mandag 29. desember 2014

Sykle på islagt tjern med piggdekk!

I går var jeg på vei forbi Bogstadvannet da jeg fant ut at jeg skulle ta en 90-graders sving og sykle over isen til den andre siden og tilbake igjen. Det har jo vært kaldt i flere dager så det regnet jeg med ville være helt trygt  (jeg var ganske tidlig ute og den eneste på "vannet"). Med litt skare/snø over isen gikk det trått men isen virket da solid nok... Men, da jeg kom hjem og google'et litt om isforholdene på Bogstad skjønte jeg at det kanskje ikke hadde vært så lurt å sykle på måfå utpå der pga ulike forhold med dette vannet som gir usikker is enkelte steder (elvemunning, sandbanker under vann, råtne tømmerstokker som avgir noe gass, mm..), og man bør derfor vite hvor man ferdes her om man skal være helt trygg. Kjekt å vite! Men så kom jeg også over Facebook-gruppen til Skiforeningens Turskøytegruppe hvor det var informert om et vann sør for Oslo ved navn Syverudtjern som det nå var brøytet løype på! Uten igrunn å ha noe som helst innblikk i kulturen blant Turskøyteløpere, så innbiller jeg meg av en eller annen grunn at denne gruppen primært består av menn over 50 som alle har vintage fartskøyter, og som drar på fellesturer i anorakk og fjellräven-sekk som inneholder ispigger, termos, appelsin, kvikklunsj, og noen utgaver at Knoll & Tott fra 50-tallet.

I dag syklet jeg derfor til Syverudtjern for å finne ut hvordan det er å sykle på et islagt vann og se om jeg ville klare å se noen turskøyteløpere på nært hold. Jeg har ofte sagt til ikke-syklister når de spør hvor bra piggdekk på sykkel er at "man kan sikkert klare å sykle på en skøytebane med de"! Så da var det kanskje på tide at jeg fant ut om dette stemte eller ikke.

På vintersykkelen min har jeg et 40mm bredt piggdekk av typen Suomi Hakkapelitta 240 (240 er antall pigger). På vannet/isen var det kommet et tynt snølag og jeg oppdaget raskt at her var det svært glatt. Det var forsåvidt ikke noe stort problem så lenge jeg syklet rett fram uten å vingle med overkroppen og uten å røre bremsene, men jeg måtte derfor være ganske konsentrert hele tiden og sykle svært rolig i U-svingen på hver ende av vannet. Enkelte steder var det litt skare-snø oppå isen hvor jeg fikk feste i korte perioder, og noen steder var isen bar og her var det faktisk også bedre feste ettersom piggene da kom ordentlig ned på isen. Men stort sett var det sykling på blank is med lett snø over som var relativt glatt, for å si det mildt.

Etter noen runder og da jeg hadde fått opp selvtilliten nok til å begynne å gasse litt på gikk jeg derfor straks ned for telling!! En av fordelene med å sykle på is er at man slår seg omtrent like mye om man sykler i 25kmt eller 5kmt, så jeg sklei bare litt bortover etter at rumpa tok imot isen..

Har har skinka tatt støyten, for så å skli bortover isen... liten au
Runden var på bare litt over to kilometer så det tok ikke lang tid før jeg mistet telling på hvor mange runder jeg hadde syklet, men etter ca tre og en halv time og litt over syv mil var jeg passe lei og dro hjemover igjen! (Strava-link her. Merk den artige løypeprofilen...).

Mot slutten dukket det også opp noen turskøyteløpere! Og mine tanker om hvordan en typisk turskøyteløper ser ut ble bekreftet! Bart er tydeligvis også svært populært i dette miljøet.

"HOLD HØYRE FOR HEL@#¤&%TE!"

Konklusjon: Ja man kan trene med sykkel på islagte vann! Fordeler er at det er lav sannsynlighet for å punktere og man slipper irriterende biltrafikk. Ulemper er at man sannsynligvis går på trynet, blir upopulær blant skøyteløperne (Jeg fikk tilsnakk at jeg måtte ikke lage "spor" for de... hyggelig tilsnakk forsåvidt. Av en kar med stor bart.), det finnes ingen bakker å bryne seg på, og i verste fall så ender man opp som krabbemat.

Om jeg gjør det igjen? Neppe.


1 kommentar:

  1. Hehe, etter å ha vært på turskøytekurs nettopp med denne gruppa kan jeg bekrefte at det er nok overvekt av menn i 50åra, til dels med bart, men med litt vassere utstyr enn du antyder. Noen går veldig veldig langt på skøyter, og har full kontroll på hva man gjør om man havner uti. Og siden de omhyggelig brøyter, spyler, koster og steller med denne ene naturbanen kan jeg forstå at de ikke ønsker spor fra sykkel. Artig skrevet, forresten.

    SvarSlett