Barnslig glede :D

Siden familien vår bodde på en seilbåt mesteparten av min tidlig barndom, lærte jeg å sykle ganske sent. Dekket på en seilbåt er ganske enkelt ikke spesielt godt tilpasset til sykling.

Fordelen med å lære å sykle litt senere enn normalt er at jeg husker første gang jeg syklet på en to-hjuls-sykkel, og for noen dager siden dukket et bilde opp fra nettopp denne dagen. Et bilde jeg tror aldri jeg har sett før, og som vekket minnene tilbake igjen!

Anno 1980

Syv år gammel i Gisborne, New Zealand, og plutselig så skjønte jeg det. Litt øvelse på en gressplen sittende på en rød sykkel fra en venn og der startet min livslange hobby. Frihetsfølelsen av å bevege seg i en fart som små barneben ikke hadde sjans til, og friheten av å være frakoblet bakken flytende igjennom luften mens bena spant rundt på pedalene! Det var jo så gøy å sykle!

Når jeg ser tilbake på bildet så blir jeg glad av å kjenne jeg at den barnslige gleden fortsatt er der. Gleden av "den flotte røde sykkelen" er der fortsatt, bare litt dyrere utgaver. Leken er der fortsatt - takk bl.a. til Strava. Og frihetsfølelsen... Ja den er der definitivt.

Anno 2017

Håper jeg aldri blir så seriøs at han lille sju-åringen som sitter på sykkel for første gang blir borte!

Landeveissyklister trenger (stil)regler!

Hvis det ikke fantes regler til landeveissyklisten så ville alle sett slik ut:

Slik ser verdens raskeste sykler ut... Ugh.. :-/

Og selv om UCI har hatt regler i over hundre år finner noen til stadighet smutthull som gjør at de sykler raskere:

Graham O'Bree suser avgårde på tidlig 90-tallet.... Dobbel ugh... :-/

Når sånt skjer så tilpasser/skjerper UCI reglene slik at sykkelsporten kan fortsette sin evolusjon med et minimumsnivå av verdighet. Senest i 2011 forsøkte Frank Schleck seg på en nytt smart aero-triks ved å temposykle i Criterium International med en drikkesekk på magen!

Sch(kr)lek(kelig) greier!

UCI strammet straks inn reglene sine ved å oppdatere sine 'technical regulations' som i praksis forbyr drikkesekk, bl.a. ved at det nå kun er lov med maks 0,5l i sekken. Hein Verbrugge og Pat McQuaid var kanskje ikke de mest proaktive på antidopingfronten, men på stilfronten var de knallharde! Bra jobba der gutter!

Nå tenker kanskje noen "jaja, men dette gjelder bare proffer og/eller aktive syklister". Feil og atter feil! Hvordan verdens beste syklister kler- og utstyrer seg er normen for hvordan alle oss andre, som på en eller annen måte trener og konkurrerer, skal se ut, om det så er treninger, klubbritt eller turritt. Man møter ganske enkelt ikke opp i et turritt på landeveissykkel med Camelbak!... (utover at det er ulovlig og ser grusomt ut så er det uansett upraktisk, man får lettere ryggsmerter, samt en håndfull andre argumenter for hvorfor du burde skjerpe deg big time om du vurderer dette).

Men også UCI innser sine begrensninger. Det finnes en grense for hva slags detaljer deres formelle regelverk kan omfatte - og derfor ser vi til stadighet både ass-savers, store vannflasker, ankelsokker, grelle fargekombinasjoner, hårete ben, sadeltasker etc etc også blant proffene både når de trener og konkurrerer! Her overtar/overlapper det semi-humoristiske regelsettet fra Velominati!

Her ser man f.eks. verdensmester og superstjerne Peter Sagan med et Velominati stilbrudd som skapte full storm i verdens sykkelpresse da han i fjor syklet en stund med hårete ben:

UCI-lovlig. Velominati-ulovlig.

Personlig synes jeg det er mest artig å diskutere Velominati uten et smil om munnen! Gråsonen mellom seriøsitet og humør er individuell og det er alltid best å late som alt er seriøst ment selv om man kanskje synes at mye bare er morsomt. Vel, det meste er jo så klart seriøst. Eller... neida, bare kødda. Det vil si... tar jo majoriteten alvorlig. Altså, på en humoristisk måte. Lissom.

Eksempel:

Sadeltasker er ikke UCI-ulovlig, men er et klart Velominati stilbrudd. Men om du blir observert på trening med f.eks. en Lezyne Road Caddy (ikke elefantpungen Lezyne L-Caddy!!!! Pass for guds skyld på her da folkens!!!), så er det nok ingen som kommer til å heve et øyebryn over Oakley'ene av den grunn. Det går faktisk helt greit så lenge man er sånn nogenlunde innafor ellers.

Dette skal nok gå greit.

I praksis er min erfaring at det norske sykkelmiljøet er svært inkluderende, og mindre Velominati-stilbrud forekommer på løpende bånd uten at noen blir ekskludert av den grunn. Men grensen her er som sagt noe flytende, og om man begynner å bryte UCI-reglene så har man gått for langt. Man møter ganske enkelt ikke opp på landeveistrening eller ritt på en kopi av Graham O'Bree's 'Old Faithful'.... Eller med Camelbak!!!... Eller med skivebremser!!!... Eller med 0,75l drikkeflasker!!!! (hehe, bare kødda på den siste der... Not!)

La oss bare avslutte med et beroligende bilde av noen proffer for å få ned pulsen til normal hvilepuls igjen...dvs under 40 om du har trent bra i vinter. Dette er bare et av de første bildene jeg fant ved Google image søk*.. legg bl.a. merke til et av feltets stilikoner Greg Van Avermaet nr to fra venstre. Det er altså ikke tilfeldig at de ser så bra ut: De MÅ gjøre det fordi de ganske enkelt følger reglene, være seg UCI og/eller Velominati. For alle oss andre som vil være raske trenger vi ikke finne opp hjulet på nytt... Det er bare å kopiere proffene. Og om du ikke har en følgebil kan du i alltids ta med deg noen lappesaker, bankkort, og en vest på baklomma. Vanskeligere er det ikke.

Ser bra ut dette her. Takk UCI og Velominati. (merk bruken av sykkelhansker ok fordi det er ritt)

Forøvrig så har jeg aldri sett en superrask syklist som ikke også så bra ut. Hva som kom først, stil eller snittfart, er helt umulig å fastslå. Det er et uadskillelig par som går hånd-i-hånd - som Yin og Yang eller øl og tacos. Skal du sykle så raskt du klarer så MÅ du følge reglene du også. Her finnes det haugevis av uavhengig analyser og rittresultater som alle konkluderer med følgende: God stil=win!

Forresten, om det skulle være noe tvil når vi snakker om regler, så betyr ikke dette at man også skal fullt ut følge vegtrafikklovens regler om krav til sykkel: "foreskrift om krav til sykkel"! Nei nei, man stiller naturligvis ikke til kappestrid på sykkel med refleks i hjula og signalklokke. Jeg snakker om UCI og Velominati her!

PS: Alt dette dreier seg naturligvis for de som ønsker å trene på en landeveissykkel. Om du bedriver annen idrett (som terrengsykling, triatlon, bowling, mm.), eller om du bare er en helt tilfeldig person som skal forflytte deg fra A til B på en miljøvennlig måte og ikke har noen plan om å bli medlem av en sykkelklubb, trene med andre, eller delta i noen form for kappestrid på sykkelsetet, så kan du gjøre hva fa#"en du vil! Du kan jo til-og-med kjøpe deg elsykkel om du vil! Pling pling her kommer jeg - tilfeldigvis på en sykkel! :-)

*bildene er 'labeled for reuse' av Google.

Runde tall

Det finnes ikke noe bedre mål enn et rundt tall. Man skal alltid strekke seg, og for nesten alle betyr det å strekke seg til det neste naturlige runde tallet i tallsystemet. Noen skal løpe marathon på under fire timer. Noen skal trene mer enn 400 timer i år, og noen skal kanskje klare å sykle opp treningsbakken på under fire minutt.

I 2013 syklet jeg Birken på rett over tre timer, og til tross for at jeg var brukbart fornøyd med gjennomføringen var tiden én time for treg. Forskjellen på 2:59 og 3:00 i Birken-sammenheng er nemlig ikke ett minutt - det er én time. I 2014 kneppet jeg inn denne ene timen på slutttiden og kunne huke av en målsetning jeg hadde hatt i mange år. Og godt var det: Så kunne jeg selge terrengsykkelen og slippe å sykle Birken igjen!

Runde tall

De fleste runde tall er bare et resultat av menneskeskapte tallrekker. Mange er en konsekvens av ti-talls systemet vi benytter, og mange er en konsekvens av vår brøkdeling av planetære tidsintervaller (som år og døgn). Med andre ord, når man reflekterer litt rundt det, så er de egentlig meningsløse. Hadde vi f.eks. delt døgnet opp i 30 istedenfor 24, så hadde sikkert "tre timer" fortsatt vært en viktig målsetning for treningsnarkomane i ulike sammenhenger... det hadde bare vært kortere enn det vi kjenner fra det 24-timers klokkesystemet vi er vant til (2:24 om jeg har regnet riktig...).

Meningen finnes ikke i tallets logiske forankring i fysikkens verden. Meningen finnes i relasjonen til ditt personlige potensiale og ytelsesnivå gitt de rammene du har i hverdagen å forholde deg til. Be all you can be, slagordet til hæren i USA, kan være grei å ha i bakhodet når man skal velge sine personlige runde tall.

Hvor raskt klarer du å sykle opp treningsbakken din når du er i peak-form, har gått ned de fem kiloene, og forsøker et maksdrag med uthvilte ben og vind i ryggen?

Seks minutt?... Er du sikker?.... Kanskje potensialet ditt er fem om du trener litt mer strukturert og spiser mindre potetgull? Om du tenkte syv så er tallet kanskje virkelig meningsløst. Enkle runde tall kan man kaste en molotov cocktail etter - du blir aldri ditt beste om du ikke finner fram til runde tall som representerer potensiale ditt. Kanskje du aldri klarer det... men det spiller ikke noen rolle så lenge du tror du har det i deg og jobber målrettet mot det.

Det er også en paralell her bak min egen sykkelstory de siste få årene. Jeg hadde egentlig bare som målsetning å sykle opp Steinshøgda (min faste treningsbakke) på under fire minutt. Men jammen holdt ikke det også til å vinne master-NM i klassen min tilslutt også i 2016. Det trøya kom som en ekstra bonus.

Sykkelferie i Spania 2016: Video!

Drømmen om varmegrader og trangen til å kle meg i kort-kort fikk meg til å barbere leggene i dusjen og deretter bruke et par timer på å snekre sammen en liten video fra den fantastiske sykkelturen jeg var med på i fjor sommer i Asturia-regionen i nord-Spania. Bedre sent enn aldri sier nå jeg! :)

Dette var en 8-dagers sykkeltur med en stor gjeng andre nordmenn og arrangeres som 'dugnad' annethvert år. Jeg har tidligere vært med samme gjeng (+/-) i 2012 i Frankrike/Italia, og i 2014 i Italia/Slovenia (klikk linkene for videoene jeg lagde fra de turene).

Det er særlig to fjell fra denne turen jeg aldri kommer til å glemme: Lagos de Covadonga og Alto de l'Angliru (skrev om Angliru her). Se video'enn for noen inntrykk.

For de interesserte kan rutene fra turen ses på Strava her:

Dag: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

Her er filmen. Imens stikker jeg og smører inn leggene med fuktighetskrem så de er klare til nye eventyr: