hardt med 526km i beina
Med et langt parti av løypen på ca 100km (over 4 timer sykling...) hvor svært mye var grusveier/bakker gikk det ikke fort, og vi var utrolig lettet da vi endelig ankom E16 med skilt til "Norge / Gränsen" og "Kongsvinger"! Først nå ble vi sikre på at vi var ferdig med grusveiene! De syv milene herifra til Kongsvinger viste seg forsåvidt å være ganske harde pga mye bakker og fortsatt ingen bensinstasjoner... men med et par mindre pitstops hvor vi spiste opp det siste vi hadde av medbragt bars fikk vi tråkket oss inn til Statoil Kongsvinger hvor vi endelig fikk en etterlengtet mat-stopp!



pitstopp i veikanten på vei mot Kongsvinger

Fra Kongsvinger og inn gikk det bedre igjen. Det var mye lettere å finne fram den nødvendige motivasjonen når vi kunne fokusere på at vi "snart" (bare noen tmier..) var fremme. Eneste som var litt kjipt mellom Kongsvinger og Kløfta var alle råkjørerne.. stort råne-miljø i disse traktene tydeligvis, og det var ikke mange som forventet å se syklister på "veien deres" på en lørdag kveld.

Som ny etter Statoil i Kongsvinger! Full gass til Oslo nå!

Richard kom seg fint til hektene igjen mot slutten!

Enda en solnedgang - andre for turen
Vi hadde opprinnelig planlagt å avslutte turen i Oslo sentrum begge to, men den krevende grus-delen av løypa hadde forsinket tiden vår såpass kraftig at vi konkluderte med at vi fikk begge ta den mest effektive veien hjem! Særlig med to stk bedre halvdeler ventende på hver vår kant av byen.

"Ta København800 neste helg, eller?"
Vi tok farvel på Strømmen hvor Richard bor, og jeg surret litt rolig inn til Oslo sentrum og videre hjem til Stabekk. Selv om det siste strekket hjem alene tok en drøy time var jeg nå såpass glad for at vi hadde klart å gjennomføre denne lange turen, spesielt med tanke på de ekstra utfordringene som dukket opp underveis, at jeg følte meg faktisk ganske fin igjen.

Om det er en ting jeg har lært av disse langturene så er det at selv om man kan føle seg helt ferdig, og kanskje være overbevist om at man ikke vil klare å fullføre, så har kroppen reservelagre og kapasitet man ikke skulle tro var der som kan holde det gående. Så lenge motivasjonen og viljen er tilstede.

Lyst til å prøve?
Man trenger jo ikke nødvendigvis være med i et ritt for å ha et mål med treningen - selv om det kanskje er det mest vanlige. Her er det bare kreativiteten og ambisjonsnivået som er de begrensende faktorene - og jeg kan sterkt anbefale å lage egne "arrangementer" som mål for sin egen trening. Jeg synes det er ganske motiverende å ha en plan for en sykkelrute man vet blir hard å gjennomføre og klare tilslutt å gjennomføre! Et fint alternativ til å melde seg på et ritt.

Selv er jeg definitivt ingen ekspert på langdistansesykling, men har begynt å få noen praktiske erfaringer, så om noen planlegger noe lignende turer og ønsker noen tips/råd er det bare å ta kontakt. Det finnes også et Randonneur-miljø i Norge som dedikerer seg til langdistansesykling. Jeg har selv ikke orientert meg nok om dette - men det finnes mer informasjon på hjemmesidene deres her.


tirsdag 20. mai 2014

Oslos nye skandalegate

For n'te gang har det vært en bølge med innlegg i media om alle konfliktene mellom bilister og syklister. Og det aller siste er et åpent brev fra landveissyklist Ola Thjømøe hvor han ber om at både bilister og syklister må ta bedre hensyn til hverandre - som gjengitt av Aftenposten her.

Debatten (som f.eks. synliggjort i kommentarfeltet i ovennevnte artikkel) er som vanlig pepret av ytringer fra folk som ikke synes å ha mye kunnskap om trafikkreglene hva gjelder sykling i trafikken. Gjengangeren "syklister får holde seg på fortauet" er fortsatt vanlig å lese. Det er også ganske vanlig at sykkelhatere bidrar med trusler i slike kommentarfelt - og de sanker mange like's på det også... Her er noen som mener at det burde bli forbudt å trene på trafikkert vei (naturligvis har de fått mange likes fra andre likesinnede).


Konflikten er ganske sikkert delvis skapt av både aggressive bilister og aggressive syklister - men kanskje er den viktigste grunnen hvor dårlig tilrettelagt mye av infrastrukturen er for å få et godt samspill mellom ulike trafikanter! Iallefall i byene!

Og et stjerneeksempel på dette er "Oslos nye paradegate" Eufemias Gate som ligger i Bjørvika rett ved Operahuset. Denne gaten, som Vegvesenet har omtalt som ".. en grønn gate hvor gående, syklende, og kollektivtransport har fått betydelig plass.", burde ha effektive løsninger for syklister. Faktisk om det er en eneste gate i hele Norge man burde kunne forvente gode løsninger for syklister så er det denne. Dette skal være Oslos paradegate langs sjøsiden - en strekning hvor det kanskje er flere sykkelpendlere enn noe annet sted i landet. Og ikke minst så har dette vært en utbygging hvor man har hatt rikelig med plass på begge sider av veien til sykkelveier OG gangveier så den vanlige forklaringen om at "Oslo har så trange gater" holder ikke her. Vi lever i år 2014, miljø er i fokus, kommunen vil ha flere på sykkel. Og hva skjer?.... Syklistene har blitt nedprioritert igjen.

Kort fortalt er Eufemias gate farlig å sykle på pga et svært trangt sykkelfelt, og hvor syklister må legge seg langt ut i kjørebanen når de skal rett frem, ettersom det flere steder blir to filer. Det er mye trafikk og mange busser her, bl.a. pga Operaen, og holdeplassene er tegnet opp midt i sykkelfeltet som tvinger syklistene ut i kjørebanen. Olav Torvund har behørig omtalt denne skandalegaten på bloggen sin (anbefales), og youtube-bruker Delveien har dokumentert hvordan det er å sykle her med video.




Er det rart det blir konflikter med slike trafikkløsninger?...

Intensjonene var kanskje gode... men det gikk svært galt. Omtrent som denne blide syklisten som også har fått en del spalteplass den siste uken :)




søndag 18. mai 2014

Specialized på Sognsvann med Test the Best!

I dag arrangerte Specialized test-dag ved Sognsvann i Oslo hvor man kunne prøvesykle toppmodellene, både MTB og landevei, helt gratis! Opplegget heter "Test the Best" og administreres av et eget team fra Specialized som reiser rundt med en diger tilhenger full av toppsykler. På de enkelte lokasjonene kommer også representanter fra lokale distributører - og i dag var det f.eks. ansatte fra bl.a. Velo City (nye sykkelbutikken på Lysaker), Milslukeren og Bull Ski & Kajakk. Men opplegget er helt uforpliktende og det var bare å ta med legitimasjon, pedaler/sko, og sykle i vei!

Jeg tok på meg "riktig" trøye! ;-)
I dag var nok mange av Oslos landeveismosjonister slitne etter å ha syklet Nordmarka Rundt, for det var få landeveistestere - iallefall mens jeg var der. Nesten litt synd å se et såpass fantastisk gratistilbud med toppsykler på rekke og rad som ikke ble skikkelig utnyttet! Vil på det sterkeste anbefale alle å notere seg dette i kalenderen neste gang de er i Oslo. De drar forøvrig videre til Drøbak i morgen (kl 15-18 den 19. mai) - så for de som er i nærheten bør ta en tur bort. Sjekk Specialized Nordic sin Facebook side for info.


Ola Kjøren tester en Stumpjumper FSR


Kjørens egne S-Sworks Stumpjumper hard-tail. Flott ramme synes nå jeg :)

Prøvesyklet Roubaix og Epic terrengsykkel

Jeg benyttet selv anledningen til å teste Roubaix landeveissykkelen. Denne var jeg veldig keen på å teste primært pga skivebremsene. Og ettersom denne er bygd for å kunne tåle de verste brosteinene i Arenberg-skogen så tok jeg likesågodt denne inn i marka på grusveier, og tok også turen inn på noe grovere grus med litt steiner også! Overhodet ingen problem å sykle på grus med - og merkbart mer behagelig enn min superstive Tarmac ramme. Det er jo også utrolig digg med skivebremser på landeveissykkel. I dag var det tørt, og i regnvær vil det være enda større forskjell fra v-brems til skivebrems, men selv i dagens finvær merket jeg stor forskjell. Man har ganske enkelt mer kontroll på bremsekraften. Skivebremser kommer nok på alle landeveissykler en dag tipper jeg. Om det ikke hadde vært at man ikke vil kunne bruke i aktive ritt så hadde jeg ikke vært i tvil om dette ved neste sykkelkjøp.

Roubaix rammen bygd for å ta støt fra underlaget

Seks på terningen for skivebremser - digg!

Den andre sykkelen jeg prøvde var en Epic fulldempet. Denne tør jeg nesten ikke gi noen mening om ettersom jeg definitivt ikke føler meg kvalifisert til det. Ola Kjøren danset lett opp en steinrøys på sin sykkel mens han skjulte et gjesp imens jeg stresset jeg noe verre bare å komme opp, noe som inkluderte en fot i bakken et par ganger... og med mine landeveissko var ikke det helt ideelt heller! ;) Ned bakken etterpå igjen var derimot en enkel sak på denne sykkelen!

Pro med landeveissko på sti-sykkel...

Sikkert det bredeste styret jeg har testet - ganske uvant

Pen sak


Bilder fra Nordmarka Rundt 2014

Da jeg satt og drakk morgenkaffen i dag gikk det opp for meg at deltagerne i Nordmarka Rundt sansynligvis ville sykle forbi bare noen kvartaler unna! Så jeg røsket med meg kameraet mitt og stakk bort til Bærumsveien (bakken opp til Løkeberg Skole.. for de som er lokalkjent) og knipset noen bilder. Jeg legger de likesågodt ut her. Bruk gjerne bildene videre (sosiale medier eller hva som helst) bare vennligst behold vannmerkingen (c martinhoff)! Takk.

De første puljene hadde dessverre passert allerede så jeg mangler et par av de raskeste lagene. Ellers var det usedvanlig mange blide syklister å se! Hyggelig! Møtte også redaktøren fra vårt eminente blad Landevei som var ute og trente - som man ser på bilde under var han den eneste som syklet såpass raskt at bakgrunnen ble uklar! ;-)

Hele albumet er på flickr her. Noen utvalgte bilder under.


Frøy vant konkurransen om å være det blideste laget! :)


Følelsen av å ha mistet puljen sin... :-/


Alpers viser hvordan bakken skal forseres... raskt.



David fører BoC1 opp bakken



Lørenskog ser samkjørte ut! Proffe.

mandag 12. mai 2014

Test av Multipower sportsernæring

Multipower er et forholdsvis nytt merke i Norge når det gjelder ernæring til utholdenhetsidrette, men har det siste året dukket opp en rekke steder og er bl.a. ganske synlige hos noen store sportskjeder (som XXL) samt spesialistbutikker (som Torshov Sport). I markedsføringen er de ganske aktive på nye medier, som jeg personlig synes er et godt tegn (innovative), og da jeg ble spurt om jeg hadde lyst til å motta noen av produktene for å prøve de over en liten periode var jeg nysgjerrig nok til å takke ja. Her følger noen av mine inntrykk etter å ha testet både under sykkelritt og på lengre treninger i en periode på ca fire uker:

Sportsdrikke til rittet og protein-shake til etterpå

Trenger man egentlig sportsernæring i det hele tatt?
Personlig er jeg ganske skeptisk til mange av markedsføringspåstandene til sportsernæring, og mener at mye av markedsføringen er en del overdrevet. På treninger over to timer (under det drikker jeg vann) bruker jeg stort sett bare "vanlig mat" og har noen kombinasjoner jeg sverger til - bl.a. brødskiver med kaviar. (Kan jo her anbefale riskakene jeg lagde i fjor som er kjempefine på trening - men litt kronglete i konkurranse...) Men på ritt så bruker jeg alltid sportsernæring - og har nok drukket og spist opp svært mange kilo fra ulike leverandører de siste årene. Som minimum har jeg alltid sportsdrikke - og ofte har jeg en bar eller gel i tillegg.

Hovedgrunnen til dette er fordi det er praktisk: Det er f.eks. enklere å drikke sportsdrikk enn å finne fram mat fra baklomma, og om man først skal spise noe fra baklomma er det enklere å spise en sportsbar enn å pakke ut en brødskive med kaviar!

Den andre grunnen er at det tross alt er mye tankearbeid som ligger bak innholdet i produktene, og f.eks. har ulike produkter beregnet for før og etter trening ganske forskjellig balanse av karbohydrater/proteiner, og man skal være ganske flink i matveien som man skal forsøke å simulere dette med "vanlig" mat. Det er bare litt enklere å få riktig type næring i et sykkelritt ved å kjøpe ferdig produsert sportsernæring.

Proffene drikker 4-5 liter veske under fjelletappene i Giro'n. Kilde: multipower.no

Hva er viktig når man skal velge sportsernæring for et sykkelritt?
Det jeg synes er viktig iallefall:
  • Praktisk emballasje. Jeg er ikke spesielt glad i produkter man må huske å åpne eller klargjøre før rittet starter - som f.eks. Maxims klassiske gels som er nærmest umulig å åpne om man ikke har løsnet litt på korken før start... om man glemmer det så blir et forferdelig griseri av det hele om man i det hele tatt klarer å få av korken. Viktig at man kan ta et produkt på baklomma når rittet starter og vite at det blir enkelt å åpne og få i munnen når den tid kommer. NB! Jeg pleier bare å legge papir/emballasje inn under trøya (på magen) etter å ha spist - det er virkelig ikke nødvendig å kaste i naturen...
  • Smake godt. Produkter som smaker vondt spiser/drikker man mindre av helt ubevisst. Veldig viktig at man liker produktene. Dette er individuelt, så man må ganske enkelt smake seg fram til sine favoritter.
  • Lett å få ned. Under Trondheim-Oslo for mange år siden hadde jeg en pakke med smånøtter på baklomma og det viste seg å være en livsfarlig øvelse å forsøke å spise disse med 180 i puls... holdt på å sette nøtter i halsen flere ganger. Det er ikke ideelt å måtte få lagkamerater til å utføre Heimlich-manøveren under et ritt - det taper man verdifulle sekunder på...
  • Lett å fordøye. NB! Ikke ta med mat på et ritt som du ikke er sikker på at magen tåler!!!... Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt en syklist fortelle om mageproblemer under et ritt pga gels! Ganske vanlig å høre dette i Håkons Hall etter Birken...
  • Ha mange fine adjektiver og lovnader på etiketten. Da er det sikkert godt gjennomtenkt hva gjelder innhold. (Etter å sikkert ha testet 4-5 produsenters sportsdrikke uten å ha merket noe forskjell så tror jeg man er ganske trygg så lenge man velger et annerkjent merke.)
  • Pris. Eller rettere sagt pris per kilokalori.

Multipower produktene

Man kan lese litt om selskapet Multipower på hjemmesiden deres, og serien som er interessent for oss syklister er den de kaller Endurance. De har tydeligvis satset ganske tungt på å etablere seg i markedet og er en av de offisielle sponsorene til Giro d'Italia samt at de har samarbeid med flere profflag, bl.a. Cannondale og Movistar.

Etter å ha testet de ulike endurance-produktene over noen uker (også i ritt) så er jeg veldig godt fornøyd med de fleste, med noen få unntak. Produktserien virker veldig godt gjennomtenkt og består av en god bredde av både ulike produkt-typer og smaker, så her vil jeg tro de fleste vil kunne finne produkter som passer deres individuelle behov/smak.

Uten å gå inn i for mye detaljer på alle produktene jeg prøvde har jeg plukket ut fire produkter som jeg personlig synes var veldig gode og som jeg kan anbefale på det sterkeste (vinnerne!) - og tilslutt har jeg to produkter som ikke fungerte spesielt bra (for meg iallefall).

1. Multicarbo Drink - smak "Red Orange". Dette er Multipowers sportsdrikke med appelsinsmak. Denne opplevde jeg som en ganske standard sportsdrikke som kommer i pulverform. Det viktigste her er igrunn smaken ettersom man skal drikke jevnt under hele rittet - og her synes jeg selv denne score'er høyt - veldig god smak på denne her! Eneste jeg irriterte meg over var skjeen som fulgte med som er for bred for de fleste drikkeflasker slik at man søler pulver når man heller oppi - brukte derfor en Maxim-skje jeg hadde fra tidligere (se bildet - den blå).

Multicarbo drink. Den hvite skjeen fulgte med.

2. Multicarbo Jelly. Denne er genial! Konsistensen er som slik gelé (gelatin?) man lager i kjøleskap til barneselskap - eller som ungdommer bruker på fest som "jello shots" (da med en god dose alkohol i...denne har ikke det). Denne smaker bra og er veldig lett å spise! Jeg spiste bl.a. en under Ronde van Berg mot slutten av rittet da jeg var ganske sliten, og den skled rett ned (bokstavelig talt). Skikkelig kult produkt som er fin i en situasjon hvor du må få noe næring ned raskt og enkelt, og kanskje ikke er så glad i vanlige gels.

Recarge Drink, Multicarbo Jelly og Multicarbo Gel (cocacola/caffeine)

3. Multicarbo Gel. Dette er gel'ene til Multipower - og jeg har testet i sitronsmak samt en som har coca-cola smak (med ekstra caffeine). Tilsvarende gel'er fra andre produsenters er disse kraftige i smaken og bør skylles ned med drikke, men saken på begge synes jeg er helt ok. Pakningen her på 40gram er en ideell størrelse for en gel, og enkel å rive av toppen. Den sistnevnte varianten med coca-cola smak og caffeine er spesiallagd for slutten av et ritt når man trenger en siste boost. Om det var placebo-effekt eller ikke så funket det for meg. Veldig bra produkt.

4. Fruit Power bar. Dette er en av tre type sportsbarer Multipower har (i tillegg til Natural Power og Multicarbo), men jeg likte denne Fruit Power veldig godt - den er litt slimete og dermed fin å spise i ritt (går ned..) og smaker veldig godt! Litt kunstig smak kanskje, men et veldig god bar til sykkelritt. Giro d'Italias "offisielle sportsbar"...



De to produktene som jeg synes ikke fungerte spesielt godt var:

- Multicarbo Bar. Med dette navnet så gis det inntrykk av at dette skal være den standard sportsbaren til Multipower - da sammen med Multicarbo Drink og Multicarbo Gel... men dette produktet synes jeg ikke fungerte særlig bra og vil heller anbefale Fruit Power bar'en (se over). Konsistensen er en slags gummiaktig-konsistens som er utrolig vanskelig å spise når man sykler i høy intensitet. Når man spiser den så smuldrer den liksom litt opp i munnen og blir litt klumpete - jeg holdt på å sette biter i halsen og måtte jobbe en stund med å få denne ned. Ikke spesielt godt egnet for ritt spør du meg. Smakte ikke særlig bra heller.


- Re-Charge Drink. Boksen på denne (se første bildet på toppen) ligner veldig på Multicarbo sportsdrikken så pass på å ikke kjøpe denne om du er i butikken og skal plukke opp Multipower sportsdrikke! Fargen på drikken er annerledes, som er praktisk om man skal blande ferdig noen flasker før rittet - da ser man senere hva som er hva. Problemet med denne er ganske enkelt at den ikke smaker noe særlig godt... Litt ubehagelig å drikke faktisk.. I tillegg er jeg litt skeptisk til hvor viktig det er med spesialdrikker etter ritt, så jeg føler kanskje at det er litt unødvendig å kjøpe produkter her. Kan godt hende jeg er på bærtur - men jeg liker aller best å spise vanlig mat etter et ritt - da er jeg lei av kunstig ernæring og vil heller spise normal føde.

Konklusjon
Multipower endurance er en svært god serie sportsernæring for utholdenhetsidretter. Serien virker svært godt gjennomtenkt og har en god bredde av ulike produkttyper (bars, gels, jellybar, drikke, mm) og produktsmaker. Prisene er ganske like de etablerte konkurrentene - og det er dermed en serie produkter jeg kan anbefale på det sterkeste. Jeg fikk disse produktene gratis til test, men det er flere av produktene her som kommer til å bli en del av mitt standardsortiment av sportsernæring fremover - og kanskje særlig jelly-bar'en og gel'ene.



tirsdag 6. mai 2014

Å kansellere utetrening pga regn?...

Svar på følgende: Er det ok for en sykkelgruppe/klubb å kansellere utetreninger pga regn i sykkelsesongen?





Svarte du "nei"?

Gratulerer - du er en "badass"! Det velsmurte maskineriet du kaller kroppen din er i ferd med å bli sterkere og raskere enn sofapotetene som har holdt seg hjemme.

Rule no 9
Du har allerede vunnet din første seier i år. De andre som manglet viljen til å trene pga noen regndråper og snudde ved dørterskelen har tapt sin.


Svarte du "ja"?

Tenk på følgende: For proffsyklisten er våren allerede ferdig! Med Giro'en rett rundt hjørnet så har sommeren ankommet. Vårklassikerne, som nå er avsluttet, er alle de hardeste og jæv%6¤igste sykkelløpene i verden, hvor det alltid regner. Og om det ikke regner er det sludd. I tillegg er løypene opp mot 300km med endeløse partier av ufremkommelig brostein. Alt dette skjedde i løpet av våren - som nå er historie.... og du snur ved dørterskelen pga litt fuktighet. Forklar gjerne i kommentarfeltet under.

Rule no 5


søndag 4. mai 2014

Alex Krill fortsatt i tet i Oslos Klatrekonge 2014

(Republiserer denne fra Klarekonge.com siden jeg synes Alex hadde en del svar som kan være av interesse for flere enn bare de som følger Oslos Klatrekonge konkurransen!)

Ved utgangen av april lå Alex Krill fortsatt på førsteplass i herrenes konkurranse om å bli Oslos Klatrekonge 2014 - slik han også gjorde ved utgangen av mars. Han har riktignok måttet jobbe for å beholde førsteplassen, og ble en periode forbigått av Tom Larsen - men rett før månedsskiftet slo Alex tilbake med bl.a. 3:56 på Kongsveien og beholder dermed ledelsen i konkurransen!

Så hvem er Alex Krill? Og hvorfor sykler han så fort? Særlig så tidlig på våren!? Har han noen hemmeligheter han kan dele med oss andre som er lenger ned på listen??.... 

Så jeg kontaktet ham og spurte ham noen spørsmål for å lære litt mer - og her er svarene - pluss et spørsmål tilbake igjen fra Alex.

...........................................................................................................................................

 - Hva er dine vitale data. Høyde, vekt og terskelwatt?

Høyden er 178 cm og vekten 66-67kg.
Terskelwatt har jeg ikke testet på en stund, men Strava estimerer den til 334 watt.

Jeg har en online coach, Damian Ruse, som lager podcaster på semiprocycling.com. Han mener at den største fordelen jeg har er min 5 min Watt. Den er ganske sterk :)

Jeg må også innrømme at jeg har lekt en del med vekta, og veier nå 10 kg mindre enn på samme tidspunkt ifjord. Men jeg har også funnet sweetspot her - veier jeg mindre enn 66 begynner jeg å føle meg slapp. Så har helt klart finjustert vekten for å kunne sykle raskt oppover. Her vil jeg si til andre som tenker å gjøre det samme: Vær forsiktig! Vekten må av tidlig i sesongen før harde intervaller. Dessuten er det farlig å dra det for langt, noe alle vet!

Alex tar en liten pause på vei opp fjellet. Foto: Alex Krill

- Hvordan har du blitt så raskt til å sykle bakker? Er det et medfødt talent, grundig trening, fordi du har en dyr og rask sykkel, eller noe annet?

Jeg var rask opp bakker på Terrengsykkel som barn og god til å svømme korte distanser fort (25-50 m). Siden da har jeg hatt en brennende interesse for kunst og animasjon, men ble veldig hektet på podcastene til Damian Ruse over sommeren ifjor. Han går i dybden på alle temaer innenfor sporten med utrolig entusiasme. Jeg begynte å lure på hva en 'vanlig fyr' kunne prestere hvis han gjorde 'alt riktig'. Da Damian plutselig sa at han ville coache tre syklister hev jeg meg på. Siden da har jeg prøvd å gjøre 'alt riktig' og har sett resultater!:) det har vert en spennende reise.

- Fortell om utstyret du bruker - sykkeltype, hjulsett mm?

Jeg kjøpte en brukt Bianchi Oltre 2012 på slutten av sesongen ifjor til godt under halv pris (vekt ca 7.5kg). Og et par Garmin Vector watt pedaler.  Hjulene er ikke noe fancy, de er fulcrom alu treningshjul. Utstyret var dyrt, men jeg tenkte at etter å ha lagt ut for det kunne jeg glemme utstyret og konsentrere meg om formen. Sykkelen sto framme hele vinteren som motivasjon ;)

- Tror du kosthold og hvile er viktig for å bli rask på sykkel eller holder det med å trene riktig?

Det er en rar sport. Noen har klart seg godt på dårlig kosthold, men jeg tror ALT teller. Fra å ikke stresse i hverdagen, til å spise naturlig og variert og å få nok søvn. Jeg dro det helt ut og begynte å telle kalorier (grovt, i 100 kcal inkrementer) for å passe på at jeg fikk passe med næring. Mat er utrolig viktig for å komme seg etter harde økter! Sluttet også å drikke mer enn en pils. Det har vært litt som en antropologisk reise for meg.

- Synes du det er viktig å se bra ut på landeveien, eller holder det å være rask?

Jeg er veldig grafisk av meg og synes det er morsomt å mikse og matche utstyr. Jeg tror man blir rask av å føle seg rask. Men her spiller personligheten inn, og det vil variere fra person til person hva som er riktig ;)

Så er det på'n igjen! Foto: Alex Krill


- Hvor lenge tror du at du beholder førsteplassen i Oslos Klatrekonge? Ser vi deg på toppen av listen også over sommeren?

Jeg er formtoppet akkurat nå, men skal inn i en ny byggefase mot Le Etape du Tour i 20. Juli. Regner med at folk vil klatre forbi meg på listene før da. Tror jeg har kommer igang før alle andre i år pga mye sykling om vinteren, men at jeg skal slite veldig når de beste fra ifjor kommer i toppform. Tross det, skal gi alle som prøver seg så mye konkurranse som mulig!! :)

- Det går rykter om at du har hjulpet din bror med å lage en sykkel-app til iPhone! Kan du fortelle litt om denne?

Jeg liker å kombinere interesser, og har lenge hatt lyst til å lage en iPhone app.

Strava viser kun gjennomsnittsfart og HR på iPhone, så jeg og bror laget en app med et digg display som man bruker mens man sykler. Den viser fart, hr, distanse, gjennomsnittsfart, stigningsgrad mm. Så laster man dataene opp til Strava når man kommer hjem.

I appen dukker det opp en Tour de France lignende høydeprofil med kategoriserte bakker markert i rødt. Man kan klikke på bakkene for å få opp spennede detaljer om klatringene.

www.bikemeterapp.com ! Check it out :)

Noe annet du ønsker å fortelle om deg selv - andre ting du brenner for enn sykling f.eks.?

Jeg vil avslutte intervjuet med et glass rødbete juice, og en pre-ride espresso. Synes vi kan innføre espresso kulturen i Oslo: At man sitter i treningstøyet på en kafe og prater før og etter treningsturer!

Dessuten vil jeg stille den norske sykkelbefolkningen et spørsmål jeg sitter inne med: Hvorfor så mye trening i sone 1? Misstenker at sone 2 er mer effektivt for oss som ikke er proffe og har begrenset tid til trening? Spent på å høre hva folk sier til det?

fredag 2. mai 2014

Slow motion video fra Spinn Cup #2 2014

Se rapporten min fra i går. Klippet ut situasjonen i 4dje runde hvor de to foran meg veltet og her er den i sakte film! :)

NB: Best i HD kvalitet!





torsdag 1. mai 2014

Spinn Cup#2 bilder og video

Jeg dro ned til Sandefjord i dag og syklet rundbanerittet (criteriumsritt) Spinn Cup #2. Det er tredje året på rad jeg er med på denne 1 mai, og i år var det veldig få deltagere ifht tidligere som nok skyldes at mange prioriterte andre ritt - bl.a. Norsjørittet, Enebakk Rundt - samt at juniorene nok stod over i forberedelse til Østfold 3-dagers som starter imorgen. Uansett så var det nok deltagere til at det ble et ok løp av det.

Før min egen start knipset jeg litt bilder av M Ekspress2/K Ekspress feltet og funderte lenge på om jeg skulle sykle med de lange armene eller ikke... valgte tilslutt å sykle med de! :)


K Ekspress gir gass
Min egen innsats etter start var ikke så bra... Formen har vært nedadgående siden formtoppen i mars da jeg var i Sør Afrika, og mens alle andre har blitt bedre form den siste tiden har jeg blitt dårligere. Utrolig kjipt å føle det slik, men jeg får bare nullstille meg og begynne "på nytt" igjen fremover. Kanskje jeg bare dropper å stille i flere ritt de neste ukene og trener litt skikkelig igjen istedenfor.

Uansett så måtte jeg stå over etter halvkjørt ritt. Jeg og Håkon Lilland (innehaver av Bikeshop.no) måtte kjøre oss opp til hovedfeltet igjen pga en velt (se bildet under.. jeg falt ikke men Martin Stendahl og Håkon Lilland gikk over ende). Med min form om dagen brukte jeg opp for mye krefter... Håkon tok en pause i hovedfeltet før han rykket ifra og vant rittet i suveren stil, mens jeg måtte stå av løpet med melkesyre opp til øreflippene. Han er iallefall i imponerende god form!

I neste sekund går Håkon Lilland over styret... jeg klarer å stoppe med begge bena i asfalten
Så etter å ha kjørt seg opp til feltet, tatt det litt rolig, så rykket han og kjørte solo de siste rundene 

Zoom...

Det som er igjen av feltet jager bak når det er en runde igjen

Hurra!
Spurten i hovedfeltet ble likesågreit vunnet av Bikehop#2 etterfulgt av Magnus fra Njård og Børsen

Bikeshop.no forsyner seg grovt av pallen

Ikke mye som skilte 3dje og 4dje
Jeg hadde rigget opp Gopro på sykkelen. Min vilje til å redigere video'en hadde sikkert vært bedre om jeg hadde syklet litt bedre... men istedenfor har jeg bare dunket den rett opp på youtube i råformat! ;-) Her er den. (I skrivende stund er den "under processing"... sjekk tilbake om en time eller imorgen).