torsdag 15. mars 2018

Litt video fra Cape Town

Som vanlig syklet jeg litt med Gopro'en i helgen. Jeg satte sammen noe av det i går kveld som gir noen inntrykk fra syklingen i Cape Town, både turen vi hadde på fredag, og litt fra rittet på søndagen. Inkludert velten... :-/






mandag 12. mars 2018

Dagen derpå i Cape Town

Velt i Cape Town Cycle Tour

Min debut for årets sykkelsesong i verdens største sykkelritt Cape Town Cycle Tour ble ødelagt av en velt i starten av den legendariske klatringen opp Chapman's Peak Drive. Mannen foran meg kastet sykkelen litt bakover da han reiste seg opp, forhjulet mitt ble klippet, og før jeg rakk å reagere lå jeg i asfalten med andre ryttere og sykler fallende/rullende over meg. 


Her går jeg ned... 

Frem til det skjedde ca to timer inn i rittet gikk det meget bra - særlig siden undertegnede sammen med nederlenderen Bob klarte å sykle fra vårt startfelt (de beste seedet M20-29 og M40-49) og tok igjen feltet som startet tre minutt foran oss (M30-39). Opp den andre bakken i rittet etter ca en time dro Bob avgårde, jeg la meg på hjul og vi jobbet etterhvert bra sammen til vi tok igjen puljen foran. Når jeg ser på resultatlistene etter rittet ser det ut som størstedelen av startfeltet kom opp til oss senere igjen så det hadde nok blitt bra konkurranse om plasseringene, men jeg har vel sjeldent, eller aldri, følt meg såpass sterk i et løp før så det var trist å få ødelagt det på en slik måte.

Lå stort sett blant topp ti hele løpet
Begge mine Roval karbonhjul ble knekt i velten - sannsynligvis pga de som igjen kjørte inn i meg og veltet over både meg og sykkelen. Jeg klarte å sykle litt videre før fordekket eksploderte som et resultat av subbing i forgaffelen, og jeg måtte da gå i ca halvannen time til byen Hout Bay hvor en sykkelmekaniker fikk rettet opp hjulene godt nok til at jeg i det minste fikk syklet i mål. I tillegg til en del blåmerker og skrubbsår rev jeg av en del hud på høyre pekefinger som blødde mye - så jeg måtte også innom en ambulansestasjon for å bandasjere opp fingrene.

Jeg kom nå i alle fall over målstreken tilslutt selv med to knekte hjul, skrubbsår, blåmerker, og blødende fingre.

Jeg jublet ikke like mye som de rundt meg...

Da jeg endelig hadde fått levert sykkelen til parkering og funnet fram til ølteltet gikk i grunn luften helt ut av meg en periode. Satt bare og stirret ut i luften en stund og tenkte over hvor sinnsykt surt det var å få løpet ødelagt på den måten.... Selv om man er en aldrende mosjonist så ligger det så mye arbeid og planlegging bak at det er trist når alt bare går rett i vasken slik. De andre nordmennene i gruppen vår, inkludert min venn Eivind og Henrik fra bladet Landevei, hadde en bedre opplevelse enn meg selv. Og tre-fire øl senere etter å ha lånt litt bedre humør fra de andre, i tillegg til noen oppløftende meldinger fra familien hjemme, ble livet gradvis bedre igjen.

Klarte å smile igjen... tilslutt... 

Varmegradene kommer snart til Norge også!

Da vi ankom på fredag fikk vi en nydelig sykkeltur fra Camps Bay til Chapman’s Peak Drive og tilbake igjen. Opplevelsen av å sykle i kort-kort på landeveissykkelen i slike omgivelser etter en fæl kald vinter hjemme er jo vannvittig deilig! Uttrykket nysluppen kalv passer bra. Og selv om rittet ble en nedtur resultatmessig så har vi hatt noen fine dager i Cape Town. De andre har alt reist, og i dag slapper av på vingården Buitenverwachting i vindistriktet Constantia og nyter været og omgivelsen før jeg setter meg på flyet hjem igjen.

Jeg kommer nok dessverre alltid til å huske turen som den gangen jeg lå godt ann til å vinne klassen min i verdens største sykkelritt. Og det spørs jo derfor om jeg ikke må tilbake igjen for å forsøke igjen en dag. Nå skal jeg uansett nullstille meg og se fremover mot mai-måned hvor det blir sol, varmegrader, og sykkelritt hjemme igjen!


torsdag 8. mars 2018

På vei til Cape Town!

Med ny FTP og barberte ben har jeg satt meg på et Emirates fly i retning Cape Town for å teste formen i sykkelrittet Cape Town Cycle Tour (CTCT). CTCT er det nye, og litt kortere, navnet fra tidligere Cape Argus Momentum Pick & Pay Cycle Tour. Men for lokale heter det fortsatt bare «Argus» etter den første sponsoren avisen Cape Argus. Jeg var med på dette rittet i 2015 også, og for de som har registrert at jeg ganske ofte er i Sør Afrika er forklaringen at min beste venn Eivind flyttet dit for noen år siden så jeg forsøker i grunn å finne en unnskyldning til å dra på besøk ganske ofte. Verdens største sykkelritt Argus er nettopp en slik god grunn!

Ultimaten er levert til Emirates! 

De siste seks ukene har jeg forsøkt å følge opplegget jeg fikk fra Staps-online sånn nogenlunde, og det har vært ganske mange økter med intervaller på høy intensitet. Når jeg ikke har klart å hoste fram motivasjon til å kjøre enda-en-intervalløkt har jeg blitt med på ritt i Zwift – bl.a. ble jeg med på Zwift norgesmesterskap som var ganske artig. Planen var å teste formen med en FTP test for to uker siden og skrive en rapport om det her, men den testen ble helt skivebom. Jeg var ganske enkelt ikke restituert nok, og klarte ikke gjennomføre. For noen dager siden derimot fikk jeg prøvd på nytt og snittet 393watt på 20min på rulla (Direto) og 407w på Pioneer wattmåleren… Overraskende stor sprik på de to wattmålerne og for å være konservativ bruker jeg den laveste og estimerer FTP til 373w. Dette er veldig nærme all-time-high fra 2016, og siden jeg også veier litt mindre så kunne jeg vel ikke hatt et bedre utgangspunkt før rittet til helgen.

Ny FTP på 373

Når jeg først skulle velge en vinter for å debutere med innendørssykling så skal jeg innrømme at årets vinter har vært helt riktig. Sjeldent har jeg vært så lite redd for å få utesykkelen min stjålet som i vinter. Det er kanskje 20 karer som kunne rappet den sykkelen i vinter, og jeg følger alle på Strava. Utesyklingen jeg har foretatt frem og tilbake til jobb har primært bestått av å skli rundt på isholke og/eller skl rundt på nysnø – med unntak av strekningen mellom Aker Brygge og Lysaker hvor Statens Vegvesen har innfridd løftet om «svart asfalt».

Zwift har vært genialt for å bedre motivasjonen inne, og kombinert med opplegg fra Staps så har kvaliteten på treningen vært høy. Jeg er også overbevist om at jeg ikke hadde klart å komme i like god form som nå med bare utesykling som tidligere – særlig med den vinteren vi har hatt i Oslo området.

Gjennomført ganske mange 30/15 intervaller i Zwift. Her med 470/180w.

Den største utfordringen de siste par månedene har faktisk vært å få nok restitusjon. Selv med innlagte hviledager så har jeg nesten konstant følt at kroppen ikke har vært uthvilt. Nå kan det hende at dette ikke er bare pga treningen ettersom dette også påvirkes av mange andre eksterne stressfaktorer, men det er uansett en utfordring å trene mye harde intervaller i en hverdag full av andre forpliktelser. Det er lett å glemme når man ser på proffenes treningsvolumer at de også har en helt annen «fritid» ved siden av treningen.

Men som jeg skrev sist... Den beste testen på formen er på å være med på ritt. Fasiten får jeg på Søndag morgen da jeg starter som en av 35-tusen deltagere i verdens største landeveisritt!