fredag 29. mars 2013

SlickRick viser frem det beste av Gran Kanaria!

(Om du skal sykle på Gran Kanaria så må du ikke gå glipp av denne turen!)

I går møtte jeg sportsidioten SlickRick som skulle guide meg rundt omkring på Gran Kanarias flotteste sykkelveier. SlickRick er 50/50 norsk/gran-kanarisk - og som navnet tilsier en ganske slick kar med solbrun hud og fete solbriller. Ettersom familien hans bor i Aldea San Nicolas var det her dagens tur skulle starte og jeg måtte derfor først sykle over et fjell (fra Mogan) for å møte ham.

SlickRick presser watt opp mot Parillo
Turen vår startet oppover dalen mot Parillo demningen (samme vei jeg tok da jeg syklet VOTT noen dager i forveien) og SlickRick kunne fortelle, fra lokale kilder, at "her trener Alberto Contador mye når han er på øya". Jeg kan tenke meg at denne dalen passer Contador godt - for dette er ikke en dal for den gjennomsnittlig mosjonist, men snarere tilpasset supermosjonister og elitesyklister. Selv om vi syklet rett fram etter demningen (og ikke tok 20%'ene i VOTT) i retning Artenara, så er det en sammensetning av brutale stigninger som forklarer hvorfor man omtrent ikke ser noen andre syklister på veiene her. Det er ganske enkelt for langt unna der de fleste syklistene bor på øya - og det er for bratt! Men - å ta turen bort hit er definitivt verdt det - landskapet i starten av dalen består av skarpe fjell på begge sider og veien slynger seg oppover med noen skikkelig tøffe serpentiner partier her-og-der.

Næmer oss Artenara
På ca 1300 moh stoppet vi i Artenara og SlickRick helte innpå en lokal variant av Farris: "Jeg kan ikke drikke nok av farris.. jeg er helt avhengig av det.", innrømmet han. Jeg spiste en is og styrtet en halvannenliters vannflaske, en kola og en espresso.

Fra Artenara fortsatte vi opp et par hundre høydemeter til - hele veien med utsikt utover dalen - før vi kjørte nedover mot San Jose de Calderos. Her endret landskapet seg og veien svingte seg nedover en dal med park-aktig gress og furuskog!

Undertegnede på vei ned i furuskogen
Etter furuskogen åpnet det seg opp igjen og vi fikk noen lange fine utforkjøringer nedover til vi kom til motorveien ved Cueva de las Cruces. Litt interessent at på Gran Kanaria så er det svært frodig i fjellene og i midten av øya pga regnfallet her - mens når man sykler ned slike lange nedkjøringer så merker man hvordan landskapet gradvis skifter karakter - noen steder er det furuskog, så palmer, så appelsintrær, tomatåkre, og tilslutt kaktus. Vi syklet på motorveien ned til Agaete - og her er det kjent for å blåse kraftig (advarselsskilt). Heldigvis i riktig retning og jeg kom ganske greit opp i nærmere 80km/t på vei inn i byen!..

Vi starter på kystveien
Fra Agaete følger man kystveien sørover mot Aldea San Nicolas - og dette er en svært kupert vei med fantastisk utsikt - vi hadde også såpass fint vær at vi kunne se over til Tenerife herifra. Dette er derimot ikke en sykkelrute å anbefale for de med høydeskrekk for her går det rett ned noen steder! Pga svært porøst fjell er det også sikret mye for å unngå steinras på veien - SlickRick kunne fortelle at det var en politimann som hadde dødd her for bare kort tid siden pga en stein som traff ham i hodet...

Gjelder å ikke få en stein i hodet her...
På toppen rett før nedkjøringen til  AldeaSan Nicolas igjen tok jeg en liten videosnutt - her kan man se hvor bratt det er:


Nedkjøringen til San Nicolas er også en kul liten nedkjøring hvor landskapet endret seg atter en gang - nå var det lavastein på begge sider av den ca 600høydemeter turen...

Da vi kom ned i byen og jeg tok farvel med SlickRick viste GPSn min 140km syklet og 3400 høydemeter. Ettersom jeg nå var 4 timer forsinket tilbake til hotellet for å møte min kjære peiste jeg videre. Det var på hengende håret at jeg klarte å karre meg over de siste to passene på vei tilbake til Mogan - og hele turen ble på 164km og 4200 høydemeter. Det blir feriens monstertur! ;-)

Som jeg skrev i går så var jeg noe forbannet på at jeg ikke fikk endelig data ut av Garmin'en - og har derfor ikke kart og høydeprofil å vise frem... :-/

Kort oppsummert er dette kanskje en av de flotteste en-dags rundene jeg har syklet. Ved siden av bra asfalt og mange tøffe stigninger så er det et utrolig spennende landskap som skifter karakter igjennom hele runden. Og på toppen av det hele så har man veiene helt for seg selv!

Skal du sykle på Gran Kanaria så kan jeg anbefale denne runden på det varmeste!

Garmin 705: H#2%#ætes dritenhet!...

Ettersom kjæresten ligger ved svømmebassenget og venter på at jeg skal komme tilbake fra min morgentreningstur så forsøker jeg å ikke bli ute alt for lenge på sykkelen.... I dag gikk jeg derimot på en massiv smell da jeg feilberegnte ruten jeg skulle sykle og endte opp med å komme tilbake ca fire timer senere enn planlagt... Dvs: SlickRick (en sportsidiot) får ta litt av skylda ettersom han skulle være guide (han er opprinnelig fra GC).. men jeg tilgir ham ettersom dette skyldtes en iver etter å vise fram de beste sykkelopplevelsene GC har å by på! ;-)

Jeg skal skrive et eget innlegg om denne runden senere for jeg kan faktisk ikke i farten komme på at jeg noen gang har vært på en sykkeltur med så mange flotte og varierte omgivelser. Turen gikk på vestsiden/midten av øya hvor det nesten ikke finnes turister/sykister - og syklingen her er flottere enn det de fleste opplever i sør/midten av øya. Kommer tilbake om denne runden.

SlickRick viser frem det beste GC har å by på
Uansett: Da jeg skjønte at vi lå (mildt sagt) litt etter skjema så droppet vi å stoppe og spise en skikkelig lunsj og jeg var såpass tom og sliten den siste timen at jeg var litt usikker på om jeg ville klare å sykle tilbake til Mogan. Etter at jeg tok farvel med SlickRick i Aldea San Nicolas og startet på stigningene ut av byen så forsvant de siste kreftene fra kroppen og jeg måtte langt ned i kjelleren for å komme over dette passet før nedkjøringen hjem igjen. Det hjalp ikke at dette passet starter med en kneik på 17% og forsetter med 10-12% stigningsprosenter sort-sett helt til toppen. Hele dagens tur var på 165 km med ca 4200 høydemeter - og menyen på de 8 timene dette tok var 1 maxim bar, 2 winforce squeezy, 1 kola og 1 is. Kjæresten tok det hele veldig bra (heldigvis!) og etter at jeg hadde slukt halvannen baguett og en mengde drikkervarer sovnet jeg i sykkelklærne på verandaen, og våknet litt forvirret tre kvarter senere...

MEN: Så skjer det som ikke skal skje og som jeg også opplevde for tre dager siden. Garmin EDGE'en bug'er når den skal "save history" inn i en TCX fil og jeg ender opp med en tom datafil. Noe av det som holdt meg gående på slutten var jo nettopp at jeg gledet meg til å fyre opp kart over turen for å se nøyaktig hvor jeg har syklet - men, det kan jeg altså ikke nå... Istedenfor har jeg sittet i et par timer og lest om problemet på nett (og blant annet lastet ned en XML-editor og en applikasjon for å reparere korrupte TCX filer  - uten at dette hjalp - for problemet er ikke filen, men hvordan den blir lagd når man er ferdig med økten) og det ser ut som svært mange brukere skriver at Garmin'en kan bug'e ut av-og-til når man har en lang nok treningsøkt (5t+) eller mange laps. Nå har dette skjedd såpass mange ganger at jeg vurderer seriøst å kaste denne dritten i havet og kjøpe et annet merke i fremtiden - kanskje jeg skal teste Bryton bare på trass!... Skikkelig pissed-off på Garmin akkurat i dette øyeblikket kan man si. Jeg har et siste håp - og det er at jeg tidligere har fått hjelp fra Strava-support til å fikse en fil (de har en filguru tydeligis) så har sent diverse filer til de...

Eneste data som er igjen, såvidt jeg kan se, er oversiktsdata på hele turen:



Nåja.. det var dagens lille utblåsning fra en sliten kropp! ;-) Nå skal det soves!

tirsdag 26. mars 2013

Topptur til Pico de las Nieves

I dag syklet jeg fra Puerto Mogan til "Pico de las Nieves" som er Gran Canarias høyeste punkt. Pico de las Nieves er på 1950moh og er en en sten som stikker opp på toppen av et fjell - det nærmeste man kommer er Pozo las Nieves på 1918moh med utsikt over til denne stenen. Så når du hører en syklist sier han syklet til Pico de las Nieves så kan du trygt anta at han var på Pozo las Nieves!!

Det som er ganske kult med denne turen er at man sykler nesten 2000 høydemeter i så-og-si én sammenhengende stigning. Se stigningskurven under (jeg startet omtrent helt nede ved vannet før denne og GPS'en viste rett i underkant av 2000hm syklet da jeg kom på toppen). Link til Strava her for kart over stigningen.


Å sykle opp Mogan-dalen til Ayacata (på ca 1300moh) har jeg skjønt er "standardturen" til mange syklister i området. De siste 600 høydemeterne starter med noen tøffe bakker fra Ayacata og de fleste fortsetter derfor heller nedover mot Maspalomas. Men, den siste biten er definitivt verdt det med flott utsikt på toppen - og dessuten så dreier bakkesykling seg tross alt om å komme til toppen! Ikke å snu 2/3 opp i bakken! Nå skal det sies at kanskje den flotteste delen av turen er Tauropass (se bilde under) som har en mengde kule serpentinersvinger i et kult landskap med flott utsikt.

Jeg stoppet og knipset litt bilder her og der på veien - legger noen få utvalgte under. Hadde TeamGB trøya på i dag!...

Tauropasset slynger seg oppover etter Mogan. Helt ny asfalt!

På vei opp Tauropass. Om det ser ut som jeg ligger i 30kmt så er det en illusjon.

Stenen til venstre for hjelmen min er Pico de las Nieves på 1950moh

Denne konglen har jeg sent til WADA for doping kontroll. "Not normal".

mandag 25. mars 2013

Dagens bilde fra GC

Kjæresten kom i bil og overasket meg i dag da jeg var på vei ned mot Mogan mot slutten av dagens tur - og hun knipset et par bilder. Jeg hadde tatt på med Sør-Afrika trøya - og den passer fint om man har en fetish for sterke og grelle farger... typ anti-rapha trøye kan man si. Nå ja... her er bildet av undertegnede i sykkelparadis! :)

I svarte så mange svinger da!...
Og her et ekstra bilde...

Oh yeah baby!

søndag 24. mars 2013

Gran Canaria - Valley of the Tears / VOTT!

I dag syklet jeg opp dalen kjent som "Valley of tears" på Gran Canaria. Den går fra vannet Parillo og slutter ved et utsiktspunkt ca 1km etter at man passerer mikrobyen El Toscón. Se Strava segmentet her for kart og stigningsprofil.

Bakken er 10,5km lang og stiger nesten 1km - og det til tross for at den inneholder noen små flate partier og en nedoverbakke - så her er det BRATT! Bl.a. de første 1,5 km av bakken stiger ca 200m med en håndfull kneiker på rundt 20% stigning. Se bildet jeg tok av starten under.

Første svinger i VOTT
Jeg hadde kompakt-krank, men skulle gjerne hatt større enn 25 bak - men gikk akkurat. Måtte stå i mange av kneikene for å komme opp.

Etter 2km kommer man til et utsiktspunkt hvor jeg knipset et 360 graders panorama bilde - klikk på bildet under for å forstørre: Det er rett-og-slett fantastiske storslåtte omgivelser som gir VOTT en nydelig ramme!

360 panorama
Etter en liten nedkjøring til byen Tejada, en nydlig liten plass som så ut som det var limt fast i fjellskråningen, så kom dagens verste kneik... på GPS'en min stod det 27% stigning. Akkurat samtidig kom en terrier løpende ut fra et hus og bjeffet og glefset etter føttene mine - så denne bakken kommer jeg til å huske lenge! Syklet ikke akkurat raskt ifra rabiesbikkja.

Mot slutten av VOTT var jeg tom for vann og tom for det meste annet også, og selv om stigningsprosentene de siste par km'ene var litt snillere så måtte jeg grave dypt for å hode pedalene gående i en fornuftig frekvens. Men kom meg opp etter en drøy time fra bunnen, som inkluderte noen fotostopp. Feiret jeg med en maxim muesli-bar!

Ila hele stigningen telte jeg 4 biler og 0 syklister. Jeg var så-og-si alene. Til sammenligning så jeg sikkert over 100 syklister på vei ned igjen i den andre dalen (Ayacata til Mogan). På et raskt internettsøk så klarte jeg ikke finne ut hvorfor det heter Valley of the Tears - men kanskje det er tårene til de syklistene som måtte gi tapt og har snudd midt i bakken!.. Fordi: Dette er definitivt en av Europas hardeste sykkelbakker - og her er det nok en del som vil slite med å klare å sykle opp - som nok forklarer hvorfor dette ikke er en veldig "populær" bakke å sykle. Men, når det er sagt så vil jeg på det sterkeste anbefale denne for de som skal til GC - det er en såpass spektakulær stigning, særlig med de flotte omgivelsene, at dette er et fjell man ikke må gå glipp av når man er her! Jeg har tidligere syklet Zoncolan som er sammenlignbare med denne - men Zoncolan har jo gørrkjedelig omgivelser sammenlignet med VOTT! Det er vanskelig å beskrive disse monsterbakkene - de må ganske enkelt prøves! Bare pass på at du har lave nok gir når du tester VOTT - og i verste fall ta en pause i byen Tejada - der antar jeg at det er en cafe (selv om jeg ble bikkjejagd ut av den byen..). :-)

Ellers var det en helt fantastisk sykkeldag! Man føler seg som en sommerfugl som slår ut vingene for første gang når man setter seg på racersykkelen etter en lang vinter (Med unntak av VOTT... der forsvant den sommerfuglfølelsen ganske raskt.), og GC har overlevert så langt som sykkelferiedestinasjon. Været er også ideelt på rundt 20 grader som verken er for varmt eller for kaldt.

Til slutt en artig liten hendelse på nedkjøringen mot Mogan: Jeg hadde vært tom for vann i ca en time og begynte å bli ganske desperat... Så kommer det en kamikazesyklist forbi meg på et strekke litt dårlig asfalt og tror du ikke den ene vannflasken hans hopper ut og blir liggende på veien foran meg.. Og den er helt full med sportsdrikke! Jeg ventet et par minutt for å se om han kom tilbake før jeg vippet av korken og tømte hele flasken rett ned! Litt sånn Fetter Anton følelsen over den der! ;-) Klarte meg dermed med mine to vannflasker (og hans..) på en 4,5timers tur med 2,5tusen høydemeter!

På vei opp fra Mogan om morgenen


Nydelig asfalt!

Interessent stigning litt før Parillo demningen

fredag 22. mars 2013

Gran Canaria here I come!

Etter Milan-San Remo, hvor temperaturen vippet en periode rundt null grader og det kom en del slaps og snø, uttalte Thor Hushovd på Instagram: "Coldest day on my bike EVER!". Og i et intervju fortalte Alex Kristoff at han hadde observert konkurrenter som satt og gråt i feltet fordi de var så kalde...mens han satt med snowboard-hansker på hendene og klarte seg med de.

Jeg kan forstå at tårene triller nedover kinnene på italienere som aldri har sett snø før og ikke vet hva lange hansker og gore-tex skoovertrekk er - men, stusser litt over at dette var det kaldeste dagen på sykkelen Thor noen gang har opplevd!?...  Kan virke som Thor har blitt vant til treninger i Monaco!

Uansett: I påskeferien i år så skal jeg "ta en Thor" og også dra til et varmere land! Det er forøvrig første gang jeg drar på training camp i syden i påsken, for det går faktisk ganske greit å arrangere sin egen lille traning-camp her hjemme også så lenge man kler seg med vanlig vinterbekledning (som jeg også har gjort de siste par årene). Men i år er det altså luksustur til Gran Canaria som står for døren! Yippi! :-)

Et raskt imagesøk på Google på ordene "gran canaria cycling" - og dette resultatet dukket opp først. Åtte sykkeldager i solen here i come!!!!

Her skal jeg.

torsdag 21. mars 2013

FOCC fyrer igang sesongen! ;-)

I fjor var jeg med på FOCC-challenge - et sykkelritt midt på sommeren som var både forvirrende og morsomt. Da jeg i dag så video'en til FOCC Bånn Gass 2013 de hadde lagt ut så fikk jeg lyst til å sparke inn døren på sykkelboden, rive ut racersykkelen og spurte opp nærmeste bakke!!! Focc-it, denne får adrenalinet til å bruse!!!

Bånn Gass 2013 - I år med "bedre vær enn i fjor"- garanti from Stian Mjåsund on Vimeo.



Heia Sørlandet!

Apropos bruse - så har jeg nå meldt meg på et annet ritt i samme region: Bukkene Bruse!

tirsdag 19. mars 2013

Team Bab Racing!

Som de aller fleste som er innom bloggen kanskje har lagt merke til så har jeg ikke hatt noe reklame her. Men, om man er litt oppmerksom så har jeg nå lagt en link til butikken Bab Racing i margen på venstre side! Dette er fordi jeg skal i år være Bab Racings ambassadør for deres landeveissatsing. Den tilliten takker jeg for - og er glad for å kunne ha et samarbeid med en såpass hyggelig og kul butikk!

Samarbeidet innebærer at jeg får bedre adgang på utstyr enn tidligere - både til eget bruk, men forhåpentligvis kan jeg også få teste litt annet utstyr også og dele noen inntrykk. Og etter påskeferien får jeg levert ny Specialized landeveissykkel!... Gleder meg til å både bruke og skrive om denne! Kommer garantert mere om denne! :-D

Gå inn den døren her!
Bab Racing holder til på Grünerløkka (Helgesens gate) og er en helårs-sykkelbutikk og verksted. Til tross for sentral beliggenhet bare 25m fra Thorvald Meyers gate så er det ikke lett å se den utenifra - men jeg kan sterkt anbefale et besøk - dette er en hyggelig butikk med hyggelige ansatte som gjerne slår av en sykkelprat!

Butikkens "røtter" innenfor sykling er primært fra downhill og BMX, men satser også på øvrig terrengsykkelgrener og landevei. Den het opprinnelig "Bikes and Boards" (derav navnet Bab), men kuttet ut brettene i 2010 og har siden da satset 100% på sykkel.

Jada - parkett på gulvet her :-)
I tillegg til butikken så har butikken et supert verksted. For de som er i nærheten er dette et kjempepraktisk og høykvalitets verksted å dra innom for vårsjekk eller service. Butikksjef Pedro er også autorisert bike-fitter for de som ikke har fått stilt inn sykkelen sin 100%.

Pedro klargjør en spiller ny S-Works terrengsykkel. Parkett her også!
Mere info og nettbutikk finnes på BAB Racing sine hjemmesider - og de finnes også på Facebook her!

Nå trenger vi bare litt sol og sommer! Hvor blir det av våren! ;-)

mandag 18. mars 2013

Bratte bakker: Muro di Sormano

Denne er ikke i Oslo & Omegn! :-) Men, jeg kom over denne video'en av Muro di Sormano som jeg synes var såpass bra at jeg legger den ut. Muro di Sormano ble syklet i Giro Lombardia i 2012 (som er et høstritt) etter å ha vært borte fra rittet i 50 år! Bakken var en del av Giro Lombardia i perioden 1960-1962, men ble tatt ut av rittet ganske enkelt fordi man fikk for mye klager fra rytterne på at den var for bratt!

Giro Lombardia er forøvrig en av de fem monumentale ("Monuments") en-dags rittene i Europa og kalenderen for alle fem i år er:

1. Milan San Remo – 17/3

2. Tour of Flanders – 31/3
3. Paris Roubaix – 7/4
4. Liege Bastogne Liege – 13/4
5. Giro Lombardia - 6/10


Muro di Sormano er relativt kort på under 2km - men har en snittstigning på ca 16% (se høydeprofil under). Til sammenligning har Zoncolan (som har vært i Giro d'Italia en rekke ganger og kan sammenlignes med Alto de L'Angliru i Vuelta'en) et parti på 6km på ca 15% snitt, så Muro di Sormano blir lillebror iforhold til Zoncolan og Angliru - men er til gjengjeld enda litt brattere - og er nok en skikkelig utfordring!


Høydeprofil:

søndag 17. mars 2013

Bratte bakker: Kirkerudbakken til Tanum Kirke

For nøyaktig ett år siden i mars 2012 så var det ca 15 plussgrader og jeg var ute på racersykkelen. I dag var det derimot full vinter - og med mye snø over alt (med unntak av større bilveier) så var det svært vanskelige forhold!... Om fem dager så drar jeg til Gran Kanaria med racern og da bør det være vår når jeg er tilbake igjen!

Til tross for vintervær så dro jeg ut for å teste en brattbakke jeg hadde blitt tipset om - Kirkerudbakken opp til Tanum Kirke (fra Vøyenenga). Denne bakken ligger i Bærum og går på høyre side av slalombakken Kirkerudbakken Skisenter (se Strava-link for kart). Faktisk så jeg en mann som kjørte sine to barn opp veien hvorpå de hoppet ut av bilen, tok raskt på skiene sine og satte avgårde! Slik kan man slippe å betale for heiskort tydeligvis! ;-)

Bakken setter jeg på listen min under tvil. Det er definitivt en tøff bakke med 9% snittstigning og noen kneiker på kanskje rundt 17-18% - men det blir faktisk ikke bratt nok for å konkurrere med skikkelig bratte bakker som Brattbakken m.fl. Det er en ganske lang bakke (1,6km) - omtrent like lang som Grefsenkollen (fra Lachmannsvei) - og sammenlignet med de aller fleste bakker av denne lengden er dette en skikkelig seig bakke, særlig pga varierende stigningsgrader. Så definitivt ikke en bakke å kimse av - jeg setter den inn på siste plass på lisen min over brattbakker, men den blir nok skjøvet ut etterhvert i konkurranse om en topp-ti plass tror jeg. Vi får se!



Kirkerundbakken (Vøyenenga til Tanum Kirke)
Lengde: 1600meter
Høydeforskjell: 140meter
Snitt-stigning: 9%
Strava-link


Lang og bratt. Men ikke skikkelig bratt!


I dag var det snø og is som ikke gjorde det veldig enkelt... kunne ikke stå i det hele tatt for da bare spant bakhjulet. Godt å komme opp til kirken.

Oppe ved Tanum Kirke


lørdag 9. mars 2013

Bratte bakker: Vassumbakken

Forrige helg jublet jeg over tørr asfalt og sol - men, i dag var vintergudene tilbake og med snøføyk og minusgrader måtte jeg krype til korset og hoppe på vintersykkelen igjen. Men, det satte forsåvidt ingen stopper for å ta turen sydover for å teste en bakke jeg hadde blitt tipset om: Vassumbakken!

Vassumbakken ligger rett nord for vannet Årungen i Ås (se strava-link for kart) og jeg runder av litt når jeg inkluderer denne i min oversikt over bratte bakker i Oslo & omegn! For Vassumbakken er en skikkelig hard bakke og fortjener å bli nevnt! :-)


Undertegnede på vei opp 2ndre bratte kneik i formiddag
Hovedforskjellen på denne bakken og et par av de andre harde (f.eks. Gjøkbakken som er jevnt bratt) er at stigningsprosenten varierer veldig mye ila de 650 meterne. Det er særlig tre små kneiker ganske tidlig som er sinnsykt bratte. Disse kneikene er såpass korte at de ikke kommer tydelig frem i høydekurvprofilen under. Så selv om bakken "bare" snitter på ca 12% stigning så er dette litt misvisende ifht hvor hardt det er å komme opp. Dette en skikkelig belgisk berg-og-dalbane bakke!



Data (verifisert på Google Earth):
Lengde: 650meter
Høydeforskjell: 85meter
Snitt-stigning: 12%
Strava-link


Vassumbakken - 

onsdag 6. mars 2013

Hvordan bestille- og drikke kaffe som en proff(syklist)!

Som jeg har minnet om flere ganger tidligere så dreier ikke landeveissykling seg bare om å sykle fort. Som landeveissyklist har man også et image å opprettholde om man ønsker å bli tatt seriøst av sine medsyklister.

Et slikt image er ikke bare til estetisk nytelse for omverdenen - men også et viktig element i konkurranser. Om du forsøker å støte fra feltet med hårete ben og u-trendy solbriller så vil du raskt bli innhentet. "Han der lar vi ikke stikke av!.". Mens om du rykker fra feltet Euro-style vil dine konkurrenter ha den nødvendig respekt til ikke å umiddelbart ta bakhjulet ditt. "Shit! Der rykker Spartacus! Fortsatt 6mil til mål... håper noen andre tar et initiativ?!"...

Image er resultatet av samspillet mellom en rekke viktige ingredienser. Og i sykkelsporten så er et viktig element i ditt sykkelimage hvordan du bestiller og drikker kaffe.

Kaffe og landeveissykling er to uadskillelige aktiviteter. Det er som langrenn og skismørning. Du drar ikke på ski uten først å ha smurt skiene, og tilsvarende så drar du ikke på racersykkeltur uten først å innta en kaffe (og å innta en kaffe er faktisk et behagelig gjøremål, i motsetning til å smøre ski). Om treningsturen er tilstrekkelig lang så stopper man ved en fortauskafé og inntar (minst) en kaffe til.

Hva slags kaffe?
Tommelfingerregelen er at man bestiller en espresso som drikkes som den er (svart uten sukker...). Det finnes noen varianter av espresso, og de fleste av disse er akseptable. Mest vanlig er "espresso ristretto" (ekstra konsentrert - ca 3/4-del av vanlig) eller "espresso lungo" (marginalt mere 'utvannet' - ca 1 1/2 av vanlig - men ikke mere enn at det går greit). I tillegg kan man gjerne bestille disse som "doppio" (dobbel) - men som et alternativ kan man også bestille to espressoer etter hverandre. Da kan man forlenge tiden man sitter i solen på fortauskaféen mens man blir observert av forbipasserende syklister!

Kaffe=espresso. Espresso=kaffe
Man bør naturligvis påse at kaféen man stopper ved har en skikkelig kaffemaskin og at det brukes en god kvalitet på kaffebønnene. En enkel kvalitetssjekk av kaffeen er at den har et gyllent skumlag på toppen - kjent som "la crema"!


La crema - en indikasjon på at dette kan være en god kaffe!
Mange nordmenn tror at de er tilstrekkelig Euro og sofistikerte når de bestiller en "café americano" (epresso utvannet i en diger kopp med vann). Det er man ikke. For det første risikerer du at kelneren bare ser dumt på deg fordi han enten i) ikke vet hva dette er, eller ii) later som han ikke vet hva det er fordi det er nedverdigende for ham å servere noe slikt. For det andre så er det ingenting så lite Euro som en Amerikaner... det er vel faktisk det motsatte!

En annen vanlig feil er å bestille varianter av kaffe med melk - og da særlig etter frokost. I enkelte regioner, som syd-Italia eller Sicilia, risikerer man faktisk å bli jagd bort fra cafeen av en sint og fornærmet kelner om man forsøker seg på noe slikt. Uansett når på døgnet så skal ikke en seriøs syklist bestille en "caffe latte" eller "cafe au lait" (basically det samme). Selv om man barberer seg på bena så gir ikke dette frikort til å drikke jentedrikker. Når det gjelder kaffe med melk finnes det to unntak og begge disse er akseptable tidlig om morgenen - da gjerne sammen med en croissant e.l. De er i) cappucino og ii) macchiato. For eksempel kan du trygt bestille en cappucino i Palermo så lenge det er til frokost. Men for gud(faren)s skyld ikke prøv dette senere på dagen! Du er herved advart!

En macchiato kan inntas til frokost

Hvordan bør den drikkes?
Kaffe'en bør inntas i behersket tempo i en avslappet positur mens man diskuterer viktige sykkel- eller kafferelaterte samtaleemner. Hjelmen har man hengt på sykkelen, og man har satt seg i solen slik at man kan både se og bli sett av forbipasserende syklister. Sykkelen står oppstilt i nærheten av bordet.

Spartacus inntar en espresso doppio i solen
Man kan score'e mye ekstra image-poeng om man viser at han har gode kaffekunnskaper ved å kommentere smaksvariantene i den aktuelle espressoen eller initiere andre kaffe-relaterte diskusjoner. For eksempel så er en samtalefavoritt blant syklister å diskutere italienske kaffemaskiner. Et høytscore'ende sitat kan for eksempel være "Jeg har akkurat byttet ut min Gaggia med en La Marzocco GS/3. På 8,8 bar får jeg en perfekt crema på min trippel ristretto." 


Edvald inntar en morgen-cappuccino med søte bakevarer

mandag 4. mars 2013

Sykkelsesongen har startet!

Det ble en fantastisk flott sykkelhelg! Jeg hadde noen fine turer hvor jeg bl.a. syklet noen ekstremt bratte bakker (se tidl. innlegg). I går (søndag) så lot jeg vintersykkelen ligge og tok terrengsykkelen ut for første gang. I tillegg så hadde jeg ny klesdrakt hvor jeg droppet vinterbukse/jakke og tok på "vanlige" sykkeltrøye/bukse med lange ermer/ben. Forskjellen dette tilsammen utgjør ifht å sykle på vintersykkelen med vinterklær er ganske ekstrem... det gikk så sinnsykt lett og fort! Ganske enkelt ubeskrivelig deilig. Ja, det er gøy å sykle på vinteren også, men det er dette som er grunnen til at vi driver med sykling! :-)

Ellers var jeg fornøyd med terrengsykkel, og ikke racer, selv om jeg så flere andre på racersykkel, ettersom jeg bl.a. svingte innom Snippebakken (og noen isete veier videre ned til Billingstad igjen) som ikke hadde vært særlig godt egnet for 23mm'ere.

Uten pigger og bar asfalt! JA JA JA!

I tillegg så er det første helg på ekstremt lenge at jeg har sett særlig mange andre syklister ute på trening. Plutselig var man ikke alene lengre. På lørdag så svingte en kar inn rett foran meg og jeg fikk muligheten til å ligge på hjul i et par km!... Det var noen måneder siden sist! Jeg ble så glad at jeg knipset et bilde av ham (noen som vet hvem dette er?...).

Endelig et hjul å henge på igjen!
Så nå er det bare å begynne å finne fram syklene igjen for de som ikke allerede har gjort det! Nå er sykkelsesongen igang! :-)

søndag 3. mars 2013

Bratte bakker: Snippebakken

I dag testet jeg en bakke i Bærum som jeg fikk anbefalt i serien om de bratteste bakkene i Oslo & omegn. Bakken heter Snippebakken. Jeg fant ut at det segmentet som lå på Strava hadde ganske uriktige start-/sluttpunkter - så for å ha en høydekurve som stemmer lagde jeg et nytt segment for å få høydekurven som vist under. Dessverre hadde jeg litt sideforskyvning på mine gps data i dag så det kan godt hende at segmentet bør lages på nytt av noen som har syklet den med et nøyaktig gps-sport - ellers så gjør jeg det igjen snart! ;-)

Snippebakken er på grensen til kanskje heller bli kalt en "kneik" enn en bakke ettersom den bare er 200 meter lang. Men den stiger ca 30 høydemeter og har dermed en snittstigning på ca 15% som kompenserer for hvor kort den er.

Man finner bakken litt vest for Bærum - se kart her.

Litt vest for Sandvika


Data (verifisert på Google Earth):
Lengde: 200meter
Høydeforskjell: 30meter
Snitt-stigning: 15%
Strava-link (riktig høydeprofil, men litt sideforskyvet start/sluttpunkter)





Som man ser av høydekurven så er det ca 100m+ av bakken som er brutalt bratt! Ikke så bratt som gårsdagens Brattbakke - men her må man tråkke til bare for å komme opp. Mot slutten er det nærmest flatt og man kan spurte bort til krysset! Det er forøvrig strødd såpass mye i denne bakken ila vinteren at når jeg syklet i dag så gikk det nærmest ikke ann å se noe asfalt i det hele tatt!... Jeg hadde nok ikke forsøkt med racersykkel før det blir feid her!

Krysset der Snippebakken starter. Går hopp til høyre.
Uansett så er Snippebakken en fin liten kneik som anbefales - men som nok ikke kan konkurrere med Gjøkbakken eller Brattbakken pga den korte lengden.

lørdag 2. mars 2013

Bratte bakker: Brattbakken!

I serien om bratte bakker i Oslo og omegn syklet jeg i dag Brattbakken.

Etter at jeg nå har erfart denne brutale lille bakken har jeg vanskelig for å tro at det finnes en tøffere/hardere brattbakke å sykle opp i Oslo. Det er et parti på ca 200 meterne hvor det stiger ca 40 høydemeter - altså en snittstigning på 20%!... Og her er det heller ikke jevnt - det er noen små partier hvor man må skyve vekten fremover på sykkelen for at forhjulet ikke løfter seg når man tråkker. Faktisk inneholder Brattbakken stigningsprosenter som er brattere enn det man f.eks. finner i "Europas tøffeste bakke" Zoncolan (I know!...).

Data (verifisert på Google Earth):
Lengde: 660meter
Høydeforskjell: 95meter
Snitt-stigning: 14%
Strava-link (obs! jeg måtte lage en ny ettersom det faktisk ikke var et helt "riktig" Strava segment her fra før)



Bakken er litt vanskelig å finne fordi starten er nede ved Mosseveien på motsatt side fra fortauet hvor man vanligvis sykler. For å finne den syklet jeg derfor til toppen av Kongsveien og ned bakken først. Å sykle ned Brattbakken med is og grus var ikke en spesielt enkel oppgave med dagens forhold og måtte ta det svært forsiktig! Dette er ikke noe som anbefales om du ikke har gode bremser og gode pigger. Om noen uker er det sikkert bedre! Her er kart på Google Maps som viser hvor bakken er.

Starten av Brattbakken (Bekkelagsveien)
Hele stigningen opp til Kongsveien er på to veier - først Bekkelagsveien, så Brattbakken og deretter Bekkelagsveien igjen. Når man kommer rundt svingen og starter på Bekkelagsveien etter Brattbakk-veien (se bilde under) så er det fortsatt bratt, men overkommelilg bratt med "bare" 13-14%... dette føles ganske slakt etter de brutale stigningsprosentene i de foregående 200m.

Jeg svinger inn på Bekkelagsveien
Slutten av stigningen med bare 8-9% kan man sette inn sluttspurten! Men, ettersom jeg måtte slite for i det hele tatt komme opp bakken i dag (dette blir bedre når jeg bytter til sommersykkel mm.) var det ikke mye sluttspurtkrefter i bena!...


Brattbakken
Oppsummert så er Brattbakken en sinnsykt hard bakke. Som sagt så tipper jeg dette er den råeste asfaltbakken i Oslo og omegn! Om noen vet om noen andre så gi beskjed! ;-)


Flere advarselskilt før Brattbakken!