fredag 7. juli 2017

Åtte episke norske klatringer på en langhelg!

Richard og jeg dro på bobiltur med sykkel fra torsdag til søndag med målsetning om å sykle de mest spektakulære norske sykkelklatringene.

Planleggingen av turen tok vel ca 30-40min mellom oss på Facebook Messenger en uke i forveien - og det var igrunn veldig enkelt fordi jeg hadde en liste over de mest episke klatringene i Norge, som jeg lagde for noen år siden, så det var igrunn bare å plugge inn i Google Maps for å finne ut hvor vi skulle kjøre.

Ruta og fjellene ble slik:
(Dvs. det var egentlig uten Lysebotn, men den fant vi ut underveis at vi måtte ta med når vi først var på veien...)




Bobil er best!!!
Nøkkelen til å få til denne turen var leie av bobil fra mcrent.no, en divisjon at Sørlandets Caravansenter.

Jeg har såvidt vært i en bobil før, for ikke å snakke om å dra på tur i en, men det hadde faktisk ikke vært mulig å gjennomføre denne turen så effektivt som vi gjorde uten. Å gjøre dette med hotellovernattinger så hadde vi ikke rukket halvparten av fjellene en gang - for ikke å snakke om hvor mye mer komplisert det hadde vært å planlegge/booke. Med bobilen kjørte vi rett til bakkene, syklet, og deretter kjørte videre. Når vi ble trøtte stoppet vi og la oss til å sove. ALLE nødvendige fasiliteter var med oss: 2xdobbelsenger, stue, kjøkken, dusj, toalett, og praktisk sykkelstativ bakpå bilen.


Dethleffs Globebus 17 fra www.mcrent.no
På de tre døgnene (tors kveld - søn kveld) kjørte vi nesten 1700km og syklet ni fjell/bakker over 265km med ti-tusen høydemeter. Takk o fantastiske bobil!

Det koster litt å leie en slik bil, litt avhengig av lav/høysesong, men det hadde vært fullt mulig å være fire personer istedenfor bare oss to. Selv med bare oss to ville nok hotell etc blitt omtrent det samme, og som sagt hadde denne turen ikke vært mulig uten.

Bilen vi brukte var en Dethleffs Globebus 17 - se link her for detaljer. Dette er en bil man kan kjøre med vanlig B-sertifikat inntil 3,5tonn. Motoren går på bensin, og resten av aparatene på en kombinasjon av strøm/gass, og for en sånn lang-helgetur hadde vi nok klart oss helt fint uten å koble til ekstern strøm, men det passet seg slik da vi overnattet i Geiranger at vi tok inn på campingplass hvor de hadde bobilparkering. Det kostet ikke rare greiene - 250kr eller noe sånt - og da fikk vi vasket noen svette sykkelklær også.

Tar med litt flere bilder av bilen under i bildene fra de ulike bakkene - det fortjener den. Ser ikke bort i fra at jeg leier en slik ved en annen anledning også!

Bakkene: Rangering.
Richard og jeg diskuterte dette fortløpende ila turen, og fant ut at den mest fornuftige rangering er hardest til lettest. Rett og slett hvor hardt det oppleves å sykle hele fjellet fra bunn til topp. Vi forsøkte å se bort i fra påvirkning fra været, som var stort sett like ille hele helgen med bare noen få grader og regn på de fleste av toppene.

Når man bare ser på lengden på bakken og høydemeter så får man ikke hele bildet. Ingen har helt jevn stigning, og det er egentlig en kombinasjon av de totale dataene i tillegg til variasjonen i stigningsprosent. Man bør sykle bakkene og kjenne de på kroppen for å kunne skille vanskelighetsgraden skikkelig.

Hardest til lettest. Km/høydemeter.
1: Juvasshytta: 13,1km / 1300hm
2: Dalsnibba: 20,9km / 1477hm
3. Sognefjellet: 16,4km / 1241hm
4. Aurlandsfjellet: 16,2km / 1290hm
5. Gaustadtoppen: 13,6km / 973hm
6. Lysebotn: 8,7km / 855hm
7. Ørnevegen: 6,9km / 568hm
8. Trollstigen: 9,4km / 677hm
Bonus. Stalheimskleiva: 2,1km / 253hm

En annen rangering kunne vært på estetisk nytelse e.l., men det blir subjektivt. Personlig synes jeg kanskje Trollstigen var den mest spektakulære i konkurranse med Ørnevegens utsikt over Geirangerfjorden. Men alle var igrunn veldig forskjellige, fra Juvasshyttas måneaktige landskap til Aurlandfjellets frodige åsside, at de er vanskelig å sammenligne.

Konklusjon: Har man norsk pass så bør man sykle alle sammen. Det var jammen på tide at jeg gjorde det selv!


Bilder fra turen
Under følger en liten bildebonanza fra hver at fjellene. Det er utrolig mye jeg kunne skrevet om hver av fjellene, men her juksar me litt og henviser til boken Bakker og Berg. Løp og kjøp.


Bildet på forsiden av boken er forresten fra bonusbakken Stalheimskleiva. Her er bilde fra min tur opp bakken tatt fra nesten samme sted!

Bonusbakken: Stalheimskleiva. BRATT, men kort.


Fjell 1: Juvasshytta


Vi stoppet på det flotte bakeriet i Lom på vei til Juvass

Rakk å sette på 11-32... Det var lurt. Gikk forresten helt fint selv med liten cage på bakskifteren min...

Det blikket sier alt: "Dere hakke tenkt å sykle opp, hæ?"

Lange partier på 15% opp Juvass.

Mot toppen til Juvasshytta. Dette er Norges hardeste bakke. Flott også!

Overnatting første natt... her.


Fjell 2: Trollstigen

Parkerte på toppen først

Syklet ned til trollet og startet herifra

Spektakulært opp Trollstigen. Serpentinere, foss, utsikt, etc etc


Fjell 3: Dalsnibba

Parkerte på campingplass nederst ved Geirangerfjorden

Frodig på vei opp

Utsikt over Geiranger

Mye snø langs veien da vi nærmet oss toppen

Antar denne brøytekanten var enda høyere tidligere i vår!

Kaldt og vått i høyden

Premien på toppen av Dalsnibba: En flott utsikt hvor man kan i godvær se Geirangerfjorden.

Kjører videre over fjellet



Fjell 4: Ørnevegen

Parkerte på toppen. Smart sykkelstativløsning

Fantastisk utsikt fra Ørnesvingen


Fjell 5: Sognefjell

Startet helt nede i Skjolden

På vei over fjellet før vi syklet

På vei over fjellet fra Lom-siden

Parkerte på toppen nærme Sognefjellshytta

Vi er i gang

Dekket tallene fra Garmin en periode for å få tankene på noe annet

Halvveis opp

Brøytekanter her også

Ta i da mann!



Fjell 6: Aurlandsfjellet

Start av bakken i krysset her. Ta til høyre.

Toppen. Takk til Axtri for denne

Vi satte kulderekord opp her. Bikkjekaldt og vått.

Frodig i bunn.

Utsiktstårnet 2/3 opp fjellet

Jo, i grunn... :-/

Rett før toppen

Snart der

Fantastisk utsikt hele første delen av fjellet

Kjørte verdens lengste biltunnel på 24,5km, Lærdalstunnelen, på veien til Aurland


Bonusbakken: Stalheimskleiva

Smart sykkelløsning.

Et digert minnesmerke e.l. Stalheimskleiva.

Richard synes ikke dette var så hardt sammenlignet med de andre!

Kjekt med velfungerende bremser på vei ned igjen etterpå...


Fjell 7: Lysebotn

Smilet er på plass før vi sykler ned til start

Ganske lang tunnel midt i bakken


Kjørte over Hardangerbroen på vei til Lysebotn

Halve morroa på turen var jo å kjøre bilen. Mye flotte omgivelser på veien også!

Richard rett før toppen Lysebotn

Surt vær i bånn. (Og verre på topp.)


Fjell 8: Gaustadtoppen, fra Rjukan

Endelig sol. Vi har parkert nede utenfor Rjukan

Dassen er klar.

Gaustadtoppen i bakgrunnen. For å komme helt til topp må man gå. Det gadd vi ikke.

Sol/sky på brede asfaltveier opp Gaustadtoppen

Så langt som dette kommer man på sykkel før man må ned igjen.

Etter å ha vært iskald på alle nedkjøringene tok jeg fram de tykkeste hanskene mine på denne siste nedkjøringen. Ble ikke kald! :)




Ingen kommentarer:

Bruker du ikke Facebook så skriv her: