2016 sesongen... nedturer og oppturer.

2016 sykkelsesongen er nå definitivt over. Hjulene fortsetter forsåvidt å snurre rundt - men det blir med pendling og vedlikeholdstrening om dagen.

Det som ble kjennetegnende for 2016 var store nedturer og oppturer. Ikke bare på sykkelsetet, men også privat, noe jeg skrev om for et par uker siden. I det hele tatt en berg-og-dal-bane sesong som kanskje ikke ga det beste grunnlaget for god trening og rittresultater, men hvor jeg allikevel kom i perioder i god form, og jo også vant master-NM i klassen min.

Den største nedturen på sykkelsetet var trynet (bokstavelig talt) i Norgescup fellesstarten i Skien i slutten av April. Kanskje noe av det mest skumleste jeg noen gang har opplevd var øyeblikket rett etter at jeg falt, da jeg kjente at jeg var i ferd med å svime av/sovne. Da rakk jeg akkurat å tenkte "kanskje jeg ikke våkner igjen" før alt bare ble tåkete. Det er vel kanskje slik det hadde vært også om jeg ikke hadde våknet igjen. Jeg rakk ikke bli redd for at det skulle skje, jeg rakk bare såvidt å tenke tanken. Men da bevisstheten ble koblet inn igjen på intensivavdelingen på sykehuset i Telemark kjente jeg en enorm lettelse for at jeg fortsatt var her!

Det første man gjør etter en ulykke? Ta en selfie.

Det ble en rekke mindre skader, men det gikk forsåvidt veldig bra iforhold til alternativet. Jeg var igang med trening et par uker etter ulykken, og det var faktisk sårene på bena/kneet som var det største problemet da jeg begynte treningen igjen... De arrene lever jeg med resten av livet!

Back in bizz

I perioden etter velten mot sommeren trente jeg ganske strukturert, iallefall til meg å være, og en av de store fordelene med wattbasert trening er at det er lett å måle fremgang. I tillegg var jeg nede på den laveste vekten (79kg) jeg har vært på siden jeg var ungdom... Det, kombinert med wattperser over hele linja, med bl.a. 517watt på 5min, og 412w på 20min, merket jeg godt også på sykkelen. Timingen for å komme i all-time form klaffet også godt med master-NM, noe som får beskrives som årets opptur.

Yay! Jeg vant.

Den andre store oppturen i år var sykkelferien i Spania den første uken i juli med en stor gruppe likesinnede. Jeg rakk vel egentlig aldri å skrive så mye om denne turen, men det var virkelig en fantastisk sykkelferie. Asturia-regionen vi syklet i var kanskje en av de flotteste områdene jeg/vi har vært i, og det hele ble kronet med monsterfjellet Angliru - som jeg rakk å skrive et par ord om her.

Dunker opp Angliru

Høsten ble en rolig periode, iallefall i forhold til sykkelaktiviteter, og det ble med et par rittdeltagelser, men mest egentrening. Var med å arrangerte Sagene Klatrekonge som var morsomt som alltid!

Nå er det pendling og vintersykling som gjelder. Det prosjektet med å holde vekta på et akseptabelt nivå så jeg kommer inn i 2017 med et bedre utgangspunkt enn tidligere! Jeg er forresten ekstremt fornøyd med vinteroppsettet på cx'n min om dagen - kan kanskje skrive litt om det senere,

Alt i alt så gir jeg 2016 en fire'er på treningen - sånn sykkelmessig. NM-trøye var kult det, og gøy å komme i ny all-time toppform, men ulykken på vårparten, og generelt litt for lite deltagelse på ritt og treninger trekker litt ned... Men det har sine grunner. Jeg ser positivt frem til 2017 og har planlagt påskeferie på Mauritius av alle steder... Sykkelen skal naturligvis med, så da har jeg noe å se frem til de nærmeste månedene mens jeg dunker rundt i snø, slaps og is!