søndag 29. mars 2015

Anbefalte produkter: Giro Foray og Lezyne CNC Travel Drive!

Jeg er på Gran Canaria på kombinert familie- og sykkelferie, og har så langt varmet opp med to turer - inkludert en tur opp den berytede bakken VOTT (Valley of the Tears) i dag. Skal skrive litt mer om turen senere, men Gran Canaria er kort fortalt et sykkelparadis for de som elsker bakkesykling og varmt vær!

Det er to produkter jeg bruker her nede som jeg er så fornøyd med at jeg vil anbefale på det sterkeste (merk - jeg har kjøpt disse produktene for fullpris - jeg bare synes de er skikkelig bra):

Giro Foray hjelm
Dette er en ny hjelm fra Giro som er basert på samme konstruksjon som deres nye Giro Synthe (toppmodellen). Største forskjellen er at den bare koster 599kr-  i sammenligning med Synthe som koster ca 2000! Den veier 50g mer (270g totalt) - men skal ifølge Giro være "tilsvarende" hva gjelder aerodynamikk. Foray har ikke egne innsett til solbrillenr slik Synthe har, men solbriller sitter helt utmerket på denne også! Den har nøyaktig samme festemekanisme på hodet (Rocklock et-eller-annet) som finnes på toppmodellen. Så langt, etter en håndfull turer, så må jeg si meg utrolig fornøyd med denne hjelmen. Den sitter superbra, ser fin ut, og koster jo omtrent ingenting.! Les mer hos Giro her.

Jeg kjøpte igrunn hjelmen mest for å ha en som passet i farger til både sykkelen og min nye Sagene IF Sykkel. I tillegg til sort/hvit kommer den i noen andre ganske snedige farger. Par bilder her:

Passelig aero og skammelig billig!

Pitstopp på dagens tur. Matchende farger viktig! Synd jeg ikke fikk med sykkelen med - den matcher også! ;-)


Lezyne CNC Travel Drive
Denne pumpen har jeg hatt i halvannet år nå, og brukt på flere reiser, så begynner å få et ganske bra erfaringsgrunnlag. Det er en litt kortere enn vanlig gulv-pumpe som man kan mye lettere få plass til i en bag eller koffert - og passer dermed helt ypperlig til å ta med på reiser/turer - derav navnet. Den er kanskje ikke helt like rask som en full størrelse pumpe, men forskjellen i funksjon er helt ubetydelig. Dette er en kanonbra pumpe.

Men nok om funksjonaliteten... Bare se på den da!! Om jeg hadde vært singel så hadde jeg garantert hatt denne på utstilling hjemme. Kanskje i bokhylla - eller rett og slett hengt den opp på veggen. Det gir meg rett og slett stor glede å ta frem denne pumpen og pumpe opp dekkene. Når jeg er på reise så gjør jeg det derfor minst en gang om dagen! Husker ikke helt hva jeg betalte for den, men hva spiller vel pris for rolle for en pumpe som ser SÅ bra ut!? Les mer hos Lezyne her.

Ett ord: Lekker.


onsdag 25. mars 2015

Når blir man en syklist?

På et eller annet tidspunkt går man fra bare å være en person på sykkel til å bli en syklist.

På samme måte som dansker kan finne på å stå på slalomski i dongeribukser så famler en stor del nordmenn som skal starte med å trene på sykkel etter hva som er rett og galt hva gjelder både utstyr og oppførsel. Slik har mange av oss startet - med en ny sykkel som vi tok en treningsøkt på i t-skjorte og joggebukse. Men allikevel starten på en reise... vi er igang med å bevege oss mot dette: (merk vi kommer nok aldri dit, men vi skal forsøke.)


Den fødte syklist: Tom Boonen. Bilde: AAP

Den norske sykkelkulturen har enda ikke "satt seg" i nærheten av så godt som f.eks. skisporten, og vi har dermed ikke det samme utvalget av forbilder og referanser innenfor sykling som lengre sør i Europa. Det er ikke tilfeldig at nordmenn i lettere grad blir skiløpere enn syklister! Det faller liksom helt naturlig å diskutere skismørning og føreforhold i sosiale lag - men fortsatt ikke like naturlig å prate om girutvekslinger og dekkbredder.

Heldigvis er det gode nyheter: Sykkel er den nye folkesporten, klimaendringene er godt igang med å forlenge sykkelsesongen (og forkorte langrennssesongen...), og Norge preger proffsirkuset med flere sterke ryttere og resultater! Resultatet blir at den neste generasjonen med treningsglade ungdom kommer til å ha mange syklistforbilder å ta etter! Veien til å bli en syklist blir kortere for den neste generasjon.

Så.. når på reisen glir man over den usynlige grensen fra å bare være en lykkelig uvitende person på et sykkelsete til å bli en syklist?... Og hva er faktorene som gjør at andre syklister nikker anerkjennende til deg og aksepterer deg som en av sine? Og er det snobbete i det hele tatt å tenke tanken på at det er forskjell på en syklist og en tilfeldig kar på sykkel?

Det som er sikkert er at det ikke holder å bare kjøpe alt det kule utstyret. Man blir ikke en syklist over natten bare fordi man tok på seg lycra og satte seg på en fet landeveissykkel. Hvem som helst kan gjøre det. Men det hjelper selvfølgelig. Man blir jo ikke en syklist uten utstyr...

Man blir heller ikke en syklist av bare å lese The Rules - og følge de. Å barbere bena og kaste sadelvesken kan man gjøre dag én på reisen sin - man er ikke en syklist av den grunn.. enda. Men det hjelper selvfølgelig dette også...

Nei, det må nok litt mer til. Et viktig spørsmål er om man i det hele tatt trenger å lese reglene om man har brukt nok tid og energi på å bli en del av sykkelmiljøet? For om man gjør det så vil man etterhvert gli inn i rollen helt naturlig. Selvfølgelig barberer man bena når man oppdager at alle andre rundt seg gjør det (og ser rart på deg.. som vi ser rart på dansker i dongeribukser)! Reglene faller naturlig på plass etter en stund - og ikke påtatt. Her vil også utviklingen av den norske sykkelkulturen gjøre dette vesentlig enklere i fremtiden.

Og nå nærmer vi oss kanskje svaret. Jeg tror det ligger omtrent her:

Man blir en syklist av å dedikere seg til sporten.

Å dedikere seg til sporten kan bety mye, men det essensielle er at man brenner for det slik at man prioriterer det og legger ned en innsats. Ikke nødvendigvis fordi man skal konkurrere på et høyt nivå og vinne konkurranser, men viktigst fordi man finner gleden i å sykle. Igjennom naturopplevelsene, det sosiale samværet med sykkelvenner, og selvfølgelig igjennom gleden av å presse grensene sine! Om man hengir seg til sporten så vil "alt det andre" følge naturlig!.. Man melder seg kanskje inn i en klubb, man følger med på sporten i nyhetene, man er orientert om utviklinger på utstyrsfronten, og man legger ned betydelig innsats i å trene - både alene og sammen med andre.

Kall det gjerne kjærlighet til sporten, og det er igjennom kjærlighet til sykkelsporten at man blir en syklist tilslutt.

Omtrent når det skjer? Det skjønner man selv tror jeg!


mandag 23. mars 2015

Når kan man bruke #HTFU hashtag?

Det går inflasjon i bruk av hashtag'en #HTFU på sosiale medier. Misbruk rettere sagt. Situasjonen er ganske enkelt kommet helt ut av kontroll og hashtag'en legges til på alt fra innendørs rulleøkter til solskinnsturer!

For å sette søkelyset på problemet har jeg lagd et utkast til en poengtabell som forhåpentligvis kan bidra til mer konsekvent og riktig bruk.

Bakgrunn
Harden the Fuck Up (HTFU) er regel no 5 fra Velominati, og er også nært beslektet med regel no 9. På norsk kan det sånn ca. oversettes til "Ta deg sammen!" (copyright Alpers). 

(Merk at hashtag'en #HTFU brukes også av "fitnessutøvere"... De som spiser eggehviter og anabole steroider mens de manipulerer musklene med styrkeøvelser for å få et se "fit" ut.. Her brukes det som uttrykk på at de har harde kropper. Se helt boritfra dette - i denne diskusjonen snakker vi om syklisters bruk av #HTFU!!!)

Litt om å fryse og bekledning
I tabellen under har jeg ikke nevnt bekledning. Om du ble kald mens du trente så har det ingenting med #HTFU å gjøre. Det betyr bare at du ikke vet hvordan du skal kle deg i dårlig vær. Vurdér heller en hashtag som påpeker at du fortsatt har litt å lære (#amateurhour, #notprepared, e.l.) og søk råd hos eksperter for å unngå dette i fremtiden - som f.eks. Jon Amundsen. Når han kan sykle med bukkestyre midt på verste vinteren i ned mot -20 kalde fra Finnmark til Sør-Norge så er det ingen som kan komme og klage på at de ble kalde når det var plussgrader ute!

Poengtabell som retningslinje vedr bruk av #HTFU
Ok... Så du er ferdig trent og skal laste økten din opp på Strava og kanskje i tillegg poste et Instagram-bilde samt skryte litt på Facebook? Du vurderer å slenge på hashtagen #HTFU men er usikker på om du har gjort deg fortjent? Da regner du bare ut hvor mange HTFU-poeng du har fått i tabellen under og om du oppnår over 100 poeng kan du trygt bruke hashtag #HTFU!

Over 100 poeng så kan du trygt bruke #HTFU hashtag

Så da er det bare å putte en banan på lomma og kjøre!


lørdag 14. mars 2015

Tester Café du Cycliste!

For en drøy måned siden kjøpte jeg en jakke og trøye fra Bikeshop.no av merket Café du Cycliste som jeg har fått testet en del de siste ukene. Bakgrunnen var at jeg var interessert i å prøve noe litt "annet" hva gjelder sykkelbekledning enn det alle bruker.

Som nevnt mange ganger før så dreier ikke landeveissykling seg bare om å sykle fort, men det er like viktig å se bra ut også. Å sykle med gjennomført klubbdrakt er helt innafor, og for de ekstra jålete (kudos for det) så har man de siste årene kledd seg topp til tå med Rapha-klær. Jeg tipper at vi kommer til å se flere nisje-merker over de neste årene mest fordi Rapha er mote-klær for syklister, og mote gjør det mote gjør tilslutt: Går av moten.

Det finnes enkelte interessent alternativer, bl.a. Tørm - men det ser såpass likt ut som Rapha at når jeg kom over Café du Cycliste så fikk jeg mer lyst til å prøve disse.

Jeg kjøpte derfor en Heidi-vinterjakke og en Lucienne sommertrøye. Sommertrøyen har jeg brukt på tre turer i Los Angeles så det blir mest førsteinntrykk, men Heidi-jakken derimot har jeg syklet med mange ganger her hjemme og har fått dannet meg et ganske godt inntrykk av denne. Men sitter igrunn igjen med ganske like inntrykk av både trøyen og jakken, så skriver om jakken her, men kunne nesten duplisert dette når det gjelder Lucienne sommertrøyen.

Kort oppsummert så er Heidi-jakken det perfekte plagg til lange helgeturer i kjølig vær på våren/høsten som inkluderer kaffe-stopp. Jakken ser ganske enkelt så bra ut at man må ta med en kaffe-stopp slik at dine sykkelvenner og øvrig kafégjester kan få fullt utbytte av den.

Bare se her:

Undertegnede slapper av etter en tur i Café du Cycliste Heidi jakken
Jeg har brukt den i ned mot -5 grader - og det er mulig med høy intensitet og bra undertrøye, men funksjonell temperatur ville jeg anbefalt mellom 0-10 grader +/- avhengig av intensitet og lengde på turen. Selv kjøpte jeg størrelse Large (187cm høy) og synes passformen er veldig bra. Den sitter ganske tett (slim-fit på skjortespråk) og virker dermed helt ok ifht aerodynamikk - ikke noe blafring her.

Utseende blir subjektivt, men personlig synes jeg det ser bra ut - og har et litt unikt look. Ganske stilren jakke som skiller seg ut.

Det eneste negative jeg har å utsette på jakken er at jeg synes jakkelommene på ryggen er for små. F.eks. går det ikke ann å ha en liten håndpumpe i - for den vil falle ut om man står og trør litt (gjort et par ganger...), og det blir fort litt trangt om man skal drive med litt justering av antrekk. Det er nesten slik at den tvinger deg til å feste håndpumpen på ramma og sette ekstraslangen/lappesakene i en seteveske!... Uff da.. for da ville man jo mistet alle stil-poengene man fikk ved å bruke denne tøffe jakken!... Løsningen blir da å ha med mobil for å ringe kona om man så skulle punktere. Problem solved.

Jakken har noen stilige detaljer. Bl.a. støtter den intern wire-føring av øretelefoner! (Det gjør også Lucienne sommertrøya). Jeg er i utgangspunktet ikke pro sykling med musikk på øret, men følte meg forpliktet til å teste dette på noen turer. Definitivt en smart detalj for de som ikke bryr seg om å høre på tutingen fra den hissige bilisten bak seg.


Intern wireføring til øretelefoner

Je suis Francais
Jakken kan selvfølgelig åpnes helt opp slik at man kan sykle i helfransk Voeckler-stil opp bratte bakker med blafrende trøye. Men man kan også småjustere temperaturen med to glidelåser på skuldrene for å gi litt økt air-conditionné (fr).

Lufteglidelåser på skuldrene for å justere temperatur

Siste detaljen jeg synes er litt kul er at trøyen går skrått opp i halsen. Halsen er i utgangspunktet veldig behagelig (i motsetning til f.eks. Gabba-jakken hvor dette er en av de tingene som irriterer meg), men når glidelåsen går skrått opp på siden så gnager det mye mindre enn rett under haken. Også litt enklere å åpne opp med en hånd. Smart - samt at det gir det litt unike preget.

Skråkuttet glidelås. Smart.
Hva gjelder kvalitet så har jeg sålangt et veldig godt inntrykk. Jeg kikket litt nøye over sømmer og glidelåser og mitt inntrykk er at dette er et høykvalitetsprodukt. Heidi-jakken har jeg vasket i maskin ca ti ganger også (30c) før bildene her ble tatt, og den ser fortsatt helt ny ut.

Alt i alt veldig fornøyd med den. En flott jakke som jeg så langt kan anbefale på det varmeste (!). Og jeg sitter igjen med et ganske bra inntrykk også av Café du Cyclist som en interessent produsent av sykkelklær for de som vil ha noe litt annerledes enn alle de andre der ute.

For de som ikke enda har skjønt det så har produktene sitt utspring i Sør-Frankrike, nærmere bestemt i Nice-området. Bl.a. er det navngitt tre bakker bakpå Lucienne-trøyen: Madone, Vence, og Turine. Jeg har syket de to førstnevnte, men klarte å misse den sist fordi vi prioriterte å sykle Braus istedenfor... tabbe. Må ned igjen!



Med Pastor Dudley, Serious Cycling og Axeon i L.A.

De siste to dagene mine i Los Angeles inkluderte to opplevelsesrike sykkelturer. Egentlig skulle jeg flydd hjem på lørdagen, men pga streiken i Norwegian (og kansellert forbindelse fra København til Oslo) var jeg ikke hjemme før mandag kveld... Takk til pilotene og Parat for nye sykkelopplevelser i Los Angeles! :)

På tur med Pastoren
Butikken jeg leide sykkel fra, Serious Cycling, arrangerte gruppetur både lørdag og søndag morgen. På lørdagen var det et fellesarrangement mellom butikken og menigheten i Northridge - ledet av pastor Dudley Rutherford! (Jeg fant ut senere at dette er kanskje den mest profilerte pastoren i LA med bl.a. TV-kringkastede gudstjenester, nettsider, bøker, mm.) I tillegg til å være frelst av Jesus er en stor del av menigheten hans, godt ledet av han selv, frelst av sykkelsporten - og de stilte opp i egendesignede sykkeldrakter med både farger og tekst av menigheten deres Sheperd of the Church, Fin touch å ha "John 3:16" på ermet.



Pastor Dudley klar til å lede gruppen i bønn før start!
Når en Pastor skal lede en sykkeltur så starter man naturligvis med en bønn! Her stod alle i ring mens 2m høye Dudley og hans 62cm Cervelo ba om beskyttelse og takket Gud for denne fine dagen. Jeg er ikke den mest religiøse, men synes allikevel dette var en ganske fin start på turen. Hvorfor ikke takke "noen" for en slik flott sykkeldag!? Bedre blir det jo ikke! Og en tanke eller to på sikkerhet og beskyttelse før start er nok lurt uansett. Amen!

Ikke lenge etter vi syklet fra butikken så løsnet bakkassetten på min leide Scott Foil 30... "FA%&#¤EN!!!"... tenkte jeg.... "Det var den turen...". Men Scott som eier de to Serious Cycling butikkene, som var med på turen, insisterte på at jeg skulle bare ta hans BMC sykkel siden vi var like høye! Wow! Takk! Så lørdagens gikk videre med Pastoren og hans crew ned til Santa Monica i behersket tempo hvor vi inntok en kaffe før vi syklet tilbake igjen.


Race-tempo med Axeon Cycling
På lørdag ettermiddag fikk jeg vite at flyet mitt var kansellert igjen! Hurra, en sykkeldag til i LA!!! Og på søndag morgen hadde Scott arrangert en fellestur med Axel Merckx' nye lag Axeon Cycling Team fra hans andre butikk i Agoura. Så det var bare å møte opp igjen!

Axeon er et US continental lag som skal kjøre primært ritt i USA, inkludert World Tour rittet Tour of California. Flere Europeiske ryttere på laget også. Ganske høyt nivå var mitt inntrykk. Kule sykler, med Cippolini ramme (Mario Cippolini hadde forøvrig nylig vært hos Serious Cycling og promotert syklene) med bl.a. Dura Ace mekanisk gruppe, og Quarq wattmålere.

Planen var at laget skulle kjøre første halvtimen rolig for at alle skulle være med litt, men så skulle de starte sin vanlige trening med bl.a. kjedekjøring i race-tempo og et par bakkedrag mot slutten. Så da kunne de som klarte å henge på få lov til det (sa Axel Merckx med et smil om munnen!).

Ruten gikk fra Agoura vestover mot Oxnard (Strava-link her) - og igjen ble jeg overrrasket over hvor flotte områder dette er for syklister! Områdene rundt LA. er ganske enkelt helt fantastiske. Jeg kunne vært her på sykkelferie i noen uker uten problem!

Vi startet med en ganske stor gjeng, som inkluderte kunder av Serious Cycling samt de ansatte i butikken, men etter halvannen time var de fleste kjørt av hjul!... Jeg og Scott var de siste som hang med - bl.a. i rulla i over 50kmt i motvind - og jeg ble tilslutt kjørt av (som den siste of course!) i en bakke etter to og en halv time. Bye bye! Fikk et par vannflasker og en t-skjorte av Scott da vi kom tilbake til butikken senere - og en "Neida Martin, du trenger ikke betale for sykkelen i dag!". Utrolig hyggelig kar!

For de som måtte besøke Los Angeles så kan jeg på det sterkeste anbefale å dra innom Serious Cycling (kanskje særlig butikken i Agoura hvor de beste gutta sykler fra på lørdag/søndag). Mye flotte sykkelmerker, hyggelige ansatte, og gratisarrangementer! Hils på Scott også.

Noen bilder fra søndagens sykkeltur:

Første lyskryss etter start. For en dag!

Baktroppen er fortsatt med.

Scott tar en pust i bakken etter å ha vært med i Axeon Rulla.

Vi blir stadig færre som henger på gutta

Axel Merckx gir instrukser. "Race tempo now guys"

onsdag 11. mars 2015

Pass deg for en hvit Tesla på Jar!

I går kom jeg så nærme til å kollidere med en bil som det er mulig å komme! Det var lite tvil om hvem sin feil det var, og jeg ble vel mildt sagt litt småsint på sjåføren i etterkant.

Situasjonen:
Jeg ligger i ganske nøyaktig 40kmt midt i kjørebanen på Storengveien på Jar (data på Strava), og det står en hvit Tesla (stillestående) i motgående kjørefelt klar til å svinge inn mot Rimi-butikken på den andre siden av veien. Da jeg ikke er mer enn kanskje 10-15m unna så svinger han over rett foran meg.

Man rekker ikke tenke så mye i en slik situasjon. Bare klemmer inn bremsene på refleks. Og med to låste hjul var det eneste jeg tenkte på hvordan jeg skulle ta smellen. Jeg forestilte meg i øyeblikket at jeg skulle vri meg sidelengs og treffe bilen med høyre side av kroppen. Men så i siste øyeblikk så gir sjåføren nok gass til at bakenden på bilen passerer midtstripen, jeg slipper opp bremsene, og klarer akkurat å kaste sykkelen rundt baklyset og jeg kjenner høyre ben subbe borti bilen. Jeg ligger sikkert fortsatt i 30kmt+. Hele situasjonen tok kanskje ikke mer enn 1-2 sekund og jeg ser bildet av bilen foran meg ganske klart fortsatt. Har en hvit Tesla brent fast i et bilde i hodet!


Tesla'en skal på Rimi'en og handle
Jeg tok umiddelbart turen over midtrabatten og inn på parkeringsplassen for å "prate" med sjåføren. "- Så du meg ikke? Du holdt jo på å kjøre meg ned!?", hvorpå han svarte "jo jeg så deg!". Det neste jeg sa egner seg ikke på trykk, og er vel slikt man sier når man er både redd og sint - men man kan jo lure på hva slags dømmekraft en slik sjåfør har når han svinger ut rett foran en syklist på denne måten. Enten bedømte han situasjonen og farten helt feil, eller så mener han at det ikke er nødvendig å overholde vikeplikt for syklister - og ettersom han innrømte at han så meg så virker det mer som sistnevnte.


Den tapte KOM:
Med fin medvind i Storengveien i går så var jeg faktisk mot slutten av av KOM-drag også... jeg trodde igrunn ikke at jeg lå ann til å ta den, men ser på dataene at jeg faktisk ville ha satt ny bestetid. Jaja jeg er da i live så jeg kan prøve igjen en annen dag! ;-)


Tesla pluss sykkelhater




= tapt KOM


lørdag 7. mars 2015

Sjekker ut Los Angeles!

Jeg på jobb-relatert reise i Los Angeles og fikk heldigvis leid en sykkel slik at jeg fikk sneket inn en tur i området og erfart hvordan det er å være syklist her!

Fordelen med jetlag fra Norge er at man våkner kl 0300 og kan begynne å gjøre seg klar til sykkelturen selv om det fortsatt er tre timer til det blir lyst. Jeg klarte å drøye det helt til 05:30 før jeg syklet fra hotellet.

Kanskje litt overraskende for meg iallefall, men det er et ganske bra nettverk av sykkelstier og sykkelveier her - og så lenge man har gjort litt research på hvor man bør sykle så er det mange alternative ruter å sykle for å komme seg ut av de mest bebygde og trafikkerte områdene. Her er Garmin Connect bra for der vises det hvor det er sykkelstier når man tegner opp en ny rute - og det var nettopp det jeg gjorde i forkant og la en rute inn på GPSen som jeg fulgte.

Sykkelen leide jeg fra en skikkelig flott sykkelbutikk ved navn Serious Cycling.



Gode sykkelveier ut av byen

Diger fullmåne holdt meg selskap i starten
Los Angeles er en enorm by, og helt avhengig av hvor man bor så tar det litt forskjellig tid å komme seg ut til hvor den skikkelige syklingen starter. Vi bor i Woodland Hills (ca 30km nord-vest for Beverly Hills) og herifra tok det meg ca 40 minutt å komme opp til Santa Susana Pass (på vei mot Simi Valley).

45min fra b yen så er man her..

Opp Santa Susana Pass så skjønte jeg raskt hvilke fantastiske muligheter man har som syklist i L.A. Plutselig var det knapt noen biler, og jeg var på vei opp en nydelig svingete vei i et idyllisk landskap - litt sånn landskap mann forventer fra en film fra ville vesten. Nesten litt merkelig å plutselig være nesten helt for seg selv når det bare noen kilometer unna er en 10-felts motorvei stappfull av biler... Folk her kjører mellom jobb, hjem, og butikkene - det er ingen som skal inn i de lokale naturreservatene med unntak av en håndfull turister og en syklist eller to.

Har et enormt område å boltre meg på nesten alene faktisk!
Turen min gikk sørover i retning stranden ved Malibu, men først måtte jeg sykle over en liten bakke (høyeste punkt ca 650moh) i Santa Monica National Recreation Area (slags naturreservat vil jeg anta). Her fortsatte igrunn godsyklingen med strøken asfalt, prima utsikt, og flott natur.

Kan ikke klage på verken asfalten eller trafikken her!

Stillehavet i sikte!
På vei ned så begynte problemene mine dessverre... jeg punkterte totalt fem ganger og brukte vel halvannen time i grøfta (minst...) med lappesaker og håndpumpe. Grunnen viste seg å være et utslitt/dårlig felgbånd som gjorde at eikehullene skapte punkteringer i dekket... Utrolig frustrerende og det hadde igrunn vært like enkelt å ta med egen sykkel tra Norge - så det ble en grei lærepenge til senere... Er man i tvil så ta med egen sykkel!!

Like før siste luften gikk ut av bakdekket...

En fantastisk flott tur som viste hvor utrolig omgivelser det er rundt LA for syklister. Jeg får en liten tur til imorgen før jeg setter meg på Norwegian flyet på vei hjem!

søndag 1. mars 2015

Der ble Cervelo'en født på ny!

Etter et par timer til i boden fra sist fikk jeg satt på nye vaiere/strømper og stilt alt inn - så da har min Cervelo S2 fra 2009 blitt oppdatert med et moderne Shimano 105 gruppesett (kjøpt komplett på Wiggle for 2643kr)! Da har jeg en helt topp reservesykkel i tillegg til min Specialized Allez 2015.

Alt gikk igrunn veldig greit og relativt raskt - der er bare litt arbeid med å strekke vaiere igjennom rammen på Cervelo'en - delvis pga et litt knotete design på akkurat denne modellen hvor strømpene stopper midt i ramma, og man kommer til ved å skru av et lite "lokk" - men ingen stor krise. Nå gleder jeg meg til å teste den - har allerede 105 på Allez'en og på vintersykkelen så jeg kjenner denne gruppen ganske bra nå, og det holder utrolig bra kvalitet. Funksjonaliteten er helt sammenlignbart med de dyreste mekaniske gruppene - den eneste forskjellen blir igrunn på vekt. Må bare få kjøpt nytt styreteip så skal jeg få testet den!

Noen bilder av reinkarnasjonen:


Ut med det gamle. (Red-kranken tok jeg av for et par år siden da den var blitt bøyd - kjøpte denne Ultegra kompaktkranken brukt da).

Voila! Klar for nye eventyr!

Kompaktkrank, men på nye Shimano systemet hvor man kan sette på større drev om ønskelig. Også nytt kjede, forgir, bakgir og vaiere/strømper.

Ny bremsekaliper inkl klosser/vaiere/strømper

Og tilslutt nye hendler... som jo var utgangspunktet for hvorfor jeg måtte fikse sykkelen!