søndag 9. mars 2014

Cape Argus 2014-kort oppsummert! Happy!

Ettersom jeg nå har skrevet om Cape Argus i et par innlegg så følte jeg litt press på å forsøke å få et bra resultat i dag! Takk til alle som har sent hilsen via ulike sosiale medier - setter stor pris på disse - særlig siden det øker presset til å yte maks! ;-)

Rittet er nå ferdig men vi skal være i Cape Town et par dager til og nå kan vi endelig slappe litt av!!! Jeg har tatt en del Gopro-video som skal inngå i en litt mer utfyllende rapport fra rittet, men får ikke gjort noe med dette før jeg er hjemme igjen. Her følger derfor bare en kort oppsummering av løpet inntil videre:

----------------------------------

Det som er unikt med Cape Argus er ganske enkelt mengden av mennesker som er med. Det er et utrolig antall med syklister, og en litt uvirkelig opplevelse å se så mange landeveissyklister samlet på ett sted!... Jeg dro ned til start ca kl 05:20 (ca en time før starten gikk) for å sikre en god startposisjon  - og det var jeg ganske glad for når jeg oppdaget hvor mange som kom for å starte i samme gruppe!... For ikke å snakke om startoppstillingen til gruppene bak der igjen - et hav av syklister klare til dagens økt!

Elite-gruppen foran
De som startet før oss var elite-gruppen - som bestod av både Sør Afrikanske og internasjonale proff-syklister (og semi-proffer) - en gruppe på 158 mann. Så startet min gruppe, som var betydelig større, ca ti minutter etterpå.

I startfeltet mitt så ble det kjørt ganske forsiktig de første 50km pga kraftig motvind - helt opp i 12m/s... så det var ikke den store viljen til å kjøre i front. Rittet startet derfor egentlig ikke på ordentlig før vi snudde og begynte å sykle nord-over igjen mot Cape Town. På dataene etterpå ser jeg at jeg hadde snittpuls på 138 de første 50km, og et snitt på 161 de siste 59km, som sier det meste!...  Jeg hadde heldigvis gjort hjemmeleksene mine ifht hvor det er lurt å ligge langt fremme og posisjonerte meg ganske bra før avgjørende partier i løypa. Som forventet ble rittet avgjort i den siste bakken Suikerboisse hvor vi var ca 8 mann som kom avgårde i en mindre gruppe og hovedfeltet var delt i en rekke mindre felt bak oss igjen.

Tet-gruppen på vei inn mot Cape Town
I innkjøringen til Cape Town ble vi tatt igjen av en gruppe på kanskje 10 mann+ (litt usikker) bakfra og det ble en del nervøs kjøring de siste km før målgang. I de siste par hundre meterne før mål ble jeg sperret inne ved gjerdet og mistet kanskje 5-6 plasser - tror nesten ikke jeg tråkket en gang - som var litt synd, men det var et par karer rett ved siden av meg som gikk i bakken så jeg var i grunn bare lettet over at jeg klarte å unngå de!...

Sluttspurten!... Sperret inne.. :-/

Etter målgang da jeg fikk summet meg og ristet av skuffelsen over spurten gikk det opp for meg at dette kom til å bli en bra plassering totalt. Resultatene ble først publisert i kveld og med en tid på 2:50 ble jeg totalt nr 121 av ca 31-tusen som kom i mål, og det inkluderer de 158 som startet i elite/proff-klassen (hvor vinnertiden ble 2:40). I min startgruppe "A" ble jeg nr 2, og jeg ble nr 5 av samtlige over 40-år. Oppsummert et resultat jeg er veldig godt fornøyd med. Kanskje er jeg litt ekstra glad/overasket siden dette er begynnelsen av mars og nesten all treningen jeg har gjort i år har vært på hybridsykkelen med piggdekk i ganske trist vær!...

Jeg fikk tilslutt tatt en "selfie" sammen med Stephen Roche. Han virket som en usedvanlig hyggelig fyr! For de som ikke husker kan jeg minne om at Roche gjorde det utrolige i 1987 ved å vinne både Tour de France, Giro d'Italia og VM i samme år!!


Undertegnede og Stephen Roche (og en nordmann i bakgrunnen!)

Litt fyldigere rapport med Gopro video kommer om noen dager! Det er iallefall et helt unikt ritt som jeg er ganske sikker på at det ikke finnes noe som er tilsvarende til. Dette må oppleves!



4 kommentarer:

  1. Kjempebra resultat! Dette lover godt for 2014!

    SvarSlett
  2. Meget imponerende Martin!

    SvarSlett
  3. Gratulerer, knallstart på året!

    PS: Da jeg så Stein Hoffs navn i kommentarfeltet over, så kom jeg til å huske bøkene jeg leste som liten om jordomseilingen til Stein og Diana Hoff som fascinerte meg skikkelig. Og da husket jeg barna het Elisabeth og Martin! Og litt addisjon i hodet og påfølgende googling, så er så jeg raskt at sønnen Martin er deg! Hehe, man blir nesten litt "starstruck" i retrospekt :-) Det forklarer jo litt av eventyrlysten, stå på videre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hyggelig å høre :) Ja det er mulig at noe av eventyrlysten har smittet over på neste generasjon.

      Slett