lørdag 20. mai 2017

Lange armer!

Skal du ta på "lange armer"?... 
Om du er syklist så håper jeg for din del at du allerede har lange armer. Om ikke så rekker du nemlig ikke frem til styret. Da er det svært vanskelig å sykle, og du og dine korte armer vil sannsynligvis falle forover og stupe i bakken med hodet først. Dine små stumper vil heller ikke være særlig til hjelp når du forsøker å ta deg i mot.

Yes! Jeg rakk fram til styret på dagens tur i gjørmeskauen!

Skal du ta de "lange armene" på baklomma?...
Med mindre du er parasyklist, og faktisk kan koble av protesearmene dine og stikke de delvis ned i baklommene, så vil du nok slite med å klare å få armene dine ned der. Og om du så skulle klare det så vil du igjen få problemer med å sykle og sannsynligvis stupe med hodet først i bakken. Med armene stukket langt ned i baklomma vil det heller ikke være et veldig behagelig tryn.

"Skulle bare ta armene ned i baklomma.."

Nå skal du "brette opp armene" og trene mer, sier du?...
Sykkeltrening krever nødvendigvis at man har en god sittestilling for å få treningsutbytte, og å brette opp armene er ikke forenlig med en slik sittestilling. Hva tror du skjer da når du suser ned fra Tryvann i 60kmt og plutselig bretter opp armene? Da vil du ikke kunne svinge og du vil sannsynligvis sykle rett ut i svingen ved Holmenkollen Restaurant. "I saw a cyclist fly into space with his hands under his armpits." sa den amerikanske turisten senere til politiet.

Mitt tips: La armene være som de er og hold et godt grep om styret når du er ute og sykler. 

PS: Om du derimot blir litt kald så ta på dine lange ermer!


lørdag 13. mai 2017

Den nye komboen: Grusracer og fulldemper!

Sykkelnorge er i endring, og en av de mest klare trendene er at Birken-segmentet er i fritt fall. Antall deltager i Birkebeinerrittet var 14.123 i 2015 og 9.766 i 2016, som er en dramatisk nedgang på 30% på bare ett år - og verre skal det bli. Birken har blitt gammeldags og forgubbet, og det hjelper heller ikke at startkontigenten er skyhøy, logistikken er kronglete, og om du ikke har syklet på et par år har du mistet seedingen din.

Men, dette er nok ikke bare Birken sin feil. Det er også en konsekvens av trend-endringer i sykkelnorge. Populariteten for terrengritt på grusveier har vært et særnorsk fenomen, og helstive terrengsykler finner man vel knapt i noe annet land. De fleste ville ha syklet Birken raskere på en grusracer eller cyclocross, men siden det ikke er lov med bukkestyre, ser man f.eks. terrengsykler med tynne dekke, ingen dempegafler, ganske smalt styre, og gjerne satt opp med landeveiskrank! Og vinnerene er gjerne landeveissyklister!

Landveissyklist vinner Birken 2016 på mod'et MTB. Fra kondis.no.

De siste årene har også ganske mange syklister, meg selv inkludert, fått en aha-opplevelse når de har oppdaget at man sykler jo fortere på de fleste grusveier på en landeveissykkel enn Birken-riggen man tidligere brukte... Så hva skal man egentlig med den da, med unntak av den ene gangen i året man må opp til Rena? De siste årene jeg hadde en slik MTB ble den omtrent bare brukt denne ene gangen...

Grusracere er også en av de viktigste salgstrendene sykkelbutikkene ser om dagen. Les f.eks. denne artikkelen med Jonas fra Sørensen Sykler i dn.no. For svært mange mosjonister og turryttere vil disse syklene oppfylle de aller fleste behov: Du ruller like raskt som en racer på landeveien og du kan sykle til Kikut på søndag for å spise vaffel og drikke kaffe.



125km grusbanking i Nordmarka på ræcer

Den andre viktige trenden sykkelbutikkene påpeker er salget av fulldempede terrengsykler. Altså skikkelig terrengsykling. Ikke den tradisjonelle norske grusbankingen med terrengsykkelalibi, som det nå viser seg går fortere med en grusracer!... Dette fulldemper-segmentet har vært underliggende sterkt de siste årene og er voksende. Her kjøper man et verktøy hvor man vil trives på blåstiene med steiner og røtter, gjerne inkludert litt gjørmesprut - eller dra på ekspedisjon i fjellheimen og se litt skikkelig norsk natur!

Jeg tror det er mange som har funnet frem til kombinasjonen grusracer & fulldemper allerede, men tipper at det vil bli vesentlig flere av disse også fremover. Da har man verktøyet til å dekke nesten alle mulige typer terreng.

For min egen del har jeg aldri vært noe særlig interessert i stisykling - men de siste ukene etter å ha 'våknet opp' litt selv til disse trendene funnet ut at jeg skal oppdatere meg litt på hva som skjer på denne fronten. Så nå har jeg fått låne en skikkelig kul fulldemper fra Canyon Norge som jeg skal sykle litt på de nærmeste ukene før jeg gir den tilbake (får vaske den da!). Foreløbig har jeg bare hatt en liten test tur for å skjønne hvordan man bruker en "dropper seatpost", og tilpasset de andre demperne litt, men skriver mer om erfaringene mine senere.

En Canyon Spectral CF 9.0 EX. 
Har jo også skjedd MYE de siste årene her... Sjekk f.eks. giringen! Ett drev og 10-50 kassett! Kan demontere denne og brukes som middagstallerken om man ønsker!

10-50 kassett. BIG.

Så nå satser jeg på at snøen fort blir borte så jeg får kommet meg litt ut i skauen for å leke der istedenfor på asfalt en periode!

søndag 7. mai 2017

Den forløsende bæsjen.

Ett jævla toalett!?... Kl. er 09:21, altså tolv minutt til min pulje skal starte kl 09:33 i Follorittet 2017, og det er ni stykker foran meg i køen. En kar kommer ut!... Han brukte vel rundt fire minutt. Ok... Do the fucking math... Dette går for tregt.

Man kan ikke starte et ritt om man må drite. Det er ganske enkelt ikke noe vits å forsøke engang. Konkurransesykling og driting er totalt inkompatible aktiviteter, og om man stiller til start med uforløst trang så kan man bare glemme å tråkke hardt på pedalene. Da er rittet ødelagt før du er i gang.

Generelt så går nesten alle konkurransesyklister en ekstratur innom toalettet litt før start bare for å være 100% sikker på at endetarmen er fri for avføring. Ja, det veier jo litt også så hvorfor ikke spare noen gram der om man kan! Av denne grunn så er etterspørsel etter dokapasitet meget stor rett før start. Så det spiller igrunn liten rolle om du presser inn et dobesøk hjemme før du setter deg i bilen... Du skal på do igjen før start uansett.

Det er en spesiell lukt på doene før et sykkelritt. Jeg tror kanskje det har noe med pre-ritt kosthold å gjøre. Mye fiber kanskje. Eller kanskje det er bare fordi det er så mange som går rett etter hverandre at lukten bare akkumulerer seg lagvis på dassen. For noen år siden ble dette delvis dekket over av lukten av tigerbalsam, men det er borte nå (kanskje fortsatt på Birken?..). Det lukter iallefall helt for jævlig. Og det er gjerne ikke noe dasspapir igjen så du bør ha med eget.

Viktig pit-stop rett før start.

Så tilbake til Follorittet er valget enkelt: Det er bare å beine ut i nærmeste skogs-holdt og sette meg på huk bak et tre. Herlig det når det er syv grader ute og regner og jeg må ta av alle plaggene på overkroppen for å klare å brette ned sykkel-bibsa. Og dopapir?... Mose.

Men kulde, regn og mose til tross. Der kom den: Den forløsende bæsjen! Det er som noen har løftet en tjue-kilos sekk av ryggen min. Klær på igjen, og en liten runde rundt Drømtorp Industriområde for å kjenne på kroppen. Yess! Jeg er klar!

Jeg må ikke drite her, selv om det kanskje ser slik ut. Foto: Ola Morken

Etter dette forløp rittet seg omtrent som forventet: Rykk og napp fra start til mål. Kjekkas støtet og bremset feltet om hverandre og av-og-til samtidig. Jeg hoppet ut av pedalen i en bakke fordi jeg hadde jord og mose i klossen (!) under skoen... Klarte å sykle meg opp igjen til fremre felt heldigvis. Det regnet helt til rittet var ferdig før solen dukket opp igjen. Jeg følte meg sikker på å vinne og startet spurten tidlig (600m?) og ble forbisyklet rett før mål. Vi fikk god mat og drikke ved målgang, og alle var igrunn enige om at dette var en fin dag (kanskje bortsett fra de som ble kjørt avgårde i sykebil - håper det går bra med de...).

Så bortsett fra mangel på toaletter så var det et bra arrangement altså! Særlig løypen var helt kanon. Fem'er på terningen! Follo er helt supert! Særlig når man er lett og fin i kroppen! ;-)

tirsdag 2. mai 2017

FOCC Bånn Gass etter legevaktsbesøk...

FOCC-da… jeg ringer 113..

For en uke siden, med litt tunge ben, var jeg hellig overbevist om at bakbremsen bare matte stå på! Det gikk så vannvittig trått. Men etter å ha stoppet og inspisert bakbremsen og spunnet litt på hjulet konkluderte jeg med at det eneste som bremset denne dagen var melkesyra i bena.

Natt til søndagens ritt FOCC Bånn Gass lå jeg i sengen med fingeren på en pulsåre og var hellig overbevist om noe annet: At hjertet ikke banket helt regelmessig. Jeg hadde merket litt unormal dunking tidligere på dagen og nå lå jeg der og kjente at hjertet hoppet over et slag ganske jevnlig - eller at det tok et lite dobbelslag. Tre jevne bank, så et lite dobbelslag, så kanskje fem-seks bank, og et lite dobbelslag igjen. Om jeg skulle tegne det ville det være omtrent slik:



Så etter å ha ligget i kanskje 15-20min vekker jeg kona for at hun skal kjenne... Ja, hun er enig... Dette kan da ikke være normalt?... Ringer sykehuset.. «Kan jeg snakke med en lege?»... «Du må ringe 113!».

Litt betenkt ringer jeg 113 og forklarer situasjonen, og får beskjed om jeg bør dra ned til Kristiansand Legevakt for å undersøke nærmere. Blir tatt godt i mot der og tar EKG, blodtrykk mm, men må vente til nærmere kl tre på natten før legen er ledig (bl.a. hun fulle russejenta med forstuet håndledd skal inn først). Han konkluderer med at hjertet mitt slår "normalt" og at jeg kan bli med på ritt! Følte meg litt dum over å ha turen inn midt på natten: Han treningsnarkomane som plutselig er overbevist om at han har hjerteflimmer og ringer 113 liksom... Men legen beroliger meg ved iallefall å si at det var et riktig valg selv om han sikkert tenkte sitt.

Da er jeg sistemann på Legevakten... nærmer seg kl 03 natt til søndag

Det viser seg nemlig at slike dobbelslag ved hvilepuls kan være helt normalt. På fagspråket kalles det ekstrasystoler. Mulig er det midlertidig og forårsaket av stress e.l - så det kan hende det er borte igjen om noen dager, vi får se. Uansett så er det slik at med en gang jeg beveger meg litt og pulsen stiger så slår hjertet jevnt igjen. Ved hvilepuls derimot er det ganske lett å kjenne at hjertet til stadighet slår et dobbeltslag.

... så da ble det Bånn Gass!
Det ble derfor noen kopper kaffe søndag morgen etter at halve natten ble tilbragt på legevakten. Og heldigvis disket FOCC opp med gratis kaffe i startområdet også! Hjertet trengte som sagt litt starthjelp!

Først må jeg bare si: FOCC kan virkelig arrangere ritt! Det vet jeg jo fra før siden jeg har vært med på FOCC Challenge et par ganger. Les bl.a. mitt siste referat fra dette merkelige rittet her. Så kudos big time til de for sinnsykt bra gjennomføring denne gangen også. Her huker de av alle de viktigste boksene: Målseil, speaker, podiumdamer, sjampis, musikk, pølser/kaker, premier, solskinn, tørr asfalt, dronefilming, etc. Om noen mindre erfarne rittarrangører, eller noen av de gamle traverne som fortsatt ikke gidder å fornye seg, trenger et foregangseksempel er det bare å "se til Fevik". Dette var det høy klasse over!

Tommel opp for Bånn Gass!
I oppkjøring til rittet var jeg en av en rekke profiler som hadde blitt intervjuet av FOCC. Der presiserte jeg naturligvis at jeg hadde tenkt å vinne hele løpet ("dritten"):

Pre-race intervju

Før start nevnte jeg til Knut "The Champ" Sande at jeg hadde vært på legevakten - så fint om han kunne følge litt med om jeg kollapset i rittet og i tilfelle ordne de-fibrilering litt sånn asap-zulu. Rett etter start gikk han i brudd og ble der mesteparten av løpet, så det viste seg å være helt feil mann å spørre. Neste gang forhører jeg heller med en i baktroppen. Burde kanskje ha en domestique med defibrileringsmaskin i sekk på ryggen.

Siden jeg hadde sagt i intervjuet at jeg skulle vinne dritten, så forsøkte jeg igrunn på nettopp dette. Planen var å ligge på hjul til world-tour laget Gjerstad IL frem til 500m før mål, hvorpå jeg skulle spurte forbi, over målstreken og heve armene til AC/DC musikk og øredøvende gledeshyl fra folkemengden! Planen ble gjennomført nesten prikkfritt - det eneste som gikk litt galt var at jeg jobbet for mye i front for å bidra til å kjøre inn bruddet (du vet, han Knut som skulle passe på meg i tilfelle hjertesvikt). Ca en km før mål gikk jeg etter et par stykker som satte fart, og når de bremset opp så kom feltet forbi på både høyre og venstre side, så da spurten startet lå jeg egentlig lagt bak i feltet, kanskje for første gang i hele løpet!... Så da måtte jeg ta den lange vindfulle veien rundt ganske mange av disse igjen, og karret meg tilslutt inn til en femte plass - egentlig litt kjipt å ikke komme på pallen når jeg følte meg så sterk i løpet og avslutningen passet meg bra. Her er spurten min sett fra gopro'en jeg hadde under setet. (Info til wattnerds: ca 800w snitt de siste 40 sekundene)




Gjerstad ILs stjerne Jørgen Hodnebrog vant spurten etter god posisjonering og en pangavslutning. Grattis til han! Forøvrig fant jeg ut i etterkant da jeg så på videoen fra Gopro'en min hvilket hjul han lå på de siste 3-4 kilometerne av rittet (før posisjoneringen til spurten) - mitt! Så strategien min om å ligge på hjul til Gjerstad IL var snudd helt på hodet med andre ord!

Fin reise mot må her! ;-)


Formen er iallefall bra!
Alt i alt et litt spesielt døgn som endte bra. På den positive siden så er formen overaskende god om dagen, og begynner å grense mot all-time-high igjen - om det ikke er det faktisk. Jeg har vel ikke gjort noe spesielt annerledes i treningen i år enn i fjor, men merket underveis i løpet at det gikk veldig lett. Tettet luker som bare det, og kanskje var det nettopp fordi kroppen ga så god respons at jeg ikke var defensiv nok underveis. Burde jo såklart vært mer kynisk og spart krefter til avslutningen. Det var ikke tilfeldig at pallen bestod av ryttere som ikke var særlig synlige i løpet av rittet... Faktisk så jeg vel knapt noen av de tre underveis! Men slik er fellesstart! My bad.

Ellers var det en fantastisk langhelg på sørlandet med flott vær. Avslutter med en dagen derpå video hvor jeg igrunn bare var på litt rolig sightseeing langs kysten - men så var det litt medvind opp en bakke og da kobler som vanlig hodet helt ut, bena tar over, og hjertet henger med så godt det kan!