mandag 31. oktober 2011

Kompresjonstøy = mirakeltøy?

Det finnes mye misvisende markedsføring 'der ute', og man trenger ikke bla igjennom særlig mye reklame før man finner udokumenterte påstander om ulike produkters virkning. Hudkrem som kan få rynker til å forsvinne og helsekostprodukter som gir økt livslengde er vi  vant til å se. Men at en produsent av treningsklær kan love såpass mye som det gjøres på etiketten til kompresjonstøy er kanskje litt nytt! ;-)


Skins påstår at klærne deres:
  • "Øker blodgjennomstrømningen og forkorter restitusjonstiden."
  • "... øker blodgjennomstrømningen og sørger dermed for mer oksygen til musklene."
  • "Samtidig fører økt sirkulasjon til mindre oppbygning av melkesyre. 
  • "Den graderte kompresjonen og produktenes konstruksjon sørger også for mindre vibrasjoner i musklene og økt stabilitet."
  • "Disse faktorene forkorter restitusjonstiden betraktelig og lar deg gi mer gass lenger!"

Og 2XU skriver på produktene deres (som forøvrig selges sammen med helsekost.. se www.x-life.no):

  • "Reduserer muskeltretthet, er skadeforebyggende og reduserer restitusjonstiden."
  • "Gir gradert kompresjon med 50 denier stoff som stimulerer til raskere blodstrøm tilbake til hjertet, god muskelstabilitet og en opplevelse av velvære. Reduserer muskeltretthet og restitusjonstiden samtidig som plagget virker skadeforebyggende. "


Wow! Det høres jo ganske utrolig ut!


I den grad det finnes noen som helst effekt av kompresjonstøy har vært et debattert tema - og det har blitt gjort en rekke studier som ikke har klart å påvise fordelene. Det kan derfor tyde på at disse påstandene fra produsentene i beste fall kan beskrives som grove overdrivelser. Joe Friel har akkurat skrevet et bra innlegg om dette temaet på bloggen sin, og henviser bl.a. til denne undersøkelsen. Nå er det derimot slik at man skal aldri undervurdere placeboeffekten av hjelpemidler så man skal ikke fullstendig avskrive at det kan være noen positive effekter. Han oppsummer det ganske godt slik:

"The bottom line from 4 years of following this topic is that each athlete must decide whether or not to wear CG (compression garments) based strictly on personal experience or the shared experiences of friends. The marketing for these products continues to make claims about performance-enhancement and recovery. Pro athletes, who are supported financially or with free products by such companies, make it seem that their success is, in large part, due to the use of CG. I’d suggest being very skeptical of such claims for as you’ve seen here there really is no solid evidence to support their use. If you try a product and believe it helps in some way then that’s about as good as it can get—at least for now. I’ll continue to watch and periodically report on what I find. Let’s hope that the research becomes more focused."

søndag 30. oktober 2011

Nordmarkas høyeste topp: Svarttjernshøgda 717moh

Nå har jeg aldri vært noen utpreget ivrig morgentrener, men med mye andre planer på lørdagen hadde jeg bestemt meg for å komme meg ut tidlig å få "unnagjort treningen" - og jeg syklet derfor hjemmeifra kl 0700 med plan om å oppsøke Nordmarkas høyeste topp: Svarttjernshøgda - med sine 717m.o.h...

Kringla kl 08
Jeg oppdaget raskt at det er ekstremt fredelig tidlig om morgenen på en lørdag både i byen og i marka - fra sykkelturen i mørke fra Bærum inn til Sørkedalen Skole telte jeg vel ca to personer (lett sjanglende..) og tre biler, og det ville gå tre timer til i marka før jeg så noen igjen. Opplevelsen av være helt alene i marka og oppleve en slik flott morgen er ganske unik - så jeg stoppet en del for å knipse et par bilder og høre på stillheten. Treningsmessig var jeg allerede fra start skikkelig tung i bena etter relative harde 12k på romaskin fredag kveld så det gikk særdeles tregt, men det var helt ok i går.

Soloppgang


Til tross for at Svarttjernshøgda er Nordmarkas høyeste topp, så er det kanskje ikke en topp man hører så mye om i Oslo - og det skyldes nok at det ligger litt vel langt unna byen (oppdaget jeg etterhvert..). Litt interessent at jeg satte sykkelspor i fire fylker for å sykle dit igjennom marka (Akershus -> Oslo -> Buskerud -> Oppland). Et annet problem er at når man kommer fra sør (Oslo) så er det ikke sammenhengende sti/vei - man må sykle en ganske lang runde vestover for å unngå et trilleparti - og jeg hadde på forhånd planlagt å forsøke meg på denne trillestien igjennom skogen.



Soloppgang i marka

Den riktige trillestien igjennom skogen bommet jeg på... ved vannet Mosjøen tok jeg en feil sving og da veien sluttet gikk jeg innover en liten sti. Det viste seg å ikke være riktig og etter at den lille stien sluttet brukte jeg ca halvannen time på å bære sykkelen igjennom tildels nærmest ugjennomtrengelig skog og myrer (søkkvåt på føttene med gradestokk på 1-2 varmegrader...)... Men med mottoet "nå er det alt for sent å snu" holdt jeg kursen rett nordover, og kom endelig frem til grusvei igjen!

Nå er det ALT for sent å snu
Den siste biten til Svarttjernshøgda viste seg også å være ganske vanskelig å finne - heldigvis støtte jeg på noen elgjegere som pekte meg i riktig retning. Men det er nok lurt å ta med et skikkelig kart om man skal dra dit - for det var faktisk ingen skilting! Og det er jo litt merkelig at ikke noen har satt opp! Etter nesten fem timer så var jeg iallefall svært glad for endelig å finne fram!



Svarttjernshøgda i seg selv er ikke akkurat K2, og ser mer ut som en overgrodd bakketopp. Med masse høye trær så hadde det derfor ikke blitt mye til utsikt om ikke det hadde blitt bygd et utsiktstårn på toppen. Her oppe har man en fin 360-graders utsikt og hvor jeg endelig kunne spise mine to brødskiver med kaviar! På toppen fikk jeg også mobildekning for første gang på flere timer og fikk ringt hjem og informert at jeg lå ca 4 timer etter skjema...


Tårnet ble reist i 1995

Utsikten fra tårnet (klikk for den store versjonen)

Tilbaketuren ble ekstremt tung... sjelden har jeg vært så sliten i både bena og kroppen... og det skyldes nok delvis å ha tilbragt mye av turen også til fots med sykkelen over skulderen. Da jeg kom til Jevnaker og skjønte (etter å ha sjekket kart på telefonen) at jeg var fortsatt 2.5mil fra Sundvollen bet jeg i det sure eple og ringte hjem for å bli hentet... Det er første gang jeg noen gang har måttet gjøre dette... Men etter å ha satt meg i bilen i Sundvollen og fått en cola og noen brødskiver angret jeg definitivt ikke! Etter at jeg kom hjem sovnet jeg og våknet ikke før kl 17... og dette var altså dagen jeg skulle dra ut tidlig for å få "unnagjort treningen"... ;-)



fredag 28. oktober 2011

Romaskinen 'Concept2'... min treningskamerat i oktober

Kanskje skyldes det en familiebakgrunn med mange roere (inkludert begge mine foreldre som har rodd solo over Atlanterhavet) ellers så skyldes det kanskje høstkulden kombinert med litt forkjølelse: Uansett så har jeg de siste ukene hatt en del økter på romaskinen på mitt lokale EVO senter, og det er virkelig en super alternativ treningsform.

Primært er dette en bra treningsform ettersom det bidrar til overkroppstrening/styrke, men det er også en gunstig trening for å trene opp ryggmuskulatur. Selv har jeg merket mindre korsryggsmerter også på sykkelsetet i de periodene hvor jeg har fått rodd litt - så det anbefales. Ellers er det, som sykling, en trening med "myke bevegelser" som gir få belastningskomplikasjoner. Tror forøvrig at dette er en fin øvelse for de som også ønsker å bygge opp stake-muskulatur til skisesongen!

Det er kanskje litt vanskelig å komme igang med roing på maskin grunnet teknikk - da anbefaler jeg å lese dette pdf dokumentet fra Concept2 som er en fin start guide.

Innendørsroing på denne maskinen er en relativt populær idrett og det arrangeres nasjonale- og internasjonale mesterskap. Det er distansen 2000m som er den viktigste bench-mark og Rob Waddell fra New Zealand (vunnet også i OL & VM på vannet og ifølge Wikipedia har hatt den høyeste VO2-max noensinne målt) har verdensrekorden på 5:36. (Selv har jeg pers på 6:44...). Olaf Tufte har i NM rodd på rundt 5:52-5:54 de siste tre årene. Det arrangeres også enkelte konkurranser i Norge - og Oslo-klubben Skullerud Sport Senter (som har norges største innendørs romiljø) skal faktisk ha en konkurranse om bare noen få uker. Se concept2open.no.

Det man raskt merker når man er vant til sykkeltrening er at overkroppsstyrken ikke henger helt med. Etter noen uker nå kjenner jeg at det går litt bedre - men, det er et godt stykke igjen!

Ikke fullt så spennende som utsikten fra sykkelsetet...



onsdag 12. oktober 2011

Slik burde vel alle sykkelstier se ut!?

For n'te gang har det vært hete debatter i mediene om syklistenes plass i trafikkbildet. Den største utfordringen i mine øyne er (ganske åpenbart?..) at det ikke finnes gode sykkelstier for pendlerne på alle de viktigste innfartsårene til sentrum. Det finnes derimot noen eksempler på hvordan sykkelstier burde se ut (se bildet jeg knipset ruslende til jobb i dag). 1) Adskilt sykkel- og gangfelt, og 2) tydelig merking for både fartsretning og for skillet mellom fotgjengere og syklister.

Adskilte og tydelige merkede sykkel- og gangfelt

 .. at man har brukt penger på denne sykkeltelleren er derimot en litt merkelig kuriositet!


What the?...

mandag 10. oktober 2011

"Fartsgale syklister" omtalt i Aftenposten


Jeg var iferd med å tegne et nytt Aftenposten abonnement (har ikke hatt det på ett år) helt til jeg la merke til dette debattinnlegget i Aftenposten her forleden: Det har vært på nett noen dager nå.

Journalisten bruker tittelen “debattansvarlig” i Aften utgaven.  Kanskje tittelen innebærer å skrive provoserende, ulogiske, grovt overdrevne debattinnlegg som mangler faktagrunnlag for å fremprovosere et økt volum av innlegg i egen avis? Da velger jeg å kommentere den her istedenfor:

Innlegget hans har bl.a:
  •        ... en paradoksal logikk ved at han først uttrykker at han synes det er “skummelt” å gå nedover Kongsveien på vei til jobb pga syklister på fortauet for så å stille seg undrende til hvorfor kommunen skal investere i bedre infrastruktur til syklister.  Ifølge hans tolkning av statistikken er sykkelpendlere en “liten minoritet” – men, hvordan kan det da være så stort problem for han når det er (ifølge ham selv) så ekstremt få?
  •  ...  flere faktafeil. Feks så påstår han at syklister sykler forbi han på fortauet i 40-50 km/t på vei nedover Kongsveien: Det er knapt noen jeg har sett (av den “lille minoriteten”) som sykler på fortauet nedover denne strekningen (det er faktisk et sykkelfelt på høyre side) – og om man så gjorde det så kan jeg garantere at det er ingen som ligger i en slik hastighet. Strava.com har et segment som het “Kongsveien Downhill” og der var vel rekordhastigheten ca 60km/t – en fart som ble oppnådd under Oslo Sykkelfestival i fjor (et landeveissykkelritt) hvor det ble syklet i et felt midt i veien.
  •  ... stigmatiserende beskrivelser som en debattansvarlig burde kunne klart seg uten. F.eks. “sykkelfantomene” og “fartsgale syklister”. Det er både useriøst og overdrevet. Han skriver også "Jeg får håpe syklisten stanser, hjelper meg opp og ringer ambulansen." om han noen skulle bli påsyklet - mao. et spørsmål ved den "fartsgale syklistens" generelle moralske sans.

Det er vanskelig å helt forstå hva budskapet hans er gitt hans brokete logikk, men kombinasjonen av tittelen “Er det riktig å bruke hundrevis av millioner kroner på sykkelfelt for de få?”,  hans innledning “Lite irriterer meg mer enn fartsgale syklister...” (da virker han ikke særlig orientert om hva som skjer ellers i samfunnet), og hans spørsmål “visste du at hver meter sykkelvei i byer og tettsteder koster 10000 kr å bygge?” får iallefall meg til å konkludere at det underliggende budskapet er en kritikk av bydelens satsing på å bedre tilrettelegge for syklister (“fartsgale” sådan) som ønsker å benytte dette som det foretrukne transportmiddel til jobb. Forstå det den som kan.

Forøvrig så snakkes det om opp mot en million kr per meter for ny E18 mellom Oslo og Asker (ref Olav Torvunds innlegg - se link under)... For ikke å snakke om at det selvfølgelig blir flere syklister i tråd med at sykkelveier blir rustet opp (se artikkelen til Oslosykkel under).

I det hele tatt et innlegg som ikke akkurat stimulerer meg til å fornye abonnementet mitt her med det aller første - da kan jeg jo liksågodt lese VG!

EDIT: Ser nå at det er flere andre som har kommentert (slaktet..) dette innlegget: Bl.a. Olav Torvund og Oslosykkel.

søndag 9. oktober 2011

Artikkel i Budstikka

Hyggelig med litt oppmerksomhet i den "lokale pressen" :-)



lørdag 8. oktober 2011

Fantastisk høstdag i marka!

Langtur i marka i dag på litt over 120km - det var ikke planlagt slik, men da jeg oppdaget hvor flott vær det var og rett-og-slett hvor digg det var å være ute i marka så ble turen stadig lengre!

I dag var det skikkelig tur - og jeg rakk til-og-med å knipse et par bilder fra telefonen:


Gårdstun ved Stårflåtan
Jeg hadde som vanlig med meg et par Guava-snacks i baklomma. Dette er noe jeg har fått fra min sykkelvenn Wilmer - som tok med en hel eske til meg da han var i hjemlandet sitt Venezuela tidligere i år. Dette er presset fruktkjøtt fra Guava (en frukt) som smaker ganske søtt. Pakket i bananblader, som man dermed kan bare kaste uten å forsøple. Super sykkelsnacks, men fant ut underveis at 2 slike sukkersnacks (&to flasker vann..) var litt i underkant på en 5timers tur.

"Guava power"

Ruten jeg syklet var fra Lommdalen-Kleivstua (rett ved iallefall)-Løvlia (måtte sykle en 2.5km singletrack parti som alle andre singletrack i landet var naturligvis gjørmete)-Damtjern-Store Sandungen-Kikut (rett ved igjen)-Ørfiske-Skjærskjøen-Maridalen-og hjem igjennom Oslo. En veldig fin runde - se kartet på Strava.

Liten bekk v Rottungen
Når det gjelder bekledning hadde jeg vintersko, lange skihansker (tynne), og en super-tulltrøye med vindtett front under sykkeltrøya (i tillegg til caps, lange armer & ben, og buff i halsen). Dette holdt fint - og var definitivt ikke for mye. Får litt sjokk når jeg ser hva enkelte har på seg - så faktisk en kar som syklet i kort/kort m/ sommersykkelsko. Dette vet jeg av erfaring er svært ubehaglig i dagens temperatur (og kald vind). Her er det lett å ødelegge gleden igjennom en fantastisk dag i marka pga for dårlig bekledning. Nå som høsten er her anbefaler jeg på det varmeste (bokstavlig talt) å løpe-og-kjøpe høst bekledning! Særlig med priskrigen mellom GMax og XXL kan man plukke opp enkelte effekter til superpriser!

sdf

fredag 7. oktober 2011

Karbonhjul og sykkelstier = dårlig match

Bildet under tok jeg i dag - det er en "fartsdemper" som veimyndighetene har bygd midt i en av Oslos (les norges) mest trafikerte sykkelstier. Og man lurer på hvorfor racersyklister helst sykler på veien!?...


onsdag 5. oktober 2011

Tidsbruk på trening 2011

I år har jeg brukt mere tid på trening enn noen gang tidligere. Men, selv om jeg føler selv at jeg har vært mye på sykkelsetet kom jeg over et interessent tall i dag som setter det i et annet perspektiv:

Tallet er:



17.5



Dette tallet er ifølge Statisktisk Sentralbyrås Mediebarometer 2010 det antall timer en gjennomsnittsnordmann ser på TV iløpet av en vanlig uke. For noen er det sikkert mye mer - kanskje 30+? Og for noen sikkert mye mindre - kanskje på "lave" 10-tallet? Men gjennomsnittet ser altså 17 1/2 time per uke - eller 2 1/2 timer hver eneste dag - og det innkluderer heller ikke tiden man bruker på PC/internett, kino, playstation, eller stirrer på mobiltelefonen sin.

Jeg er ganske nøye på å logge det meste av treningene mine på Strava (tidligere Garmin Connect) og mitt tilsvarende tall for 2011 hittil er:


7

Ja... 7 små timer i uken hvor jeg er ute og forlenger livet mitt,  holder kroppsvekten i sjakk, opplever naturen, møter andre mennesker på sykkelsetet, puster frisk luft og klarner tankene.

Det svinger over året og har nok vært over 10 timer i uken over sommeren, men det er jo forsvinnende lite når jeg tenker over det! :-)

tirsdag 4. oktober 2011

Treningssmerte...

Dagens trening med et maksdrag opp Kolsåstoppen... det var vel omtrent slik:


Hele kroppen skriker etter at jeg skal roe ned. At jeg skal gire ned, få ned pulsen... og puste. Men, jeg har bestemt meg: Jeg skal ikke under 20km/t... Tankene fokuserer på dette ene tallet: 20. Og det tallet skal jeg ikke under. Pulsen ligger jevnt på 171 og lap-tiden passerer 3min. Egentlig skulle jeg ikke kunne fortsette så lenge på over 170, men fokus er fortsatt på "20" tallet - og nå ser jeg den siste svingen før toppen. Pusten er tung - jeg får ikke nok luft. Det gjør vondt i lårene. Alt tilsier at jeg må gire ned.... Men, jeg girer opp. To gir opp og reiser meg. Jeg ser bussholdeplassen 200m lengre fremme som markerer toppen. Bøyer hodet og driter i kroppen. Bena protesterer så jeg hjelper til med overkroppen og kaster kroppsvekten fra venstre pedal til høyre, så tilbake igjen. Kommer over 30kmt da jeg passer bussholdeplassen og holder det gående godt forbi før jeg legger meg over styret og hiver etter pusten. Kunne lagt meg rett ned midt i veien om det ikke hadde vært en bil bak.... Kikker på klokka.... Yes! Tror jeg klarte det!..

søndag 2. oktober 2011

Årets siste racertur (kanskje)... :´-(

(Edit: I etterkant ser jeg at jeg var litt pessimistisk her!... Ble vel ca 6-7 racerturer til i oktober og november før jeg ryddet bort racersykkelen!)

Sjelden har vel metereologene tatt så feil som denne helgen her! Og for alle som gledet seg til å kose seg på sykkelen i strålende sol så ble mange i Oslo-området skuffet over ganske trist vær. Selv har jeg vært på noen joggeturer, men fikk meg en tur på racersykkelen i aften som jeg tipper på blir årets siste tur på racer'n... sukk... Sykle skal jeg selvfølgelig! Men, nå blir det terrengsykkelen som blir treningssykkelen fremover - faktisk så er det allerede ganske sleipt ute med alle bladene - og allerede nå er det litt tryggere å sitte på ballonghjulene. Da blir det også mere trening på sykkelstier og i marka - hvor jeg ikke blir meid ned av noen biler.

Forøvrig så har jeg fortsatt en vond skulder etter at jeg stupte i asfalten grunnet en drosje som nesten kjørte meg ned for 2 1/2 uke siden... utrolig irriterende. Sårene på ryggen har nå endelig grodd ganske greit. Det får være en påminnelse om at sykling i trafikk er og blir farlig - heldigvis hadde jeg marginene på min side som unngikk noen brudd!

Fra dagens tur!