Red Bike Race 2014 - et unikt arrangement!

I dag var jeg med på innendørs-sykkelrittet Red Bike Race, som ble gjennomført i Oslo Fengsel!... Mer spesielt sykkelritt i Norge skal man lete lenge etter tror jeg... At det er et av verdens første innendørs sykkelritt er en ting, men at arenaen for å arrangere det er inne i et fengsel gjør det enda mer unikt. At man har klart å få til dette flotte arrangementet er takket være engasjementet og entusiasmen til en rekke sykkel-ildsjeler som har stått på for å få det til. Stor kudos til de fra meg - for dette ble et vellykket ritt og et resultat av en kjempejobb fra teamet bak.

Jeg var med på en test av Bkool-systemet i fengselet for ca en måned siden sammen med Lars Petter Nordhaug og flere fra Team Red Bike, og skrev da en liten rapport med litt om bakgrunnen for prosjektet. Ellers anbefales det å lese om rittet og dets formål på Red Bikes hjemmeside.

I dag var altså dagen kommet for gjennomføringen av rittet med over 120 syklister på startstreken. Og når jeg sa at rittet går i Oslo Fengsel, så mener jeg virkelig inne-i-fengselet!... For å komme inn ble vi fulgt gruppevis inn bak flere låste porter og dører, og ble også fratatt mobiltelefonen ved registrering. Jeg hadde forhåndsinnmeldt sønnen min Johan - så han var med som god support i dag. (Nå er det riktignok mulig at det var mest fordi han hadde lyst til å se innsiden av et fengsel og hilse på noen innsatte enn å se meg sykle...).

Kommer vi ut igjen eller?

Litt om systemet  Bkool sykkelruller med virtual reality.
Bkool er en sykkelrulle-produsent med hovedkvarter i Spania og som satser på virtual reality sykkeltrening som også kombinerer konkurranse med andre Bkool-brukere via nettet. Kort fortalt så monterer man bakhjulet på rulla, og den er koblet til en datamaskin hvor man ser sin watt-produksjon og fart. Via Bkool-sin hjemmeside har man et enormt utvalg av ruter man kan sykle - noen filmet med video og noen uten - og her kan man sammenligne tidene sine med andre Bkool brukere som har syklet samme ruter. Llitt "strava-aktig" med andre ord - og det innendørs!

Tarmac'en koblet opp

I dag var alle rullene ferdig oppsatt av Bkool-representantene til ruten Gressbanen til Tryvann (den kjente "Klatringen til Tryvann") som var filmet inn i høst med Edvald som "hjelperytter". Bkool hadde forøvrig flydd inn 5-6 stykker fra Spania... så dette vurderte de som et viktig arrangement. Og med god grunn ettersom Red Bike Race demonstrerer at systemet muliggjør innendørs sykkelritt - som jeg antar bør ha et godt markedspotensial..

Dagens ritt - heisann melkesyre
Jeg tipper at teamet bak rittet sammen med Bkool har jobbet ganske intenst med å koble opp og få alt til å fungere riktig de siste dagene, for det var et rimelig omfattende virrvarr av ledninger på gulvet for å få koblet opp 36 sykkelruller og PC'er...  Men det ser ut som alt var koblet riktig, for det aller meste fungerte helt utmerket! Med 36 syklister samtidig så ble dermed rittet kjørt i tre runder/heat - hvor jeg stilte i den midterste.

Klar til start - heiateam'et mitt til høyre i bildet :)

I tillegg til selve løpet så var det lagt mye arbeid i rammene rundt, og med speaker, live-musikk, storskjerm med filmproduksjon og grafikk, samt diverse stands fra bl.a. Oslo Sportslager m.fl. så var det ganske bra stemning i salen. Prøvesmakte bl.a. litt fengsels-mat (typ lapskaus) før jeg startet som var helt prima! ;)

medlemmer fra Team Red Bike følger med

Før start var det innveiing av alle deltagere for å sikre at ingen jukset med sin oppgitte vekt, og i et bakkeritt som Gressbanen-Tryvann så er farten systemet regner ut en funksjon av sin watt-produksjon på rulla, sin oppgitte kroppsvekt, samt friksjon- og luftmotstandskoeffisienter (jeg har forøvrig skrevet litt om sykkelfysikk tidligere).

Etter at starten gikk så tok det kanskje litt tid før jeg kom skikkelig igang, men fant en ok rytme etter noen minutt. Jeg er ikke vant til å trene inne og synes også det ble forferdelig varmt... om det hadde vært en konkurranse om hvem som skapte den største svettepølen under sykkelen så tror jeg at jeg ville vunnet denne (i dag også...).

Yes sweat

Jeg er fornøyd med disponeringen av kreftene underveis. I starten var jeg litt overasket at jeg lå midt i feltet, men det var nok primært fordi flere andre startet for hardt, og jeg jobbet meg oppover lengre ut i løpet. Ser i etterkant at pulsen min har jevnt jobbet seg oppover til nesten makspuls på slutten (se på strava her), så tror ikke jeg kunne klart noe særlig raskere. Tror jeg hadde sprengt skalaen om jeg hadde fått testet mine melkesyreverdier på slutten av rittet... Selv om jeg tok meg helt ut så med mitt 86kg handicap så hjelper det ikke at jeg hadde høyest snittwatt på dagens arrangement - ble slått av flere andre syklister med lavere kroppsvekt... så jeg får håpe Red Bike velger en flat etappe til neste år! ;-) Resultatene er ikke publisert enda - tipper de driver og kvalitetssikrer alt før de offentliggjøres.

Jøss - er jeg på storskjerm?

Konklusjon - noe for fremtiden?

Nå er ikke jeg den mest ihuga innendørssyklisten, men dette er primært fordi jeg synes det er kjedelig og trist å sitte innendørs i forhold til å sykle ute - selv i dårlig vær. Men etter å ha fått litt inntrykk av hva som er mulig med virtual reality trening på rulle - og muligheten til integrere i et globalt samfunn og sammenligne tider på kjente ruter (som Alpe d'Huez!) med andre syklister - så er jeg definitivt klar for å prøve dette mer. Jeg har fått stor tro på at denne type trening, og også innendørskonkurranser, kommer til å oppleve sterk vekst nå som systemene er såpass bra. Definitivt noe for fremtiden, og noe jeg selv kunne vurdert å ha innendørs for noen av de verste vinterdagene!

Rittsesongen har startet i Norge!

På tirsdag var jeg med på et utendørs landeveisritt i Follo, og uten at jeg har sjekket så veldig mye så antar jeg at dette må være et av de første rittene arrangert i landet! Det var riktignok et uformelt treningsritt uten resultatlister (med unntak av topp 3) og tidtaging, men med fint vær var det bra oppmøte og flere sterke ryttere med - bl.a. fra Team Ringerikes-Kraft og Frøy-Bianchi. Det ble kjørt 4 runder @8km, og jeg hang som et slips på et lite brudd før jeg måtte slippe ut i runde 3 - var såvidt jeg ikke hang på de tre som tilslutt vant, men det hadde på en måte vært litt urettferdig siden de gjorde alt arbeidet! :) Phan Åge Haugård vant spurten blant de tre i bruddet.

Men! Allerede imorgen får jeg prøvd meg igjen når Red Bike Race skal foregå i Oslo Fengsel. Jeg var med på et lite test-ritt her før jeg dro til Sør Afrika som jeg allerede har skrevet om - og i morgen så skjer det! Blir gøy å være med på dette unike arrangementet - skriver en liten oppdatering i etterkant!

De siste årene har jeg startet sesongen med Stjernetråkken i Fredrikstad, men det får jeg dessverre ikke blitt med på i år - og etter Red Bike Race blir det neste jeg er med på Ronde van Berg i Stavern, så Spinn Cup - også i Vestfold!

Og natt til søndag stilles klokken til sommertid! Hurra! Sommertid = sykkeltid!!!

Her er noen flotte bilder fra tirsdag som Ola Morken tok - hele albumet finnes her.

Flott vær og mange deltagere:

Fredelig liten runde i indre Follo

Bruddet på først 6 mann (undertegnede på hjul..):

Og tilslutt de tre som vant (undertegnede kjørt av!... ):

Video fra sykling i Cape Town, Franschhoek og Gordon's Bay

I tillegg til å være med på Cape Argus Cycle Tour rittet, som jeg alt har skrevet om og lagt ut gopro-video fra, så hadde vi noen flotte sykkelturer både før og etter rittet, og jeg satt igjen med en del film fra disse andre sykkelturene. Nå har jeg klippet ut noen små biter og satt sammen en liten 5-mins film - for å gi noen inntrykk av hvordan det er å sykle der nede. Kanskje noen andre kan bli fristet til å ta turen til Cape Town og nærliggende områder? Vel verdt det - i tillegg til at Cape Town er en utrolig kul by å besøke!

Det er tre små deler i filmen:

1: Sykling sydover fra Cape Town. Det er her alle syklistene i Cape Town trener - og det gjør de stort-sett svært tidlig om morgenen! Vi ble med Greg som var i Norge for et par år siden og syklet Viking Tour - det er ham med norgestrøyen. Her er også klipp fra Chapman's Peak som også var med i Argus (men nedkjøring motsatt vei).

2: Sykkeltur i vindistriktet Franschhoek - ca 1 time å kjøre øst for Cape Town. Vi hadde leid en svær bil slik at vi kunne ta med syklene våre. Her støtte vi først på en gjeng nordmenn og etter det syklet vi opp Franschhoek-passet som har flott utsikt over dalen, før vi dro innom noen vingårder og prøvesmakte viner og hadde lunsj.

3: Langs kysten fra byen Gordon's Bay i retning tettstedet Kleinmond. Vi stoppet og hoppet i sjøen på tilbakeveien. Kaldt!

Merk at musikken er fra artisten Rodriguez og filmen Searching for Sugar Man, som delvis er innspilt i Cape Town. Kan anbefalle denne filmen også! :)

Sykkeltrøye til 129kr!

Gjorde et impulskjøp på nett i stad... 129kr for en sykkeltrøye på Wiggle. Det var ganske enkelt den billigste de hadde og jeg ble så nysgjerrig at jeg måtte bare ha den! Den har faktisk fått ganske bra reviews også....

Man får faktisk ca 14 slik trøyer ifht en stykk Rapha Classic trøye.

Nå sier jeg ikke at man ikke skal sykle med Rapha klær (forøvrig uten hjelm om vi skal gjøre som på bildet) - kule klær er for herresyklister tilsvarende hva håndvesker er for kvinner: Har man riktig image er prisen uvesentlig.

Men kanskje om man er på landeveien et øde sted, eller ute en mørk natt så kan man heller slite ut sin trøye til 129kr? Vi får se - skal iallefall teste den nå som den er på vei i posten!

God helg! :-)

Full rapport fra Cape Argus!

Her følger den siste rapporten min fra rittet Cape Argus Pick n Pay Momentum Cycle Tour (som forkortet kalles “Cape Argus”, “Argus” eller “Cycle Tour”). Dette er en ganske detaljert opplevelse av rittet som nok blir litt mye for de fleste. Jeg skrev det meste på min bærbare pc på flyet hjemover og det var kanskje litt for min egen del for å gjenoppleve rittet. Har pusset litt på teksten og funnet fram noen bilder - og siden noen kanskje finner noe interessent så publiserer jeg det selv om jeg forsåvidt allerede har skrevet om rittet. Så får de som føler det blir litt mye tekst se en annen vei! :-) Ellers har jeg noe video fra to utrolige fine turer vi hadde i Cape-Town regionen før rittet - en i Franschhoek og en langs kysten fra Gordon's Bay som jeg skal forsøke å legge ut noen klipp fra. Jeg tror det vil være ekstra motivasjon for å bestille tur til Cape Town om det er noen som vurderer å bli med på dette rittet, samt noen dager sykling, til neste år. Jeg kan iallefall anbefale det 100%!!!!! Takk igjen til min kone Tonje, med støtte fra andre i familien, som ga meg denne flotte gaven til min 40-års dag i høst!

....................................................................................


Intro: Cape Argus - Verdens største sykkelritt målt i antall deltagere
Det som gjør Cape Argus helt spesielt er ganske enkelt det vanvittige antallet av syklister som deltar! I år var det 37-tusen påmeldte, hvorav ca 35 tusen startet og 33 tusen fullførte. At rittet foregår i en storby som Cape Town er også ganske unikt. Man kunne arrangert dette på et mindre befolket sted og gjort det betydelig enklere, men neida - For å arrangere Cape Argus sperrer man av viktige inn- og utfartsårer  (inkludert en motorvei) for å avvikle start/må inn- og ut av sentrum. Resultatet er at alle som er i Cape Town er påvirket på en eller annen måte. Ikke kan man kjøre bil normalt rundt i byen og man ser syklister over alt! Faktisk er det syklister omtrent overalt også dagene før rittet. For ikke å sperre disse veiene hele dagen så starter rittet straks man har litt sol-lys og de første rytterne (elite/proff-gruppen) startet kl 06:15 som er 22min før soloppgang kl 06:37 - med kun en svak grålysning på himmelen... om veien ikke hadde vært sperret av hadde man definitivt syklet med lykt i slike forhold!

Komme seg til start
Startordningen i Argus er relativt likt den seedingen man har i Birkebeinerrittet med mange ulike startfelt som starter etter hverandre. Forskjellen er at i Cape Argus så starter feltene med bare noen få minutt imellom for å få alle de trettifem-tusen syklistene avgårde ila så kort tid som mulig, og får å få dette til har hver startgruppe et egen område ved siden av starten hvor rytterne sluses inn lenge før start. Min start var 06:24, og jeg hadde vært inne på et lokalt sykkelforum og fått tips fra noen erfarne Argus-syklister. Bl.a. ble jeg tipset om at jeg burde være ved min start-sluse ca en time før starten min for å sikre meg en plass langt fremme, og dermed unngå å bruke krefter på å sykle meg opp i feltet. Så jeg planla derfor å møte ved startslusen min ca kl 05:25 og la jeg meg derfor svært tidlig på lørdag kvled med vekkerklokken på 04:30!...

Alt klart på gulvet ved sengen!...

Iforhold til hvor vi bodde kunne jeg sykle den siste delen av løypa på vei til start på søndag morgen – og fikk dermed tatt en siste kikk på oppløpet i det lille lyset som var... Her var jeg ganske alene kl 05:00... med unntak av taue-biler som var i ferd med å kjøre bort de siste parkerte bilene som ikke hadde blitt flyttet. Ganske spøkelsesaktig stemning – og litt av en kontrast i forhold til hvordan dette oppløpet var noen timer senere da jeg kom forbi her igjen . Jeg tenkte at det er jo en mulighet at jeg ville bli en del av et felt som spurtet om plassering og målte derfor opp ca 250m på Garmin’en min til mål og noterte meg at når jeg var ved tennisbanene på venstre side ville jeg kunne forsøke å gi full gass til streken!...

Da jeg kom frem til startområdet ble jeg nøye kontrollert av vaktene på vei inn i slusen og kunne konstatere at jeg var såpass tidlig ute at jeg kunne knipe meg en plass helt i første rad! Og timing’en var fin: Bare ila de neste ti-minuttene kom det sikkert 150 syklister og tok plass rundt- og bak meg!...  Det var bare to felt som skulle starte før oss – herrer elite og racing-tandem. Herrer elite var en gruppe på ca 158 mann som stod rett foran oss. Jeg fikk litt tid til å prate med noen av de ved siden av meg – og de var svært bekymret for den sterke vinden og min sidemann mente at det ikke var sikkert at vi ville komme under tre timer med slik kraftig vind. Au da.


Klikk på bildet for større versjon:

Jeg står nede til venstre i rød drakt. Photo via arrangøren

Starten går!
Starten går og jeg sykler nesten helt i front av feltet på vei ut av sentrum! Digg! (Se bilde og video under hvor vi starter.) På vei ut av sentrum er den noen svinger og noen små-kneiker hvor jeg er glad for at jeg ligger i front for her er det garantert trekkspilleffekt lengre bak som koster krefter.

Og der går starten! Photo via arrangøren

Klikk her for å se youtube-video hvor startfeltet mitt sykler ut!

Den første bakken (Edinburgh Drive) kommer etter ca 10km - dette går overraskende greit og jeg kjører meg på nytt frem til fronten av feltet. Bakken er på ca 95 høydemeter, og går unna på 3:55 (VAM på nesten 1500) og det til tross for motvind. Betryggende at bena kjennes bra ut og jeg tenker til meg selv at det eneste jeg skal gjøre nå er å pakke meg inn i feltet og spare krefter til de avgjørende bakkene mot slutten av løpet.

The Blue Route og første avgjørende bakke Smitswinkel
Fra Cape Town sykler vi sørover på en avsperret motorvei, og jeg pakker meg inn i midten av fremre del av feltet - rundt posisjon 30-40. Hele veien sørover har vi vinden i ansiktet og det er ikke mange som er lystne på å bidra i front. Meg inkludert. Ikke snakk om at jeg skulle kaste bort krefter på å ligge i 13m/s motvind i front! Resultatet er at går ganske rolig de første 50km av rittet (snittet 138 i puls de første 50km) - iallefall føles det slik midt i feltet, godt beskyttet fra vinden! ;-)

Å sykle i et såpass stort felt (totalt ca 250 mann) krever at man hele tiden er fokusert på å tette hvert eneste hull foran seg - om ikke gjør noen andre det og man blir presset lengre og lengre bakover. Særlig i et felt som dette hvor det er mange erfarne syklister som forsøker å gjøre akkurat det samme! Og hvis man først blir skjøvet bakover er det vanskelig å jobbe seg opp igjen. Når det er plass kan man forsøke å kjøre seg opp langs siden, men det blir et såpass langstrukket felt når det er så mange syklister at dette koster unødige krefter.

Det er på vei sørover at jeg også ser en gruppe på 6-7 andre nordmenn. De er ikke vanskelig å få øye på ettersom de sykler med norgestrøyer. Gjengen (fra Bryne?) har tydeligvis bestemt seg for en lagtaktikk og forsøker å kjøre seg opp langs siden på en lang rekke. Gang på gang ser det ut som de ikke helt lykkes pga anarkiet som rår i et slikt felt - her er det ingen som respekterer en lag i like drakter og folk kutter inn i rekka deres og ødelegger samspillet gjentatte ganger. Senere så jeg ikke denne gjengen igjen så jeg tror de forsvant i Smitswinkel, men jeg antar at lagtaktikken sikkert fungerte bedre senere når det var færre andre å slåss med!

Ved 54km kommer vi til Smitswinkel, den første av tre avgjørende bakker i løpet. Her vet jeg at det tidligere alltid har blitt brudd så jeg har plan om å sykle meg opp i forkant av bakken. Utfordringen er at vi sykler igjennom noen små byer hvor det er trange veier og jeg klarer ikke å komme like langt frem som planlagt. Er faktisk bare noen cm unna å sykle på en midtrabatt i byen rett før... Og da bakken starter kjører jeg på nytt opp mange plasser og bena kjennes fine ut, men jeg ser lengre fremme at feltet splittes opp og jeg er for langt unna til å kunne tette luka. Mot toppen av bakken er vi en liten gjeng på 5-6 mann som er samlet og kjører hardt for å ta igjen gruppen foran. Når jeg ser på pulsdata etterpå ser jeg at intensiteten er nesten like høy i nedkjøringen etter Smitswinkel enn på vei opp bakken!... Og slik føles det også. Her går det sinnssykt hardt en periode. Heldigvis tetter vi luka igjen etter en stund, men skaden er skjedd og feltet er nå blitt betydelig mindre! Så skjer det noe skummelt... en smell fra forhjulet da jeg treffer noe i veien og en eike ryker og smeller rundt i 10-20 sekund... jeg rekker akkurat å tenke "shit... løpet er over" når eiken slutter å bråke. Den har rullet seg rundt en annen eike!...Men forkjulet har allerede fått seg et kast og subber i forbremsen... Jeg løsner derfor forbremsen med hånda så mye som mulig og tenker at jeg får bare se om det holder til mål - forsøke å bare fokusere på syklingen. Om det holder så holder det, om ikke så kan jeg ikke gjøre noe med det. (Det gjorde det heldigvis også... riktignok så hjulet helt forferdelig ut ved målgang med vannvittig kast i, men det gikk overraskende greit å sykle på. Største problemet var i noen av nedkjøringene hvor jeg bare bremset med bakbremsen... litt skummelt.)

Chapman's Peak og Suikerbossie
Etter Smitswinkel begynner det å bli mange tilskuere! Til å være et litt øde områder (iallefall virket det slik da jeg syklet her i dagene før rittet) så har det samlet seg mange mennesker langs veien og heier! Et slikt antall tilskuere har jeg ikke sett noe i nærheten av på noe ritt jeg har deltatt i før, så dette er artig. Vanskelig å ikke føle seg litt proff med tusenvis av mennesker langs løypa som roper! I tillegg så er det til enhver tid to motorsykler med kameramenn som kjører rundt feltet vårt og filmer! Profft! (Nå er dette riktignok primært fordi de fremste i damer elite syklet blant oss!)

En stund før den neste klatringen Chapman’s Peak starter jeg Gopro kameraet som jeg har på styret. (Se de tre video'ene i mitt tidligere innlegg her.) Den første video'en starter i Misty Cliffs Bay (se kartet på Strava-økten min her), og jeg fikk dermed filmet hele den siste timen av løpet. I den første filmen ligger jeg en periode sammen med Anriette Schoeman som har vunnet dame elite klassen hele syv ganger tidligere!!... Jeg syklet fra henne på vei opp Chapman's Peak - og hun endte i år som nr 2 i hennes klasse.

I feltet sammen med Anriette Schoeman

Chapman’s Peak har jeg fått syklet mange ganger i uken før rittet og vet at jeg bør ta det kontrollert her - fordi ikke lenge etterpå kommer den avgjørende bakken Suikerbossie - og om man ikke har krefter her så blir man blåst av feltet. Chapman's går veldig raskt og greit - og som man ser på video'en passerer jeg sikkert 30-40 mann på vei opp bakken (og én dame!..). I nedkjøringen og igjennom byen Houts Bay blir feltet samlet igjen.

På vei opp Chapman's peak. Fløtt dere! Jeg skal fram!

Så kommer bakken jeg har forsøkt å spare krefter til: Suikerbossie! Den er marginalt brattere enn de andre bakkene i løpet - og nok til at den kjennes ganske mye hardere - iallefall for meg som ikke er noen lettvekter. Tror jeg er den eneste i frontgruppen opp bakken som veier over 85kg... Fra starten legger jeg meg nesten helt foran og sykler mesteparten av bakken rundt 4-5 posisjon. Nå blir jeg obs på nordmannen Joachim Pettersen (chat'et med ham på nett før vi dro ned) for første gang, og han sykler veldig bra helt i tet opp bakken. Suikerbossie har 7% snittstigning og 125 høydemeter og vi kjører bakken på 4:40 med 24kmt snittfart (vam på ca 1600)... puh...Da vi kommer over toppen må jeg gi absolutt maks for å komme over med tetgruppen på ca 8 mann (og Cherise Stander!) og jeg gjør feilen ved å slippe opp bittegrann for mye over toppen mens gruppen akselererer og lar de få 30-40 meter. Denne lille luken var helt grusom å tette... tilslutt må jeg ta et skikkelig spurtdrag (nesten som en sluttspurt) for å tette de siste meterne... Jeg er fortsatt med!

Etter Suikerbossie... en hard luke å tette... :-/

Fra Suikerbossie til målstreken er det 15km igjen - og disse kilometerne går unna med en snittfart på 44kmt! Her forsøker jeg igrunn å sykle å billig som mulig, men det er ikke enkelt... det er flere små bruddforsøk og ikke noe særlig samspill - men gruppa holder samlet.

Vi nærmer oss sør-siden av Cape Town

Siste kilometerne og sluttspurten
Den siste kilometeren går farten ned før det settes fart med ca 500m igjen. Jeg gjør en elendig plasseringsjobb og blir klemt inn mot gjerdet på venstre side... og da jeg ser tennisbanen er det helt umulig å sette igang noe spurt... Når det gjenstår ca 100m (se film fra motorsykkelen her når jeg sykler forbi) passerer jeg Cherise Stander hvorpå hun legger seg på hjulet mitt, og rett etterpå da det spurtes faller noen syklister til høyre for meg og jeg må bremse og bare rulle inn over mål-linjen. På hjulet mitt har jeg vinneren av eliteklassen Cherise Stander, enke av den avdøde Sør Afrikanske terrengsyklisten Burry Stander. Tilfeldigvis hadde jeg valget før start mellom den røde Specialized trøya jeg syklet med og mellom en Specialized memorial-trøye til Burry Stander... litt synd at jeg ikke valgte den siste.

Hadde nr 481 svingt bare noen cm til foran meg hadde jeg havnet i gjerdet...

Etter målgang slår jeg av en prat med Joachim Pettersom, som lå helt fremme i spurten, og det er først da jeg skjønner at vi faktisk spurten om seieren i gruppen og klassene våre. Jeg var ikke sikker på om det var en par man i brudd foran oss eller ikke mot slutten av løpet.. Ikke at det spilte veldig mye rolle for min egen innsats – jeg forsøkte jo så godt jeg kunne uansett. Men jeg ble ganske glad da jeg skjønte at dette kom til å bli et resultat høyt oppe på resultatlistene og noe jeg kunne være svært godt fornøyd med! Resultatene senere på kvelden viste at tiden ble 2:50, og jeg plasserte totalt nr 122 av 33-tusen som fullførte – og det er med de 158 i eliteklassen, så jeg fikk bedre tid enn en god del av de også. I startgruppen min ble jeg nr 2 – og jeg ble nr 5 av samtlige syklister over 40-år. Joachim Pettersen kom enda litt høyere opp og han endte opp med å få en svær pokal for å være beste internasjonale rytter uten profflisens... Grattis til han! :-)

To slitne men fornøyde nordmenn etter målgang.

Etter målgang
Logistikken etter rittet var på linje med resten av arrangementet - svært profft. En enorm sykkelparkering hvor man fikk sette fra seg sin kjære og rusle videre til et øl-telt med live-band! Etter at mine venner Eivind og Rob også var kommet i mål tok vi noen øl og samlet sammen inntrykkene fra dagen. Vanskelig å sette ord på hvor god følelse det var i timene etter rittet. Jeg hadde jo i utgangspunktet tenkt å fokusere på opplevelsen av å sykle rittet uten å tenke så mye på resultatene, men i vintermånedene hjemme før rittet så fikk jeg trent bra og håpet om en ok plassering ble tent. Når jeg da fikk være helt der oppe og kjempe om seieren i gruppen og klassen får så var det over all forventning og lønn for det strevet det har vært å trene på jernhesten i minusgrader før Sør Afrika. Jeg har definitivt aldri vært i såpass god form i mars-måned før - om noen gang før i det hele tatt... nå gjelder det å forsøke å utnytte denne formen nå som sykkelsesongen snart starter hjemme også! Når det er sagt så er Cape Argus et fantastisk opplevelse uansett hvilket nivå eller tid man sykler på. Det er enorm bredde i deltager-basen og en stor andel av syklistene gjør det for turen og opplevelsen. Sånn sett så er dette et arrangement som kan anbefales for alle som er glade i å sykle og som ønsker seg en sykkelopplevelse utenom det vanlige. Jeg kan iallefall anbefale Cape Argus på det sterkeste!

Last opp treningsdata direkte via mobilen!

Om du bruker en Garmin til å logge treningene dine og du også har en Android mobiltelefon av en ikke-alt-for-gammel utgave så kan du laste opp dine treningsaktiviteter direkte via telefonen uten å måtte koble til PC! Ikke bare det, men du kan laste direkte opp til din favoritt-treningsapplikasjon uten å måtte gå via Garmin Connect! Hurra!

Her viser jeg bilder for hvordan man gjør dette med en Garmin Edge 510, men dette skal også fungere med de fleste andre Garmin enhetene. Dette skal visstnok også fungere uten kabel om du har integrert Ant+ på telefonen (som de nye Sony Xperia og Samsung Galaxy S4/S5) sammen med en Garmin enhet som bruker Ant+ til overføring (som Forerunner 310xt/910xt m.fl.).

Du trenger to ting:

1. Applikasjonen "Uploader for Garmin". Denne er utviklet av en privatperson og koster 43kr.
2, En mikro-USB til female-USB. Kan kjøpes her for 10kr og de sender gratis til Norge. Tok bare et par uker i posten! ;-)

Her er kabelen du må kjøpe:

så er det bare å koble telefonen sammen til din Garmin:

Fyr opp applikasjonen "Uploader":

Trykk på "Get activities". Da hentes de fra Garmin'en ned til telefonen. Du kan også gå inn på hver enkelt og se på noen nøkkelopplysninger som distanse, snittfart, tid.

Nå kan du sende direkte til din nettbaserte treningsapplikasjon. Strava er den som ikke er helt direkte - her sendes den på mail og legges direkte inn i din Strava profil, men så må man evnt senere gå inn og endre navn på økten om man ønsker det.

That's it! Voila! Du kan dra på sykkelferie uten å måtte drasse med deg en pc for å laste opp øktene dine til Strava! ;-)

Forøvrig ble jeg ganske overasket over hvor mye annet man kan koble til telefonen via denne kabelen. F.eks. har jeg nå overført bilder direkte fra kamera til telefonen, koblet til mus og keyboard (litt raskere å skrive mail på mobilen da..), og koblet til ekstern flash-disk.

Gopro video from Cape Argus Cycle Tour 2014

My first blog post in English! Because I suppose there will be some participants in the race who might find it interesting to see the video from the final hour of this year's Cape Argus Cycle Tour besides the Norwegian croud! ;-)

As a first-time participant (from Norway) it was a great experience and a unique event. Hope to do it again someday.

I started the Gopro around Misty Cliffs, and the three videos include the final hour with Chapman's Peak, Hout Bay, Suikerbossie, through Camps Bay, Clifton, and the final stretch with the sprint finish.

The sprint was pretty chaotic as I first almost cycled into the fence (13:14 in part 3) and then got "trapped" alongside it. Two guys fell just beside me about 40m from the finish line and I just barely managed not to go down also. Winner of the elite ladies Cherise Stander (widow of Burry Stander) was right behind me over the line.

In part one Chapman's Peak climb starts at 23:40. In part two Suikerbossie starts at 13:10. And in part three the final km starts at around 12:40.

Note I didn't have time to do any editing or adding music so I just uploaded it raw. Sorry about the terrible creaking noise from my back cassette!...

Part 1/3:

)


Part 2/3:

)


Part 3/3:

)

Cape Argus 2014-kort oppsummert! Happy!

Ettersom jeg nå har skrevet om Cape Argus i et par innlegg så følte jeg litt press på å forsøke å få et bra resultat i dag! Takk til alle som har sent hilsen via ulike sosiale medier - setter stor pris på disse - særlig siden det øker presset til å yte maks! ;-)

Rittet er nå ferdig men vi skal være i Cape Town et par dager til og nå kan vi endelig slappe litt av!!! Jeg har tatt en del Gopro-video som skal inngå i en litt mer utfyllende rapport fra rittet, men får ikke gjort noe med dette før jeg er hjemme igjen. Her følger derfor bare en kort oppsummering av løpet inntil videre:

----------------------------------

Det som er unikt med Cape Argus er ganske enkelt mengden av mennesker som er med. Det er et utrolig antall med syklister, og en litt uvirkelig opplevelse å se så mange landeveissyklister samlet på ett sted!... Jeg dro ned til start ca kl 05:20 (ca en time før starten gikk) for å sikre en god startposisjon  - og det var jeg ganske glad for når jeg oppdaget hvor mange som kom for å starte i samme gruppe!... For ikke å snakke om startoppstillingen til gruppene bak der igjen - et hav av syklister klare til dagens økt!

Elite-gruppen foran

De som startet før oss var elite-gruppen - som bestod av både Sør Afrikanske og internasjonale proff-syklister (og semi-proffer) - en gruppe på 158 mann. Så startet min gruppe, som var betydelig større, ca ti minutter etterpå.

I startfeltet mitt så ble det kjørt ganske forsiktig de første 50km pga kraftig motvind - helt opp i 12m/s... så det var ikke den store viljen til å kjøre i front. Rittet startet derfor egentlig ikke på ordentlig før vi snudde og begynte å sykle nord-over igjen mot Cape Town. På dataene etterpå ser jeg at jeg hadde snittpuls på 138 de første 50km, og et snitt på 161 de siste 59km, som sier det meste!...  Jeg hadde heldigvis gjort hjemmeleksene mine ifht hvor det er lurt å ligge langt fremme og posisjonerte meg ganske bra før avgjørende partier i løypa. Som forventet ble rittet avgjort i den siste bakken Suikerboisse hvor vi var ca 8 mann som kom avgårde i en mindre gruppe og hovedfeltet var delt i en rekke mindre felt bak oss igjen.

Tet-gruppen på vei inn mot Cape Town

I innkjøringen til Cape Town ble vi tatt igjen av en gruppe på kanskje 10 mann+ (litt usikker) bakfra og det ble en del nervøs kjøring de siste km før målgang. I de siste par hundre meterne før mål ble jeg sperret inne ved gjerdet og mistet kanskje 5-6 plasser - tror nesten ikke jeg tråkket en gang - som var litt synd, men det var et par karer rett ved siden av meg som gikk i bakken så jeg var i grunn bare lettet over at jeg klarte å unngå de!...

Sluttspurten!... Sperret inne.. :-/

Etter målgang da jeg fikk summet meg og ristet av skuffelsen over spurten gikk det opp for meg at dette kom til å bli en bra plassering totalt. Resultatene ble først publisert i kveld og med en tid på 2:50 ble jeg totalt nr 121 av ca 31-tusen som kom i mål, og det inkluderer de 158 som startet i elite/proff-klassen (hvor vinnertiden ble 2:40). I min startgruppe "A" ble jeg nr 2, og jeg ble nr 5 av samtlige over 40-år. Oppsummert et resultat jeg er veldig godt fornøyd med. Kanskje er jeg litt ekstra glad/overasket siden dette er begynnelsen av mars og nesten all treningen jeg har gjort i år har vært på hybridsykkelen med piggdekk i ganske trist vær!...

Jeg fikk tilslutt tatt en "selfie" sammen med Stephen Roche. Han virket som en usedvanlig hyggelig fyr! For de som ikke husker kan jeg minne om at Roche gjorde det utrolige i 1987 ved å vinne både Tour de France, Giro d'Italia og VM i samme år!!

Undertegnede og Stephen Roche (og en nordmann i bakgrunnen!)

Litt fyldigere rapport med Gopro video kommer om noen dager! Det er iallefall et helt unikt ritt som jeg er ganske sikker på at det ikke finnes noe som er tilsvarende til. Dette må oppleves!

Pre-race rapport fra Cape Town

På Søndag går rittet Cape Argus av stabelen og jeg har vært i Cape Town i noen dager nå og bl.a. fått syklet en del i den siste delen av løypa i tillegg til å vært på en rolig sightseeing tur i Franschoek, og ellers bare vært turist og surret rundt.

Jeg har vært i Sør Afrika flere ganger før, senest i fjor høst, og også gått på skole i Durban i en kort periode i barndommen (8 år gammel i 1981). Og siden min venn Eivind flyttet til Johannesburg for et par år siden (for godt ser det ut som) - så jeg kommer nok til å besøke landet regelmessig også fremover. Å reise til Sør Afrika fra Norge er overraskende lettvint til tross for hvor langt det er. Grunnen til det er at det ikke er noe tidsforskjell (dvs. nå som vi har vinterstid hjemme så er det +1 time) og man flyr over natten. Man flyr fra Norge på sen-ettermiddag/kveld og lander i Cape Town på formiddagen dagen etterpå - dermed mister man ikke en hel dag på å reise, og man slipper jet-lag!'

Jeg kom frem til Cape Town på tirsdag formiddag og var her alene før Eivind kom ned fra Johannesburg på onsdag kveld. Så på tirsdag og onsdag dro jeg ut på egen hånd for å testsykle siste delen av Cape Argus løypa. Eivind har via hans lokale kontakter også ordnet en flott leilighet i et område som heter Clifton med panoramautsikt. Ganske spektakulær balkong på sikkert hundre kvadratmeter med flere sitteområder og jacuzzi... Rett og slett en luksusleilighet. Tarmac'en har god plass! :)

Grei utsikt fra balkongen

Veien som går nedenfor balkongen er også hvor sykkelrittet på søndag kommer til å forbipassere. Alle veiene i Cape Argus er avsperret for biltrafikk denne dagen, og arrangørene tauer visstnok bort samtlige biler som står parkert og ikke har blitt flyttet innen midnatt på lørdag. Faktisk er flere av veiene som sperres av viktige tranportårer, så det er ikke enkelt å være bilist i Cape Town mens rittet pågår.

Varselskilt om Cape Argus er på plass

Tirsdag og onsdag: Prøvesykle deler av Cape Argus løypa
På tirsdag etter at jeg hadde kommet inn fra flyplassen og fått skrudd sammen sykkelen dro jeg umiddelbart ut og syklet sydover fra Cape Town. Etter å ha vintersyklet i Norge i flere måneder i snø, slaps og regn i tunge vinterklær så var det en sinnsykt deilig følelse å sette seg på landeveissykkelen i sommerklær - for ikke å snakke om været og omgivelsene!... 26 grader og full sol. Rett og slett fantastisk å være tilbake på sykkelen i sommervær!

Akkurat passert Houts Bay

I rittet Cape Argus er det tre bakker av betydning. En etter ca 50km (Smitswinkel) - så kommer de to siste ikke lenge etter hverandre mot slutten av rittet. Begge disse to fikk jeg prøvesyklet på tirsdag. Den første (Chapman's Peak) er den flotteste av de og går langs kysten med deler av veien hugget inn i fjellsiden ( se bilde under), mens den andre (Suikerboisse) er litt mer "kjedelig" og er en helt rett vei litt inne i landet. Begge bakkene er ikke spesielt lange eller bratte, men nok til at mange ikke kommer til å klare å henge med feltet sitt - så jeg er spent på hvordan dette kommer til å gå!...

Sykler nedover Chapman's Peak

Det største problemet med å sykle i Sør Afrika er trafikken. Om man synes norske bilister ikke respekterer syklister så kom ned her... enkelte plasser er det rene ville vesten. Der hvor det er mulig så må man forsøke å holde seg så langt inne på veiskulderen som mulig, men det beste er å finne veier hvor det er lite trafikk. Slike veier finnes dessverre ikke i umiddelbar nærhet av Cape Town, så løsningen er å trene ekstremt tidlig om morgenen! Jeg la merke til på Strava at det er svært mange som drar ut og trener så tidlig som kl 05:00 på hverdager pga dette, og på onsdag tenkte jeg at jeg fikk prøve noe lignende. Satte derfor vekkerklokken på 05:30, og ble litt overasket at det var helt bekmørkt ute da jeg våknet!... Det viser seg at syklistene trener på dette tidspunktet med lys på syklene sine.. Solen kommer ikke opp før rundt 06:30. Jeg har ikke med lys så jeg dro derfor ut omtrent når solen stod opp - og når jeg syklet ut av byen da var det mange syklister på vei tilbake til Cape Town med lys på - allerede ferdig med dagens økt!

Ikke lenge etter at jeg var igang kommer en kar forbi og gjør så godt han kan med å kjøre meg av hjul... jeg kjenner signalene igjen for jeg har gjort det samme mange ganger: Kjøre hardt i bakken og kaste et blikk bakover når man kommer over toppen... Er han der? Jada, jeg er her fortsatt! Vel, jeg slo av en prat med ham etter en stund og han fortalte at han var seedet i pulje "C". Dette var igrunn veldig betryggende ettersom jeg selv er i pulje "A" og jeg var igrunn ganske lettet over at jeg var sterkere enn han i bakkene og ikke hadde noe problem mens han tok seg godt ut - får håpe det betyr at jeg har fått riktig seeding...

Forsøker å riste meg av på vei opp Suikerboisse. Dette er toppen fra andre siden enn rittet.

Da han snudde og forsvant tilbake til Cape Town fortsatte jeg på egen hånd med det jeg egentlig hadde planlagt: Kosetur!... Og med soloppgang og få biler var det nettopp det det ble!

Litt syd for Chapman's Peak

Onsdag: Tour de Franschoek
Med Eivind på plass tok vi minibussen vi har leid (kostet omtrent det samme som bil, og da har vi god plass til sykler) og kjørte halvannen time til vindistriktet Franschoek. Med lite trafikk, idyllise omgivelser, samt noen lengre bakker var det et fin avkobling fra Cape Town. Dette ble en rolig kosedag hvor vi først syklet opp passet Franschoek Pass, en stigning med ca 470 høydemeter og 7% snitt. Her er det også flott utsikt ned over dalen og alle vingårdene.

På vei opp passet!

Mot toppen er det også et par serpentinersvinger. Hurra!

Siste sving mot toppen av Franschoek Pass

Etterpå syklet vi ned til en vingård med navnet Boekenhoutskloof hvor vi prøvesmakte (i små doser) et utvalg viner. De sendte oss videre til en annen vingård La Petite Dauhine hvor vi hadde lunsj på deres Café Bon Bon! Herlig avslutning på en strålende dag i Franschoek! Selv om det kanskje ikke ble helt store sykkeltreningen så kommer denne dagen til å huskes lenge!

Skål! Nå tar vi det piano og lader batteriene!

Imorgen tidlig skal vi ut og sykle med en lokal gruppe syklister - de fleste skal også sykle Cape Argus så vi antar at det ikke blir det verste hardkjøret. Vi får se - begynner å bli klar for dette rittet nå!

Få puls rett inn på telefonen med Ant+!

I forrige uke ble jeg ganske overasket at telefonen min Samsung S4 faktisk har innebygd støtte til Ant+ med den siste oppdateringen av Android (4.3)! Det betyr at man kan få inn data fra alle mulige treningsdingser som pulsbelte, kadenssensor, wattmåler, mm. - så lenge man finner en applikasjon som støtter det da!...

Jeg mistenker at det er flere enn meg som ikke hadde fått med meg at S4 har støtte til Ant+ - bl.a. stod det ingenting om dette under firmware-oppdateringen fra Samsung, og det står heller ingenting om Ant+ verken på Samsung sine norske hjemmesider (se spesifikasjonene til S4 her) eller på noen av de norske nettsidene (som Komplett)... Men på tips fra Stig Dørmænen (samme mann jeg uheldigvis kjørte rett inn i under master NM i fjor) så viser det seg at det er bare å kjøre i gang en applikasjon som støtter Ant+ så er man i gang!! Merk at Sony Xperia også satser på trening/fitness nå og også har Ant+ på sine siste modeller.

I dag testet jeg derfor Garmin Fit applikasjonen som har støtte til pulsbelte og kadensmåler. Selve applikasjonen funker ok, men det kommer nok til å være et vesentlig større utvalg av apps fremover som integrerer Ant+ støtte - som f.eks. Strava. Tipper flere av de mest populære app'ene kommer til å integrere dette i nær framtid nå som både Sony og Samsung satser tung på trening/fitness med de nye telefonene sine.

Kort fortalt så fungerte dette helt supert - hadde bare telefonen på baklomma, men det hadde jo fungert veldig bra om man klarte å montere den på styret på en eller annen måte (selv om det ser passe nerd'ete ut da). Syklet derfor med clean cockpit i dag! Ganske uvanlig for min del! ;-)

Her noen bilder.

Fyr opp Garmin Fit (kostet forresten 7kr)

Side 1 med kart

Side 2 Dashboard. Stor nok skrift iallefall

Puls rett på telefonen! (Har ikke kadensmåler, men det kan kjøpes ganske rimelig for de som vil ha det.)

Litt diverse grafer fra turen

Pakke sykkelen til Sør Afrika!

Jeg reiser til Sør Afrika på mandag (for å være med på Cape Argus) og i dag gjorde jeg noen siste forberedelser til avreise! Først dro jeg ut på en liten generalprøve for å teste formen med en 8,5 mils runde, som jeg antok ville ta omtrent 3 timer - noe tilsvarende rittet neste helg. Turen gikk bra og jeg kjørte på med omtrent det jeg hadde så var bra sliten da jeg kom hjem! Tror formen er nogenlunde i rute. Litt snø i veibanen ved Spikkestad og over Liertoppen, men ikke noe problem med feste. Riktignok ikke det beste sykkelværet med mellom 1-3 grader og regn...

Etterpå vasket jeg og pakket ned sykkelen. Dette har jeg gjort noen ganger nå og det tar meg ikke mer enn ca 10min. Istedenfor å skrive så mye så legger jeg heller ved noen bilder. Vedlegger også noen diverse bilder av enkelte komponenter på sykkelen som fortjener en liten kommentar.

Fått vasket bort det verste fra dagens tur... var skikkelig møkkete

Jeg driver og sykler på noen 25mm Continental dekk om dagen jeg kjøpte fra wiggle. Skal være mer punkteringssikre enn vanlige dekk.

Noen som kanskje reagerer på dette bildet! ;-) Men, det er faktisk skikkelig smart å beholde ventil-caps'en på når man sykler på vinteren. Tips er å gi en liten sprut olje før man setter hetten på. Dette er for å unngå at ventilen ruster/korroderer - har erfart å måtte bruke tang for å få opp ventiler på vintersykkelen tidligere.

Legger ved en oppdatert vekt på sykkelen - det var det jeg visste at den var "lovlig"! Dette som oppfølger til innlegget jeg skrev om for noen uker siden og hvor noen ga meg pepper fordi Tarmac'en så ut til å være lavere enn lovlig ritt-vekt! Men det var med latex-slanger og svært lette dekk, og uten flaskeholdere og feste til Garmin.

Barfly feste har jeg blitt veldig glad i! Anbefales. Tror også Sram og Garmin lager tilsvarende fester.

I dag prøvde jeg for første gang en "Ass Saver". Smart plastikk-sak man klipser inn under setet - så unngår man den verste spruten i rumpa/ryggen. Kjøpte på Bikeshop for 79kr. Kan anbefales - særlig på en dag som i dag med "Milan San-Remo 2013" vær.

Ellers vil jeg også på det sterkeste anbefale titan-flaskeholdere. Om du irriterer deg over at flaskeholderne sverter av farge på drikkeflaskene dine så er dette løsningen. Titan gjør nemlig ikke det! Kjøpte disse på Wiggle - de koster bare ca 190kr per stykk. Synes selv de ser bedre ut enn King Cage (som mange sverger til) i tillegg til at de er mye billigere.

Så nedpakkingen - her har jeg demontert det som trengs. Alt man trenger er Umbrakonøkler. Skrudd av bakskifteren, pedalene, styret og setet. Litt enklere med sykkelstativ, men ikke noe stort problem uten - må jo gjøre dette uten i SA.

Her er alle de løse delene.

Jeg har en myk Dakine koffert som er hard rund kantene. Har reist med den mange ganger nå og enda ikke opplevd noe problemer. Pakker hjulene i bunn så rammen oppå - bruker ganske mye bobleplast rundt.

Smack smack - klar til avreise!