Barnslig glede :D

Siden familien vår bodde på en seilbåt mesteparten av min tidlig barndom, lærte jeg å sykle ganske sent. Dekket på en seilbåt er ganske enkelt ikke spesielt godt tilpasset til sykling.

Fordelen med å lære å sykle litt senere enn normalt er at jeg husker første gang jeg syklet på en to-hjuls-sykkel, og for noen dager siden dukket et bilde opp fra nettopp denne dagen. Et bilde jeg tror aldri jeg har sett før, og som vekket minnene tilbake igjen!

Anno 1980

Syv år gammel i Gisborne, New Zealand, og plutselig så skjønte jeg det. Litt øvelse på en gressplen sittende på en rød sykkel fra en venn og der startet min livslange hobby. Frihetsfølelsen av å bevege seg i en fart som små barneben ikke hadde sjans til, og friheten av å være frakoblet bakken flytende igjennom luften mens bena spant rundt på pedalene! Det var jo så gøy å sykle!

Når jeg ser tilbake på bildet så blir jeg glad av å kjenne jeg at den barnslige gleden fortsatt er der. Gleden av "den flotte røde sykkelen" er der fortsatt, bare litt dyrere utgaver. Leken er der fortsatt - takk bl.a. til Strava. Og frihetsfølelsen... Ja den er der definitivt.

Anno 2017

Håper jeg aldri blir så seriøs at han lille sju-åringen som sitter på sykkel for første gang blir borte!