tirsdag 14. august 2012

Øyeren Rundt 2012 - rittrapport!

Her er min opplevelse fra helgens ritt Øyern Rundt. Rittet er 123km langt og går rundt vannet Øyeren. Kart over løypa kan sees på min Stravaøkt her. I årets ritt var det ca 600 påmeldte fordelt på 4 startpuljer (basert på seeding) - hvor jeg stilte sammen med 150 andre håpefulle i den første puljen. På søndag hadde jeg fantastisk support fra forloveden - som også tok bildeserien jeg la ut i etterkant av rittet.

10:00-10:30: Starten går. Rolig bak master-bil
I Øyern rundt kjøres det master-bil den første halvtimen av løpet, og siden denne ikke skal ha en fart over 30km/t kombinert med at man starter med nedoverbakke så er Øyern Rundt det eneste rittet hvor man faktisk kan lukte svidde bremseklosser. Fordelen med master-bil er at man ikke trenger å varme opp: Før start tok jeg en liten tur for å sjekke at alt fungerte fint og startet liksågreit bak i feltet. Der lå jeg i ca 15min før jeg kjørte meg frem i feltet og ble liggende der og passe på posisjonen min.

Oppvarming!
I denne svært rolige delen av rittet så satt jeg igrunn og tenkte på helt andre ting.. et par tilfeldig tanker som bl.a. sveipet innom var:

  • Jøss - SK Rye, med sin sosialdemokratiske AP-stil, har valgt en Porsche Cayenne som master-bil! (riktignok uten turbo)
  • Gutta fra Team Kjekkas har jammen sans for grelle farger.
  • De svære gutta fra Sagene IF blir fine å ligge bak senere i rittet.
  • Skrives det egentlig “Øyern Rundt” eller “Øyeren Rundt”?...

10:30-11:30: Masterbilen slipper feltet fri
Det gikk ikke lang tid etter at bilen slapp at de første bruddforsøkene begynte å skje  - og fokuset mitt gikk fra meditasjon til rittkonsentrasjon. Med masse rykk i fronten av feltet så er det viktig å ligge langt fremme for å unngå trekkspillseffekten (som koster mere krefter) og jeg passet på å ligge nettopp der. En interessent observasjon jeg gjorde nå var at mange av “favorittene” som var mest aktive i feltet var akkurat de samme jeg hadde konkurrert med i Spinn Cup tirsdagen noen dager i forveien... Med økt fart, særlig i bakkene, så begynte feltet å bli litt ut-tynnet, og det begynte nå å bli et markant skille på nivået på syklistene i fronten av feltet og syklistene som hadde lagt seg bakerst. Noen har nok begynt å falt av halen allerede på dette tidspunktet.
Større fart i feltet nå  (photo: Rye)

11:30-12:00: Bruddet går
Ved 54km er det en bratt nedkjøring med en 180-graders serpentinsving før man passerer en bro, en 90-graders sving, og rett inn i en oppoverbakke. Her gikk det et brudd i fjor som jeg ikke ble med på (satt bakerst i feltet og tvinnet tommeltotter eller noe) og i år var jeg bestemt på å være godt fremme (og hadde studert løypen svært nøye denne gangen!). Det var jeg ikke alene om, men etter litt støting opp langs siden og litt albuebruk så lå jeg i ca tredje posisjon nedover svingen og lå helt i teten opp bakken på den andre siden av broa.

Fått hjulet til Lilland mot slutten av den første viktige bakken
Bare litt over 10-min senere passerer man en demning som går inn i den bratteste bakken i hele rittet - men som ikke er veldig lang (under 1km). Her ble det kjørt enda hardere, og når man konsoliderte den fremre delen av feltet på toppen kunne vi konstatere at vi nå var en gjeng på ca 25 syklister igjen fra startfeltet på 150 mann.

12:00-13:00: “Spare krefter”... iallefall forsøke
Jeg hadde bestemt meg allerede før rittet at om jeg ble med i noe brudd så skulle jeg ikke være med å kjøre i rulle - og ikke tette noen bruddforsøk. Grunnen til det er fordi den aller siste bakken i rittet passer meg fint, og jeg tenkte at det ikke spiller stor rolle om jeg kommer inn dit med 10, 20 eller 50 andre - der tar jeg uansett hele feltet (tenkte jeg)! Denne planen holdt jeg meg til i bruddet og la meg bakerst. Slikt er ikke alltid populært - særlig blant syklister som er mere vant til å kjøre rulle enn å være med i fellesstartritt - men det var overraskende få protester. Sannsynligvis fordi det var et såpass stort felt. Jeg var igrunn ganske likegyldig til om vi kom til å bli hentet inn av gruppen som lå ca 40sek bak oss - men, det var åpenbart ikke alle de andre i bruddet og det ble på et visst tidspunkt etablert en rulle som satte fart. Det var også noe støting og noen mindre brudd, men ikke noen store problemer.

13:00-13:10: Avslutningen opp den siste kneika
Ikke langt fra målgang er det en bakke på 500 meter med 11% snittstigning - den er tøff men kort. På vei inn til denne bakken lå feltet vårt i rundt 65km/t i nedoverbakke og jeg ble presset bakover - her burde jeg vært mere på hugget og holdt en posisjon i front. Jeg lå nesten bakerst på rundt 20 posisjon på vei rundt svingen og inn i bakken.. alt for langt bak (se bildet under..). På vei opp måtte jeg derfor gi 100% for å forsøke å kjøre meg opp til teten - og mot slutten av bakken kunne jeg konstatere at jeg hadde kjørt meg opp til 4dje plass med ikke mer enn et par sekund opp til trioen i front. Noen har lagt ut et youtube klipp fra toppen av bakken her.
Langt bak i starten av bakken.. (photo: M. Askautrud)

Har tatt inn nesten hele forspranget mot slutten  (photo: M. Askautrud)

Par sekund bak hjulet til Lilland  (photo: M. Askautrud)
På “slettene” inn til mål så girer jeg opp til storskiva og kjedet girer rett av på utsiden av storskiva! (har en skjevhet i kranken min som forårsaker dette - må sannsynligvis bytte hele greia).. Heldigvis så får jeg det på plass igjen ved å bare gire ned og tråkke det på igjen... Taper kanskje et par sekund, men samtidig støter Helge Wangberg forbi meg og får kontakt med trioen i front. Kommer igang igjen og står og trør bortover på flaten.. nå hiver jeg etter pusten samtidig som jeg kikker frem og sier inni meg “der er førsteplassen, der er førsteplassen”... Kvartetten akselerer rundt siste sving mot mål og jeg innser at jeg ikke tar de igjen. Skifter fokuset til å finne ut om det kommer noen bakfra - og ser at jeg har bra kontroll på de på siste sletta. Passerer mål med tanken “femte plass.... F@£$#EN!”... :-(

Lederkvartetten før siste spurt  (photo: M. Askautrud)

Lilland vinner rett foran Tandrevoll

13:10 og senere: Godt fornøyd!
Det gikk derimot ikke lang tid etter målgang og at jeg fikk summet meg litt at jeg fant ut at femte-plass var jo tross alt en av de aller beste plasseringene jeg har klart! Og med en klem fra kjæresten og noen gratulasjoner så ble jeg stadig mere fornøyd. Det var jo også en del sterke syklister i feltet som jeg tross alt kom foran i mål! ;-)

SK Rye vartet også i år opp med fantastisk matservering etter målgang - baguetter, kola, vaffler og kaffe. Dette kombinert med solskinn og god stemning i målområdet satte en finfin avslutning på en fantastisk flott dag på sykkelen!

Etter målgang fikk jeg også høre at det hadde vært ganske mange punkteringer, små uhell, og et litt større velt (bl.a. med 2 på sykehus med bruddskader). Det hørtes heldigvis ut som det hadde gått bra med de.


Ikke alle var like heldige med dagen... :-(


11 kommentarer:

  1. Det er lov å pakke seg inn i feltet, men man må alltid huske å spørre seg: hva ville Pozzato gjort. Dere var jo mange fra BOC, dere kunne jo kanskje kjørt for bestemann istedet for 3-4 hederlige plasseringer? Sa VAVK-slave som måtte se kapteinen ta den sure 4. plassen...

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi har ikke noe strukturert klubbsamarbeid på slike fellesstartritt i BOC. 4stk i brudd som ikke trener sammen og som ikke kjenner hverandre så blir det ikke noe samarbeid og man ender opp med å kjøre for egne sjanser. Tror dette er en ganske vanlig problemstilling for flere av de større sykkelklubbene når det dukker opp andre fra klubben i fellesstartritt som man ikke kjenner godt. Rye har klart å få til et samarbeid på noen veterancupritt i år, men der ser det ut som drivkraften bak dette er fra noen som trener mye sammen og som kjenner hverandre godt.

      Man har selvfølgelig noen uskrevne regler - feks. å forsøke å ikke bidra til å kjøre inn brudd hvor klubbkollegaer sitter - men, her er det gråsoner og også vanskelig å overholde når man ikke har planlagt hvordan klubben skal kjøre på forhånd.

      Tviler forøvrig på at noen av oss hadde fått noe bedre plassering om vi hadde samarbeidet. Her ble topp-plasseringene delt ut i den siste bakken uansett!

      Jeg registrerte forøvrig at din 'kaptein' også hadde litt dårlig posisjon ved inngang til siste bakken (som undertegnede), men han kjørte bakken bra (kom'et med 1:46.. jeg har ikke fått registrert tid i Strava her av en eller annen grunn men når jeg zoomer inn så syklet jeg på ca 1:48).

      Slett
    2. nå la jeg akkurat merke til at noen har lagd et nytt segment opp Longdalsbakken som stemmer bra med min beskrivelse av innpurten: http://app.strava.com/activities/18038637#329244007

      Slett
    3. Jeg skulle gjerne ha hjulpet Martin om jeg kunne, men jeg hadde virkelig ingenting å bidra med. Og det er litt som Martin sier. Et samarbeid krever at man kjenner hverandre og trener sammen.

      Slett
  2. Martin, er du ikke fornøyd med segmentet jeg har laget ? :-)

    Jeg har laget Longsdalsvegen for lenge siden en gang jeg kjørte intervall der. Da syklet jeg fortauet og ikke veien.
    Longsdalen er vel den nye som stemmer best med rittet ?

    SvarSlett
  3. Ah så det er du som har lagd det! :-) Jo - jeg skjønte ikke hvorfor den forrige ikke dukket opp, men da skjønner jeg hvorfor (sykkelsti..)!

    Den nye ser ut til å stemme bra ja. Interessent å se tidene på de forskjellige opp der! ;:-)

    SvarSlett
  4. Wikipedia mener Øyeren... http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98yeren

    SvarSlett
  5. Takker for ryggen din opp siste del av knekkern, Martin. Apropos hjelperytter vs kaptein fikk jeg opptrekk til tet før bakken av en treningskamerat fra en annen klubb, altså samarbeid på tvers av klubbgrenser. Må innrømme at jeg liker litt anarkiet som råder i turritt - det gjør det mer uforutsigbart, og mulig for enkeltryttere å hevde seg.

    Hadde forøvrig snev av dårlig samvittighet da jeg gikk fra på toppen, ekstra kjedelig at det var tekniske problemer som hindret deg fra en spurt. Men det kommer flere sjanser!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - jeg liker også anarkiet - så og si alle kjører for seg selv så da konkurrerer alle på like vilkår. Du kjørte vel helt riktig på toppen der - hadde jo ikke vært noe poeng å hjelpe meg opp til de tre! :-) Next time!

      Slett
  6. Grattis med flott plassering Martin!

    Grelle farger får stå for din og den påskegule BOC-fargens regning, men vi blir i alle fall lagt merke til i feltet :). I tillegg samarbeider vi, i motsetning til de større klubbene. Er ganske humoristisk å se på at en Frøy-rytter kjører alt han kan i front av hovedfeltet for å tette luka til et brudd hvor det sitter en annen Frøy-rytter..

    Hadde ikke beina vært så tunge hadde jeg kanskje sittet med gruppe 1 etter Solbergfossen (?), selv om vi på et tidspunkt kun var 25 sekunder bak dere :).

    Det som slår meg er at mange åpner den siste bakken i et forrykende tempo, før de stivner som noen tømmerstokker halvveis. Må da være mye bedre å kjøre jevnt hele veien til det flater ut? Selv var jeg nesten bakerst inn i svingen, men endte likevel som nr 2 i gruppe 2.

    Lykke til på Birken, får se om du klarer å ta meg igjen (du starter i p6?)!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe - de er vel ikke SÅ ille - og dessuten er de sikkert populære hos nederlandske fotballsupportere og spanske sykkelfans (ref Euskaltel)! ;-) Lå forresten bak Team Kjekkas bilen et godt stykke på vei til Rælingen om morgenen - pro med egen bil!

      Lykke til på Birken til deg også - av en eller annen grunn klaffer det aldri helt for meg her... trives rett og slett ikke så godt på terrengsykkelen... så med mindre du punkterer så er det god odds for at du holder unna. Men, jeg skal holde øynene oppe for Team Kjekkas drakt - den kjenner jeg igjen! ;-)

      Slett