Om du er syklist så håper jeg for din del at du allerede har lange armer. Om ikke så rekker du nemlig ikke frem til styret. Da er det svært vanskelig å sykle, og du og dine korte armer vil sannsynligvis falle forover og stupe i bakken med hodet først. Dine små stumper vil heller ikke være særlig til hjelp når du forsøker å ta deg i mot.
 |
| Yes! Jeg rakk fram til styret på dagens tur i gjørmeskauen! |
Skal du ta de "lange armene" på baklomma?...
Med mindre du er parasyklist, og faktisk kan koble av protesearmene dine og stikke de delvis ned i baklommene, så vil du nok slite med å klare å få armene dine ned der. Og om du så skulle klare det så vil du igjen få problemer med å sykle og sannsynligvis stupe med hodet først i bakken. Med armene stukket langt ned i baklomma vil det heller ikke være et veldig behagelig tryn.
 |
| "Skulle bare ta armene ned i baklomma.." |
Nå skal du "brette opp armene" og trene mer, sier du?...
Sykkeltrening krever nødvendigvis at man har en god sittestilling for å få treningsutbytte, og å brette opp armene er ikke forenlig med en slik sittestilling. Hva tror du skjer da når du suser ned fra Tryvann i 60kmt og plutselig bretter opp armene? Da vil du ikke kunne svinge og du vil sannsynligvis sykle rett ut i svingen ved Holmenkollen Restaurant. "I saw a cyclist fly into space with his hands under his armpits." sa den amerikanske turisten senere til politiet.
Mitt tips: La armene være som de er og hold et godt grep om styret når du er ute og sykler.
PS: Om du derimot blir litt kald så ta på dine lange ermer!
Eller løse ermer som noen sier....
SvarSlett