2016 sesongen... nedturer og oppturer.

2016 sykkelsesongen er nå definitivt over. Hjulene fortsetter forsåvidt å snurre rundt - men det blir med pendling og vedlikeholdstrening om dagen.

Det som ble kjennetegnende for 2016 var store nedturer og oppturer. Ikke bare på sykkelsetet, men også privat, noe jeg skrev om for et par uker siden. I det hele tatt en berg-og-dal-bane sesong som kanskje ikke ga det beste grunnlaget for god trening og rittresultater, men hvor jeg allikevel kom i perioder i god form, og jo også vant master-NM i klassen min.

Den største nedturen på sykkelsetet var trynet (bokstavelig talt) i Norgescup fellesstarten i Skien i slutten av April. Kanskje noe av det mest skumleste jeg noen gang har opplevd var øyeblikket rett etter at jeg falt, da jeg kjente at jeg var i ferd med å svime av/sovne. Da rakk jeg akkurat å tenkte "kanskje jeg ikke våkner igjen" før alt bare ble tåkete. Det er vel kanskje slik det hadde vært også om jeg ikke hadde våknet igjen. Jeg rakk ikke bli redd for at det skulle skje, jeg rakk bare såvidt å tenke tanken. Men da bevisstheten ble koblet inn igjen på intensivavdelingen på sykehuset i Telemark kjente jeg en enorm lettelse for at jeg fortsatt var her!

Det første man gjør etter en ulykke? Ta en selfie.

Det ble en rekke mindre skader, men det gikk forsåvidt veldig bra iforhold til alternativet. Jeg var igang med trening et par uker etter ulykken, og det var faktisk sårene på bena/kneet som var det største problemet da jeg begynte treningen igjen... De arrene lever jeg med resten av livet!

Back in bizz

I perioden etter velten mot sommeren trente jeg ganske strukturert, iallefall til meg å være, og en av de store fordelene med wattbasert trening er at det er lett å måle fremgang. I tillegg var jeg nede på den laveste vekten (79kg) jeg har vært på siden jeg var ungdom... Det, kombinert med wattperser over hele linja, med bl.a. 517watt på 5min, og 412w på 20min, merket jeg godt også på sykkelen. Timingen for å komme i all-time form klaffet også godt med master-NM, noe som får beskrives som årets opptur.

Yay! Jeg vant.

Den andre store oppturen i år var sykkelferien i Spania den første uken i juli med en stor gruppe likesinnede. Jeg rakk vel egentlig aldri å skrive så mye om denne turen, men det var virkelig en fantastisk sykkelferie. Asturia-regionen vi syklet i var kanskje en av de flotteste områdene jeg/vi har vært i, og det hele ble kronet med monsterfjellet Angliru - som jeg rakk å skrive et par ord om her.

Dunker opp Angliru

Høsten ble en rolig periode, iallefall i forhold til sykkelaktiviteter, og det ble med et par rittdeltagelser, men mest egentrening. Var med å arrangerte Sagene Klatrekonge som var morsomt som alltid!

Nå er det pendling og vintersykling som gjelder. Det prosjektet med å holde vekta på et akseptabelt nivå så jeg kommer inn i 2017 med et bedre utgangspunkt enn tidligere! Jeg er forresten ekstremt fornøyd med vinteroppsettet på cx'n min om dagen - kan kanskje skrive litt om det senere,

Alt i alt så gir jeg 2016 en fire'er på treningen - sånn sykkelmessig. NM-trøye var kult det, og gøy å komme i ny all-time toppform, men ulykken på vårparten, og generelt litt for lite deltagelse på ritt og treninger trekker litt ned... Men det har sine grunner. Jeg ser positivt frem til 2017 og har planlagt påskeferie på Mauritius av alle steder... Sykkelen skal naturligvis med, så da har jeg noe å se frem til de nærmeste månedene mens jeg dunker rundt i snø, slaps og is!

Sykling som mentalterapi!

Jeg begynte egentlig å skrive ett innlegg som skulle oppsummere sykkelsesongen 2016. Men sannheten er at 2016 har vært et tøft år pga en privat situasjon som har påvirket alt jeg har gjort, også syklingen. Så det ble bare litt feil å skrive om sykkelopplevelsene uten å nevne at det har vært et litt spesielt år.

Uten å utlevere for mye detaljer kan jeg si at 2016 har vært et berg-og-dal-bane år, med større nedturer enn oppturer. På en slik måte at det har påvirket det meste i hverdagen, inkludert aktiviteter på sykkelfronten. For noen måneder siden tenkte jeg faktisk å legge ned både denne bloggen og klatrekongen.com, men har konkludert med at overskuddet kommer nok tilbake etterhvert - så da får heller aktivitetsnivået her være litt lavere enn normalt inntil videre.

Når det er sagt.... Jeg vet ikke hvordan jeg hadde klart å komme igjennom dette året uten syklingen.

Det er lys der borte et sted

Jeg kobler stort sett helt ut når jeg trener. Av og til er det kanskje en bestemt problemstilling eller tanke som ikke vil slippe. Men ni av ti ganger er hodet helt tomt og jeg tenker igrunn ikke på noe som helst. Hjulene ruller, verden glir forbi, bena jobber og pulsen slår.

Det er igrunn ingenting som løser seg. Problemene er de samme når man kommer tilbake som da man dro ut. Men tankene er nullstilt og man har litt mer energi igjen til å takle utfordringene.

For noen år siden snakket jeg litt med en syklist som hadde mistet sin kone pga sykdom, og han sa til meg nøyaktig det jeg kjenner igjen i år: "Jeg hadde ikke kommet meg igjennom dette uten syklingen." For ham var det en avledning fra sorgen. Han sa at han dro ut på timevise sykkeltreninger som hjalp han igjennom en tung periode.

Det kunne sikkert vært noe annet. En annen treningsaktivitet, meditasjonen, eller en annen hobby. Men når man først driver med sykling og man opplever noen tunge dager så funker det.

Hva 2017 bringer tar jeg imot uansett hva det måtte være men håper at ting blir bedre. Og om det blir det samme som i år og kanskje aktiviteten i ritt og skriblerier her på siden fortsatt blir under pari så kommer jeg til å holde hjulene i gang iallefall! Jeg er helt avhengig av det!

Pioneer wattmåler - bra alternativ til Stages.

Som mange andre hadde jeg ganske store problemer med min Stages watt-måler i fjor vinter og våren. Den tålte ganske enkelt ikke regn/slaps/vann... og jeg måtte med jevne mellomrom tørke den ut - og prøvde mye forskjellig løsninger for å gjøre den mer vannett... Men tilslutt måtte jeg sende den tilbake igjen til Bikeshop... "Make my power meter great again!"... Og de sendte meg en ny Stages - nå den andre generasjonen som har et nytt batterilokk. Så langt har den fungert helt utmerket - også i en del dårlig vær. Alt-i-alt er jeg godt fornøyd med Stages til tross for problemene - men hadde nok unngått første generasjonen. Solskinnssyklister derimot trenger ikke bekymre seg!

I vår kjøpte jeg også en venstrearms versjon av Pioneer wattmåler (fra powermeter24.de) som jeg har brukt på rittsykkelen i hele sesongen. Den er igrunn veldig lik Stages: En enkelt arm som skrus på - og den bare funker. Eneste lille forskjellen er at Pioneer sin har en magnet som må festes på rammen for å måle kadens. Der har Stages innebygd sensor, og er dermed litt enklere å bytte fra sykkel til sykkel. Jeg kjøpte Dura Ace versjonen - lenge leve forfengeligheten.

Jeg har da Stages (gen II) på cyclocross'en og har i høst brukt denne på de verste regnværsturene, og vil bruke denne også fremover i vinter til pendling/trening. Ser på Strava at det er jammen ikke mange andre ute på vinteren som har wattmåler! Husk at disse armene funker helt fint med mtb-pedaler/cleats - så armbasert wattmålere er supre til vintersykkel med vintersykkelsko!

Jeg har igrunn ikke så mye å si om Pioneer-måleren utover at den funker, ser bra ut, og har et mye mer robust/vanntett batterilokk en Stages! Pioneer reklamerer at de har mer avansert data enn andre (et eller annet med kraftmåling i hele tråkket), men da må man også ha Pioneer-computer noe ikke jeg er interessert i. Jeg nøyer med med den vanlige wattmålingen. Pioneer har også en komplett krankløsning om man vil ha individuell måling på hvert ben, men det er naturligvis mye dyrere. For detaljinfo om den komplette Pioneer wattløsningen se dcrainmakers artikkel. Merk dette var før Pioneer lanserte sin 'enklere' ett-arms produkt.

Jeg er iallefall meget godt fornøyd med Pioneer og kan også anbefale denne. Det har også vært betryggende å se at målingene mine ser veldig like ut på tvers av Stages og Pioneer. En grei kvalitetssjekk på at watt'en faktisk stemmer!

Noen bilder av min her:

Pioneer venstrearm wattmåler - ser identisk ut med en vanlig Dura Ace arm

Hjernen/måleboksen ligger på innsiden av armen

Magneten som måler kadens. Om man har større klaring enn på min Canyon ramme kan man teipe en annen magnet, som blir litt mindre synlig, imellom.

Mye mer robust og vanntett batterilokk