fredag 31. mai 2013

Sykling og smerte... bli vant til det!

Han som akkurat slo meg i spurten... er han sterkere enn meg eller er det bare det at han presset seg hardere? 50m før mål da kroppen min skrek ut at jeg ikke kunne fortsette - så slakket jeg av, men han fortsatte. Kanskje følte han nøyaktig den samme smerten? Men han ignorerte det og tok de siste ti tråkkene som skulle til for å holde farten oppe til han passerte målstreken. Jeg kunne ha slått han, men jeg orket ikke. Det gjorde for vondt.

Da Mark Cavendish ble intervjuet etter første etappe i Giro d’Italia i år om hvordan han opplevde seieren, sa han at den lange spurten var ekstremt tung, men at “a good sprinter kan sprint even if he is far into the red zone”. Sagt på en annen måte så klarer en god spurter å ignorere alle signalene fra kroppen, som forteller at man skal sette seg ned på setet og hvile, og allikevel sette inn en siste spurt! Det er en mental kamp mellom hodet og kropp - og de beste syklistene har psyken som skal til for å presse seg hardere enn det de aller fleste av oss klarer.

Cav presser seg deg lille ekstra for å vinne (copyright AP)
Å tåle smerte gjelder ikke bare spurtere. Alle gode syklister er flinke til å tøye grensene sine og presse kroppen sin hardt. Faktisk så tror jeg ikke det er mulig å bli en god syklist om man ikke er god til å takle smerte. Det ligger helt i kjernen av hva som skal til for å bli god på sykkel: Syklister drar ut og sykler “over evne” og bryte ned muskulaturen - og når de hviler etter treningen så superkompenserer kroppen med å bli sterkere og raskere. Og dette må gjøres gang på gang på gang på gang. Greg leMond sa “It never gets easier. You just go faster.”. For det blir aldri noe mindre smertefullt - smerte er en integrert del av sporten uansett hvilket nivå man sykler på. Faktisk er det kanskje slik at det blir verre jo bedre man blir - for det er på det øverste profesjonelle nivået at utøverne er best på smerte. Det er derfor de har kommet til det nivået de er på! Som Giovanni Visconti da han vant etappen opp til Galibier i Giro'en et par uker siden: Han kollapset gråtende rett etter målgang uten krefter til å klare å stå på bena. Men han vant!!

Visconti kolapser etter målgang på Galibier
Eller hva med Cancellara i årets Paris-Roubaix? Han har riktignok en kapasitet som overgår det meste, men han også er ekspert i å presse seg til det ytterste. Etter målgang klarte han heller ikke stå på bena og måtte hjelpes bort til bussen av støttepersonell fra laget. Det er kombinasjonen av å være sterkest både i hodet og i kroppen - og han vant også!

Cancellara støttes bort til lagbussen etter målgang i Paris-Roubaix
Ofte hører man mosjonister sammenligne hvor mange timer de har trent eller hvor mange kilometer de har syklet. Men man blir ikke nødvendigvis blir raskere på sykkel av å sykle lenge eller langt! Du må også bevege deg inn i verdenen av melkesyre og blodsmak - ofte - for å få ut ditt fulle potensial. Det finnes ingen snarveier rundt smerten om du ønsker å bli god!

Tyler Hamilton skrev om dette i boken hans "The Secret Race". Han var selv kjent for å kunne presse seg selv til deg ytterste - bl.a. da han vant en etappe i TdF 2003 med brist i kragebeinet. I boken skriver han at “You can’t block out the pain. You have to embrace it.”. Med det sier har at som syklist så må man rett og slett bli vant til det. Smerte er så vanlig både under trening og i ritt at som syklist så må du omfavne det! Uten smerte blir du ikke god. Uten smerte vinner du ingen ting.

"You can't block out the pain. You have to embrace it."
Når man ser på profesjonelle ritt på tv så blir man ofte imponert over utøvere som velter (og kanskje får massive skrubbsår), men reiser seg opp, setter seg på sykkelen og fortsetter! Hvordan klarer de det, tenker man. Det må da gjøre vondt!? Men, basert på egne erfaringer, når man sykler videre med sår så forsvinner ofte disse smertene ganske raskt. Det vil si: De forsvinner egentlig ikke, men de blir overskygget av alt det andre som skjer med kroppen når man sykler med høy puls og melkesyre. Det er først når man kommer i mål og melkesyra avtar at man merker hvor vondt skrubbsårene egentlig var!... Disse skrubbsårene, som normalt ansees som noe som gjør svært vondt, kommer altså helt i skyggen av den normale smerten en syklist går igjennom i løpet av rittet.

Johnny Hoogerland etter et stevnemøte med piggtråd... (c: Laurent Rebours/AP)
Det blir ikke bedre av at sykling er en utendørsidrett. Om man skal hevde seg godt blant sine likesinnede - hvorvidt dette er andre proffer eller aktive mosjonister - så kan man ikke droppe treninger fordi det er dårlig vær! Man kan kanskje sitte på rulla i ny-og-ne, men den beste treningen er ute - så det er der man må. I vinter da jeg dro ut i sludd og syklet melkesyredrag så var det kanskje litt kjiipt da (selv om jeg riktignok finner en viss glede/tilfredsstillelse i det også) - men det hjalp - og formen er bedre i år enn i fjor takket være grunnlaget fra vinteren.

Kort oppsummert: Neste gang du kjører et intervall-drag opp en bakke, spurter mot en kamerat mot et veiskilt, eller kniver om en plassering i et ritt, og kroppen skriker til deg at du skal stoppe så husk på følgende: "Pain is temporary. Quitting lasts forever." - og ta de siste ti tråkkene som skal til for å få forhjulet ditt foran mannen ved siden av deg! Sykling er smerte - og klisjeen er så sant så sant: "No pain, no gain."

torsdag 30. mai 2013

Strava-verktøy - oppdatert!

I fjor skrev jeg et innlegg om eksterne verktøy som bruker Strava-data. Men i år så kommer Strava til å endre adgangsmuligheten til sine data for eksterne nettsider slik at flere av disse ikke vil fungere på samme måte som tidligere. Dette skjer 30 juni og for de som er interessert så finnes all info om dette her.

Uansett - her er en kort oppdatering de 3 verktøy jeg personlig liker godt og fortsatt bruker (og håper også å bruke etter 30 juni):

Veloviewer

Siden ifjor så er det et verktøy som jeg har brukt, og som kommer også til å fungere (iallefall det meste av det) i etterkant av Stravas endringer - og det er www.veloviewer.com.

Veloviewer er et stand-alone alternativ til å se alle sine data på Strava og med et hav av ulike måter å analysere sine data samt ekstrafunksjoner.

Veloviewer lager en helt egen "Strava-side" til deg
På Veloviewer kan man bl.a. se oversikt over alle segmentene man noen gang har syklet, grafiske kart for dybdeanalyser av dataene, og mulighet for å lage en grafisk Strava-signatur til bruk i forumer e.l, og mere. Her er f.eks. min signatur i skrivende stund!


Veloviewer.com er iallefall et veldig morsomt verktøy som anbefales om du ikke er der allerede. Her kan man bruke MYE tid!

Raceshape

Utvikleren av Raceshape har siden i fjor begynt å jobbe hos Strava! De synes tydeligvis han gjorde en del ting bedre enn det de klarte selv! Men han skriver at "Raceshape will live on!" - så vi får håpe det.

Raceshape viser på en elegant måte hvor man tapte/vant tid ila et segment (se min beskrivelse fra ifjor). Og har også noen andre ekstrafunksjoner - bl.a. SNAP og Global Heatmap. En funksjon jeg synes er ganske kul er å se en "heatmap" av alle sine egne sykkelturer - dette er ganske kjekt bl.a. når man har vært på tur et eller annet sted og har lyst til å se kart over hvor man syklet med flere strava-økter på samme kart. F.eks. her er min heatmap fra sykkeltur Zell am See til Venezia i 2010 (med Bergodal.no)

Zell-am-See til Venezia 2010 - Raceshape heatmap

Jonathan Keefe

Se innlegget fra ifjor når det gjelder hans fine sider Segment Details, KOM-notifier og Mulitple Ride Mapper. Den "viktigste" av disse, Segement Details, tviler jeg på kommer til å virke etter 30 juni dessverre. Jonathan har laget en ny funksjon som er ganske fin - som heter Annual Summary (veloviewer har noe lignende under 'summary'-tab'en, men med mye mindre data). Her får man en årlig oppsummering av hvor mye man har syklet med masse ulike data! Forutsetter at man legger inn alle øktene sine da! Her eksempel på mine tall hittil i år - med noe datamangel - masse mere data om man klikker på tab'ene i venstre kolonne.




søndag 26. mai 2013

Vestfold Rundt 2013 - noen bilder

Her er noen bilder fra dagens runde rundt Vestfold i regi Horten Sykkelklubb. Bildene er tatt av kona - og er derfor stort sett av den puljen jeg syklet i - pulje 1 i 165km fellesstarten.

Det var en fantastisk flott dag med full sol og 22 grader og det var mange blide ansikter i målområdet selv om ikke alle (inkludert undertegnede) var helt fornøyd med eget resultat! Mulig jeg skriver en liten rapport ila et par dager.

Ellers kan jeg rapportere om at riskakene jeg lagde i går var veldig gode også i rittet! Men litt grisete å spise med bare en hånd, så de fungerer nok aller best som matpakker på baklomma under trening.

Link til bildene er her.

Et par utvalgte under.

Magnus lurer på hvor rulla hans er.

Alex Kjær vinner soleklart og drar opp glidelåsen for fotografene 50 lenger fremme. Ryktene sier at han ikke ble disket. Enda.

Jeg forsøker å spurte til meg en anstendig plassering...

lørdag 25. mai 2013

Lage egne powerbars/riskaker!

Oppdatering: Etter å ha testet disse i ritt så kan jeg rapportere at de fort blir litt grisete å spise om man må åpne folien med en hånd i et hektisk felt med høy puls. Det går ok og de smaker skikkelig bra, men er nok best egnet som baklommematpakker til treningsturer.

Jeg ble inspirert av en youtube video jeg så for et par dager siden som viser hvordan man kan lage egne "bars" til å ha på baklomma når man skal ut og trene eller være med på ritt - og siden jeg skal sykle Vestfold Rundt imorgen så tok jeg på meg kjøkkenforkle og kokkelerte litt i dag!

Det jeg har lagd er riskaker som pakkes inn i aluminium. Jeg lagde ganske mye slik at jeg har 4-5 stykker til i morgen og har lagt resten (14 til) på fryseren slik at jeg kan ta ut ved behov.

Her følger en liten bildeserie med beskrivelse av hvordan de lages :-)

500g sushi ris - lages etter instruks på pakke - tok 25min

6 stekte egg og en pakke med bacon-biter - stekes opp.

Blander egg, bacon inn i risen. Saltet en del - blandet inn en halvflaske akasiehonning og en halv pakke rosiner.

"Smørte" blandingen ut i et fat.

Satte til avkjøling i ca en time

Kuttet ut passende stykker

Pakket inn i alufolie pakker.

Voila: 18 stik riskaker til baklomma! :-)
Så får vi se hvordan de fungerer på ritt imorgen! De smaker iallefall utrolig godt - måtte tjuvspise et par fordi de var så gode!


fredag 24. mai 2013

Brattbakkene i dagens Finansavisen!

Hyggelig at Finansavisen også viser interesse for de bratteste bakkene i Oslos & Omegn! Kjøp dagens Finansavisen (sportsbilaget) for å se deres artikkel om topp-fem bratte bakker og sykkelturen journalisten Henrik hadde med undertegnede i forrige uke, hvor vi syklet Brattbakken på Ekeberg!


Undertegnede i dagens Finansavisen
Minner også om le Tour de Brattbakker om halvannen uke.

onsdag 22. mai 2013

Invitasjon: le Tour de Brattbakker!

Børsen - mannen bak sitater som "Fryser du? Så kjør hardere!" og "Selvfølgelig vant han! Han var sterkest!" og arkitekten bak "Børsens 8-timer" - kontaktet meg for et par uker siden og lurte på hvorfor vi enda ikke hadde syklet alle brattbakkene (se min liste) på én kveld. Svaret da var at (topp-ti) listen ikke var ferdig enda. Men nå er listen oppe i 9 bakker, og iløpet av neste uke så legger jeg på en til. Da har vi en topp-ti liste som utgangspunkt - så skal jeg fortsette å søke etter bratte bakker i Oslo & Omegn senere i tilfelle noen må byttes ut eller skyves ut av listen.

Men, iallefall! Nå som listen straks inneholder ti bakker så er det på tide å smøre kjedet, pumpe opp dekkene, lade sykkelkomputeren, fresh'e opp leggbarberingen og gjøre seg klar til le Tour de Brattbakker! :-)
le Tour de Brattbakker
Tidspunkt: Aker Brygge (v/ fergen til Nesodden) kl 16:20, onsdag 5 juni. (Fergen går 16:32)

Målsetningen er enkel: Å sykle så mange som mulig av bakkene på listen på en kveld. Hvor mange vi klarer får vi se, men setter vi av ca 4-5 timer så bør vi klare de aller fleste iallefall.

Dette blir en tur i stort-sett normalt tempo, men med litt kjør i brattbakkene for de som ønsker det. Mao blir dette overkommelig for de fleste - slik at om du har lyst til å bruke en kveld på å utforske Stor-Oslos bratteste bakker er det bare å møte opp og bli med på turen.

Legg igjen en kommentar enten her eller på Facebook-gruppen min så vi har litt oversikt over hvem som slår følge.

Anbefaler at du tar med:
- Trikkekort (ruterkort) - vi starter med å ta fergen til Nesodden og sykler rundt derifra.
- Drikke, mat, småpenger etc - du må være selvhjulpen.
- En baklykt ettersom det nok blir litt skumring mot slutten.
- Ikke alt for tunge gir. Selv om 39/23 som letteste naturligvis gir ekstrakudos.
- Øvrig stæsj du trenger - som sykkel mm.

Vel møtt!

torsdag 16. mai 2013

Å sykle langt ut i veien og to i bredden...

I debatten om syklistenes plass på norske veier så leser jeg med jevne mellomrom innlegg fra syklister som hevder at å ligge et stykke ut i veibanen skal være tryggere fordi det tvinger bilister til å gjøre en skikkelig forbikjøring.

Argumentasjonen er at det er farlig å ligge langt ute til høyre i kjørefeltet fordi bilistene vil kjøre forbi med mindre klaring og også i større fart ettersom de ikke nødvendigvis må bremse ned i forkant. Mens om man ligger godt ut i veibanen må bilisten vente på at den motgående veibanen er fri for trafikk og gjøre en skikkelig forbikjøring, omtrent på samme måte som om han hadde kjørt forbi en annen bil. (Samme argumentasjon har jeg også sett når det gjelder å sykle to i bredden.)

Liker å sykle omtrent slik
Basert på egne erfaringer med å sykle på trafikkerte veier både her til lands og i utlandet så vil jeg påstå at det stikk motsatte er tilfelle og at andelen farlige forbikjøringer er vesentlig høyere om man sykler langt ut i veibanen på trafikkerte veier. Å fortelle syklister at det er tryggere å ligge godt ut i veibanen er svært misvisende og et farlig råd - mener nå jeg iallefall.

Grunnen til dette er åpenbar: En del bilister blir provosert av slik sykling, som oppfattes som hensynsløs, og kjører forbi selv om det enda ikke er klart i motgående kjørefelt. Forbikjøringen blir dermed farlig både for syklisten og også for motgående biler med dårlig/liten klaring til begge deler.

Vi har kanskje retten på vår side om vi ønsker å sykle langt ut i veibanen. Syklisten defineres som et kjøretøy etter vegtrafikkloven og skal behandles deretter.... Men dette dreier seg om å sykle på en slik måte som minimerer antall farlige situasjoner - og i dette tilfellet så gjøres dette best ved å ligge godt ut til høyre og unngå å provosere fram unødvendige farlige forbikjøringer.

Man hører/merker stort sett når det er en bil bak seg og tror jeg man gjør lurt i å posisjonere seg godt ut på høyre-siden av veibanen - faktisk sykler jeg ofte på høyre side av hvitstripen eller på vegskulderen - for å slippe bilistene, og kanskje særlig de mest utålmodige, forbi.

Kan forøvrig anbefale sykkelvettreglene fra NCF. De finnes her.

tirsdag 14. mai 2013

Hvor er sola?...

Advarsel: Her kommer litt syting og klaging! ;-)

Den siste uken har vært litt tung av flere årsaker og for første gang på en stund har sykkelmotivasjonen fått seg et ørlite skudd for baugen. (Men den kommer raskt tilbake - kanskje allerede i ettermiddag.)

Største utfordring: Været!
Som jeg har skrevet mange ganger tidligere så er kanskje det vanskeligste været å sykle i når det er noen få grader og regn (som her). Det er faktisk mye vanskeligere å holde seg varm i slikt vær enn når det er f.eks. -5 grader og snø (eller -10 for den saks skyld). Det går greit om man kler skikkelig på seg  - og for de som har fulgt bloggen en stund så har jeg skrevet om bekledning både til vinter- og høstsykling en rekke ganger.

På gårsdagens trening, som jeg klarte å time'e perfekt med en liten mini-storm, så opplevde jeg nøyaktig slikt vær: 2 grader, kraftig regn og vind. Og nå er det midten av mai! Hva skjer!? Jeg måtte faktisk avbryte og sykle hjem pga for dårlig hansker - bare for å oppdage at jeg ikke hadde med nøkkel og måtte side i boden og fryse mens jeg ventet på at kona skulle komme hjem. Jeg kjenner at ventetiden på bedre vær begynner å bli lang...

Sykkeltur 13 mai...
De siste par ukene har jeg også syklet litt med Gopro kamera og har et par videoklipp som dokumenterer værforholdene. Her et klipp fra arrangementet Klokkarstua GP (bladet Landevei som tok initiativ til dette). Her også var det ca 2 grader (skrev feil i video'en... sjekket temperaturen på Garmin først senere), kraftig regn og hele 12m/s motvind da vi syklet utover Drammensfjorden - hopp til ca 1:45 i video'en så skjønner dere hva jeg mener. Kanskje ikke så rart at bare 8 stk møtte opp...


Og her et annet klipp fra sykkelturen et par dager senere (til Heggedal for å teste en brattbakke) hvor i tillegg til elendig vær så måtte jeg oppleve å bli nesten kjørt ned av sinte bilister. Jeg hadde på kameraet på bare en av de skumle forbikjøringene - han karen her holdt forsåvidt bra klaring til meg, men bilen som kom i mot måtte ligge på bremsene og styre helt ut i siden. Traileren fra Bring som presset meg halvveis ut i grøfta da den kjørte forbi (vi snakker noen få cm klaring til min venstre skulder - hvorpå han la seg helt ut til hvitstreken før hengeren hadde passert meg) bare noen min. tidligere fikk jeg dessverre ikke på film.



To ritt med elendig disponering
Det andre som ikke har vært så bra er at jeg har vært med på to ritt på rad (Spinn Cup3 og Superbagleren) hvor jeg føler at jeg tabbet meg ut ifht planlegging og disponering av løpet. På begge rittene var det et ganske høyt nivå, men jeg følte meg bra på begge og var tilslutt ganske misfornøyd med egen innsats. På Superbagleren så klarte jeg å gjøre generaltabben av å anta at de siste kilometerne var identisk som da jeg syklet der to år tidligere og jeg dro derfor ikke ned til målområdet for å kikke på avslutningen før starten av løpet. Mens feltet nærmet seg mål satt jeg og kikket etter 90-graders svingen til høyre før det siste strekket (trodde jeg) da målseilet dukket opp rett foran oss. "Hæ? Er det mål?" rakk jeg å tenke, før jeg la inn 4-5 tråkk og rullet over. Litt småforbannet på meg selv, særlig når man bruker så mye tid på øvrig planlegging av et slikt ritt, pakket jeg raskt sammen og kjørte hjem igjen. Furten.

For ordens skyld (før neste punkt) så er både Spinn Cup arrangementene og Superbagleren flotte løp svært godt organisert og gjennomført. Jeg trives stort sett svært godt i Vestfold - her kan de sakene sine når det gjelder å arrangere sykkelløp! :-)

Sinte og sure bilister og syklister
Det er mulig at dette må sees i sammenheng med det dårlige været. Men er det ikke mulig å hilse på medsyklister på landeveien da? På Tour de Finans og Maridalen/Sørkedalen på lørdag/søndag er det kanskje upraktisk å hilse på hundrevis av andre, men når man er alene langt ute på landet så er det ganske deprimerende å nikke/vinke til motgående syklister uten å få noe respons... :-/ Her har vi alle et kollektivt ansvar. Jeg kjører også litt motorsykkel og der skjer det nesten aldri at andre motorsyklister ikke hilser. Selv de barskeste gutta løfter hånden. Da synes jeg man burde kunne forvente det også i sykkelverdenen. Når Hells Angels klarer det så burde vel vi også! ;-)

Når det gjelder sinte bilister bare henviser jeg bare til de kilometervis av spaltemeter i media (bare de siste par ukene) som omtaler "konflikten". Et lite tips er å forsøke å unngå å legge treningsturen i områder hvor det er gang- og sykkelstier (som ikke egner seg til landeveissykling - bl.a. fordi er de fulle av barnevogner og bestemødre). Svært ofte opplever jeg farlige forbikjøringer i slike områder - sinte bilister som skal skremme oss litt ettersom vi er så dumme som ikke bruker sykkelstien...

Og ikke bare skal man oppleve hissig medmennesker på landeveien - men så dukker de jammen opp her på min egen blogg! ;-) Nå skal det sies at karen er fra Nordland, så det er mulig at språkbruken her regnes som normal dagligdags konversasjon i Sandnessjøen. Uansett så er er det tydelig at noen tar det svært personlig at jeg lagde en huskeliste for sykkelrittarrangører - som bl.a. Sportslig Ansvarlig i Sandnessjøen Sykkelklubb har gjort:


Sunshine after the rain?
På den tiden det tok å skrive dette innlegget så kjenner jeg at sykkelmotivasjonen er allerede på vei tilbake! Yess! Og gode statistikere vet jo at sannsynligheten for bra vær blir vesentlig høyere etter en periode med dårlig vær (eller?)!... Så nå blir det sikkert sol og sommer til helgen!

La oss kikke på yr.no:

17-mai helgen...
HVA I H?... KA FARSKEN!?...

torsdag 9. mai 2013

Bratte bakker: Gamle Heggedalsvei

Jakten på bratte asfaltbakker fortsetter, og i dag tok jeg turen et lite stykke ut i "Omegn" på tips om en brattbakke ved Heggedal i Asker.

I dag monterte jeg Gopro opp på hjelmen og har filmen sykkelturen opp. Som man ser på videoen er det en liten kneik i starten som er over 30% stigning i tillegg til å være full av grus - så det var såvidt jeg klarte å sykle opp her, men klarte det ved å finne de små flekkene med asfalt imellom all grusen. Blir betydelig enklere litt senere i vår når denne grusen er borte. På videoen har jeg lagt på gps-data med stigningsprosent - så da slipper jeg å skrive så mye mer om bakken - det er bare å snurre film! Takk til Richard for hjelp med å legge på info fra min Garmin GPS!

På listen over topp-ti bratte bakker i Oslo og Omegn kommer den litt ned på listen - starten er brutal, men denne biten er ganske kort og den har relativt overkommelige stigningsprosenter i resten av bakken. Men tøff nok - fin liten sak dette her! ;-)




Her er dataene:
Lengde: 450meter
Høydeforskjell: 65meter
Snitt-stigning: 14%
Strava-link

Gamle Heggedalsvei

onsdag 8. mai 2013

Engasjerte kommentatorer!

Man får godstemning av denne video'en med engasjerte kommentatorer! Passende å avslutte med Rabottini fra fjorårets Giro - hans etappeseier fra ifjor er kanskje det de fleste husker fra Giro d'italia 2012! Video'n på youtube fra etappe 15 ifjor tror jeg vært innom og sett flere ganger og kan anbefales!

mandag 6. mai 2013

Huskeliste for sykkelrittarrangører!

Jeg har tidligere skrevet huskeliste for syklisten som skal delta på sykkelritt. Men, denne gangen snur jeg på det: Fordi mens jeg selv klarer å huske alt jeg skal ha med meg ved å følge huskelisten min så registrerer jeg at svært mange arrangører glemmer en rekke vesentlige elementer som bør være på plass om det skal bli en god opplevelse for deltagerne og bidra til at flere kommer tilbake året etter. Derfor har jeg lagd en liten huskeliste for sykkelrittarrangører! :-)

Merk at dette er ikke en komplett-liste og jeg har ingen erfaring med å arrangere ritt (f.eks. så mangler å innhente tillatelse fra politiet og andre kjedelige ting), men har tatt med de tingene som ofte glemmes og som er viktige for oss som er med! (Viktig for meg iallefall.. kan jo hende noen ikke er enig...)

Legg ut en høydeprofil i forkant av arrangementet.
Det legges nesten alltid ut kart over ruta, men ikke alltid en profil som viser høydekurven. Jeg tror de fleste syklistene ikke bryr seg veldig mye om hvor de sykler - men, alle er opptatt av høydeprofilen. Få en av medlemmene i klubben til å prøvesykle løypa med GPS og legg ut detaljene. Gjerne beskriv de verste bakkene og de siste par kilometerne i ekstra detalj. Om løypa er identisk med fjoråret så kan man alltids bare henvise til Strava/GC e.l. - men, ikke regn med at folk finner disse uten hjelp.

Forøvrig så har mange et alt for stort fokus på hvor løypa skal gå - men dette er ikke veldig viktig - vi er ikke på sightseeing. Kan gjerne være en runde som sykles flere ganger om det gjør det enklere. Det viktigste er at det en noen små bakker her og der, at det er bra kvalitet på asfalten, at det er lite trafikk og få kryss, og at start/mål er på samme sted.


Ha riktig type startnummer.
Enebakk Rundt: Startnummer foran på sykkelen i et landeveisritt? Det ser ikke bra ut - og skal bare ikke skje. Nå var jeg riktignok ikke med på Enebakk Rundt i år - men jeg skal vurdere det til neste år om de får noen skikkelige startnr i tråd med det som seg hør og bør på landeveien! ;-)

Personlig synes jeg man burde ha ett startnummer på ryggen (det må da holde) og ett under sete (det ser man fint fra siden). Se f.eks. bilde under fra veteran-NM i fjor - da brukte man et klistremerke under sete - fiffig. Dette ser profft ut.

Startnr under sete = profft.
Man bør naturligvis velge et timing-system som fungerer og som ikke innebærer at man f.eks. må klistre et digert startnr midt foran på hjelmen (Øyern Rundt 2012) e.l. Personlig så synes jeg den beste løsningen er brikke rundt ankelen (som emit). Litt slit å måtte strips'e en chip på forgaffelen - og om man må bytte sykkel så får man heller ikke registrert noe tid (dette skjedde med undertegnede i Styrkeprøven for en del år siden).

Ha et edruelig nivå på startkontigenten. Alt over 500kr er alt for dyrt.
Man skyter seg selv i foten om man blir for grådig. Samtidig tror jeg at det er områder hvor mange kan spare penger ved å være mer selektiv på kostnadssiden. F.eks. om rittet tar mindre enn 2-3 timer for de aller fleste så ikke bruk penger på mat- og drikkestasjoner - dette får vi heller ordne selv. Det samme gjelder etter rittet - ha et tilbud av mat/drikke, men la deltagerne betale for det meste selv (uttover noen glass saft) istedenfor at dette dekkes av startkontigenten.

I tillegg så tror jeg flere arrangører burde kunne tjene noen kroner på tilleggs-salg  Om man har god stemning i målområdet (ref punkter under) så burde det ikke være noe i veien for å alliere seg med den lokale sportsbutikken og dele fortjenesten på å selge dekkpakker, slanger, sykkeltrøyer, sportsdrikke, mm.

Ha nok toaletter.
Iallefall ha noen toaletter i det hele tatt! Har opplevd å måtte kjøre til nærmeste bensinstasjon for å gå på do. De mindre jobbene kan gutta gjøre i skogen, men man må jo ha et alternativ til de kvinnelige deltagere og også for de større prosjektene. Noe av det verste jeg har opplevd her var faktisk Sentrumsløpet 2012 (10km løp i Oslo Sentrum) - 25 doer på 9000 deltagere! Og her kunne man ikke akkurat gjøre fra seg på Karl Johans gate. Folk løp inn på alle kafeer og hoteller i nærheten - totalt kaos. Selv sneik jeg meg foran dokøen på Klingenberg kino...

Bare rydd de bort før romfolket ser de og slår opp leir.
Del inn startgruppene etter ferdighetsnivå.
Heldigvis er det knapt noen som driver med startordninger med aldersklasser. Eneste som dessverre er noe surr er ritt som har Masterklasser med aldersgrupper OG turgrupper (som Stjernetråkken, Askerrunden, Ceresrittet, m.fl.). Om det ikke er alt for mange deltagere så er det beste å bare starte alle samtidig så deler det seg naturlig opp etter en liten stund. Om det er mange deltagere (200+) så del opp i ferdighetsinndelte startgrupper (som "Gruppe 1", "Gruppe 2", etc). Dette kan gjøres basert på seeding og/eller deltagernes egne preferanser. I etterkant av rittet kan man alltids lage aldersinndelte resultatlister i tillegg til totallistene om man ønsker (og evnt gi de med Master-lisens poeng herifra). Om ikke dette er mulig, pga byråkrati, så tror jeg det er bedre å la Masters seile sin egen sjø og droppe det. Det er da knapt en eneste syklist i Norge som bryr som om poengene i Masters uansett (kanskje med unntak av Skårer SK, to karer i Rye, og en eller annen kar på vestlandet et sted). Problemet med helårslisens eller ikke fikses enkelt ved at de som løser engangslisens starter i siste pulje (tips: løs helårslisens om du skal sykle mere enn 1-2 ritt pr år). Alternativt bare arranger hele løpet som et turritt.

Og for guds skyld ikke begynn å blande lagstarter inn i et fellesstartritt eller omvendt (slik jeg ser TcK tenker på ifm Bagler runden). Det har absolutt ingenting med fellesstart å gjøre eller vise versa. Holdt disse type ritt adskilt, please. Enebakk Rundt får forbli det det er som et "rulleritt" og Øyern Rundt det det er som et "fellesstartritt".

Om man har juniorklasser - så bør man kanskje vurdere egne startgrupper - og også egen pall (se under).

Ha en pall til vinnerne med boblevann og musikk.
Dessverre så går luften ut av mange sykkelritt etter at syklistene har kommet i mål. Stadig vekk etter jeg har kommet i mål kikker jeg litt rundt for å finne ut om det er noe som skjer - og blir ofte skuffet. Det ender opp med at man slår av en prat med en bekjent på parkeringsplassen og kjører hjem. Trist. Om man vil at deltagerne skal komme igjen til neste år så er det i dette øyeblikk at arrangøren har mulighet til å få litt god stemning! Dette gjøres best med en seierspall, musikk, og en speaker! Ha også en matbod med vafler, is, og andre godsaker for å påse at deltagerne får tilbake noen av de kilokaloriene som gikk tapt underveis i rittet.

Dette følger også naturlig fra foregående punkt (inndeling i ferdighetsnivå). Da har man én resultatliste på herre- og damesiden - og man kan hylle de beste 3 med litt applaus mens de spruter boblevann til låten "We are the Champions" på stereo'en. 

Pall med boblevann. FOCC har skjønt det.
Skaff et målseil. Så stort som mulig.
Det burde ikke være lov å arrangere ritt uten å ha et digert målseil. For de som kjemper om seieren så er det ganske håpløst å klare å se en liten strek i bakken på flere hundre meters avstand når du spurter i 50-60kmt+. Og for samtlige deltagere så er målstreken selve symbolet på at man har gjennomført arrangementet og kanskje oppnådd et av sine store mål. Da bør det være litt stas over det! Tror jeg hadde blitt ganske skuffet om jeg hadde kommet i mål på Trondheim-Oslo og oppdaget at det bare var en liten strømledning med noen teip-biter jeg skulle sykle over.... :-/

Dette er bra!
Fotografier og resultatlister ut på nett ASAP.
Å publisere resultatlister raskt er heldigvis noe de fleste klarer ganske bra om dagen. Men, jeg synes alle arrangører bør finne en hobbyfotograf i klubben sin som kan ta bilder et eller annet sted i løypa. Dette er enkelt og bør ikke koste noe som helst. Min erfaring er at det er ekstremt stor interesse blant deltagerne i ritt å se seg selv på et bilde i etterkant! Bør prioriteres høyt.

Ring lokalavisen og få de til å skrive en sak om rittet.
Dette er perfekt lokalavismateriale - men de trenger en dytt i baken for å stille opp og skrive en liten sak om rittet. Samtidig så synes syklister det er gøy å lese om rittene de har vært med på i mediene - selv om man ikke er omtalt i eget navn - så dette er noe som bør prioriteres. Om mulig er det ekstra gøy om man får avisen til å publisere hele resultatlisten på en side. Arrangøren får jo litt gratisreklame for rittet også igjennom dette.

Be til værgudene.
Jeg registrerer at det er alt for få arrangører som gjør dette for stadig vekk må jeg sykle ritt i regn og vind!

......................

Det var det jeg kom på i farten - om det er noe jeg burde tatt med så legg igjen en kommentar:

fredag 3. mai 2013

Min nye sykkel: Specialized S-Works Tarmac SL4 Red

Når man er såpass interessert i sykling som undertegnede så er det utrolig gøy å få seg ny sykkel! Og ikke minst når sykkelen er av en slik kvalitet som min nye 2013-modell Specialized S-Works Tarmac SL4 Red med Sram-Red mekanisk gruppe og Roval Rapide CLX40 hjul. Nå har jeg syklet ca 700km, deriblant 5 ritt, og har kjørt den ganske hardt - så nå begynner jeg å føle at jeg har fått et godt grunnlag for å dele noen inntrykk av sykkelen.

De siste tre årene har jeg syklet på en Cervelo S2 2009, og det har vært en bra sykkel som jeg har vært veldig godt fornøyd med. Men, nå som jeg har erfart Tarmac'en, så ser jeg at det har skjedd ganske mye de siste årene. Så dette har vært en betydelig oppgradering fra min gamle Cervelo.



Hvorfor Tarmac?
Jeg valgte Tarmac fordi den passer min type sykling, og rammen og utstyret gjør dette til en perfekt fellesstartsykkel. Om man prioriterer rullekjøring (Styrkeprøven etc.) eller triathlon, ville man kanskje valgt en aero-ramme og høyere profil på hjulene - som Specialized Venge, Cervelo S5, Giant Propel, BMC Tmr01, e.l. Men til mitt formål så tror jeg Tarmac er det ideelle verktøyet.

I tillegg så ble nok valget litt tatt fordi jeg synes at Tarmac er en av de flotteste syklene å se på. Ikke bare er den litt mer klassisk enn de nye aero-rammene, men kombinasjonen av svart med røde detaljer er flott! Fargekombinasjonen er også gjennomført med røde detaljer på alt fra rammen til kjedet. Har passer også Srams Red komponentgruppe godt inn med match'ende farger.

Tarmac er også en favoritt i proff-feltet. Det er tre lag (i 2013) som sykler på Specialized - Omega Pharma-Quickstep, Saxo-Tinkoff, og Astana - og selv om de varierer litt på hvilken Specialized sykkel de velger (Venge, Tarmac, Roubaix - avhengig av syklist og type ritt) så er det liten tvil om at Tarmac er den mest populære. Ved siden av de 3 lagene (av 19 WorldTour lag) som bruker Specialized så er det 2 lag som bruker Pinarello (Sky/Movistar) og resten er spredt på andre merker. Specialized er dermed det best representerte merket i proff-feltet - sikkert delvis fordi Specialized har et romslig markedsføringsbudsjett, men garantert også fordi dette er sykler som de beste gjerne vil sykle på.

Også kjedet står i stil med sykkelen!
Førsteinntrykk
Jeg var hos Pedro hos BaB-Racing og hentet sykkelen i uken etter påskeferien. Han hadde gjort en super jobb med å sette opp sykkelen etter mine mål, og en ellers flott jobb, bl.a. med proffoppsett på frontstrømpene (se bilde under) - veldig pent:

Proffoppsett på strømpene :)
Det første som slo meg da jeg hentet sykkelen var at den var vannvittig lett! Selv etter at jeg har satt på pedaler, flaskeholdere og montert GPS så er den fortsatt på latterlig lave 6,4kg - og det med en relativt stor 58cm ramme. Det er under UCIs grense på 6,8kg - men, når jeg setter på litt tyngre dekk/slanger så er jeg vel omtrent akkurat der. Pga vekten så var det med en viss forsiktighet jeg satte meg oppå for å ta min første tur..."tåler den meg?". Men denne forsiktigheten forsvant ganske raskt - for når man tråkker til og kjenner hvor stiv den er og responsen man får - så føler man tvert om, at dette er en supersolid og steinhard sykkel. Dette er også kanskje den mest fremtredende egenskapen med Tarmac SL4: Kombinasjonen av ekstremt lav vekt og økt stivhet. Selv hevder Specialized at SL4 har "increased 19% stiffness-to-weight ratio" over deres tidligere toppramme SL3, og at det er en av de stiveste (vridningsstivhet/torsional rigidity) rammene på markedet. I tillegg så støttes disse egenskapene av det øvrige utstyret, og ikke minst hjulsettet som også virker ekstremt stivt og responsivt. (Prøv å sykle med en toppramme på dårlige hjul... da merker man ikke mye til stivheten i ramma.)

Ramme: S-Works SL4 FACT
En av de viktigste grunnene til økt stivhet er rammens nye BB30 kranksett (Specialized kaller det Oversized Bottom Bracket - OSBB) samt endringer i rammegeometrien. Overrøret er veldig bredt når man ser på det ovenifra og Specialized kaller designet her for "Cobra" ettersom overrøret ser litt ut som en kobraslange. Overrøret ser ganske massivt ut og gjør at sykkelen får et litt unikt uttrykk - mulig at noen synes det er penere med litt tynnere overrør, men så lenge det er viktig for stivheten i ramma så klager ikke jeg.

"Cobra" overrør
Et par andre ting å merke seg på rammen er at alle wire'e er nå integrerte. Faktisk i større grad enn det jeg er vant til fra tidligere - f.eks. kommer ikke wire'en til bakgiret ut av rammen før i enden av bakstaget (se bilde under), hvor den går rett inn i strømpen. Jeg har et litt ambivalent forhold til intern wire-føring - det er nok primært for syns skyld - og det ser jo bra ut, men det gjør det ekstremt mye mer kronglete å bytte wire. Jeg har ikke testet på Tarmac'en enda, men det er helt sikkert vanskeligere enn om de hadde vært eksternt, og å bytte wire er en oppgave alle burde gjøre oftere (enn sjeldnere), noe intern wire-føring ikke bidrar til.

Merk wire'en som kommer rett ut i strømpen til bakgiret
Ellers er rammen i så-og-si 100% karbon. Til-og-med festene til hulene på bakstaget og gaffelen, som i tidligere rammer har vært i aluminium, er nå i helkarbon. Men det virker svært solid - så jeg stoler bare på det!

Komponentgruppe: Sram Red
"Nye" Red har heldigvis en forbedret framskifter ifht det jeg var vant til av Sram Red fra før. Det beste jeg kan si så langt om girene etter å ha kjørt med de i ca 700km er at jeg har igrunn ikke merket noe til de. Og kanskje de beste sykkelkomponentene er de du ikke merker noe til - for så langt har gruppen vært 100% problemfri. Som jeg skrev om da jeg testet Venge med Di2 ifjor så ønsket jeg å fortsette med mekaniske girskiftere fordi det er både lettere og ser penere ut (elektronisk løser et "problem" som ikke eksisterer) og jeg har blitt vant til Srams Doubletap-skiftere så jeg ønsket å fortsette med de. Når det er sagt så har jeg aldri merket noe særlig forskjell fra girsystem til girsystem - stadig vekk hører jeg folk si at en eller annen type "skifter så presist" - men, selv på min Giant Hybrid til 2999,- så synes jeg girene skifter "presist". Det funker - period. Og den nye gruppen er veldig lett som er bra. Det er også fortsatt 10-delt, som gjør at jeg kan bruke mine gamle alu-hjul uten å måtte sett på ny kassett. Må riktignok skifte bremseklosser, men det går fort.

En interessent detalj på frontgiret er at Specialized har installert en kjedefører (tror jeg det heter). Det er en liten metallsak som hindrer kjede fra å kunne falle ned på innsiden av drevene. Betryggende, men forsåvidt aldri noe jeg har hatt problem med tidligere - selv med den gamle Sram frontskifteren som alle hatet. Kanskje Sram var lei av alle klagene og nå ønsket å ikke ta noen sjanser? Den veier visstnok ekstremt lite, så sikkert kjekt å ha - kanskje om man kjører brostein eller noe slikt!..

Kjedefører på framgiret
Det er kanskje ikke relatert til Srams gruppe - men, kulelagerne i krankpartiet og hjulnavene er fra det Danske firmaet Ceramicspeed. Disse er hyllet som det råeste man får tak i og gir sikkert en ytterligere placeboeffekt for syklisten. Selv om, såvidt meg bekjent, friksjonsfordelene ved keramiske kulelagre er så ørsmå at de knapt er målbare ifht gode stål-lagre - og når man sammenligner med de kreftene som betyr noe (luft/gravitasjon) så er det uansett ganske ubetydelig. Men, kult er det! (Og dyrt!) Og det er iallefall ikke dårligere enn stål-lagre - så man kan være helt sikker på at man ikke mister unødige kraft grunnet friksjon ifht de andre i feltet!

Ceramicspeed kulelagre

Hjulsett: Roval Rapide CLX40mm
Man trenger kanskje ikke finne opp hjulet på nytt, men sykkelindustrien har iallefall gjort så godt de kan med nettopp dette de siste par årene - for nå finnes det flere high-end alternativer for helkarbon-clinchere (m/ slange) hvorav Specializeds egenproduserte Roval-hjul er en av de. Kort fortalt har hjulene ekstremt lav vekt, er dønn stive, har keramiske kulelagre, og har 40mm profil som er perfekt som et allround sett. I tillegg så ser de kule ut! :)

På Cerveloen så har jeg til tider kjent at bremsen subber litt i bakhjulet når jeg står og spurter så hardt jeg kan - om dette skyldes vridning i rammen eller vridning i hjulsett er jeg usikker på - men det skjer iallefall ikke på Tarmac'en. Det samme kan jeg igrunn si om helheltsfølelsen på sykkelen - det er vanskelig å si om det er rammen eller hjulene. Egentlig burde jeg kanskje testet rammen med et annet hjulsett, men det har jeg ikke rukket. Uansett så virker hjulene veldig robuste og det er nok kombinasjonen av en dønnstiv ramme og stive hjul som gir den solide responsen når man tråkker til.

Roval Rapide CLX 40mm
Det er noen som synes at 40mm er for mye å kjøre med når det er kraftig vind - men, det synes jeg ikke har vært noe problem. Det har blåst ganske kraftig de siste ukene og jeg har bl.a. testet å sykle i 60kmt ned Steinshøgda med 12m/s sidevind - og da merket jeg at det dro godt i hjulene, men ikke noe avskrekkende. Synes 40mm virker som en bra dybde for et allround hjulsett i så måte.

Ellers merker man at Specialized er amerikansk når man leser advarslene som fulgte med - bl.a. stod følgende advarsel i papirene: "Do not use latex inner-tubes with carbon rims. This combination can result in excess heat transfer to the tubes, which can result in injury and/or death." Her ble jeg overasket over at det er mulig å være skadet og død samtidig. Jeg har tidligere trodd at om man først døde, så var man dermed umiddelbart ikke lengre "skadet". Jeg var heller ikke klar over at å bruke latex sykkelslanger sammen med karbonhjul kunne medføre verken skade og/eller død, men det kan det altså! For ordens skyld gjorde jeg litt research og bl.a. fant noen lange forumdiskusjoner hvor flere syklister har meldt om dekk-eksplosjoner med denne kombinasjonen. Pga varmeoverføring fra karbon til latex kan slangene bli såpass varme (ved mye bremsing - f.eks. ned et fjell) at man risikerer at de kan eksplodere. Alltid kjiipt å punktere i 70kmt i en nedoverbakke så jeg får holde meg til Butyl!...

Hele sykkelen!
Sykkelopplevelse / hvordan føles den? Konklusjon av førsteinntrykk!
Som nevnt er den mest fremtredende egenskapen at sykkelen er lett og stiv. Og her merker jeg stor forskjell fra tidligere. Der jeg merker det aller best er når jeg legger så mye kraft i pedalene som mulig - for eksempel i en spurt oppover en slak bakke. Da er det 100% respons - og jeg føler at all kraften jeg putter inn i sykkelen resulterer i fart fremover! En annen situasjon hvor man får glede at stivheten er i høye hastigheter: Myke sykler kan lett få små vibrasjoner og bli litt ustabile - men Tarmac'en er utrolig stabil, som jeg antar også er en funksjon av rammekonstruksjon og gode hjul. Jeg føler meg merkbart tryggere i 70kmt på Tarmac'en enn i 70kmt på Cerveloen.

At sykkelen er lett er naturligvis en fordel i oppoverbakker, men det er forsåvidt ikke her, hvor man sitter og tråkker jevnt, at man merker akkurat dette. Der hvor jeg merker lettheten er når jeg står og trør og kaster sykkelen frem og tilbake under meg - da kjenner man hvor lite den veier og hvor enkelt dette gjøres. Også i krappe svinger så er Tarmac'en helt overlegen. Denne sykkelen er bygd for skarpe serpentiner-svinger - både oppover og nedover!

Her kommer en råtass!
Når det gjelder komfort så har jeg lest at noen opplever Tarmac'n som "mykere" å sykle enn bl.a. Venge. Det er en stund siden jeg testet Venge, men jeg husker godt at den av de tingene som overasket meg med den var hvor behagelig den var å sykle på over små ujevnheter. Med Tarmac'n derimot så kjenner man omtrent hver eneste liten bulk i asfalten. Men med ekstrem stivhet (og harde dekk) så er det kanskje ikke så unaturlig. Dette er en fullblods racersykkel - og det er slik jeg vil ha det. Om man ser etter en kosesykkel til søndagsturer så bør man kanskje heller se etter en ramme med litt mer tilgivelse - og sette på 25mm dekk - minst! ;-)

Summa-summarum så står sykkelen så langt i stil med forventningene om at dette er en av de råeste syklene på markedet - og mange kjøper denne til den veiledende prisen på 67 tusen sier sitt også. Den oser av kvalitet og stil - og leverer varene. Hvorvidt den faktisk vil gi bedre resultater gjenstår å se, men jeg vet at jeg iallefall ikke kan skylde på utstyret lengre! Om feltet sykler fra meg nå er det kun fordi jeg ikke er i god nok form til å henge med!

Jeg kommer til å følge opp dette innlegget igjen senere også da jeg får litt bedre inntrykk om bl.a. vedlikehold og holdbarhet.

Takk til Bab-Racing for svært god support så langt!

torsdag 2. mai 2013

Breaking news: Bolstad vinner sykkelquiz'n med en halv hjullengde!

Geir Egil Bolstad tok en knepen seier i Sykkelquiz'en, og kan glede seg over to flotte og eksklusive drikkeflasker fra BaB Racing! Gratulerer!

Bolstad: "Det skal ikke stå på utstyret!"
Det var 5 deltagere (av totalt 85) som hadde svart riktig på alle 20 spørsmålene. Stor kudos til alle 5 som beviser at de behersker sykkelkunnskaper på et internasjonalt toppnivå! Pga det ekstra spørsmålet (nr 21) "Hvilket tall tenker jeg på nå ifm Paris-Roubaix?" så svarte Geir Egil riktig på dette også... altså 44, og tok dermed en knepen totalseier. De andre med 20 riktige er rangert etter hvor nærme de kom dette tallet (som forøvrig var snittfarten til Cancellara i årets ritt).

Jeg mistenker at det var en del som synes årets quiz var litt for vanskelig, for det var færre deltagere i år selv om antall som har vært inne og lest om quiz'en har vært betydelig høyere. Her er alle deltagerne med sum poengscore under fordelt på fire ulike nivåer! ;-)

Ny sjanse til neste år!

Begge arkene under kan forøvrig sees på denne linken om noen ikke kan se versjonene under.


Riktige svar på quiz'n under:

 

onsdag 1. mai 2013

Spinn Cup gateritt i Sandefjord - video og bilder!

I dag var jeg med på ritt nr to i Spinn Cup serien i Vestfold som var et rundbaneritt i et industriområdet i nærheten av Sandefjord. For en beskrivelse av rittet så henviser jeg til innlegget jeg skrev i fjor for dagens arrangement var vel nærmest en blåkopi. Eneste forskjellen var at jeg ikke punkterte og kom meg tilslutt inn til mål på en 5te plass - etter ca 40 svært intensive minutter. Jarle Fredriksen vant rittet etter å ha vært i brudd sammen med en lagkamerat.

Team Vestfold Elite tar rotta på de andre
Jeg har lagt ut et ganske omfattende bildegalleri som kona tok på Google+. Her er det bilder fra et par andre klasser også, men flest bilder fra M Ekspress1-klassen. Klikk under for å komme til galleriet.

2013 Spinn Cup #2 - Pindsle, Sandefjord

I tillegg så filmet jeg hele rittet med Gopro-kamera, og ettersom jeg manglet viljen til å sette meg ned å redigere den så har jeg likesågodt lastet hele greia opp til youtube... Her kan de interesserte (hvem det nå måtte være) se hele rittet fra start til mål! Her kan man bl.a. se mitt mislykkede forsøk på å kjøre meg opp til Jarle som lå alene i brudd - som resulterte i at jeg hjalp en av hans lagkamerater opp, og som støtet fra meg for å tette siste luka opp... Jeg skled ned til feltet igjen og de to vant rittet. Pro-sykling det der... :-/

Enjoy videon! :-)