Sykkelen jeg testet var en Specialized Venge Pro 2012-modell med Ultegra Di2 (elektriske) gir.
Utstilt på Grefsenkollen! |
Aero-rammer har vært et satsingsområde for de større sykkelprodusentene de siste par årene - med for eksempel Cervelo S3 rammen, Felt AR1, og nye Trek Madone 7. Den største ulempen disse rammene har er at de veier mere enn all-round rammene (som f.eks. Specialized sin egen "Tarmac" ramme), men her scorer Venge rammen bra - den veier mindre enn feks aerorammene til både Cervelo og Felt. I tillegg så ser jeg på rammetester at Venge også scorer bra på både aerodynamikk og stivhet - så om man først skal ha en aero-ramme så ser det ut som Venge er en av de aller beste. Men, trenger jeg en aero-ramme?... Svaret er sannsynligvis nei - det har fordeler når man spurter i høy hastighet og når man ligger alene i brudd - men primært er dette viktig for triathalon-syklister som setter på en tempobøyle. For fellesstartritt så blir fordelen minimal, om noen. Et annet problem er at om man først kjøper en aerodynamisk ramme så bør man også passe på at man har en svært aerodynamisk sittestilling - om ikke, så blir aerofordelen pga rammen såpass marginal at hele poenget blir borte. Jeg er veldig keen på Specialized og alternativet Tarmac-rammen skal være både lettere og stivere - så det er mulig det er denne rammen jeg skal peile meg inn på. Vi får se.
Da vi syklet fra butikken på Grünerløkka la jeg raskt merke til at sykkelen virket veldig stiv i forhold til min (gamle) Cervelo S2. Dette skyldes nok like mye de 45mm karbon Roval hjulene (Specialized sine egne) som rammen - men, uansett en skikkelig godfølelse når jeg reiste meg og tråkket til - fantastisk respons og akselerasjon pga stivheten. I tillegg så var den merkbart mere behagelig enn Cervelo'n å sykle over ujevnheter i asfalten. Antar at dette skyldes rammekonstruksjon - det var iallefall en relativt behagelig opplevelse å krongle seg oppover til Storo over diverse trikkeskinner, fortauer, og hull i asalten.
Sykkelen var veldig retningsstabil og ingen problem å slippe styret. Faktisk så virket den nesten litt "tung" å svinge med iallefall iforhold til Cervelo'en. Igjen virker det som dette er en sykkel som er satt sammen for å kjøre med stor hastighet med og ikke små krappe svinger i sakte fart. At den er aerodynamisk betviler jeg igrunn ikke, men slike forskjeller tror jeg ikke man klarer å kjenne på veien - det må måles i vindtunnel tror jeg. Det virket iallefall som om den rullet veldig bra og raskt! :-)
Elektriske girskiftere
Og så var det de elektriske girskifterne da... dette har jeg kun testet i ca 5-min på en annen sykkel før (i 2010 - faktisk på Edvald BHs temposykkel) og dette var derfor svært nytt for meg. Jeg har vært nysgjerrig på dette lenge og hørt mye godt om det så jeg var veldig spent på å få prøve dette skikkelig.
Det jeg ikke likte:
Det aller første jeg la merke til var at man ikke får noen "tilbakemelding" fra knappene - det er ingen klikkelyd eller følelse slik at man vet at man har trykket hardt nok. I tillegg så skifter girene såpass stille at den eneste måten å vite at man faktisk har skiftet gir er enten at man kjenner det på tråkket eller ved å kikke ned på bakskifteren. Mulig at dette er noe man blir vant til, men dette likte jeg iallefall ikke - særlig når man girer ned i forkant av en skarp sving (og ikke kjenner giringen i tråkket) - da var jeg svært usikker på om jeg var i riktig gir når jeg kom ut av svingen og var klar til å akselere igjen. Jeg er vant til at når man f.eks. skifter til et lettere bakgir så kjenner man "klikk'et" på fingeren. Denne kontakten med girene er helt borte på elektronisk skifting.
Det andre er utseende på både frontskifteren og batteriet. Pga motoren på skifteren så er den klumpete - og batteriet er stort og må naturligvis henge fast på rammen. Dette gjør også at de elektroniske girgruppene veier litt mere enn de mekaniske.
Klumpete-look |
Det positive med Di2:
Det tok litt tid før det ble en vanesak å trykke på riktige knapper for lettere/tyngre på begge sider, men når dette gikk seg til så ble jeg raskt imponert over hvor presist det girer. Kanskje særlig ble jeg overasket over frontskiftingen som er både svært rask og lydløs - dette var noe annet enn min gamle SRAM Red frontskifter som lager noen forferdelige smell og som alltid har vært vanskelig å få stilt inn riktig (den nye Red serien skal riktignok ha en mye bedre frontskifter)!
En liten strøm-wire til bakgiret |
Funksjonaliteten på girene var dermed helt upåklagelige og imponerende bra! I tillegg så sies det at elektriske girskiftere skal være nærmest vedlikeholdsfrie. Bare i år har jeg skiftet bak-wire/strømpe på Cervelo'en to ganger for å bedre funksjonaliteten, og dette er et arbeid jeg gjerne kunne vært foruten!
Oppsummering
Det var morsomt å teste en såpass stiv, og behagelig, sykkel med smertefri elektronisk skifting. Det har faktisk skjedd en del de siste par årene på sykkelfronten for det er merkbare forbedringer til min Cervelo som snart er 3 år gammel. Rammen og hjulene skal jeg definitivt vurdere til neste år - men elektronisk girskifting tror jeg ikke jeg kommer til å gå for - jeg liker ganske enkelt kontakten man har med girskifteren igjennom hånden og jeg vil ikke ha enda en ting å lade opp. Men, dette er smak-og-behag - og denne sykkelen satt opp slik jeg testet den er uten tvil en fantastisk bra sykkel som kan trygt anbefales selv om jeg tror jeg skal se nærmere på Tarmac med mekanisk girgruppe for min egen del.