fredag 11. november 2016

Sykling som mentalterapi!

Jeg begynte egentlig å skrive ett innlegg som skulle oppsummere sykkelsesongen 2016. Men sannheten er at 2016 har vært et tøft år pga en privat situasjon som har påvirket alt jeg har gjort, også syklingen. Så det ble bare litt feil å skrive om sykkelopplevelsene uten å nevne at det har vært et litt spesielt år.

Uten å utlevere for mye detaljer kan jeg si at 2016 har vært et berg-og-dal-bane år, med større nedturer enn oppturer. På en slik måte at det har påvirket det meste i hverdagen, inkludert aktiviteter på sykkelfronten. For noen måneder siden tenkte jeg faktisk å legge ned både denne bloggen og klatrekongen.com, men har konkludert med at overskuddet kommer nok tilbake etterhvert - så da får heller aktivitetsnivået her være litt lavere enn normalt inntil videre.

Når det er sagt.... Jeg vet ikke hvordan jeg hadde klart å komme igjennom dette året uten syklingen.

Det er lys der borte et sted

Jeg kobler stort sett helt ut når jeg trener. Av og til er det kanskje en bestemt problemstilling eller tanke som ikke vil slippe. Men ni av ti ganger er hodet helt tomt og jeg tenker igrunn ikke på noe som helst. Hjulene ruller, verden glir forbi, bena jobber og pulsen slår.

Det er igrunn ingenting som løser seg. Problemene er de samme når man kommer tilbake som da man dro ut. Men tankene er nullstilt og man har litt mer energi igjen til å takle utfordringene.

For noen år siden snakket jeg litt med en syklist som hadde mistet sin kone pga sykdom, og han sa til meg nøyaktig det jeg kjenner igjen i år: "Jeg hadde ikke kommet meg igjennom dette uten syklingen." For ham var det en avledning fra sorgen. Han sa at han dro ut på timevise sykkeltreninger som hjalp han igjennom en tung periode.

Det kunne sikkert vært noe annet. En annen treningsaktivitet, meditasjonen, eller en annen hobby. Men når man først driver med sykling og man opplever noen tunge dager så funker det.

Hva 2017 bringer tar jeg imot uansett hva det måtte være men håper at ting blir bedre. Og om det blir det samme som i år og kanskje aktiviteten i ritt og skriblerier her på siden fortsatt blir under pari så kommer jeg til å holde hjulene i gang iallefall! Jeg er helt avhengig av det!


6 kommentarer:

  1. Ja, jeg har også funnet ut at sykling og trening er god terapi.

    SvarSlett
  2. Enig! Syklingen fungerer bra som terapi på dårlige dager. Håper du får et bedre 2017 enn 2016.

    SvarSlett
  3. Mange som heier på deg, Martin! OG som kjenner seg igjen i dette. Min erfaring er at i livets stormer er det SVÆRT viktig å ta vare på seg selv. Ingen andre kan gjøre det. Og vi som sykler er heldige fordi vi har funnet noe som vi elsker, og som gir oss mye. Mange mennesker driver fremdeles og leter etter "hva er det jeg egentlig vil". Vi syklister har både funnet en ting vi virkelig vil - også gjør vi det. Bonusen er bedre fysisk form, forhåpentlig bedre kosthold og bedre søvn. Bearbeiding av mye mentalt der på sykkelen også.. SÅ har jeg også erfart at en hard treningsøkt kan også være en flukt fra ubehagelige følelser. Selv har jeg måtte "stå i det" noen ganger og hoppe over treningsøkta. Det å la følelsene snakke er pyton i starten, men ikke mindre nødvendig dersom livssituasjonen tilsier at det må gjøres grep. MEN å ha syklingen oppe i det vanskelige er en STOR ressurs. Det fikk meg igjennom på en overraskende god måte. Ønsker LYKKE TIL videre, jeg heier på deg, Martin! P.S. Du er til stor inspirasjon for mange hobbysyklister der ute, inkl meg som våknet sent i livet med treningen. Hilsen Jan Gamre, kaptein på Rye 1.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hyggelig melding Jan - setter stor pris på den! Lykke til du også i 2017 så ses vi på landeveien! martin :)

      Slett