For å demonstrere dette har jeg gjort noen analyser fra helgens ritt Åseral Rundt.
Litt bakgrunnsinfo:
Åseral Rundt er et lokalt tur-ritt i en lite trafikkert, men krevende, løype på totalt 93km med start/mål i Evje. Det er to skikkelige bakker i løypen, hvorav en starter ganske tidlig etter 17km, og en kommer mot slutten etter ca 71km. Både når jeg var med i år, og sist jeg var med i 2013, så hadde løpet alle de typiske elementene av et fellesstartritt: Flere bruddforsøk i starten til en gjeng kom avgårde - oppoversyklistene sprengte feltet opp første bakke og tok igjen bruddet mot toppen - på flatene samlet det seg etterhvert et større felt bak som jobbet hardt med å innhente det nyetablerte bruddet men klarte det aldri - seks ryttere kom alene til mål og avgjorde seg imellom i en spurt etter å ha tatt igjen en av sine egne som hadde forsøkte å stikke alene 10km før mål men ble passert 300m før streken!
 |
| Nr 1 og 2.. Jeg rett bak til høyre utenfor bildet! ;) Foto:Torleif Johanssen |
Personlig så er det nøyaktig en slik dynamikk som jeg synes gjør et løp spennende og det er derfor jeg selv sykler fellesstart på landeveien. Det er litt taktikk og litt tilfeldigheter i kombinasjon med god form som gjør at man vinner. Jeg var en av de heldige som kom i ledergruppen til mål, men manglet fem gode tråkk fra å vinne og endte på en tredje plass. Godt fornøyd i grunn!
1) Strava Flyby
Av alle mulighetene som ligger i datasettet til Strava, så er kanskje Flyby min personlige favoritt. Ofte bruker jeg den etter en treningsøkt bare for å se om det var noen kjente jeg passerte på veien eller som var i nærheten. Flyby har også økt betydelig i bruksverdi de siste par årene ganske enkelt fordi det nå er såpass mange andre på Strava også! Om man passerer en syklist ute på veien og lurer på hvem det var så er det ganske god odds på at han kan finnes etterpå ved å klikke inn på Flyby.
Det samme kan sies om bruksverdien til å analysere ritt. For et par år siden så var kanskje bare halve feltet på Strava, men nå som ni av ti logger økten så kan man benytte Flyby til å studere rittforløpet. Og ikke bare sitt eget løp men andres også - inkludert proffenes konkurranser!
Her er som eksempel Flyby for Åseral Rundt 2017.
Man kommer lett til denne ved å klikke på linken under sin egen aktivitet på Strava:
Deretter huker man av hvem andre man vil sammenligne seg mot. De med høy score på "C" har syklet i nærheten av deg mesteparten av turen og de med høy score på "S" har syklet lik løype men ikke nødvendigvis samtidig.
Her ser man bruddet i Åseral Rundt som har fått en bra luke rett før starten av Dåsvannsdalbakken:
På vei opp holder bruddet noenlunde samlet i front, men feltet bak er sprengt og vi er en liten gruppe som klarer å sykle opp til restene av bruddet på toppen av bakken:
Det nyetablerte bruddet holdt unna nedover dalen til den siste stigningen, og her ser man at tre stykk har falt av mens hovedfeltet fortsatt er et godt stykke bak. Den lille gruppen gjorde opp om seieren.
2) Strava Segment Compare
Segment Compare viser hvor på segmentet man tapte eller vant tid i forhold til andre. Selv bruker jeg dette mest for å se hvor jeg kan bli bedre/raskere på kortere segmenter (som f.eks. min faste treningsbakke Steinshøgda, opp Tryvann, e.l.) - og ikke bare mot andre, men ofte sammenligner jeg mot mine egne tidligere tider for å se hvor jeg tapte/vant tid.
For å bruke denne funksjonen til rittanalyse så må man derfor først ha et Strava Segment for rittet man syklet. Om det ikke finnes fra før så kan man enkelt lage selv - som den jeg laget på Åseral Rundt (fikk bestetid på denne fordi jeg lå såpass langt bak i starten...et vanlig Strava-triks). Når denne er etablert og Strava har fått tid til å legge til alle syklistene som har syklet segmentet så er det bare å klikke seg inn på Compare:
Eksempel 1: I forhold til Kjell-Einar som var i det første bruddet. Her ser man tidsdifferansen han hadde før første bakke på 1:46min (lilla streken). Tok han igjen oppover og deretter holdt vi, og de andre som var der, sammen til starten på siste stigning hvor han falt av.
Eksempel 2: I forhold til vinner av løpet Sigurd. Dette la jeg ikke merke til før etterpå, men det var altså såvidt han kom med i det vinnende bruddet etter første stigning. Som man ser lå han over 20sek bak, men klarte å sykle seg opp til oss på vei ned igjen og på flaten etterpå! Bra for han!
 |
| Vinner Sigurd Austefjord er glad for at han tettet luka rett etter første topp! |
Eksempel 3: I forhold Ole Andre som var i hovedfeltet. Interessent å se at feltet holdt samme fart som oss i bruddet imellom toppen av første bakke til starten av den siste - stabilt på ca to min. Underveis i løpet synes jeg selv at vi kjørte såpass bra i bruddet at jeg var sikker på at feltet ville ha tapt ytterligere tid, men de klarte tydeligvis å organisere seg og kjøre hardt de også.
Konklusjon: Her er det unike analysemuligheter!
Denne type dataanalyse finner man ingen andre steder og det gir unik innsikt når man skal sette seg ned og analysere sin egen innsats i etterkant av et løp. Om man i tillegg kobler dette sammen med analysen av egne intensitetsdata (hjertefrekvens/watt) i de kritiske partiene så kan man kanskje få svar på om man disponerte kreftene riktig, eller om man faktisk kunne plassert mye høyere! Det vil i det minste gi noen verdifulle spørsmål man kan fundere over:
- Kanskje noen av de som ikke er sterke nok i bakkene burde forsøkt hardere å komme med i det første bruddet?
- Kanskje man burde vært mer "ego" og ikke bidratt i rulla for å spare seg til siste stigning, eller spurten for den saks skyld?
- Kanskje jeg selv burde kjørt hardere mot slutten av siste bakke (hadde ifølge dataene mine litt mer å gå på der) og kanskje heller kommet i mål med bare én annen istedenfor fem?
Hmmm... kanskje jeg allerede nå må begynne å planlegge Åseral Rundt 2018 for å finne fasiten!
Ingen kommentarer: