Hvordan feste startnummeret som en proff!

Man skulle kanskje tro dette var enkelt...

Å neida. Det finnes så vannvittig mange dårlig festet startnummer at dette definitivt trenger et eget innlegg. Faktisk så tror jeg ikke det finnes en enkelt oppgave ila et sykkelritt som det slurves så mye med som å feste startnummeret! Kanskje fordi man ikke trener på det? Da burde man kanskje kjøpe seg noen startnummer og øve på å feste og sykle med også på trening! ;-)

Først og fremst: Vi driver med sykling - ikke seiling - og startnummeret skal derfor ikke henge ut fra ryggen som en fokkestump. Forhåpentligvis er ambisjonen å sykle så raskt som mulig ettersom man stort sett bare har på startnummer i ritt?... Å sykle med et flagrende drivanker i bakenden er ikke forenlig med denne ambisjonen - og står heller ikke i stil med de minst 50-tusen kronene du har svidd av på aerodynamisk sykkel og klær.

Nummeret skal heller ikke brettes slik at reklamen blir borte. Det er faktisk bra at det finnes noen firmaer som synes det er av noen som helst verdi (selv så mikroskopisk som denne måtte være) å ha navnet sitt på akkurat din rygg/rumpe! Dessuten kan du i verste fall bli diskvalifisert for dette om rittlederen har stått opp med parkeringsvaktlynne denne dagen.

Slik skal det gjøres:

• Alltid bruk tre sikkerhetsnåler på oversiden av startnummeret.
• Ideelt antall sikkerhetsnåler per startnummer er 8. Ha et utvalg av sikkerhetsnåler sammen med sykkelutstyret ditt i tilfelle arrangøren er gnien og bare deler ut 4 til hver.
• Fest hver sikkerhetsnål først gjennom nummeret, så gjennom trøya, og så opp igjennom startnummeret igjen!
• Husk at trøya strekker seg litt når man tar den på - ta høyde for dette når du tar på nummeret slik at ikke trøya klumper seg under startnummeret. Det beste er å ha support-crew som fester nr etter at du har tatt på trøya.
• Om startnummeret kommer med et hull i hvert hjørne (ment til sikkerhetsnåler) så for guds skyld ikke bruk de. Da vil det ikke sitte tett og du vil ikke sykle like fort.
• Krøll startnummeret opp i en ball og deretter strekk det ut igjen før du fester det på trøya - da blir det mykere og ligger tettere inntil kroppen.
• Startnummeret skal plasseres nederst på baksiden av trøya over lommene - IKKE LANGT OPP PÅ RYGGEN!!!! Om det bare er ett nr, så påse at du har satt den på i henhold til arrangørens anvisning (enten på midten eller på en av sidelommene). Om det er to startnr så sett en på hver sidelomme.
• Om du fikk utdelt en masse reklameklistremerker i tillegg til startnummeret behøver du IKKE å klistre disse rundt omkring på hjelm, sykkel, bagasje, etc.
• Hvis du får utdelt nr 13 så skal denne snus opp-ned. Bare gudene vet hva slags ulykke som vil inntreffe om en stakkars uvitende syklist en dag sykler med nr 13 riktig vei.
• Om du har support-crew (les kone/kjæreste) som bistår med denne oppgaven mens du varmer opp så påse at hun/han har lest dette innlegget og er inneforstått med viktigheten av dette arbeidet og hvordan dette skal gjøres riktig. 

La oss se på noen eksempler:

1: Thor Hushovd - her fra hans seneste opptreden i Argentina. Kanskje litt "casual" med 5 sikkerhetsnåler per startnummer (6 på den ene). Han har heller ikke benyttet seg av "krølletrikset", men plasseringen er fin og reklamen synes. Det er fortsatt tidlig og jeg antar at antall sikkerhetsnåler øker i tråd med formen og ambisjonsnivået utover i sesongen.

Thor Hushovds trøye, Argentina 2013

2: Noen diverse Tour de France ryttere fra doping-tiden. Det kan se ut som Gerolsteiner og Cofidis rytteren har krøllet startnummeret sitt for at det skal ligge bedre. Profft. I TdF så er startnummerne svære klistremerker som man bare klistrer på - men, som vi ser av T-Mobile rytteren (Mathias Kessler) så har han i tillegg festet 8 sikkerhetsnåler i tilfelle den går opp i liminga! (Som vi f.eks. ser på hjørnet av startnr til Gerolsteiner).

Diverse TdF startnr

3: Giro d'Italia. Som vi ser her har Ivan Basso brukt de anbetalte 8 sikkerhetsnåler. Startnummerene er krøllete, fin plassering, ingen brett. Slik skal det gjøres!

Andy: "Gratulerer med godt festet startnummer!"

4. Rune Høydahl. I terrengsyklingens verden driver man med et litt annet nummerregime - som innebærer startnummer foran på sykkelen! Men, jeg tok med dette bilde bare for å vise hva man gjør når man får utdelt nr 13. Man snur det selvfølgelig opp-ned. Som vi ser av blikket hans er han svært bekymret for hvordan dette skal gå, men Rune overlevde rittet uten noen varige skader takket være denne manøveren.

Nr 13 opp-ned. Of course! (c)Frank Solberg

Garmin edge video 510/810

Dette er riktignok en reklame for Garmins nye EDGE enheter 510 og 810, men synes den var såpass kul at legger den ut! :-)

Tror det blir en 510 på meg selv etterhvert. Etter flere år med Garmin så er det jammen ikke ofte jeg har brukt kartfunksjonen, og 510 er litt mindre samt at batteriet varer litt lengre. 

Strava + Instragram = sant! :-)

For et par dager sider så annonserte Strava at de har integrert tjenesten med Instagram. Jeg testet dette i dag, og det er enkelt å bruke og veldig fint integrert. Etter at man har gått inn på Strava-settings og huket av for Instragram-integrasjon, så er det bare å ta bilder via Instragram fra mobilen sin innenfor et tidsrom fra en time før treningen og frem til en time etter treningen - og bildene vil dukke opp automatisk sammen med treningsøkten sin på Strava sin "dashboard" og i oversikten fra treningsturen. Man trenger forøvrig ikke publisere Instragram bildene via Facebook eller Twitter - holder med å ta de med Instagram. Se dagens trening her for å se hvordan det ser ut. Veldig kult synes nå jeg! :-)

Ser slik ut i Strava dashboard:

Dagens tur var forøvrig første sykkeltur jeg har hatt siden jeg gikk i bakken to ganger på samme tur for to uker siden... på det første av disse fallene så slo jeg kneet ganske kraftig og uten at jeg la merke til det før jeg syklet videre så hadde jeg revet et hull i sykkelbuksa slik at såret var direkte eksponert mot kulda. Jeg la først merke til dette da jeg var langt ute i marka da jeg begynte å kjenne "nålesmerter" i kneet men da måtte jeg bare fortsette... Resultatet av å sykle i tre og en halv time med et åpent skrubbsår direkte eksponert mot -14 grader var at jeg fikk frostskader i såret slik at det ble helt blått og rødt... For å si det ganske enkelt så var det ikke et spesielt behagelig eller pent (jeg avskrev tanken om å legge et bilde på bloggen ganske raskt... har jo lagt ut "penere" skrubbsår bilder tidligere), men heldigvis så ser det ut som det nå gror ganske bra og jeg er iallefall tilbake på sykkelen! :-)

De siste to ukene har riktignok ikke vært helt treningsfrie, selv om jeg logger lite av innetreningen min på Strava, og jeg har bl.a. vært på noen karatetreninger, en håndfull ganger på EVO (bl.a. 5km løp mølle på 18:43 som var ny pers og 5km concept2 roing på 17:46 også ny pers), og en gang i svømmmehall (testet ny svømmehette, brilller og "speedo"!).

På dagens tur så testet jeg "innerhansker" som virker veldig bra! Det er noe jeg har tenkt på ganske lenge, og fant tilslutt et sett på Bikeshop som jeg bestillte. Kostet bare 79,- kr. Når man skal på langtur så blir man svett og fuktig og det er helt essensielt å ha ull-undertøy (eller tilsvarende teknisk undertøy) på kroppen. Så hvorfor ikke også på hendene? De fleste hansker blir iskalde når de blir våte (som jeg har skrevet om mange ganger) så det virker iallefall fornuftig å ha tynne innerhansker som holder varmen selv om de blir fuktige!

I dag var det ikke så veldig kaldt - kanskje rundt -5?, og jeg hadde ingen problemer med kulden - så jeg skal teste de på en lengre tur snart. Men, de var veldig behagelige å ha på - og trenger nesten ingen ekstra plass i hanskene ettersom de er så tynne. Virker lovende:

Ellers er det andre bilde jeg la ut på Instagram vintersykkelen. Full presentasjon ga jeg denne i høst! Det er jo en litt rar sykkel, men har så langt fungert strålende! Det eneste jeg merker er at når det er snø og ujevnt underlag så er den litt ustabil fordi den er såpass butt - jeg tipper på at stabiliteten hadde vært bedre om jeg hadde kjøpt en størrelse større. Noe å tenke på for de som vurderer å kjøpe en dedikert vintersykkel.

"But I never called you fat." (!)

For en liten stund tilbake så leste jeg Tyler Hamiltons bok "The Secret Race" - og skrev også et innlegg om boken. Nå i etterkant av Lances innrømmelser så er den fortsatt høyaktuell og for de som ikke har lest den så vil jeg sterkt anbefale den. En av historiene i boken jeg personlig synes var interessent var konflikten mellom Lance og Betsy Andreu (kona til syklisten Frankie Andreu). I denne forbindelse har jeg plukket ut en kommentar fra intervjuet fra Oprah som jeg synes var ganske oppsiktsvekkende:

"But I never called you fat."

Han innrømmer riktignok at han kalte henne en "crazy bitch" og at han også "sannsynligvis" har saksøkt henne minst en gang (som han har - rart at han ikke husker det). MEN, da forsvarer han seg med å si: "But I never called you [Betsy] fat."

Å kalle noen tjukk er tydeligvis det aller verste man kan gjøre mot et annet menneske... ifølge Lance. Med hjelp fra Google har jeg funnet et bilde av henne:

"Crazy Bitch"... "but I never called her fat"

Men, i Lance sin verden så spiller det kanskje ikke rolle om den fornærmede er tynn, overvektig eller tjukk? Det å kalle noen tjukk er fortsatt det aller aller verste man kan gjøre mot et annet menneske!!!

Litt mere bakgrunnsinformasjon:

Betsy og Frankie Andreu (sammen med noen andre mennesker, bl.a. Oakley-representanten Stephanie McIlvain) var tilstede på sykehuset i 1996 da Lance fortalte legen hvilke ulovlige prestasjonsfremmede midler han frem til da hadde brukt i karrieren. På dette tidspunktet var de svært gode venner, og i etterkant etablerte de seg sammen med Lance (og Tyler Hamilton) i Spania (bodde i leiligheter ved siden av hverandre). 

I 2006 vitnet Betsy og Frankie under ed på at Lance på sykehuset hadde innrømmet bruk av ulovilige prestasjonsfremmede midler - men, samtidig vitnet både Stephanie og Lance på at dette aldri hadde skjedd. Dette var i forbindelse med rettsak som SCA kjørte mot Lance i et forsøk på å unngå å betale ham en TdF vinnerbonus på 5 millioner dollar fordi de mistenkte ham for å jukse. Saken avsluttet med et forlik, og Lance uttalte da at "It's over. We won. They lost. I was yet again completely vindicated."

Lance sitt vitemål under ed i SCA-saken fra 2006 er vitnemålet som mange nå mener kan resultere i fengselsstraff for han, og det er kanskje derfor han i Oprah-intervjuet ikke ville kommentere "sykehus-episoden". Deler av hans vitnemål under ed kan forresten sees i dokumentaren om Lance jeg skrev om for en tid tilbake. En annen grunn til at han ikke vil kommentere sykehus-episoden kan også være fordi han ønsker å beskytte Stephanie McIlvain som jeg antar også risikerer fengselsstraff for å ha løyet under ed. Forøvrig så ringte Stephanie underveis i denne prosessen og la igjen beskjeder på Betsy Andreus telefonsvarer, hvorav på en av de hun sa at hun håpet noen ville "..break a baseball bat over your head". Hmmm... hvem var det som var en crazy bitch?...

Så da har man bakgrunnen man trenger for å få fullt utbytte av CNNs intervju med Betsy Andreu fra i går kveld som også inneholder Lances fantastiske sitat "But I never called you fat." (!). Her er den:

Analyse av spørreundersøkelser: Del 1.

I fjor så hadde jeg diverse små spørreundersøkelser i høyre margen på bloggen. Jeg skal ta de fram noen av de jeg synes var litt interessente i et par blogginnlegg og forsøke å gi noen konklusjoner!

---

Spørsmål 1: Det virker ikke som det er noe som tvil om at leserne synes at BMW-sjåfører er noen arrogante drittsekker som gir totalt blaffen i syklister.

Konklusjon: Når du ser den blå-hvite logoen til en bil fra Bayerske Motoren Werke så legg deg sporenstraks så langt inn mot (eller i) grøfta du klarer. Han meier deg ned om du ikke flytter deg.

Hvilke av disse bilene tar MINST hensyn til syklister?

---

Spørsmål 2: Da vet vi at BMW-sjåfører er de mest sykkelfiendlige bilistene på veien, men hva gjør vi med de? Jo, et flertall av leserne mener at den beste løsningen på bil vs sykkel-konflikten er å vise de fingern!!!

Konklusjon: Det å involvere myndigheten er det tydeligvis liten nytte i - neida, her er det best å ta loven i egne hender!... eller finger!

En bilist sneier deg med minst mulig margin - hva gjør du?

---

Spørsmål 3:  Jeg tipper at jeg har bokset meg selv i ansiktet en håndfull ganger bare de siste par årene - hvorav den ene gangen såpass hardt at jeg fikk blåmerke i et par dager... Det skjer ganske enkelt fordi hånden glipper ganske lett når man trekker de på...særlig når man har dårlig tid med å komme seg ut (og det har man vel alltid?). Derfor var jeg litt overasket at hele 51% av leserne aldri har gjort dette!

Konklusjon: Folkens dere sykler åpenbart ikke nok med lange ermer og/eller i kaldt vær! Kle på dere og kom dere ut på sykkelen. Som man sier i karatespråket: "Karate er som varmt varm - det blir kaldt om man ikke fortsetter å varme det." Det gjelder for sykkel også! :-)

PS: Ja, det heter faktisk "lange ermer"... IKKE "lange armer" - det har du forhåpentligvis allerede.

Har du noen gang bokset deg selv i ansiktet mens du tok på dine lange ermer?

Livestrong trøye til salgs!

En stykk pent brukt Livestrong trøye selges til høystbydende!...

Brukte den i dag på treningsstudio - og fikk flere stygge blikk... denne t-skjorta er visstnok ikke like kul som den var da jeg kjøpte den for halvannet år siden.. :-/

Livestrong... 

2012 oppsummert! Kortversjon!

Kanskje mest for min egen del hadde jeg tenkt å oppsummere 2012 året i et egen innlegg (kanskje omtrent som det jeg gjorde for 2011 i sin tid - selv om dette var fokusert på rittdeltagelse), men i høststresset så fikk jeg igrunn aldri summet meg til å gjøre det.

En svært kortfattet oppsummering av 2012 er at jeg syklet mere (ca 10 tusen km), trente mere (400t+) enn noen gang før - og jeg ble dermed også i bedre form enn noen gang før. I ritt så fikk jeg noen "ok" plasseringer, og for første gang var jeg ikke langt fra pallen i flere ritt. Av positive rittopplevelser hvor mye bra stemte så trekker jeg frem Stjernetråkken, Øyeren Rundt og Birkebeinerrittet.

Men, uten tvil så var nok høydepunktet i 2012 uken med sykling i Alpene med en stor gjeng likesinnede syklister (mange tilknyttet BOC) fra Nice-Nice (beskrivelse her). Jeg tillater meg å legge ut den lille video'en (til tross for den irriterende franske/italienske musikken den har) jeg satte sammen fra denne turen en gang til! Med -15 grader ute så er det en fin tid å drømme seg bort til litt varmere strøk. Det er jo forøvrig en fin tid nå å planlegge en sykkelferie! :-)

2013 planer får jeg komme tilbake til senere. Det viktigste blir nok uansett å ha det gøy på sykkelen!

Knall og fall på dagens tur!

I dag erfarte jeg at vintersykling av og til kan være en litt vond opplevelse med to fall på samme sykkeltur... og kanskje er det derfor det er så få som driver med vintersykling!? Iallefall er det slik at det ikke er mange som har syklet alle bakkene i Oslos Klatrekonge 2013 enda! Første januar la jeg ut et skryteblogginnlegg om at jeg var Oslos Klatrekonge... men nå har Arne Brørs vært ute og syklet (raskere) i alle tre bakkene - så det er mannen eventuelt andre håpefulle må ut og slå!

I dag unngikk jeg disse bakkene og dro avgårde på langtur i Nordmarka. Etter snaue 20min gikk jeg først på  trynet i rundkjøringen ved Frognerparken. Det er unektelig litt pinlig å ligge midt i veibanen med kø av biler bak og et ti talls mennesker som tilskuere på trikkeholdeplassen og cafeen... men takket være Etto-hjelmen så slapp jeg iallefall å få varig hjerneskader (men med noen skrubbsår). Det kom løpende en dame bort for å hjelpe meg opp og samtalen forløp slik:

Dame: "Oi! Gikk det bra!?"
Meg: "Tror det."
Hun kikker litt på meg og sier: "Ja, du er kanskje vant til å falle?"

Dette tolket jeg som et kompliment og alle smertene ble borte som dugg for solen! Det gikk også opp for meg at det siste året har jeg gått i asfalten fire ganger, og samtlige av disse gangene har vært i rundkjøringer!... Glatt asfalt og skarpe svinger bør man kanskje sykle litt saktere i med andre ord?

Dessverre ble denne statistikken ødelagt halvannen time senere da jeg gikk rett i bakken på vei over en liten bro langt ute i marka. Med ingen biler bak og ingen tilskuere tok jeg meg tid til å ligge på bakken og få tilbake pusten i et par minutt. Denne gangen slapp Etto hjelmen og teste hardheten i isen på bakken, men skulderen og hofta klarte jobben fint!

Etter dette gikk det heller ikke spesielt bra fordi mine slalomhansker ble frosne til is rundt håndleddet og da jeg skulle ta de av for å få litt mat fra baklomma så måtte jeg regelrett slåss med begge tok for å få de av. Resultatet var at de ble delvis vrengt og jeg fikk de aldri skikkelig på igjen (ja dette høres sinnsykt klønete ut...). Resten av turen var jeg dermed plaget av iskalde hender, og eneste løsningen jeg fant for å holde varmen var å stoppe med jevne mellomrom for å jogge (!) litt frem og tilbake. Dette fungerer faktisk skikkelig bra selv om det er litt småstress - man får opp varmen på en helt annen måte på både overkropp og hender enn når man sykler. Jeg måtte allikevel gi opp tilslutt og selv om det bare var 15min igjen før jeg var hjemme så måtte jeg faktisk stoppe på Statoil Bogstad og ringe hjem for å bli hentet....

En sykkeltur som ikke helt gikk etter planen kan man si... :-/

Å bli kvitt ribbefettet!

På min lokale Kiwi butikk kan man nå kjøpe Ribbefett på tilbud! Og om man er i tvil om man bør slå til på dette supertilbudet så blir man kanskje overbevist om at dette er et godt kjøp når man leser slagordet "Fordi god smak er viktig". (Drit i helsa - smak er viktigere) Nam nam!

Ribbefett på tilbud

Selv planlegger jeg å "selge" av noe av mitt eget varelager med ribbefett imorgen på en lang sykkeltur i strålende sol og vintervær! God helg! :-)

Dokumentar om Wiggins på Youtube

Som et alternativ til å kikke ut av vinduet og lure på hvordan man kan få tak i en slik hanske som i NRKs Julekongen (slik at man umiddelbart kan bli kvitt all snøen) så kan man få tiden til å gå ved å se en dokumentar om Bradley Wiggins som finnes i sin helhet på Youtube. Her er den:

Oslos Klatrekonge 2013!

Etter å ha rullet ut av senga kl 11:30 så gjennomførte jeg innveiingen for 2013. Det knakte godt i baderomsvekta da jeg stilte meg opp på den... som vanlig er det en litt "tung" start på året, men litt lettere enn ved inngangen til 2012 iallefall.

Tre glass vann, to loffskiver, og et par paracet senere så dro jeg ut på vintersykkelen og syklet Oslos tre mest prestisjefulle bakker! Gårsdagens nyttårsfeiring bidro ikke akkurat til mye sprut i bena... men på den positive siden så må glycogenlagerene ha vært på all-time-high etter noen dager med heftig inntak av mat og øl og det holdt med en halv flaske vann på en tre timers sykkeltur uten å bli sulten! Det sier jo litt.

Forhåpentligvis skal jeg få på plass (med litt hjelp!..) en automatisk oppdatert versjon av Oslos Klatrekonge for 2013 snart (med kun dato-utvalg 1/1 til 31/12). Foreløbig så er det bare jeg som har syklet alle bakkene så det er ikke vanskelig å manuelt regne ut at jeg leder konkurransen i skrivende stund! Så da er bare å rydde bort potetgullet og helle ut resten av juleølet og komme seg ut på sykkelen!!!!

Inntil videre så sier jeg bare: Kongen er død - lenge leve kongen!