Birkebeinerrittet 2014 - endelig under tre timer!

I år var trettende gang jeg fullførte Birkebeinerrittet og endelig klarte jeg å sykle under den magiske tre timers grensen! Var vel en blanding av glede og lettelse av endelig å klare det. Sluttiden ble 2:56, litt i underkant av to min bak vinneren av 40-årskriseklassen (40-44), noe som holdt til en 22 plass (31 plass etter at de har blandet inn elite-resultatene) av de ca  to tusen deltagerne i klassen.

Før start hadde jeg notert meg to tall i hodet: 1:43 ved Kvarstad og 2:23 ved Storåsen. Dette var skjema for å sykle på 2:59. Da jeg passerte Storåsen på 2:22:45 var jeg ganske stresset for jeg tenkte at "shit, dette blir tight!" - og som i fjor så syklet jeg kanskje aller best fra Storåsen til mål og kjørte mye i front og bidro til å holde farten oppe - tok inn en del andre på vei ned også. Klarte dermed tre-timers grensen med ganske god margin tilslutt etter å ha satt en av de raskeste tidene for dagen på denne siste etappen!

Omtrent akkurat da jeg så fotograf Ola Morken gikk det opp for meg at dette gikk veien med god margin for jeg husket fra i fjor at han stod på samme sted og nå var det bare noen få svinger igjen til mål. Herifra smilte jeg hele veien inn! Bildet han knipset akkurat da under: (bildet hans fra 2013 viser en ikke like glad syklist...)

Rett før målgang - blid! Photo: Ola Morken

Det er jo noe absurd i hvor viktig det er med runde tall. Om det er tre, fire eller fem timer så er det nok svært mange deltagere som setter sitt tidsmål for rittet basert på runde tall. Det er utrolig mye bedre å f.eks. sykle på 3:59 enn 4:01, eller 3:29 enn 3:31 - for ikke å snakke om 2:56 ifht 3:03 (min 2014 tid ifht 2013!). Og jeg tror at det var mange i år som satte personlig rekord - for heldigvis spilte værgudene for en gangs skyld på lag med lørdagsbirken (fredagen har alltid fint vær)! Litt kaldt ved start, men vi slapp regn - og i tillegg til svak medvind var det nærmest optimale forhold.

Jeg nede til høyre før start. Foto fra Sparebanken Hedmark (artig bilde-initiativ fra de - se birkenbragd.no)

Løpet i seg selv gikk ikke helt smertefritt og jeg mistet fremre del av feltet mitt i det første terreng/gå-partiet. Det er mange terrengsyklister som klager på at der for lite "terreng" i Birken, men for min del så er det nok der til at jeg ikke klarte å henge med. Kan ikke si jeg trener særlig mye på å løpe oppoverbakker med sykkel... og melkesyra stod omtrent ut av øra da jeg forsøkte å holde følge oppover steinrøysa. Det er når man kommer utpå grusen etter det første terrengpartiet at jeg føler hvert år at det går bedre igjen - og det var det samme i år. Vi ble etterhvert en bra gruppe og det ble holdt bra fart over hele fjellet - faktisk ganske lik fart som gruppen foran oss - og pga bra trøkk nedover mot mål tok jeg/vi litt innpå tilslutt også.

I Håkons Hall etter rittet var det merkbart bra stemning i år. Mange blide syklister som hentet diplomene sine for å se den offisielle bekreftelsen at de hadde satt ny pers! Skal si det gjør noe med humøret å sykle fortere enn fjoråret! :-)

Min nye MTB sykkel, Specialized Stumpjumper (skrev kort om den for et par uker siden), skal jeg skrive litt mer utfyllende om senere, men den fungerte helt perfekt under løpet. Den er ikke av de aller dyreste/letteste, men den var beviselig mer enn god nok til å sykle Birken på godt under tre timer! ;-) Jeg var også veldig glad for å være tilbake på dempegaffel - det er såpass mye behageligere og tryggere i en del kritiske partier av løypa. Også overgangen fra 26 til 29-tommer hjul bidro nok også til bedre flyt på utforkjøringene og terrengpartiene.

Alt i alt en god dag på sykkelen - og en vannvittig god følelse å klare en milepæl jeg har hatt i bakhodet i nesten fjorten år!

"Hoffern" kjører for Sagene Sykkel i 2015

Som det ble bekreftet på pressekonferansen i går så skal jeg altså forlate Bærum og Omegn Cykleklubb og bli en del av Sagene Sykkel f.o.m. 1 januar 2015.

Fra gårsdagens pressekonferanse.

Etter lange og intense forhandlinger falt valget dermed ikke på Team Tinkoff Saxo, og jeg kan fortelle at tweet'ene fra hovedeier Oleg Tinkov ikke akkurat bidro positivt til samtalene vi hadde der.

Valget falt derimot på Sagene Sykkel - som kjent ikke et av de største lagene i Oslo-og-omegn. Men de har til gjengjeld en av de flotteste draktene (om ikke den flotteste!). Og dette var faktisk det viktigste grunnen til klubbovergangen.

Random Sagene-posers 2014

De nekter forøvrig å benytte dåpsnavnene til sine medlemmer og jeg har i opptaksprosessen fått kallenavnet Hoffern. Dette ble bestemt i en "Aliaskommité"!

Så da får vi se hva lykken bringer i 2015 i ny drakt! Man sykler naturligvis raskere om man ser rask ut - og det synes jeg kanskje at Sagene-trøyen gjør! Litt vemodig å forlate BoC - men jeg regner med at jeg kommer til å fortsette å se en del til de ettersom jeg jo bor i BoC-land!

Strava lanserer ny compare-funksjon (Raceshape)

Strava har endelig fått integrert funksjonene fra Raceshape som mange brukere har ventet lenge på. Bakgrunnen her er at Strava tidligere hadde sin egen "sammenligningsfunksjonalitet" (altså muligheten til å sammenligne tiden sin grafisk med andre ryttere på et segment) men fjernet denne da de ansatte mannen bak Raceshape (som gjorde dette på en mer elegant måte). Og etter halvannet år så har de endelig fått all funksjonaliteten på plass som en del av Strava - og det ser utrolig bra ut!

NB merk at dette er for premium brukere.

Når man ser på et segment i listen over alle segmenter man har syklet på en tur så kan man nå klikke på "compare" og da kommer man til et nytt skjermbilde hvor man kan velge hvilke syklister man vil sammenligne sin egen tid med - eller så kan man velge å sammenligne sine egne tider.

Dette kan være en utrolig nyttig funksjonalitet om man f.eks. ønsker å analysere hvor i løypa det var man tapte tid mot andre (f.eks. se seg selg mot en kompis i Birken!?). Også veldig nyttig å kunne studere sin egen tid på et gitt segment i forhold til hva man syklet på ifjor - f.eks. kan man se sine egne tider på et ritt som Øyeren Rundt de siste tre årene og se hvor i løypa man syklet raskere/saktere. Vil tror at dette kan være særdeles nyttig bl.a. for de som sykler temporitt.

Her er et eksempel - her har jeg grafet min egen pers opp til Tryvann mot Arne Post som har KOM. Begge tidene var i Pizzorne Challenge rittet for noen uker siden - og som man ser så hang jeg på helt til Holmenkollen Kapell før jeg gikk på en supersmell og tapte nesten to minutt herifra og inn!... Ouch! :-)

Hoff vs Post opp Tryvann

Fantastisk artig og nyttig funksjonalitet!

Film fra sykkelferie i Italia og Slovenia

Jeg lagde en liten film med litt klipp fra sommerens sykkelferie med 24 mann i Italia og Slovenia. En fantastisk flott tur med mye fjell - noterte meg ca 24 tusen høydemeter og over 1000km syklet på åtte sykkeldager! Men like viktig var bra selskap og fantastiske omgivelser. Takk til alle de som var med og arrangerte turen - gleder meg allerede til neste tur med denne gjengen i 2016!

Filmen er diverse klipp - ikke alt i kronologisk rekkefølge. Noen slow-mo biter, men har ikke speed'et opp i det hele tatt (det trodde min kjære...)! Jeg har tidligere også lagt ut litt beskrivelse og bildeserier i to innlegg: Dag 1-4, og dag 5-8.

Politioverbetjent i UP uttrykker sine holdninger over syklister i trafikken...

Oppdatering 24 august: Olav Torvund skrev en svært god oppfølger til denne saken. Anbefales. Les den her.

UPs distriktsleder for Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland (dette er et ganske omfattende del av Sør Norge...) Øystein Krogstad har i et intervju med NRK uttrykt sin frustrasjon over syklister som sykler "sakte" på veiene.

Bl.a. sier han: "Det er klart at de som kommer i kondomdress med racersykkel og bukkestyre og puster og peser, er overvektig, og skal kjøre midt i veien, ja de kan du ha for mæ altså."

Litt pussig at han har en dialekt som høres litt ut som Thor Hushovd, bare i en litt eldre utgave! Uttrykket "kan du ha for mæ altså." betyr på bokmål at han ikke liker de - eller noe tilsvarende.

På nøkkelspørsmålet fra journalisten om "Hva er det som gjør at det blir så mye konflikter i trafikken mellom bilister og syklister?", svarer Krogstad:

"Nei jeg tror det ligger mye der at bilisten ser at han der, han kunne kjøpt seg en litt annen sykkel enn den racersykkelen til mange-og-tjue, tredve, førti-tusen, også hadde han hatt bedre dekk og grei utrustning og han hadde fått mer en god nok trim til å sykle på en gang- og sykkelsti."

I tillegg sprer han direkte feilinformasjon om trafikkreglene. Bl.a. gir han uttrykk for at det finnes et grunnlag for å bøtelegge syklister som sykler sakte i veibanen men at han lar være å gjøre det fordi "det virker der og da..", men "... neste dag hadde de sykla forbaska like mye midt i veien." Han sier også at "Syklister tror de kan sykle over fotgjengeroverganger. Det kan de slettes ikke! De må gå over!".

Det er så mye å ta tak i her at jeg vet ikke helt hvor man skal starte.. kanskje Olav Torvund tar tak i det!? ;-)

Hele intervjuet kan høres her. (eller høyre-klikk for å laste ned mp3 filen)

Min initielle reaksjon var å humre og le litt av intervjuet - for hans kunnskaper om trafikkreglene i tillegg til hans generelle sykkelfiendtlige holdning høres nesten ut som en parodi av en sykkelhater. Nå som jeg har hørt intervjuet et par ganger er det ikke like morsomt lengre... dette er altså en lederskikkelse i UP som skal fremstå som et godt eksempel for de avdelingene han leder og det virker ikke som han har noe betenkeligheter med å uttale seg på NRK radio med sine sykkelfiendtlige holdninger - i tillegg til å spre direkte feilinformasjon om trafikkreglene.

Jeg har selv syklet ganske mye i distriktet hans - så jeg får håpe at han ikke er ute og kjører UP bil neste gang jeg er der nede og trener. Siden han er Politioverbetjent så sitter han kanskje mest på kontoret.

I denne sammenheng kan jeg forresten fortelle at jeg selv ble stoppet av politibil med blålys for et par år siden da jeg syklet ned Sognsveien mot Ullevål. Her er det 50-sone og politimannen mente at jeg syklet fortere enn dette. Som jeg forklarte ham så hadde jeg GPS på styret og kunne gå inn og dokumentere at farten min lå omtrent på 50 (muligens jeg i en svært kort periode var marginalt over dette) om han ønsket det - hvorpå han svarte irritert "Ja, men du syklet veldig vinglete også!". Jeg "slapp" med en advarsel! Jeg ble nå uansett stoppet for å sykle "for fort" fordi jeg lå på fartsgrensen, mens Øystein Krogstad i intervjuet over klager på det motsatte... Begge deler er vel fullt lovlig.

Kan se ut som det er noen ansatte i UP som kunne ha behov for å friske opp kunnskapene sine om trafikkreglene hva gjelder syklister. For ikke å snakke om holdningene...

Pizzorne Challenge 2014 - førstemann til Tryvann!

I dag gikk fellesstart-rittet Pizzorne Challenge av stabelen - et fellesstartritt fra Gressbanen til Tryvann! I fjor var det fire ritt i serien, men i år ble det bare et - og til tross for begrenset markedsføring så var det hele 113 syklister som møtte opp for å sykle Norges mest kjente bakkeklatring. Jeg også!

I fjor (ritt nr 3) var jeg ikke med men tok bilder istedenfor. I dag fikk jeg gjort begge deler! Fordi supportteamet med kona og mini var med og knipset i vei! Noen av bildene som ble tatt (128...) kan ses på flickr albumet her.

Som jeg sa før start så kom nok den største utfordringen til å være å slippe teten tidlig nok... å henge på for lenge er en garantert oppskrift på å gå på en supersmell! Vel, det var nøyaktig det jeg gjorde! Hang med tetgruppen halvveis (til broen ved Holmenkollhoppet) og deretter ble det en tung reise den siste biten med mange som syklet forbi meg. Satte allikevel ny pers (15:48) som sikkert kunne vært raskere med bedre disponering - men det var jo gøy å henge med langt fremme såpass langt inn i løpet! Angrer ikke! ;-)

Rittet ble vunnet av Erik Nyqvist (Team Ringerikes Kraft), men Arne Post var smart og startet litt lengre bak i feltet og fikk dermed Strava-tid som var enda litt bedre!... Ny KOM på 13:50! Katrine Hofstad vant dameklassen (se bilde av henne i fint driv forbi noen mannfolk under)!

Mange endringer i Oslos Klatrekonge i dag pga rittet! Oppdatering kommer på klatrekonge.com etterhvert!

Her noen få bilder fra albumet:

Teten nærmer seg Holmenkollen (jeg er med!...)

Katrine Hofstad (vant dameklassen) nærmer seg Frognerseteren

Øversetertjern.. bare sistebakken igjen

Undertegnede presser ut de siste kreftene.. 500m til mål

Mange rosakledde fra Holmenkollen CK med

Øyeren Rundt 2014.. man må være der når bruddet går...jada hørt den før...

Sportsklubben Ryes årlige fellesstart for massene Øyeren Rundt gikk av stabelen på søndag i flott vær og med mange blide mennesker! Dette er tredje året jeg er med på dette fine rittet (her mine rapporter fra 2013 og 2012). (Edit: En oppmerksom leser har påpekt at jeg også var med i 2011!... Det hadde jeg jammen glemt..). Litt irriterende at selv om jeg har blitt i gradvis bedre form de siste årene så har resultatene mine i ØR gått motsatt vei - fra totalt nr 5 i 2012, 13 i 2013 og 16 i 2014... men her kommer tilfeldighetene som spiller inn i fellesstart inn - og det gikk ikke min vei i år ettersom det gikk et brudd med ti mann som holdt unna. Ble nr 2 i klassen min (M40-49) så kan ikke være helt misfornøyd.

Bare for å få litt variasjon fra BOC-drakta syklet jeg med en Burry Stander memorial trøye (Sør Afrikas topp MTB-syklist som døde ifjor) som jeg har fått fra en venn i Sør Afrika. Det var denne trøya jeg i etterkant av Cape Argus i mars angret på at jeg ikke hadde på meg da jeg krysset mål-linjen i Cape Town med enken til Burry Stander rett bak meg... (Forresten en kul video her fra dette oppløpet - meg i den røde specialized trøya). Ja, så fikk jeg da endelig testet trøya - fungerte fint :)

Mange håpefulle treningsnarkomane i pulje 1 klare til start

Jeg tror det er en del syklister som har ØR som et av de store målene for sesongen. Det er iallefall liten tvil om at mange tar rittet seriøst nok til å gjøre mye rart. Bl.a. var det to-tre stykker som syklet på feil side (!) av den aller første rundkjøringen da vi skulle til venstre for dermed å ta innersvingen på en del av feltet.. og dette er hvor vi er bak masterbilen! Rart at noen gidder å ta råsjanser for å "vinne rittet" her - snarere tvert imot så risikerer man å tape rittet ved å bli diskvalifisert ("DSQ"). DSQ fikk et par stykker erfare litt senere i rittet - av andre grunner riktignok (bl.a. pes-kjøring bak bil etter tekniske problemer). En annen ting var kasting av søppel som det var ganske mye av. Det er vel ikke greit å kaste fra seg søppel selv om man synes det er et viktig ritt og at det blir for mye vekt å ha papirrester fra bar'ene sine på lomma?... En kar rett foran meg kastet først søppel fra seg midt i veien for deretter å kaste en tom drikkeflaske inn i skogen... Sannsynligvis et bedre valg om man absolutt skal kaste fra seg en tomflaske er å gjøre det der det står noen tilskuere e.l. så vet man at den i det minste blir plukket opp. Uansett... åpenbart et viktig ritt for mange, og et adrenalinnivå som var veldig høyt!

Turritteliten, her representert av FTT, var på plass. Er ikke de sokkene 3cm for lange?

Min strategi for rittet var egentlig å ikke gjøre så mye. Ikke bruke krefter, men spare krefter. omtrent det motsatte av det jeg gjorde helgen i forveien under Nordisk. Det var en plan som fungerte helt utmerket i nesten ni mil, og jeg lå fint fremme opp kneika etter Solbergfoss hvorpå vi ble en gruppe på ca 15+ mann, men så roet det seg ned og et større felt kom bakfra igjen. På dette tidspunktet følte jeg faktisk at jeg nesten ikke hadde brukt krefter hele rittet - "Dette går jo helt etter planen!" tenkte jeg og slapp meg litt bak for å spise/drikke og slå av en prat med en eller annen. Så går bruddet avgårde. Of course. Når man minst venter det så skjer det. Og når jeg omsider skjønte hva som skjedde var ti-manns gruppen allerede godt av gårde.

Når et sterkt brudd forsøker å komme avgårde er det en kritisk periode man må kjøre det inn på - og det er så lenge hovedfeltet kan se bruddet. Det er nesten som om feltet får mer kjørevilje og energi av å kunne se de rytterne man forsøker å holde kontakt med, og den energien forsvinner når bruddet ikke kan sees lengre. Med minnene fra Nordisk friskt i minne hvor det ikke ble gjort noen reelle forsøk tenkte jeg at i dag skal vi iallefall forsøke å tette luka.... Så jeg fikk med Bjørnar og Eirik fra BOC og vi dro opp tempoet i front av hovedfeltet. To høye karer fra OSI med ankelsokker og enorme drikkeflasker ble også med (kudos til de for det) mens Vestre Aker og Team Kjekkas lå bak og sperret for andre som kanskje kunne bidra. De ville at sine ryttere i bruddet skulle komme avgårde... dette kaller noen "taktisk" - i kampens hete tenkte jeg "usportslig". "Greit å ikke ville bidra men da kan de vel legge seg litt lengre bak og ikke blokkere/bremse feltet?" tenkte jeg... Men i etterkant når jeg ser på bildene så var nok det litt overdrevet for det var kanskje ikke noen andre med overskudd nok til å bidra uansett - ser jo bra slitne ut på bildene de fleste der. Vi var uansett bare fem mann av et enormt felt som kjørte på i front og tok nesten igjen bruddet etter ca ti minutt, og vi var bare ca fem sekund bak bruddet da de igjen satte opp farten og han ene fra OSI (Knut Sande) klarte å rykke opp til de på egenhånd! (Og faktisk kapret tredje plass tilslutt. Sterkt kjørt!)... Da følte jeg at jeg hadde gått fra et halvfult beger med krefter til et halvtomt beger med krefter så jeg "turte ikke" forsøke å følge hjulet til OSI, men trodde igrunn at nå var det kontakt mellom gruppene igjen. Det var det ikke... Bruddet skled ifra og denne gangen ute av synet og helt til mål.... (Her er en raceshape sammenligning mellom hovedfeltet (meg) og bruddet.. for de spesielt interesserte.)

Bildet under fra Ola Morken (Se hele hans album med flotte bilder her) er omtrent når vi har kommet opp til å være fem-ti sekund bak bruddet.

Lite hjelp å få fra den svære gjengen bak. Foto (c) Ola Morken

Sykt irriterende. Men nå som røyken har lagt seg er det klart at jeg kan bare skylde på meg selv. Man må være der når bruddet går - så enkelt er det. Så er det litt tilfeldigheter som spiller inn om man er der og er klar når det først skjer noe - og to helger på rad har jeg følt at det har gått stang ut.

Hovedfeltet på vei opp sistebakken. Jeg i fjerde posisjon med hvit trøye. Foto (c) Brynjulf Spalder (Se hele albumet her)

Resten av rittet gikk helt ok - gadd ikke gjøre så mye mer før den siste bakken, og etter kjøringen tidligere var jeg ikke like pigg opp der som jeg ellers kunne vært men kom inn som ca sjette mann av hovedfeltet og en 16 plass totalt. Er vel godkjent ettersom ØR tiltrekker seg mye av turritteliten, men allikevel litt bittert å ikke være i bruddet. Jeg veltet ikke iallefall! :-) Det var det andre som gjorde, men det gikk visst ok - med unntak av litt vrengt karbon! Ouch. Rittet ble forresten vunnet av Kristian Oftedal (Vestre Aker og Oslos Klatrekonge 2013!) og Siri Hildonen (IF Frøy).

Oftedal suveren i avslutningen blant utbryterne. Kudos for kule vav-sokker.

Som trøst til alle de som ikke vant disket Rye opp som vanlig med Coca-Cola, baguetter, vafler og kaffe! Strålende arrangement som vanlig. Eneste jeg savner er en pall hvor respektive vinnerne av herre og dameklassen får sin velfortjente hyllest! Det hadde de vel fortjent synes jeg. Man burde også vurdere å ha helt separate resultatlister for de tre puljene (som tre ulike ritt). Det gir igrunn ikke noen mening å blande tre fellesstarter i samme resultatliste.

Coca-Cola og baguett til alle mann! Og dame!

 Jaja - nå har jeg da tolv måneder å trene på før neste Øyeren Rundt - så det bare å komme igang!!!

Ny MTB! Klar til Birkebeinerrittet!

I dag var jeg hos Velo City - Specialized Concept Store Olso og hentet min nye terrengsykkel! Sinnsykt gøy med ny sykkel - nå var det en stund siden sist!

Grunnen er naturligvis at Birkebeinerrittet er rett rundt hjørnet og min Scott Scale - som jeg har syklet på de siste årene - er blitt pensjonist. Scott'en var faktisk en "erstatningssykkel" jeg fikk på forsikringen etter at min kone Tonje kjørte inn på parkeringsanlegget på CC Vest med min ett år eldre Specialized Stumpjumper (tror det var 2008 modell) på taket... dette skjedde for vel fem år siden. Så da er ringen sluttet - og jeg er tilbake på en Stumpjumper igjen!

Ettersom jeg sykler bare ett ritt i året på MTB (Birken) og kanskje en håndfull treningsturer på grus siktet jeg meg inn på mid-range segmentet og havnet ganske raskt på en Specialized Stumpjumper Comp Carbon HT med 29-tommers hjul (2014 modell - se fulle spec'er i linken) med utsalgspris på rett under tjue tusen. (Som ambassadør for Specialized fikk jeg en bra deal men må grave i lommeboka jeg også.)

-"Ta meg med. Ta meg med!"....-"Ok  da".

Etter å ha prøvd meg på Birken med både dempegaffel og stiv gaffel de siste årene så har jeg tippet over til å synes at man bør ha demper på Birken - særlig om man slåss om plasseringer. Det er såpass mye tryggere/raskere i nedkjøringene (som Ballettbakken hvor det er svært stor forskjell med/uten) at det er verdt å "gynge" litt de gangene man står og trør.

Denne sykkelen er en nærmest perfekt Birken-sykkel. Det eneste jeg kanskje endrer på senere er å bytte til litt større drev foran. Nå er det 38/11 som er tyngste giret, og med f.eks. 100 i kadens (litt fort for min personlig smak - liker å ligge på rundt 90) vil man sykle i 47kmt. Mao. noen partier i Birken hvor man må bare krype sammen og rulle... men ikke noe stort problem - er man i et felt så mister man ikke noe av den grunn.

Strålende service og hjelp som alltid fra Velo City, og Mads klargjorde og innstilte sykkelen for meg. Helt klar til å sykle på rett fra butikken, så jeg hentet sykkelen likesågodt med sykkelklær på klar for å dra rett ut på første test tur!!

-"Husk å vask denne da Martin"..... -"Ok da"

Måtte selvfølgelig bare ha det obligatoriske bildet foran butikken først! Tror mangel på smilet her skyldes utålmodighet på å komme avgårde! ;)

- "Smil da!"... -"Ok da" (men litt treg)

Smilet kom derimot ganske raskt da jeg fikk testet den litt! Ja det har jo skjedd litt de siste årene - og ikke minst er det morsomt å endelig sykle på en 29-tommer. Ganske uvant i starten men uten tvil mer behagelig å sykle over ulent terreng med. Får kanskje finne noen stier de nærmeste ukene å prøve noe litt mer MTB-ish enn grusveiene i marka (ikke lenge siden jeg syklet rundt Kikut på racersykkelen... så bør jo sykle på noe mer ulent på denne).

Herlig å være i gang! Digg!

Foreløbig bare noen førsteinntrykk som er veldig positive - bl.a. så ser den jo skikkelig fin ut. Jeg skal skrive litt mer senere når jeg får syklet den inn. Så håper jeg på at 2014 endelig er året jeg kommer under den magiske tre timers grensen på Birken - sykkelen er iallefall god for det! ;)

Årets viktigste milepæl!

Den viktigste målsetningen min hvert år de siste årene har vært å se progresjon i forhold til fjoråret. Å "bli i bedre form enn i fjor" har vært hovedambisjonen - og har nå klart dette siden 2008.

Å forstå om man har blitt raskere enn fjoråret skjønner man stort sett ved å se på tider i ritt og på trening, men som en bekreftelse har jeg de siste fire årene kjørt Steinshøgda som testbakke.

I går syklet jeg opp bakken til ny personlig rekord og kan dermed huke av også for 2014 at jeg har klart min hovedmålsetning for sesongen! Digg! :-)

Dagen i forveien (tirsdag) skulle jeg ut på en rolig runde men dro til på vei opp Steinshøgda uten å egentlig registrere hva tiden var og ble ganske overasket da jeg la inn økten etterpå og så at jeg syklet på 4:01 - bare to sekund bak min PR!... Så da måtte jeg ut igjen dagen etterpå (i går onsdag) og gjøre et skikkelig forsøk... Klokket inn på 3:54 med ikke-optimale vindforhold og klarte også å gradvis øke farten mot slutten av bakken uten å "gå tom". Litt bonus at dette ble en delt KOM med Nordhaug - selv om han (og ganske mange andre..) naturligvis har en bedre tid inne om han gidder.

Tider og snittfart opp Steinshøgda 2011-2014. Og estimat for 2015!

De siste årene har det å bli i bedre form enn fjoråret vært gradvis vanskeligere og krevd stadig økte treningsvolumer, så det begynner å bli et spørsmål om hvor lenge det er mulig å fortsette trenden?... Når det er sagt så tror jeg fortsatt det er litt forbedringspotensial (bl.a. ved å gå ned i vekt) som gjør at jeg kommer til å forsøke å forbedre meg også til neste år (2015)!

Det høres nok litt kjedelig ut å ha dette som en hovedmålsetning og det hadde kanskje vært mer spennende med en målsetning om f.eks. å bli topp-3 i klassen i master-NM eller noe slikt... Men for min egen del har dette fungert bra - jeg fokuserer på generell fremgang igjennom bedre trening og livsstil, så får rittresultater heller komme som en bonus. Jeg er fortsatt primært med på en rekke ritt fordi jeg synes det er gøy og ikke fordi jeg har ambisjon om å plassere høyt. Det spørs faktisk om jeg hadde synes det var like morsomt om jeg følte meg "forpliktet" til å måtte få en bra plassering hver gang!

Med denne milepælen unnagjort ser jeg fremover mot en skikkelig fin høstsesong. Høsten er på mange måter den flotteste tiden å sykle på - man er litt mer avslappet ettersom man ikke trenger å bekymre seg for å måtte "bygge opp formen" lengre og kan bli på noen ritt uten å måtte planlegge/stresse for mye i forkant! Kanskje det blir litt sykketurer i marka også etterhvert! :-)

Man må være der når bruddet går!...

Ferien er over og høstsesongen har offisielt startet. Det betyr noen diverse fellesstartritt og Birken før vintersykligen starter igjen. Min tid på å rusle rundt med mini (våken til sovende) i barnevogn og knipse foto av dyr rundt hytta (for de spesielt interesserte har jeg et flickr album med disse bildene...) er forbi og for å markere dette ble meg med på Nordisk Master fellesstart i Sandefjord på veien hjem fra Sørlandet til hovedstaden.

Løypen, og hele arrangementet forøvrig, var nesten identisk som fjorårets Master-NM hvor jeg var med i en velt og måtte bryte rittet, så dette kunne kanskje bli et mer hyggelig gjensyn med denne 31km-runden som vi skulle sykle fire ganger (tot ca 124km). Det var første gang jeg har syklet et nordisk mesterskap og var usikker på i hvilken grad noen av nasjonene (primært nordmenn/svensker) hadde noen strategi eller hovedrytter som skulle kjøres for - men, jeg var uansett ikke med på noen av disse planene og kunne gjøre som jeg ville. Med min vanlige utålmodighet for litt action var jeg derfor raskt fremme og forsøkte å få igang et brudd - og et par ganger så det ut til at det ville lykkes. Å komme med i et godt brudd er dessverre en vitenskap jeg ikke har mestret, og kanskje aldri vil heller..., og jeg var nok for aktiv for tidlig. Når 4-5 mann rykker til i runde to rett etter at jeg og et par andre har blitt syklet inn så er jeg ikke klar for å støte meg frem sammen med de og i dette  øyeblikket ble faktisk hele rittet avgjort.

Sjelden har jeg sett et hovedfelt "kollapse" slik det gjorde etter dette. Det var nesten som alle skjønte at favorittene til å vinne satt i bruddet og da var det ikke noe vits å forsøke å kjøre de inn. I løpet av hele resten av løpet var det vel knapt et eneste reelt forsøk på å få til litt samordnet kjøring i feltet, og da det ble kjørt litt i siste runde var det alt for sent... I det hele tatt et svært frustrerende ritt da jeg følte meg skikkelig pigg og håpte på en bra plassering. Spurten i hovedfeltet gikk sånn helt ok - vill posisjonering i svingene før mål som jeg ikke var villig til å satse livet på, men fikk avansert noen plasser på oppløpet og tok til takke med en tolvte plass. Samtlige resultater fra arrangementet finnes her.

Spurten i hovedfeltet. Vill kamp om 6te plass! Foto fra arrangøren sykkelfestival.no.

Uansett så var det gøy å være med - både NM og Nordisk er jo vesentlig mer "høytidelig" arrangement enn de fleste turritt - særlig pga medaljeseremoni med nasjonalsang! Hadde jo vært stas en dag å stå på den pallen! Ny sjanse til neste år! :-)

Alltid gøy iallefall! Lets go home!