Sider

søndag 21. august 2016

MTB-finalen i OL kommentert i senk

Sensommeren er en flott tid å bevege seg inn i marka på, og jeg gjorde nettopp dette på lørdag da jeg forvillet meg inn i skauen på cx'en. Og kanskje var det nettopp gjørmespruten i ansiktet og de sleipe røttene som forsøkte å sende meg ut i grøfta som gjorde at jeg heller ble inne på søndagen for å kose meg med MTB-finalen for herrer i OL....

Ekstra morro med MTB-finalen i OL var spenningen knyttet til om Peter Sagan ville klare å hevde seg mot terrengspesialister som Nino Schurter og Julien Absalon! Uten noe seeding startet Sagan helt bakerst, men syklet meget sterkt og beveget seg helt opp blant topp-tre tidlig i løpet! Imponerende!

Så skjedde det noe helt tragisk. MTB-finalen ble ødelagt.... Av håpløs kommentering!

Peter Sagan punkterer og siger bakover i feltet mens han kikker ned på sykkelen med jevne mellomrom! Drama drama! Et av rittets mest spennende øyeblikk!!.... Hva sier kommentatorene? Ingenting... for de får det ikke med seg (!)... Ca fem minutt senere, et nærbilde av Peter Sagan vises på skjermen.. "Der er det en som har punktert!"... Noen minutt senere igjen et nærbilde av tetgruppen... "Det kan se ut som om Sagan er blitt hektet av"... Noen minutt senere igjen et nærbilde av Peter Sagan stående i depoet mens mekanikeren bytter hjulet hans... "Det ser ut som om Sagan har punktert!".

Jeeeeeeeeeezus.

Øyeblikket TV2's kommentatorer endelig registrerer at Sagan har punktert... :-/

Fra dette tidspunktet var det faktisk vanskelig å konsentrere seg om løpet. Jeg husker knapt hvem som vant, for gullmedaljen går til TV2 for verdensrekord i håpløs kommentering.

Uttover Sagan-situasjonene, her er et par andre tilfeldige gullkorn fra sendingen. (Fant ikke navnet på TV2-dude'en som var hovedkommentator, men Lene Byberg var side/ekspertkommentator.)

TV2-dude'en: "Hva er 1x11 og 1x12, og hvem har hva?"
Byberg: "Det er om du har 11 eller 12 tenner som minste tannhjul på kassetten." 
TV2-dude'en: "Er det en nedre vektgrense på MTB slik det er i landeveisykling?"
Byberg: "Nei"
TV2-dud'en: "Nei, men sikkert greit med litt vekt på sykkelen nedover, så den ikke spretter rundt." 
TV2-dude'en: "Gunn Rita kunne ikke delta i Athen 2000 fordi hun var gravid, var det ikke?"
(ikke stemte det med graviditeten, og Athen-OL var uansett i 2004) 
TV2-dude'en: "De har vel spesialsko til terreng som er myke?"
Byberg: "Det er karbon i skoa"
TV2-dude'en: "Ja, med gummiknotter under da?"
Byberg: "Ja"
TV2-dude'en: "Men de bruker vel klikkpedaler?"

TV2 skal ha mye cred for å ha promotert sykkelsporten de senere år, og monsterkudos for det, men det bør være mulig å oppdrive en kommentator som har en viss minimumskunnskap om sykling og gidder å følge med på rittet han/hun skal kommentere!

Om det der med 1x12 stemmer så er forresten cx'n min 1x12 siden jeg har på en 12-28 kassett! :-)

søndag 14. august 2016

Øyeren Rundt 2016 - forsøkte å forsvare trøya.

Først må jeg følge opp mitt forrige innlegg med litt info om hva som skjedde forrige helg med min far...  Han havnet midt i en styrke-11 storm (hakket før orkan, med ca 9-12m bølger og 56knop/29ms vind) og jeg brukte hele lørdagen på å kommunisere med Britisk Kystvakt som ledet redningsoperasjonen, og kommuniserte også utpå dagen direkte med pappa via hans tracker som gjorde at han fortsatt klarte å sende tekstmeldinger. Han ble plukket opp lørdag kveld etter ca 12-timer av skip som kom til unnsetning, og har nå kommet trygt frem Canada. Redningsaksjonen kan leses om på Facebook-innlegget som vi oppdaterte fortløpende forrige helg. Ellers har han kommet med et par oppdateringer etterpå som kan leses på Facebook-siden hans. Kort fortalt så var det en dramatisk slutt på roturen over Atlanteren, men som heldigvis endte bra! Jeg har forresten aldri vært så interessert i vær og vind som etter at jeg begynte med Strava - og den dagen jeg får 29m/s medvind opp Tryvann så tar jeg KOM'en der piece of cake!

Så fra redningsaksjon i Nord-Atlanteren forrige helg skulle det bli mulighet til å teste NM-trøya i et sykkelritt denne helgen! Tidligere i uken satte jeg soleklar ny pers på 20-min watt-test (412w), så jeg hadde igrunn litt tro på en topp-plassering. Men så ble hele familien slått ut av omgangssyke, og hele gårsdagen (lørdag) lå jeg rett ut med en bøtte som nærmeste venn. Følte meg allikevel ikke så verst i dag morges, så tenkte egentlig bare at jeg fikk bli med og ta sjansen. (Her får jeg legge til at sist jeg var syk kolliderte det med Tyrifjorden Rundt, og der startet jeg med samme bære-eller-briste holdning - noe som resulterte i at jeg måtte snu på vei opp Sollihøgda og sykle en slags "bike of shame" tilbake igjen forbi hundrevis av deltagere på vei opp... trist og flaut selv om forklaringen var god...)

Øyeren Rundt har jeg deltatt på fire ganger tidligere, og løypeprofilen passer meg igrunn bra med en bratt knekker litt før mål. Jeg er derfor ikke spesielt interessert i å bli med på noe bruddforsøk, men heller bidra til en samlet flokk før siste bakken.

M30-39 med start rett før oss i førtiårskrisa

Å sykle med NM trøya jeg vant før sommeren forplikter litt - så jeg kunne jo ikke bare ligge bak og dasse. Holdt meg derfor stort sett i fremre del av feltet hele løpet og tok noen drag her og der for å bidra til å tette luker til de syklistene som så farlige ut. Forresten så vant jeg konkurransen om å ha det best festede startnummeret. Som vanlig. Tydeligvis ikke mange som har lest, eller husker, mitt innlegg om hvordan feste startnr som en proff! Hva er greia med å feste startnummeret langt opp på ryggen folkens? Den skal festes over lommene! Og åtte sikkerhetsnåler er tommelfingerregelen. Ikke en i hvert hjørne.. Da blåser den seg jo opp og bremser deg ned! (Og ser skikkelig amatørmessig ut i samme slengen!)

Pro. Tilogmed tatt krølle-trikset.
Er det ikke også pussig hvordan de svakere syklistene er lette å kjenne igjen utifra stil? Det finnes noen unntak så klart - som en av mine hårete lagkamerater fra Sagene beviste i dag. Men stildetaljene er små hint på hvem som er hot og hvem som er not. For eksempel den monstersvære rumpetasken, ass-saveren (i strålende sol...), solbrillene på innsiden av hjelmstroppene, hårete legger, de korte tennissokkene, eller startnummeret langt opp på ryggen. Kall det "give aways". Det er som å spille poker med noen som begynner å pannesvette (e.l.) når de byr høyt med en dårlig hånd. Når en av disse gutta rykker fra feltet i et desperat tv-brudd er det bare å sette seg opp og ta seg en slurk vann. De blir innkjørt før eller siden - ingen vits å gå all-in nå. Men! Når han med de små drikkeflaskene og de glinsende leggene støter, da gjelder det å følge med! Da kan man ikke sitte der og nyte utsikten over Øyeren knaskende på energibaren sin! "Alle mann til pedalene med litt hard wattdunking før det er for sent!"

Og sånn forløp rittet seg: Småstøting fra konkurrenter med varierende stil og snittwatt, og det var igrunn ingen brudd som fikk noe avstand å skrive om. Motvind siste halvdel av rittet inviterte heller ikke til alt for mange forsøk mot slutten. Så scenen var igrunn satt for å dunke opp siste kneika og rulle triumferende over mål! Here I come!

Her kommer klassen min dunkende... photo Ola Morken

Jeg syklet dermed også opp sistebakken i tet og var førstemann av en gruppe på fire mann før det siste litt lettere partiet til mål... Trodde egentlig jeg skulle få en luke der?... På innspurten var det helt slutt dessverre og jeg skjønte at det ikke ville bli pallplass da de andre glei ifra. Forsøkte å spurte men var stokk stiv og satte meg opp litt før mål - slik at et par andre også kunne få passere... værsågod. Nr 6 altså i master 40-44. Er det ikke typisk at det er MIN klasse hvor samtlige av dagens fem beste opp sistebakken (se dagens bestetider på Strava under...) er? Det ser ut som alle de beste på bratte knekkere er i akkurat min klasse... typisk. Gi meg heller noen daffe 30-39 åringer neste gang enn disse hæsjtag #førtiårskrisetreningsnarkomane!

5 raskeste opp sistebakken i M40-44...

Jaja, så fikk jeg brutt trenden med å bli enten nr 1 eller 2 i klassen min i dette rittet... Nr 6 er et bra resultat, og med dårlig oppladning så er jeg igrunn godt fornøyd! Morro å teste NM-trøya også - selv om den blafrer litt mer enn Sagene-trøya (forøvrig Alex Kristoffs unnskyldning for ikke å vinne etappe 2 i Arctic Race ifjor - så den unnskyldningen holder den altså).

Hadde dessverre litt hastverk i dag så fikk ikke deltatt i Rye's matorgie eller i for mye sosial small-talk med andre sykkelnarkomane. Godt vær og fantastisk matservering er nærmest blitt varemerket for dette flott arrangerte rittet! Men så trenger jeg kanskje ikke de vaffelene heller om jeg skal sykle opp sistebakken enda litt raskere til neste år! :)


fredag 5. august 2016

Storm over Atlanteren!

I åtti-en (!) dager har pappa nå vært i robåten sin på vei fra New York til England. En 70-åring som ror alene i en robåt østover i Nord-Atlanteren høres for de fleste ut som galskap. Og det er vel kanskje ikke så langt fra sannheten. Ferden hans kan følges på Facebook-siden hans, og posisjonen hans oppdateres live hver sjette time her.

Posisjonen i skrivende stund

De første to månedene gikk ikke så veldig bra pga mye dårlig vær - som inkluderte at båten gikk halvveis rundt tre ganger, og den ene av disse gangen ble han kastet på sjøen men kom seg opp i robåten igjen. Han ble også nesten kjørt ned av et lasteskip som ikke hadde sett han på radaren.... Og med mye dårlig vær gikk det tregere enn planlagt. Han fikk også ødelagt satellitt-telefonen ganske tidlig pga saltvann som kom inn i båten, og dermed har vi ikke kunnet snakke med ham, og han har heller ikke kunnet sende bilder. Heldigvis har hatt et system til hvor han sender daglige rapporter og automatiske posisjonsrapporter. Det ene bilde vi har fra turen ble tatt av et Kanadisk Kystvaktskip!

Øst for Newfoundland et sted
På den positive siden så sender han over daglige rapporter imellom roøktene, som re-publiseres på Facebookgruppen, og til tross for en del motgang så er han igrunn veldig positiv og trives med utfordringen! Stort sett. Han ser mye naturliv, får rodd mye (digg for han...), og har fokus på oppgavene sine. Og de siste ukene har han vært heldigere med været og har virkelig fått fart på båten! Med god fremgang så er han nå faktisk over to tredjedeler på vei til mål, og nå er det håp om at han ankommer i månedsskiftet august/september, omtrent på ett-årsdagen til at NRK live-intervjet han (1:10:30) på 70-års dagen hans etter målgang Birkebeinerrittet hvor han fortalte om planene sine.

Det er mulig jeg er genetisk disponert for å påta meg ekstreme fysiske utfordringer, men så langt har jeg nok bare skrapt litt på overflaten av hva som er mulig iforhold til denne roturen. Vanskelig å forestille meg flere måneder i en liten robåt med ca ti timer roing daglig, i tillegg til ensomheten og risikoen for dårlig vær, skipstrafikk, eller at utstyr skal bli ødelagt. Det er nok ikke noe jeg kommer til å gjøre med det første, men jeg er stolt av psyken til gamlefar, galskap eller ikke. Imponerende viljestyrke - og så langt har det ikke vært noe snakk om å avbryte turen til tross for varierende fremgang. 

I skrivende stund for eksempel er det en forferdelig storm rett mot han som treffer han i kveld og varer hele morgendagen, så vi følger svært spent med denne helgen... 

Ny storm treffer ham i kveld og varer ut morgendagen... :-(

Forhåpentligvis er dette det siste fæle været han må oppleve før vi får han trygt på land igjen om bare noen uker! Det blir godt for hele familien. Ikke minst han selv.